Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

forskrift/2016-01-08-12·39 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-01-08Kunngjort 2016-01-12Sist endret ved forskrift/2026-06-26-1380 fra 2026-07-01
HjemmelDelvis ikrafttr. viltloven. Delegering.§ 16Viltloven§ 17Viltloven§ 18Viltloven§ 26Viltloven§ 50Viltloven§ 9Viltloven§ 42Viltressursloven

Formål

Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Innhold39 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Reglene skal sikre at hjorteviltbestander og deres leveområder er produktive og mangfoldige. Forvaltningen skal være lokal og bærekraftig, og legge til rette for bruk til næring og rekreasjon. Samtidig skal viltet ikke skape uakseptable skader eller ulemper for samfunnet.AI

referert av 1 →

§ 2

Definisjoner

I denne forskriften forstås med a) hjortevilt: elg, hjort, rådyr og villrein; b) tellende areal: det arealet som skal legges til grunn for beregning av antall fellingstillatelser; c) minsteareal: størrelsen på det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse på; d) vald: et areal som etter søknad er godkjent av kommunen eller villreinnemnda for jakt på hjortevilt; e) jaktfelt: et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen; f) bestandsplanområde for elg og/eller hjort: et område bestående av to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Godkjennes av kommunen etter søknad; g) villreinområde: et område avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for villreinbestanden; h) bestandsplan: jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med mål for bestandsutviklingen, og beskrivelse av den årlige avskytingen; i) jaktrettshaver: enhver som har jaktrett på en eiendom. Retten til å jakte tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt; j) Hjorteviltregisteret: nasjonal databank som ivaretar og tilrettelegger opplysninger for hjorteviltforvaltningen; k) sett elg og sett hjort: jegernes observasjoner av bestemte viltarter i sitt jaktfelt, registrert etter fastsatt instruks.

Denne bestemmelsen forklarer viktige begreper som brukes i reglene for jakt på hjortevilt. Den definerer hva som regnes som hjortevilt, hvordan jaktområder deles inn, og hvem som har jaktrett.AI

§ 3

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr

Kommunen skal vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.

Kommunen skal bestemme mål for hvor mange elg, hjort og rådyr det skal være i områder hvor det er lov å jakte. Når disse målene settes, skal kommunen se på faktorer som beite, skader på natur og landbruk, samt viltulykker.AI

§ 4

Interkommunalt samarbeid

Kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det anses som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå.

Kommuner kan samarbeide om felles mål for hjorteviltbestander når det er hensiktsmessig. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å samarbeide dersom det er nødvendig av regionale hensyn.AI

§ 5

Åpning av jakt på elg, hjort og rådyr

Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og/eller rådyr i kommunen. Ved avgjørelse om åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med § 1.

Kommunen bestemmer når jakten på elg, hjort og rådyr skal åpne. Ved denne beslutningen skal kommunen vurdere hvordan bestanden utvikler seg og se på samfunnsmessige forhold.AI

Se ogsåForskrift om forvaltning av hjortevilt § 1

§ 6

Fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr

Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars.

Kommunen bestemmer hvor stort et område må være for å kunne jakte på elg, hjort og rådyr. Det kan være ulike krav til areal for forskjellige arter og ulike deler av kommunen.AI

§ 7

Fravik fra minstearealet

Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for elg, hjort og rådyr med inntil 50 prosent. Fravik kan gjøres på bakgrunn av ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom.

Kommunen kan bestemme at minstearealet for elg, hjort og rådyr kan reduseres med inntil 50 prosent. Dette kan skje på grunn av viltets levevilkår, bestandens størrelse, skader eller andre spesielle forhold. Slikt fravik gjelder for utvalgte vald og i en begrenset periode.AI

§ 8

Tellende areal for elg, hjort og rådyr

For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal.

Kommunen bestemmer hvilket areal som regnes som tellende for elg, hjort og rådyr. Dette er normalt skog og myr under skoggrensa, men andre arealtyper kan godkjennes. Områder som dyrene ikke lenger bruker, skal ikke regnes med.AI

§ 9

Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr

Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen.

