Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven

forskrift/2020-01-16-53·9 paragrafer·Sist endret 1. april 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-01-16Kunngjort 2020-01-21Sist endret ved forskrift/2026-04-01-536
Innhold9 paragrafer
§ 1

Hvilke opplysninger forskriften gjelder for

Forskriften gjelder rapportering av opplysninger som er nødvendige for å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov, eller for å overholde Norges avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Med rapportør menes i denne forskriften institusjoner, foretak eller privatpersoner som etter § 2 er pålagt opplysningsplikt.

Denne regelen bestemmer hvilken informasjon som skal rapporteres for at sentralbanken skal kunne utføre sine oppgaver. Den gjelder også opplysninger som trengs for å følge lover eller internasjonale avtaler. De som må gi fra seg slik informasjon, kalles rapportører.AI

Se ogsåForskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven § 2referert av 1 →

§ 2

Hvem som kan pålegges opplysningsplikt

Norges Bank kan pålegge institusjoner og foretak i finansiell sektor plikt til å gi opplysninger som nevnt i § 1. Samme pålegg om opplysningsplikt kan gis institusjoner, foretak og privatpersoner som er aktører i verdipapirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenester til finansiell sektor. Norges Bank kan også pålegge andre virksomheter registrert i Foretaksregisteret slik opplysningsplikt. Med institusjoner og foretak innenfor finansiell sektor menes bl.a.: a) finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3, b) betalingsforetak etter finansforetaksloven § 2-10, c) opplysningsfullmektiger etter finansforetaksloven § 2-10a, d) e-pengeforetak etter finansforetaksloven § 2-11, e) andre selskaper, foreninger og stiftelser som har til formål å yte eller formidle kreditt, f) statlige låneinstitutter, g) verdipapirregistre, h) fondsforvaltningsselskaper etter verdipapirfondloven § 1-2 (1) nr. 2, i) verdipapirforetak, j) sentrale motparter, k) deltakere etter betalingssystemloven § 1-3, l) regulerte markedsplasser mv. og m) filialer i Norge av utenlandske institusjoner og foretak mv. som nevnt i bokstavene a til l. Norges Bank kan også kreve opplysninger som nevnt i § 1 fra a) Skatteetaten b) Regnskapsregisteret og Konkursregisteret c) Arbeids- og velferdsetaten (NAV) d) Folkeregisteret. Opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten er begrenset til opplysninger fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og opplysninger om registrert arbeidsledighet.

Norges Bank kan pålegge ulike aktører i finanssektoren, personer i verdipapirmarkedet og virksomheter i Foretaksregisteret å gi opplysninger. Banken kan også kreve informasjon fra offentlige etater som Skatteetaten og NAV.AI

Endret 1. april 2026 · i kraft 1. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 april 2026 nr. 536.

Se ogsåForskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven § 1Finansforetaksloven § 1-3Finansforetaksloven § 2-10 første leddFinansforetaksloven § 2-11referert av 2 →

§ 3

Pålegg om opplysningsplikt

Plikt til å gi opplysninger inntrer når Norges Bank ved vedtak rettet mot en eller flere bestemte rapportører, har gitt skriftlig pålegg om det. Norges Bank kan pålegge at opplysningene skal gis i form av løpende eller periodevis rapportering, eller rapportering i enkelttilfeller. Norges Bank skal fastsette frist for oversendelse av opplysningene. Oversittelse av fristen kan utløse tvangsmulkt etter bestemmelsene i § 8.

Norges Bank kan pålegge bestemte rapportører å gi opplysninger gjennom et skriftlig vedtak. Informasjonen kan kreves rapportert løpende, periodevis eller i enkelttilfeller. Det skal settes en frist, og brudd på denne kan føre til tvangsmulkt.AI

Se ogsåForskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven § 8

§ 4

Kravspesifikasjon

I vedtaket om opplysningsplikt skal Norges Bank gi rapportøren informasjon om hvilke opplysninger som ønskes rapportert, og formål, relevans og nødvendighet av å få tilgang til de aktuelle opplysninger.

Når Norges Bank krever opplysninger, skal de i vedtaket forklare nøyaktig hva de vil ha. De må også begrunne hvorfor opplysningene er nødvendige, relevante og hva formålet er.AI

§ 5

Rapporteringsformat og oversendelsesmåte

Norges Bank skal fastsette hvilke rapporteringsformater og hvilken oversendelsesmåte som rapportøren skal bruke. Ved vurderingen skal Norges Bank ta hensyn til rapportørens kostnader og etablert praksis for rapportering til det offentlige. Før Norges Bank fatter vedtak om opplysningsplikt, bør rapportøren ha fått anledning til å uttale seg om opplysningspliktens innhold og omfang, samt om rapporteringsformat og oversendelsesmåte. Opplysninger fra rapportører etter § 2 første ledd fremskaffes, tilrettelegges og oversendes vederlagsfritt til Norges Bank. For opplysninger gitt etter § 2 tredje ledd, kan det kreves vederlag for kostnader ved å oppfylle opplysningsplikten dersom det belaster disse etatenes budsjetter. Størrelsen på vederlaget skal ikke overstige kostnadene opplysningsplikten medfører for etaten.

