Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

forskrift/2022-02-07-182·14 paragrafer·Sist endret 16. desember 2024·Utforsk grafen
I kraft 2022-02-07Kunngjort 2022-02-08Sist endret ved forskrift/2024-12-16-3127
Innhold14 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde

Regnskapspliktige som forskriften gjelder for

Forskriften gjelder regnskapspliktige jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, med mindre annet følger av bestemmelse i annen lov eller forskrift, og med unntak av regnskapspliktige som i henhold til regnskapsloven § 3-9 tredje ledd annet punktum plikter å utarbeide årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder. For regnskapspliktige som i henhold til regnskapsloven § 3-9 første ledd plikter å utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder, gjelder forskriften bare for selskapsregnskapet.

Denne forskriften bestemmer hvem som kan bruke forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Den gjelder for de fleste regnskapspliktige, men ikke for dem som må følge fullstendige internasjonale standarder. For enkelte gjelder reglene kun for selskapsregnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3127.

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddRegnskapsloven § 3-9 første leddreferert av 1

Adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Regnskapspliktige som nevnt i § 1-1 kan utarbeide selskapsregnskap og konsernregnskap i samsvar med forskrifter gitt i medhold av regnskapsloven § 3-9 annet ledd (internasjonale regnskapsstandarder), med de unntak og tillegg som følger av denne forskrift, med mindre annet følger av bestemmelse i annen lov eller forskrift. Regnskapsloven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder. Reglene i kapittel 7 II Noteopplysninger for små foretak kan likevel ikke benyttes. Adgangen til å fravike bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder som følger av forskriften § 3-2 nr. 2 til 7, jf. § 3-3, og § 4-2 nr. 3 må anvendes under ett, og kan ikke anvendes enkeltvis.

Bestemmelsen gir visse regnskapspliktige muligheten til å bruke internasjonale regnskapsstandarder for selskaps- og konsernregnskap. Det gjelder visse unntak og tillegg, og noen regler må brukes samlet og ikke hver for seg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3127.

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-1Regnskapsloven § 3-9 første leddRegnskapsloven § 3-1Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 3-2 første leddreferert av 7

Delårsregnskap

Delårsregnskap som angis å være utarbeidet i samsvar med denne forskrift skal følge IAS 34, men slik at unntak og tillegg etter denne forskrift som er anvendt i årsregnskapet, også gjelder for delårsregnskapet så fremt de er relevante for delårsregnskap.

Regnskap for del av året skal følge standarden IAS 34. Samtidig skal de samme forenklingene og tilleggene som ble brukt i årsregnskapet også gjelde for delårsregnskapet, dersom de er relevante.AI

Kapittel 2. Regler om regnskapets bestanddeler

Oppstilling av annet totalresultat for perioden

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2 skal inneholde en separat oppstilling av annet totalresultat for perioden i samsvar med IAS 1. Oppstillingen skal presenteres umiddelbart etter resultatregnskapet.

Regnskap som følger denne forskriften skal ha en egen oversikt over annet totalresultat for perioden. Denne oversikten skal plasseres rett etter resultatregnskapet og følge reglene i IAS 1.AI

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2

Egenkapitaloppstilling

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2 kan, uten hensyn til bestemmelser gitt i forskrifter med hjemmel i regnskapsloven § 3-9 annet ledd, avvike fra bestemmelsene i IAS 1 nr. 10 bokstav c og nr. 106–110 om krav til egenkapitaloppstilling. I den grad det velges å gjøre avvik etter bestemmelsens foregående punktum gjelder regnskapsloven § 7-25.