Et jaktområde for hjortevilt skal henge sammen og være egnet for jakt. Området må ha et visst areal, men kan også inneholde andre typer arealer. Det skal være én ansvarlig person som representerer jaktområdet mot kommunen.AI

§ 10

Søknad om godkjenning av vald

Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr sendes kommunen innen 1. mai. Søknaden skal inneholde a) opplysning om hvilken art søknaden gjelder for, b) kart som tydelig viser grensene for valdet, c) oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser, d) oversikt over tellende areal som søkes godkjent, e) underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom, og f) valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift.

Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes til kommunen innen 1. mai. Søknaden må inneholde spesifikke opplysninger om art, kart over grenser, eiendommer, areal og kontaktinformasjon til ansvarlig representant.AI

referert av 1 →

§ 11

Godkjenning og endring av vald

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald for jakt på elg, hjort og rådyr innen 15. juni. Jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. Dersom valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal endres, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning. Kommunen kan til enhver tid trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet tilbake og kreve at det fremmes ny søknad dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare. Kommunen kan også kreve at opplysningene som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt.

Kommunen behandler søknader om nye eller endrede jaktvald for elg, hjort og rådyr. Det er regler for hvordan man melder ut eiendommer fra et vald og hvordan endringer i grenser eller areal skal rapporteres. Kommunen kan trekke godkjenningen dersom rettighetsforholdene er uklare.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021

referert av 1 →

§ 12

Krav til bestandsplanområde for elg og hjort

Et bestandsplanområde er to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Bestandsplanområdet må disponere et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet. Bestandsplanområdet skal oppnevne en representant som opptrer på vegne av bestandsplanområdet overfor kommunen.

Et bestandsplanområde for elg og hjort er flere vald som samarbeider om en bestandsplan. Området må ha et areal som er minst 20 ganger minstearealet, og må ha én utnevnt representant overfor kommunen.AI

referert av 1 →

§ 13

Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og hjort

Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg eller hjort sendes kommunen innen 1. mai. Søknaden skal inneholde a) opplysning om hvilken art søknaden gjelder for, b) kart som tydelig viser grensene for bestandsplanområdet, c) oversikt over alle valdene som inngår i bestandsplanområdet, d) oversikt over tellende areal for bestandsplanområdet samlet, e) underskrift fra valdansvarlig representant for alle vald som inngår i bestandsplanområdet, og f) navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift for representanten for bestandsplanområdet.

Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg eller hjort skal sendes til kommunen innen 1. mai. Søknaden må inneholde spesifisert informasjon om art, områdegrenser, valder, areal og kontaktinformasjon med nødvendige underskrifter.AI

referert av 1 →

§ 14

Godkjenning og endring av bestandsplanområde for elg og hjort

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nytt bestandsplanområde eller endringer i eksisterende bestandsplanområde innen 15. juni. Vald som ønsker å trekke seg ut av et godkjent eller omsøkt bestandsplanområde, skal melde dette skriftlig til representanten for bestandsplanområdet med kopi til kommunen innen 1. april. Representanten for bestandsplanområdet skal melde om endringer i bestandsplanområdet til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake hvis kravene i § 12 ikke lenger er oppfylt. Frist for kommunen til å trekke godkjenningen tilbake er 1. april.

Kommunen behandler søknader om nye eller endrede områder for elg- og hjortebestandsplaner. Jeger kan melde seg ut av et område, og kommunen kan trekke tilbake en godkjenning hvis visse krav ikke lenger er oppfylt.AI

Se ogsåForskrift om forvaltning av hjortevilt § 12referert av 1 →

§ 15

Krav til bestandsplan for elg og hjort

Vald eller bestandsplanområder som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet kan søke kommunen om godkjenning av en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan for elg og/eller hjort. Bestandsplanen skal inneholde mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal også inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall dyr, som et minimum fordelt på kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvota årlig fordeles på de enkelte valdene. Frist for å søke kommunen om godkjenning eller endring av bestandsplan er 1. mai. Søknaden skal underskrives av bestandsplanområdets representant.

