Forskrift om gjennomføring av refusjonskrav ved utbetaling av pensjons- og trygdeytelser med tilbakevirkning

Denne forskriften gjelder når en pensjons- eller trygdeordning har grunnlag for å fremme krav om trekk i etterbetalingen av ytelse fra en annen ordning (refusjonskrav), jf. samordningsloven § 26 første ledd.

En pensjons- eller trygdeordning kan unnlate å fremme refusjonskrav som ikke overstiger 2 pst. av grunnbeløpet i folketrygden, og dette beløpet forhøyes til nærmeste 100 kroner.

Kravet fremmes så snart som mulig etter at pensjons- eller trygdeordningen har fått melding om at det skal foretas utbetaling som gir grunnlag for refusjon. Utbetalingen kan holdes tilbake i inntil seks uker etter at melding om utbetalingen er kommet fram til vedkommende ordning. Skal det utbetales et beløp som er større enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, skal den ordningen som skal foreta etterbetaling minne den andre ordningen om saken skriftlig før utbetaling til pensjonisten/stønadsmottakeren kan finne sted. Det skal da gis en ny frist for refusjonskravet som ikke skal overstige tre uker. Fristene i annet ledd kan fravikes når det skyldes særlige forhold at de ikke kan overholdes, f.eks. at det er flere ordninger som skal foreta samordning. I slike tilfeller må både den ordningen som skal foreta etterbetalingen og pensjonisten/stønadsmottakeren underrettes skriftlig innen utløpet av fristen med opplysning om årsaken til forsinkelsen.

Dersom det skal foretas intern samordning i folketrygden, f.eks. motregning mellom sykepenger/arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, skal dette gjennomføres før krav fra andre pensjons- eller trygdeordninger dekkes. Har flere pensjons- eller trygdeordninger refusjonskrav i det samme etterbetalingsbeløpet, skal kravene dekkes i samme prioritetsorden som følger av samordningsloven og tilhørende forskrifter. Det vil si at den ordningen som etter samordningsloven skal samordne først, også får dekket refusjonskravet først. Deretter følger eventuelle andre lovbestemte refusjonskrav. Krav fra en arbeidsgiver skal bare dekkes i den utstrekning det er noe igjen av etterbetalingsbeløpet etter at refusjon som nevnt foran er foretatt.

Forskriften trer i kraft den 1. september 2000. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. mars 1969 nr. 4112 om refusjonskrav ved utbetaling med tilbakevirkning (samordningsforskrift 40), forskrift 20. oktober 1977 nr. 2 om frist for å melde refusjonskrav for samordningskrav etter samordningsloven (samordningsforskrift 41) og forskrift 28. juni 1979 nr. 4113 om rekkefølgen av refusjonskrav (samordningsforskrift 42).