Bedrifter som følger denne forskriften kan velge å fravike visse internasjonale krav til hvordan egenkapitaloppstillingen skal utformes. Dersom man velger dette avviket, gjelder reglene i regnskapsloven § 7-25.AI

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2Regnskapsloven § 3-9 første leddRegnskapsloven § 7-25

Kapittel 3. Måle- og innregningsregler

Adgangen til å fravike måle- og innregningsregler som gjelder alle regnskapspliktige under forskriften

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 kan fravike følgende bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder slik det er angitt her: 1) IFRS 1 nr. D6 kan fravikes slik at balanseført verdi etter tidligere oppskrivning under god regnskapsskikk kan videreføres ved overgangen uten hensyn til angitte kriterier i IFRS 1. 2) IFRS 5 kan fravikes i selskapsregnskapet, men slik at anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet istedenfor må innregnes og måles etter prinsippene i de ordinære regnskapsreglene i de internasjonale regnskapsstandardene. For øvrig gjelder regnskapslovens bestemmelser og NRS 12 for presentasjon og noteopplysninger. 3) Internasjonale regnskapsstandarder kan fravikes slik at tidspunkt for innregning av utbytte og konsernbidrag følger regnskapsloven og god regnskapsskikk for giver og mottaker. Skattekonsekvenser av avsatt konsernbidrag regnskapsføres i samme periode som konsernbidraget innregnes som forpliktelse. 4) IAS 28 kan fravikes slik at investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan regnskapsføres i samsvar med kostmetoden i selskapsregnskapet.

Reglene gir visse selskaper og konsern mulighet til å fravike spesifikke internasjonale regnskapsstandarder. Dette gjelder blant annet verdsettelse ved overgang til nye standarder, anleggsmidler holdt for salg, utbytte, konsernbidrag og investeringer i tilknyttede selskaper.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3127.

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2referert av 2

Adgang til å fravike måle- og innregningsregler som gjelder for selskaper i konsern der konsernregnskapet er utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder eller etter denne forskriften

Regnskapspliktige som er morselskap eller datterselskap i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 første ledd eller i samsvar med denne forskrift, kan gjøre følgende fravik fra bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet under hensyn til kravene i § 1-2 tredje ledd: 1) IAS 16 nr. 43 kan fravikes slik at de samme vurderinger av avskrivningsenhet (dekomponering) legges til grunn i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet. 2) IAS 32 nr. 28–32, nr. 38, AG 30–35 og AG 37 kan fravikes i de tilfeller der kun foretak innenfor samme konsern er motpart i kontrakten. Egenkapitalkomponenten i sammensatte finansielle instrumenter skal i slike tilfeller klassifiseres som finansiell forpliktelse. 3) IFRS 9.2.3 og IFRS 9.4.3.3–4.3.7 kan fravikes for kontrakter inngått mellom foretak i samme konsern. 4) IFRS 9.2.4, IFRS 9.2.6 og IFRS 9.2.7 kan fravikes slik at bestemmelsene erstattes med bestemmelsene i § 3-3. 5) Ved anvendelse av IFRS 9.3.2.6 (c) skal en finansiell eiendel innregnes dersom foretaket har beholdt kontroll over den finansielle eiendelen ved konsernintern kontrakt. Ved innregning etter denne bestemmelsen kan IFRS 9.3.2.16–3.2.21 og IFRS 9 B3.2.13 for øvrig fravikes. 6) I IAS 39 nr. 88 gjelder følgende tilføyelse som ny bokstav f etter siste punktum: I de tilfeller hvor (a) til (e) ovenfor er dokumentert og oppfylt i et overliggende konsernregnskap og det foreligger en konsernintern kontrakt som fullt ut gjenspeiler sikringsobjektet eller sikringsinstrumentet i det overliggende konsernets sikringsdokumentasjon, kan kopi av denne dokumentasjonen, med påført identifikasjon av den relevante konserninterne kontrakten, oppfylle kravene i (a) til (e) ovenfor. 7) I IFRS 9.6.4.1 gjelder følgende tilføyelse som ny bokstav d etter siste punktum: I de tilfeller hvor (a) til (c) ovenfor er dokumentert og oppfylt i et overliggende konsernregnskap og det foreligger en konsernintern kontrakt som fullt ut gjenspeiler sikringsobjektet eller sikringsinstrumentet i det overliggende konsernets sikringsdokumentasjon, kan kopi av denne dokumentasjonen, med påført identifikasjon av den relevante konserninterne kontrakten, oppfylle kravene i (a) til (c) ovenfor. 8) Leietaker kan fravike IFRS 16 for konserninterne leieavtaler. NRS 14 gjelder i stedet. Foretak som endrer regnskapsføring fra IFRS 16 til NRS 14 må følge innregningsreglene for prinsippendringer i IAS 8 og gi noteopplysninger etter rskl. § 7-3 og NRS 5 nr. 5. 9) IAS 40 nr. 5 kan fravikes slik at samme klassifisering av eiendom (investeringseiendom eller eierbenyttet eiendom) legges til grunn i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet.

