Forskrift om flyredningstjenesten

Utdrag fra forskrifter om flyredningstjenesten.

Signaler til fartøyer. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller såfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i 3.1.2. Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: flyging minst en gang rundt fartøyet, kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med mindre det har en nødmelding å gi.

Merknad til pkt 1:

å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), fortløpende å sende morsetegnet «T» med signallampe, ved forandring av kursen.

heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe.

Merknad til pkt 2:

På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på.

Merknad til pkt 3:

Se merknad til 2 b.