Visse jaktområder kan søke kommunen om en godkjent plan for elg og hjort som varer i opptil fem år. Planen skal beskrive mål for bestandsutvikling og hvordan årlige kvoter for ulike dyrekategorier skal fordeles.AI

referert av 2 →

§ 16

Godkjenning og endring av bestandsplan for elg og hjort

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av ny bestandsplan eller endring i eksisterende bestandsplan innen 15. juni. En godkjenning fastsetter fellingstillatelser for hele bestandsplanperioden, og skal inneholde informasjon om muligheten for overføring av et begrenset antall fellingstillatelser mellom år i perioden. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake og tildele nye fellingstillatelser dersom arealkravet i § 15 ikke lenger er oppfylt, ved manglende rapportering, ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Frist for kommunen til å trekke godkjenningen tilbake er 1. april.

Kommunen behandler søknader om nye eller endrede bestandsplaner for elg og hjort innen 15. juni. En godkjenning bestemmer fellingstillatelser for hele perioden. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake innen 1. april ved visse avvik eller endringer.AI

Se ogsåForskrift om forvaltning av hjortevilt § 15

§ 17

Vald, bestandsplanområde og bestandsplan over kommunegrenser

Søknad om godkjenning av vald, bestandsplanområde og bestandsplan som berører flere kommuner, sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger, om ikke annet er bestemt. Denne kommunen godkjenner og forvalter slike vald, bestandsplanområder og bestandsplaner i samsvar med bestemmelser som gjelder i sin kommune. En forutsetning for samarbeid etter første ledd, er at alle berørte kommuner har gitt sitt samtykke til dette i henhold til kommuneloven.

Søknad om jaktområder eller bestandsplaner som går over flere kommunegrenser, skal sendes til kommunen med det største arealet. Denne kommunen har ansvaret for godkjenning og forvaltning, forutsatt at alle involverte kommuner har samtykket.AI

§ 18

Fellingstillatelse for elg og hjort

Kommunen tildeler årlig fellingstillatelser for elg og hjort til godkjente vald med et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet. Fellingstillatelsen gjelder innenfor det godkjente valdet. For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsene vise antall dyr uten spesifikasjon på alder og kjønn, og avskytningen skal utføres i samsvar med alder og kjønn i godkjent bestandsplan. For bestandsplanområder tildeles fellingstillatelsene hvert enkelt vald. For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier a) elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), voksne hanndyr (1½ år og eldre), b) hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og voksne hanndyr (1½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr. Kommunen skal sende fellingstillatelsen til valdansvarlig representant innen 15. juni.

Kommunen gir årlige tillatelser til å felle elg og hjort for godkjente vald. Antall dyr som kan felles avhenger av om det finnes en godkjent bestandsplan eller om det beregnes ut fra valdets areal.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
§ 19

Fellesjaktavtaler for elg og hjort

For jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i andre vald i bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.

Det er mulig å bruke fellingstillatelser fra ett jaktområde i andre områder innenfor samme bestandsplanområde. Dette krever en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke områder og tidsperioder avtalen gjelder for.AI

§ 20

Fellingstillatelse for rådyr

Kommunen tildeler fellingstillatelse for rådyr til godkjente rådyrvald årlig. Fellingstillatelsen gjelder innenfor det godkjente valdet. Rådyrvald som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet eller minst 10 000 dekar kan etter søknad tildeles fellingstillatelsen for rådyr som kvotefri jakt. Før kvotefri jakt på rådyr tildeles kan kommunen kreve at jaktrettshaver utarbeider en avskytingsplan. Et bestandsplanområde for elg eller hjort der valdene også er godkjente som rådyrvald, kan søke kommunen om kvotefri jakt på rådyr dersom bestandsplanområdet oppfyller arealkravet i annet ledd. Frist for å søke kommunen om kvotefri jakt på rådyr er 1. mai. For vald uten tillatelse til kvotefri jakt, beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelsen skal ikke fordeles på definerte kjønns- og aldersgrupper. Kommunen skal sende fellingstillatelsen til valdansvarlig representant innen 15. juni.