Se ogsåRegnskapsloven § 3-9 første leddForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 3-3 første leddRegnskapsloven § 7-3referert av 4

Fravik fra IFRS 9 nr. 2.4, 2.6 og 2.7 – kontrakter om kjøp eller salg av en ikke finansiell gjenstand

Dersom IFRS 9 nr. 2.4, 2.6 og 2.7 fravikes i henhold til § 3-2 nr. 4 skal nr. 1 til 3 nedenfor anvendes istedet for bestemmelsene i IFRS 9. 1) Denne standard kommer til anvendelse på kontrakter om kjøp eller salg av en ikke finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter, som om kontraktene var finansielle instrumenter, unntatt kontrakter som er inngått og fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med foretakets eller ett eller flere konsernforetaks forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov. 2) Det er ulike måter en kontrakt om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand kan gjøres opp på: netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter. Eksempler på dette er: a) når vilkårene i kontrakten tillater begge parter å gjøre opp kontrakten netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter, b) når adgangen til å gjøre opp netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter, ikke er eksplisitt i vilkårene i kontrakten, men foretaket har som praksis å gjøre opp tilsvarende kontrakter netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter (enten med en motpart ved å inngå motregningskontrakter eller ved å selge kontrakten før den utøves eller forfaller), c) når foretaket for tilsvarende kontrakter har som praksis å motta det underliggende og selge dette innen en kort periode etter levering med det formål å generere et overskudd fra kortsiktige svingninger i pris eller salgsmarginer, og d) når den ikke-finansielle gjenstanden som kontrakten omfatter, lett kan omgjøres i kontanter. En kontrakt der bokstav b eller c kommer til anvendelse, er ikke inngått med det formål å motta eller levere den ikke-finansielle gjenstanden i samsvar med foretakets forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov, og faller dermed innenfor virkeområdet til denne standard. Dette gjelder allikevel ikke for konserninterne kontrakter. Andre kontrakter der nr. 1 ovenfor kommer til anvendelse, blir vurdert for å avgjøre om de ble inngått og fortsatt innehas med det formål å motta eller levere ikke-finansielle gjenstander i samsvar med foretakets eller ett eller flere konsernforetaks forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov, og om de derfor omfattes av denne standard. 3) En utstedt opsjon om å kjøpe eller selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp i kontanter eller et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter, i samsvar med nr. 2 a) eller nr. d) ovenfor, faller inn under virkeområdet til denne standard. Dette gjelder allikevel ikke for konserninterne kontrakter. En slik kontrakt kan ikke inngås med det formål å motta eller levere ikke-finansielle gjenstander i samsvar med foretakets forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov.

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 3-2 første leddreferert av 2

Kapittel 4. Regler om presentasjon og noter til årsregnskapet

Generelle krav

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2, skal inneholde oppstillingsplaner i samsvar med regnskapsloven kapittel 6 og noteopplysninger i samsvar med regnskapsloven kapittel 7. Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, jf. rskl. § 7-1, annet ledd. Kapittel 7.II Noteopplysninger for små foretak kan ikke anvendes. Krav etter internasjonale regnskapsstandarder om opplysninger i noter til årsregnskapet kan fravikes for regnskap som utarbeides i henhold til denne forskrifts § 1-2. Ved fravikelse etter dette ledd skal det gis følgende noteopplysninger: a) Krav etter god regnskapsskikk så langt det er relevant for anvendte måle- og innregnings- og presentasjonsregler. Unntak for små foretak kan ikke anvendes. b) Krav etter internasjonale regnskapsstandarder som angitt i § 4-2. c) Krav som angitt i § 4-3. Det er adgang til å unnlate å gi sammenligningstall i noteopplysninger, med mindre sammenligningstall i noteopplysninger kreves etter regnskapsloven eller god regnskapsskikk. Det skal opplyses om hvilke forenklinger etter denne forskrifts kapittel 3 som er benyttet.

