Forskrift om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
Innhold12 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Virkeområde
Denne forskriften bestemmer hvordan utenlandsk høyere utdanning skal godkjennes. Enkelte deler av regelverket gjelder kun for spesifikke typer godkjenninger.AI
Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-3Universitets- og høyskoleloven § 9-4Universitets- og høyskoleloven § 9-5Universitets- og høyskoleloven § 9-7
Råd og veiledning om utenlandsk høyere utdanning
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal gi råd og veiledning om utenlandsk høyere utdanning. Dette gjelder for læresteder, arbeidsgivere, godkjenningsmyndigheter og andre interessenter.AI
Internasjonale forpliktelser
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fungerer som et informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. De skal dele informasjon om norsk og utenlandsk utdanning med internasjonale nettverk.AI
Samordning av godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal dele vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning. De skal også gi råd til institusjonene for å sikre en lik praksis i hele landet.AI
Register for godkjenning av utenlandsk utdanning (GAUS)
Det finnes et register kalt GAUS der vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal registreres. Registeret inneholder informasjon om vedtakene og personopplysninger om søkeren, og brukes ved nye godkjenninger og opptak til høyere utdanning.AI
Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-3Universitets- og høyskoleloven § 9-4Universitets- og høyskoleloven § 9-5Universitets- og høyskoleloven § 9-7
Kapittel 2. Regler for generell godkjenning av dokumentert og udokumentert utenlandsk høyere utdanning
Søknad om generell godkjenning
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan gi generell godkjenning av høyere utdanning fra utlandet. Dette gjelder både for utdanning som er dokumentert, og for personer som mangler eller har mangelfulle utdanningsdokumenter.AI
Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-7Universitets- og høyskoleloven § 3-2Universitets- og høyskoleloven § 3-4Universitets- og høyskoleloven § 3-7
Vilkår for og vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
Utenlandsk utdanning må som regel være offentlig godkjent eller akkreditert for å bli godkjent i Norge. Direktoratet vurderer om utdanningen tilsvarer en norsk grad og fastslår hvor mange studiepoeng dette utgjør.AI
Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 første ledd
Kapittel 3. Generell godkjenning av dokumentert utenlandsk høyere utdanning
Krav til dokumentasjon
Søknad om godkjenning av utenlandsk utdanning krever vitnemål, karakterutskrift og dokumentasjon på skolegangen som ga opptak. Dokumenter på visse språk må oversettes av autorisert person eller byrå. Navneendringer og identitet må dokumenteres ved behov.AI
Ekthetsvurdering og verifisering
Utenlandsk utdanning må være ekte for å kunne godkjennes generelt. Direktoratet vurderer om dokumentene er ekte og kan be om bekreftelse fra utsteder eller myndigheter i utdanningslandet.AI
Kapittel 4. Generell godkjenning av udokumentert utenlandsk høyere utdanning – UVD-ordningen
Krav for å bli vurdert etter UVD-ordningen
Personer som mangler eller har mangelfull dokumentasjon for høyere utdanning fra utlandet, kan søke om godkjenning gjennom UVD-ordningen. For å bli vurdert må visse krav til søknad, kartlegging, språkkunnskaper og oppholdstillatelse være oppfylte.AI
Sakkyndige og saksbehandling etter UVD-ordningen
Søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning via UVD-ordningen skal vurderes av minst én sakkyndig person. Den sakkyndige skriver en rapport med en anbefaling, som direktoratet bruker til å fatte det endelige vedtaket.AI
Kapittel 5. Ikrafttredelse
Ikrafttredelse og endringer i annet regelverk
Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2024. Samtidig slutter kapittel 6 i en tidligere forskrift fra 2010 å være gyldig.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva handler denne forskriften om?
Denne forskriften bestemmer hvordan utenlandsk høyere utdanning skal godkjennes. Enkelte deler av regelverket gjelder kun for spesifikke typer godkjenninger.
Åpne § 1-1Hvem kan få veiledning om utenlandsk høyere utdanning?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal gi råd og veiledning om utenlandsk høyere utdanning. Dette gjelder for læresteder, arbeidsgivere, godkjenningsmyndigheter og andre interessenter.
Åpne § 1-2Hvem er norsk representant i ENIC-nettverket?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fungerer som et informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. De skal dele informasjon om norsk og utenlandsk utdanning med internasjonale nettverk.
Åpne § 1-3Hvem skal gi rådgivningsbistand til institusjonene?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal dele vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning. De skal også gi råd til institusjonene for å sikre en lik praksis i hele landet.
Åpne § 1-4Hva heter registeret for godkjenning av utenlandsk utdanning?
Det finnes et register kalt GAUS der vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal registreres. Registeret inneholder informasjon om vedtakene og personopplysninger om søkeren, og brukes ved nye godkjenninger og opptak til høyere utdanning.
Åpne § 1-5Hvem kan søke om generell godkjenning av utdanning fra utlandet?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan gi generell godkjenning av høyere utdanning fra utlandet. Dette gjelder både for utdanning som er dokumentert, og for personer som mangler eller har mangelfulle utdanningsdokumenter.
Åpne § 2-1Må en utenlandsk utdanning være akkreditert for å bli godkjent?
Utenlandsk utdanning må som regel være offentlig godkjent eller akkreditert for å bli godkjent i Norge. Direktoratet vurderer om utdanningen tilsvarer en norsk grad og fastslår hvor mange studiepoeng dette utgjør.
Åpne § 2-2Hvilke dokumenter må jeg sende med søknaden?
Søknad om godkjenning av utenlandsk utdanning krever vitnemål, karakterutskrift og dokumentasjon på skolegangen som ga opptak. Dokumenter på visse språk må oversettes av autorisert person eller byrå. Navneendringer og identitet må dokumenteres ved behov.
Åpne § 3-1