Kommunen gir årlige tillatelser til å felle rådyr i godkjente jaktområder. Noen områder kan søke om kvotefri jakt dersom de er store nok. For andre områder beregnes antall tillatelser ut fra arealets størrelse.AI

referert av 1 →

§ 21

Om villreinnemndene

Villrein i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av ei villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltressursloven. Det skal være ni villreinnemnder 1) Villreinnemnda for Setesdalområdet 2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet 4) Villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane 6) Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø 9) Villreinnemnda for Forollhogna. Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Landbruksdirektoratet etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder.

Villrein i områder som strekker seg over flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Nemndene skal sørge for bærekraftig forvaltning av villreinen og leveområdene dens. Medlemmene oppnevnes av Landbruksdirektoratet basert på forslag fra kommunene.AI

Endret 12. april 2019 · i kraft 12. april 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 april 2019 nr. 499, 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).
§ 22

Åpning av jakt på villrein

Landbruksdirektoratet fastsetter forskrift om åpning av jakt på villrein.

Landbruksdirektoratet bestemmer når det er lov å jakte på villrein gjennom egne forskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 23

Tellende areal for villrein

For villrein regnes areal over skoggrensa som tellende areal. Villreinnemnda kan godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein kan trekkes ut av tellende areal.

Reglene bestemmer hvilke områder som regnes som tellende areal for villrein. Dette gjelder i hovedsak områder over skoggrensa, men visse skogområder kan godkjennes. Store vann, isbreer og områder med stor menneskelig påvirkning regnes ikke med.AI

§ 24

Krav til opprettelse av vald for jakt på villrein

Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på villrein. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for villrein. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor villreinnemnda.

Et jaktområde for villrein må være sammenhengende og egnet for jakt. Området skal bestå av et bestemt minsteareal, men kan også inneholde andre typer arealer. Det skal utnevnes en person som er ansvarlig representant for området overfor villreinnemnda.AI

§ 25

Søknad om godkjenning av vald

Søknad om godkjenning av vald for jakt på villrein sendes villreinnemnda innen 1. april. Søknaden skal inneholde a) kart som tydelig viser grensene for valdet, b) oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser, c) oversikt over tellende areal som søkes godkjent, d) underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom, og e) valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift.

Søknad om godkjenning av vald for jakt på villrein skal sendes til villreinnemnda innen 1. april. Søknaden må inneholde kart over grenser, eiendomsoversikt, opplysninger om areal og nødvendige underskrifter og kontaktinformasjon.AI

referert av 1 →

§ 26

Godkjenning og endring av vald

Villreinnemnda skal behandle søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald for jakt på villrein innen 1. mai. Jaktrettshaver som ønsker å trekke seg ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til villreinnemnda senest 1. mars. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. Dersom valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal endres, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til villreinnemnda innen 1. april for ny godkjenning. Villreinnemnda kan til enhver tid trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet tilbake og kreve at det fremmes ny søknad dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare. Villreinnemnda kan også kreve at opplysningene som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt.

Villreinnemnda behandler søknader om nye eller endrede jaktvald for villrein. Jaktrettshavere kan melde seg ut av et vald skriftlig, og endringer i grenser eller areal skal meldes inn. Villreinnemnda kan trekke godkjenninger tilbake hvis rettighetsforhold er uklare.AI

referert av 1 →

§ 27

Bestandsplan for villrein

Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan utarbeidet av villreinutvalg/grunneiersammenslutning. Bestandsplanen skal som hovedregel omfatte hele villreinområdet, og inneholde mål for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Hvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan skal utarbeides. Dersom villrein trekker mellom ulike villreinområder, kan områdene samarbeide om felles bestandsforvaltning, herunder felles bestandsplan.