Regnskap som følger denne forskriften skal bruke oppstillingsplaner og noteopplysninger fra regnskapsloven. Det er mulig å fravike visse internasjonale krav til noter, men spesifikke opplysninger om regnskapsskikk og forenklinger må fortsatt gis.AI

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2Regnskapsloven § 7-1Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 4-2Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 4-3

Noteopplysninger i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder

IFRS 1, nr. 24 bokstav a, IFRS 6, I tillegg til noteopplysninger etter NRS 18, skal det gis opplysninger etter IFRS 7, med unntak fra nr. 5A, nr. 12 C og D, nr. 13A–13F, nr. 32, nr. 32A, nr. 34–42H. IFRS 7 nr. 5 gjelder ikke for konserninterne kontrakter, IAS 1, nr. 122–133. Regnskapspliktige morselskap eller datterselskap i konsern som utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 kan fravike denne bestemmelsen i selskapsregnskapet, IAS 16, nr. 73 bokstav a, nr. 73 bokstav e romertall IV, og nr. 77 unntatt opplysningene som kreves etter IFRS 13 for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen, IAS 29, IAS 33 dersom selskapet er innenfor virkeområdet til denne standard, IAS 36, nr. 126 bokstav c og d for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen, IAS 38, nr. 118 bokstav e romertall iii og nr. 124–125 for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen, IAS 38, nr. 122 bokstav a for regnskapspliktige som har eiendeler definert som immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid i samsvar med IAS 38 nr. 88, IAS 41, nr. 46.

Bestemmelsen fastsetter hvilke tilleggsopplysninger som skal gis i notene til årsregnskapet. Den lister opp spesifikke krav fra internasjonale regnskapsstandarder som må følges, samt enkelte unntak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3127.

Se ogsåRegnskapsloven § 3-9 første leddreferert av 3

Andre noteopplysninger

For hver klasse av eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi skal det opplyses om: 1) Metoder og forutsetninger som er anvendt ved fastsettelsen av virkelig verdi. 2) Balanseført verdi ved begynnelsen og slutten av perioden. 3) Akkumulerte gevinster eller tap som følge av endringer i virkelig verdi som inngår i balanseført verdi ved begynnelsen og slutten av perioden. 4) Gevinster eller tap som følge av endringer i virkelig verdi som er innregnet i resultatregnskapet i perioden, spesifisert per regnskapspost. 5) Gevinster eller tap som følge av endringer i virkelig verdi som er innregnet i andre inntekter og kostnader i perioden, spesifisert per regnskapspost. Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 skal gi opplysninger i samsvar med kravene for foretak av allmenn interesse i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler.

Reglene beskriver hvilken informasjon som skal stå i notene i årsregnskapet for eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi. Dette inkluderer metoder for verdsettelse, verdier ved start og slutt av perioden, samt gevinster og tap.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3127.

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2referert av 1

Sammenligningstall ved endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil og førstegangsanvendelse av denne forskrift

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2 kan, uten hensyn til bestemmelser gitt i forskrifter med hjemmel i regnskapsloven § 3-9 annet ledd, avvike fra bestemmelsene i IAS 1 om krav til oppstilling av finansiell stilling ved begynnelsen av den tidligste sammenligningsperioden. Dette gjelder også ved førstegangsanvendelse av denne forskrift.

Virksomheter som følger denne forskriften kan fravike visse krav i IAS 1 om hvordan den finansielle stillingen skal settes opp ved starten av den tidligste sammenligningsperioden. Dette gjelder også når forskriften tas i bruk for første gang.AI

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2Regnskapsloven § 3-9 første ledd

Kapittel 5. Ikrafttredelse, oppheving og overgangsregler

Ikrafttredelse og oppheving

Denne forskriften trer i kraft straks, med virkning for regnskapsår som begynner den 1. januar 2022 eller senere. Fra samme tidspunkt som forskriften her trer i kraft, oppheves forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, med unntak av for tilfeller omfattet av § 5-2.