Norges Bank bestemmer hvordan rapportering skal skje, men må ta hensyn til kostnader og praksis. Rapportører skal normalt få uttale seg før vedtak tas. Noen opplysninger er gratis, mens andre kan kreve betaling for kostnader.AI

Se ogsåForskrift om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 5-3 i sentralbankloven § 2

§ 6

Valutakurser og annen statistikk

For å få opplysninger som er nødvendige for å sørge for at veiledende valutakurser mot norske kroner er tilgjengelige for offentligheten kan Norges Bank be rapportøren opplyse om blant annet omsetning og volum i valutamarkedet fordelt på valutaslag, motparter, instrumenter og løpetid. Tilsvarende opplysninger kan også innhentes til utarbeidelse av annen statistikk, som betalingsformidlingsstatistikk, verdipapirstatistikk og rentestatistikk.

Norges Bank kan be om informasjon om valutahandel og volum for å kunne fastsette veiledende valutakurser. De kan også hente inn lignende opplysninger for å lage statistikk om betalinger, verdipapirer og renter.AI

§ 7

Videreformidling av opplysninger

Norges Bank kan videreformidle opplysninger innhentet med hjemmel i denne forskrift til de institusjoner som er nevnt i sentralbankloven § 5-2 fjerde ledd. I tillegg kan opplysningene videreformidles til Statistisk sentralbyrå for bruk i statistikkproduksjon. Videreformidling av personopplysninger skal skje i avidentifisert form, med mindre noe annet er nødvendig ut fra formålet med videreformidlingen av opplysningene.

Norges Bank kan dele opplysninger de har hentet inn med bestemte institusjoner og Statistisk sentralbyrå. Personopplysninger skal som hovedregel være avidentifiserte når de deles.AI

Se ogsåSentralbankloven § 5-2 første ledd

§ 8

Tvangsmulkt

Norges Bank kan etter sentralbankloven § 5-4 og denne forskrift ilegge rapportøren tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan enten fastsettes som engangsmulkt eller som løpende tvangsmulkt. Engangsmulkt kan gjentas ved fastsetting av ny rapporteringsfrist. Ved løpende tvangsmulkt påløper mulkten inntil rapporteringsplikten er oppfylt. Ved fastsettelse av mulktens størrelse skal det blant annet tas hensyn til rapportørens kostnader ved å oppfylle rapporteringsplikten slik at mulkten får tilstrekkelig forebyggende virkning. Ved gjentatt tvangsmulkt kan mulkten settes til et høyere beløp. Tvangsmulkt forfaller til betaling fra det tidspunkt fristen for å rapportere er utløpt, eller på et senere tidspunkt som Norges Bank bestemmer. Løpende tvangsmulkt forfaller til betaling etter hvert som den påløper.

Norges Bank kan pålegge de som skal rapportere å betale tvangsmulkt. Dette kan skje som en engangssum eller som et løpende beløp frem til opplysningene er gitt. Størrelsen på mulkten skal virke forebyggende.AI

Se ogsåSentralbankloven § 5-4referert av 1 →

§ 9

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 30. november 2005 nr. 1351 om gjennomføring av opplysningsplikt etter § 27 i sentralbankloven.

Denne forskriften gjelder fra nå av. Den erstatter en tidligere forskrift fra 2005 om opplysningsplikt.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke opplysninger gjelder denne forskriften for?

Denne regelen bestemmer hvilken informasjon som skal rapporteres for at sentralbanken skal kunne utføre sine oppgaver. Den gjelder også opplysninger som trengs for å følge lover eller internasjonale avtaler. De som må gi fra seg slik informasjon, kalles rapportører.

Åpne § 1
Hvem kan Norges Bank kreve opplysninger fra?

Norges Bank kan pålegge ulike aktører i finanssektoren, personer i verdipapirmarkedet og virksomheter i Foretaksregisteret å gi opplysninger. Banken kan også kreve informasjon fra offentlige etater som Skatteetaten og NAV.

Åpne § 2
Hvordan får man vite at man må gi opplysninger til Norges Bank?

Norges Bank kan pålegge bestemte rapportører å gi opplysninger gjennom et skriftlig vedtak. Informasjonen kan kreves rapportert løpende, periodevis eller i enkelttilfeller. Det skal settes en frist, og brudd på denne kan føre til tvangsmulkt.

Åpne § 3
Hva skal Norges Bank informere om i et vedtak om opplysningsplikt?

Når Norges Bank krever opplysninger, skal de i vedtaket forklare nøyaktig hva de vil ha. De må også begrunne hvorfor opplysningene er nødvendige, relevante og hva formålet er.

Åpne § 4
Hvem bestemmer hvordan rapportene skal leveres?

Norges Bank bestemmer hvordan rapportering skal skje, men må ta hensyn til kostnader og praksis. Rapportører skal normalt få uttale seg før vedtak tas. Noen opplysninger er gratis, mens andre kan kreve betaling for kostnader.

Åpne § 5
Hvilken informasjon kan Norges Bank be om for å fastsette valutakurser?

Norges Bank kan be om informasjon om valutahandel og volum for å kunne fastsette veiledende valutakurser. De kan også hente inn lignende opplysninger for å lage statistikk om betalinger, verdipapirer og renter.

Åpne § 6
Kan Norges Bank dele informasjonen de har samlet inn videre?

Norges Bank kan dele opplysninger de har hentet inn med bestemte institusjoner og Statistisk sentralbyrå. Personopplysninger skal som hovedregel være avidentifiserte når de deles.

Åpne § 7
Kan Norges Bank kreve penger hvis man ikke rapporterer?

Norges Bank kan pålegge de som skal rapportere å betale tvangsmulkt. Dette kan skje som en engangssum eller som et løpende beløp frem til opplysningene er gitt. Størrelsen på mulkten skal virke forebyggende.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026