Villreinnemnda kan godkjenne planer for forvaltning av villrein som varer i opptil fem år. Planene skal beskrive mål for bestanden, jaktplaner og tiltak. Ved store avvik kan det kreves en ny plan.AI

§ 28

Fastsettelse av fellingskvote og beregning av minsteareal

Villreinnemnda vedtar årlig fellingskvote for hvert villreinområde innen 1. mai. Hvis godkjent bestandsplan foreligger, skal villreinnemnda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote. I villreinområder uten bestandsplan skal villreinutvalg/grunneiersammenslutning oppfordres til å fremlegge forslag før fellingskvote fastsettes. Minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. I spesielle tilfeller kan et villreinområde deles i flere geografiske soner med tilhørende kvote og minsteareal.
§ 29

Fellingstillatelser for villrein

Villreinnemnda tildeler årlig fellingstillatelse for villrein til godkjente vald med et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet. Fellingstillatelsen gjelder innenfor det godkjente valdet. For hvert vald beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til godkjent bestandsplan kan tildeles den årlige fellingstillatelsen uten spesifikasjon på alder og kjønn. For vald som ikke har gitt skriftlig tilslutning til godkjent bestandsplan kan villreinnemnda fordele fellingskvota på følgende kategorier: kalv (½ år), simle (1½ år og eldre), simle/ungdyr (simle 1½ år og eldre eller bukk 1½ år), valgfritt dyr. Kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Villreinnemnda skal sende fellingstillatelsen til valdansvarlig representant innen 15. juni.

Villreinnemnda gir årlige tillatelser til å felle villrein i godkjente områder. Antall tillatelser beregnes ut fra områdets størrelse. Noen områder kan få tillatelser uten krav til alder og kjønn på dyret.AI

§ 30

Kontrollordning for villreinjakt

For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Landbruksdirektoratet og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og i hvilket vald fellingstillatelsen gjelder. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten.

Villreinnemnda sender ut et kontrollkort for hver villrein det er lov å felle. Dyret eller kjøttet må være merket med dette kortet før transporten starter eller hvis det blir liggende i terrenget over natten.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 31

Fellesjaktavtaler for villrein

Fellingstillatelser gitt til ett vald kan benyttes i andre vald i villreinområdet, eller andre vald i villreinområder med felles bestandsplan, i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.

Tillatelser til å felle villrein i ett jaktområde kan brukes i andre områder i samme villreinområde eller i områder med felles bestandsplan. Dette krever en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke områder og tidsperioder avtalen gjelder for.AI

§ 32

Rapportering

For elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat til kommunen eller villreinnemnda innen 14 dager etter endt jakt. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter endt jakttid rapportere dette til Statistisk Sentralbyrå gjennom Hjorteviltregisteret. Valdansvarlig representant skal rapportere opplysninger registrert på kontrollkort for villrein til villreinnemnda senest 14 dager etter endt jakt. Landbruksdirektoratet, statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunen og villreinnemnda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen.

Den valdansvarlige skal rapportere årlige fellingsresultater for hjortevilt til kommunen eller villreinnemnda. Myndighetene kan i tillegg pålegge jegere og jaktrettshavere å rapportere observasjoner av vilt eller samle inn biologisk materiale til analyse.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 33

Bruk av Hjorteviltregisteret

Kommunen og villreinnemnda skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingstillatelser, rapportere fellingsresultat og holde oversikt over vald og tellende areal. Kommunen skal registrere sett elg- og sett hjort-rapporteringer i Hjorteviltregisteret. Kommunen og villreinnemnda skal sørge for at andre innsamlede opplysninger om hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret.

Kommunen og villreinnemnda skal bruke Hjorteviltregisteret for å tildele fellingstillatelser og rapportere resultater. Registeret skal også brukes til oversikt over vald og areal, samt registrering av sett elg og hjort.AI

§ 34

Mislighold av rapporteringsplikt

Kommunen kan nekte eller trekke tilbake godkjenning av kvotefri jakt på rådyr, eller bestandsplan for elg eller hjort ved manglende rapportering av fellingsresultat eller andre pålagte innsamlede opplysninger. Villreinnemnda kan nekte tildeling av frie fellingstillatelser for jakt på villrein påfølgende jaktår ved utilfredsstillende rapportering av fellingsresultat eller andre pålagte innsamlede opplysninger.

Hvis man ikke rapporterer fangstresultater eller andre pålagte opplysninger, kan kommunen nekte eller trekke tilbake godkjenning av kvotefri rådyrjakt eller bestandsplan for elg og hjort. Villreinnemnda kan også nekte tildeling av frie fellingstillatelser for villrein det neste jaktåret.AI

§ 35

Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60.