Denne forskriften gjelder fra nå av for regnskapsår som starter 1. januar 2022 eller senere. Den erstatter en tidligere forskrift fra 2008, bortsett fra i tilfeller nevnt i § 5-2.AI

Se ogsåForskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 5-2

Overgangsregler

Forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder gjelder for regnskapsår avsluttet 31. desember 2021 eller tidligere. I slike tilfeller gjelder adgangen i forskrift 21. januar 2008 nr. 57 § 3-2 nr. 3 til 7 og § 3-3 til å fravike måle- og innregningsregler i IAS 39 tilsvarende for å fravike IFRS 9. Det er likevel tillatt å anvende forskriften her i stedet for forskrift 21. januar 2008 nr. 57 også for regnskapsår avsluttet 31. desember 2021 eller tidligere. Dersom forskriften her er anvendt som angitt i tredje punktum, skal det fremgå av noteopplysningene.

En eldre forskrift fra 2008 gjelder for regnskapsår som ble avsluttet 31. desember 2021 eller tidligere. Det er likevel lov å bruke den nye forskriften for disse årene, så lenge dette opplyses om i notene.AI

referert av 1

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvem som kan bruke forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Den gjelder for de fleste regnskapspliktige, men ikke for dem som må følge fullstendige internasjonale standarder. For enkelte gjelder reglene kun for selskapsregnskapet.

Åpne § 1-1
Kan jeg bruke internasjonale regnskapsstandarder i regnskapet mitt?

Bestemmelsen gir visse regnskapspliktige muligheten til å bruke internasjonale regnskapsstandarder for selskaps- og konsernregnskap. Det gjelder visse unntak og tillegg, og noen regler må brukes samlet og ikke hver for seg.

Åpne § 1-2
Hvilken standard skal delårsregnskap følge?

Regnskap for del av året skal følge standarden IAS 34. Samtidig skal de samme forenklingene og tilleggene som ble brukt i årsregnskapet også gjelde for delårsregnskapet, dersom de er relevante.

Åpne § 1-3
Hvor i regnskapet skal annet totalresultat for perioden stå?

Regnskap som følger denne forskriften skal ha en egen oversikt over annet totalresultat for perioden. Denne oversikten skal plasseres rett etter resultatregnskapet og følge reglene i IAS 1.

Åpne § 2-1
Kan man fravike internasjonale krav til egenkapitaloppstillingen?

Bedrifter som følger denne forskriften kan velge å fravike visse internasjonale krav til hvordan egenkapitaloppstillingen skal utformes. Dersom man velger dette avviket, gjelder reglene i regnskapsloven § 7-25.

Åpne § 2-2
Kan man fravike internasjonale regnskapsstandarder ved overgang til nye regler?

Reglene gir visse selskaper og konsern mulighet til å fravike spesifikke internasjonale regnskapsstandarder. Dette gjelder blant annet verdsettelse ved overgang til nye standarder, anleggsmidler holdt for salg, utbytte, konsernbidrag og investeringer i tilknyttede selskaper.

Åpne § 3-1
Hvilke planer for oppstilling skal brukes i regnskapet?

Regnskap som følger denne forskriften skal bruke oppstillingsplaner og noteopplysninger fra regnskapsloven. Det er mulig å fravike visse internasjonale krav til noter, men spesifikke opplysninger om regnskapsskikk og forenklinger må fortsatt gis.

Åpne § 4-1
Hvilke internasjonale standarder skal det gis noteopplysninger etter?

Bestemmelsen fastsetter hvilke tilleggsopplysninger som skal gis i notene til årsregnskapet. Den lister opp spesifikke krav fra internasjonale regnskapsstandarder som må følges, samt enkelte unntak.

Åpne § 4-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024