Brudd på reglene i denne forskriften straffes i henhold til viltressursloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 60 første ledd

§ 36

Klageadgang

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er statsforvalteren, klageinstans for vedtak fattet av villreinnemnda er Landbruksdirektoratet, og klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen er fylkestinget eller den fylkestinget bestemmer.

Beslutninger tatt etter denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Teksten fastslår hvem som behandler klagen avhengig av hvem som tok den opprinnelige beslutningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 37

Dispensasjon

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften. Søknad om dispensasjon sendes til kommunen eller villreinnemnda for forberedende saksbehandling før den oversendes Landbruksdirektoratet. Kommunen og villreinnemnda kan etter søknad gi dispensasjon fra tidsfrister gitt i § 10, § 11 tredje ledd, § 13, § 14 tredje ledd, § 15 fjerde ledd og § 20 fjerde ledd. Villreinnemnda kan etter søknad gi dispensasjon fra tidsfrister gitt i § 25 og § 26 tredje ledd.

Landbruksdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i forskriften. Kommunen og villreinnemnda kan også gi unntak fra visse tidsfrister etter søknad.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.

Se ogsåForskrift om forvaltning av hjortevilt § 10Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 11Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 13Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 14

§ 38

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 8. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvalting av hjortevilt.

Denne forskriften begynte å gjelde 8. januar 2016. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 10. februar 2012 å gjelde.AI

§ 39

Overgangsbestemmelser

Bestandsplaner som er godkjent før 8. januar 2016, gjelder ut planperioden.

Bestandsplaner som ble godkjent før 8. januar 2016, fortsetter å gjelde frem til planperioden er over.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med forvaltningen av hjortevilt?

Reglene skal sikre at hjorteviltbestander og deres leveområder er produktive og mangfoldige. Forvaltningen skal være lokal og bærekraftig, og legge til rette for bruk til næring og rekreasjon. Samtidig skal viltet ikke skape uakseptable skader eller ulemper for samfunnet.

Åpne § 1
Hvilke dyr regnes som hjortevilt?

Denne bestemmelsen forklarer viktige begreper som brukes i reglene for jakt på hjortevilt. Den definerer hva som regnes som hjortevilt, hvordan jaktområder deles inn, og hvem som har jaktrett.

Åpne § 2
Hvem bestemmer målene for bestanden av elg, hjort og rådyr?

Kommunen skal bestemme mål for hvor mange elg, hjort og rådyr det skal være i områder hvor det er lov å jakte. Når disse målene settes, skal kommunen se på faktorer som beite, skader på natur og landbruk, samt viltulykker.

Åpne § 3
Kan kommuner samarbeide om mål for hjorteviltbestander?

Kommuner kan samarbeide om felles mål for hjorteviltbestander når det er hensiktsmessig. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å samarbeide dersom det er nødvendig av regionale hensyn.

Åpne § 4
Hvem bestemmer når jakten på elg, hjort og rådyr åpner?

Kommunen bestemmer når jakten på elg, hjort og rådyr skal åpne. Ved denne beslutningen skal kommunen vurdere hvordan bestanden utvikler seg og se på samfunnsmessige forhold.

Åpne § 5
Hvem bestemmer minsteareal for hjortevilt?

Kommunen bestemmer hvor stort et område må være for å kunne jakte på elg, hjort og rådyr. Det kan være ulike krav til areal for forskjellige arter og ulike deler av kommunen.

Åpne § 6
Kan kommunen endre minstearealet for hjortevilt?

Kommunen kan bestemme at minstearealet for elg, hjort og rådyr kan reduseres med inntil 50 prosent. Dette kan skje på grunn av viltets levevilkår, bestandens størrelse, skader eller andre spesielle forhold. Slikt fravik gjelder for utvalgte vald og i en begrenset periode.

Åpne § 7
Hvilke arealtyper regnes normalt som tellende for hjortevilt?

Kommunen bestemmer hvilket areal som regnes som tellende for elg, hjort og rådyr. Dette er normalt skog og myr under skoggrensa, men andre arealtyper kan godkjennes. Områder som dyrene ikke lenger bruker, skal ikke regnes med.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2020

  2. 2019