Forskrift

Finansdepartementet

Forskrifter om stiftelse og organisasjon av gjensidige sjøtrygdelag.

Forskrift om gjensidige sjøtrygdelag

forskrift/1956-11-09-5·30 paragrafer·Sist endret 19. august 1983·Utforsk grafen

I kraft 1956-11-09Sist endret ved forskrift/1983-08-19

Hjemmel§ 4Sjøtrygdelagloven § 6Sjøtrygdelagloven

Innhold30 paragrafer

Kapittel 1. Lagskiping.

§ 1

Eit sjøtrygdelag kan skipast når minst 10 mann gjer vedtak om det på eit skipingsmøte, og dei ti går med i laget med minst 30 vågnadseiningar og minst kr. 1.000.000 i samla trygdesum. Møter nokon av dei for andre, skal han leggja fram skriftleg fullmakt, og den lyt godkjennast samrøyst på møtet. Møtelyden skal velja ein møtestyrar. Før det vert teke avgjerd om å skipa laget, skal alle avtalar som nokon av skipingsmennene har gjort innbyrdes eller med andre om lagskipinga eller lagsverksemda, leggjast fram i original eller rettkjend avskrift, og lesast opp. Ein slik avtale gjeld ikkje utan han vert godteken av alle skipingsmennene. Avtalen må ikkje stå i strid med den vedtekta som vert fastsett. Har nokon av skipingsmennene hatt utlegg som gjeld skipinga, skal ei noggrann oppgåve over dei leggjast fram på møtet og lesast opp der. Vert ikkje det gjort, kan utlegga ikkje krevjast att hjå laget. Laget er skipa når det er fastlege at skipingsmennene er samde om det, og dei er så mange mann som nemnt i fyrste leden og har så mange vågnadseiningar og så stor trygdesum som nemnt der. Alle skipingsmennene lyt melda seg inn i laget. Skipingsmennene skal så gjeva vedtekt for laget. Alle skipingsmennene lyt vera einige i vedtekta. Dinest skal det veljast tillitsmenn i samsvar med vedtekta. Kvar som er med, har ei røyst for kvar vågnadseinig som han har meldt inn, og dessutan kan han røysta etter fullmakt for like mange vågnadseiningar. Men ingen kan ha meir enn 3 røyster ihoplagt. Står røystene likt, vert det halde lutdraging. Det skal førast møtebok på skipingsmøtet. I den skal gjevast opplysing om alt som er framlagt på møtet, alle vedtaka skal førast inn, og heile vedtekta. Møteboka skal lesast opp når møtet skal slutta, og alle skipingsmennene som er der, skal skriva under. Styret skal senda utskrift av møteboka til Trygderådet så snart som råd, og seinast innan 2 veker.

§ 2

Trygderådet kan fastsetja at eit sjøtrygdelag skal ha ein grunnmedel eller ein garantisum før det tek til med verksemda.

Trygderådet kan bestemme at et sjøtrygdelag må ha en grunnmedel eller en garantisum før det kan starte virksomheten sin.AI

Kapittel 2. Lagsmennene og deira rett og skyldnad.

§ 3

Berre dei som tek trygding, kan vera med i eit ymsesidig sjøtrygdelag. Laget kan taka på seg attertrygding utan at trygdetingaren går inn i laget, og då gjerne mot fast premi for attertrygdinga.

Bare personer som tegner forsikring kan være medlem av et gjensidig sjøtrygdelag. Laget kan også tilby gjenforsikring uten at den som forsikres blir medlem, gjerne mot en fast premie.AI

§ 4

Dei som er med, har ikkje sjølve ansvar for skuld på laget. Deira ansvar er avgrensa til å yta ein forskotspremi (og omframpremi) og ein etterskotspremi. Det kan setjast ei avgrensing for etterskotspremien, men grensa for høgaste etterutlikning må ikkje vera lågare enn to gonger forskotspremien (og omframpremien).

Medlemmer i et gjensidig sjøtrygdelag er ikke personlig ansvarlige for lagets gjeld. Medlemmenes økonomiske ansvar er begrenset til å betale forskudds- og etterskuddspremier.AI

§ 5

Eig laget for lite til å bera alle utgiftene i rekneskapsbolken, endå det er gjort etterutlikning, skal den summen som vantar, bytast etter eit og same prosenttal, på alle skadar som lagsmennene har lide og meldt frå om i rekneskapsbolken.

§ 6

Eit ymsesidig sjøtrygdelag kan ikkje ha deilder som er sjølvstendige i pengevegen. Men dette er ikkje til hinder for at det vert fastsett ulikt premigrunnlag for ulike grupper.

Et gjensidig sjøtrygdelag kan ikke ha medlemmer som er økonomisk selvstendige. Det er likevel lov å ha ulike grunnlag for premieberegning for forskjellige grupper.AI

§ 7

Den skyldnad som ein lagsmann har til laget, vert for gamal og fell bort 3 år etter at han gjekk ut or laget eller etter at laget vart oppløyst.

Forpliktelsene en lagsmann har overfor laget opphører etter tre år. Dette gjelder enten etter at personen har forlatt laget eller etter at laget er oppløst.AI

Kapittel 3. Lagsmøtet.

§ 8

Den retten lagsmennene har til å taka vare på lagssaker, gjer dei gjeldane på lagsmøtet. Lagsmøtet kan anten vera eit vanleg hovudmøte for alle lagsmennene eller vera eit møte der eit utval av lagsmennene er målsmenn for alle. Skal lagsmøtet vera eit utvalsmøte, lyt nærare reglar og vedtak om det godkjennast av Trygderådet. Vanleg lagsmøte skal haldast ein gong i året, før utgangen av juni månad.

Saker som gjelder sjøtrygdelaget avgjøres på lagsmøtet. Møtet kan være et hovedmøte for alle medlemmer eller et møte med utvalgte representanter, forutsatt at Trygderådet har godkjent reglene for dette. Et vanlig lagsmøte skal holdes én gang i året innen utgangen av juni.AI

§ 9

Omframt lagsmøte skal haldast når styret, ettersynsmannen eller minst 10 lagsmenn krev det. Innkallinga vert gjord på same måten som er fastsett for det vanlege lagsmøtet, og med same frist. Vert eit krav om innkalling av omframt årsmøte ikkje etterkome innan 14 dagar, skal Trygderådet senda innkallinga, når rådet vert bede om det.

Det skal kallast inn til ekstraordinært lagsmøte dersom styret, ettersynsmannen eller minst 10 lagsmenn krev det. Innkallinga skal skje på same måte og med same frist som ved vanlege møte.AI

referert av 1 →

§ 10

Ein lagsmann kan ikkje sjølv eller med fullmektig eller med fullmakt frå andre, vera med og røysta i spørsmålet om han sjølv har røysterett eller om noko anna spørsmål der han har ei framståande personleg eller økonomisk serinteresse. Ein lagsmann kan likevel røysta på seg sjølv til tillitsyrke i laget.

En person som er medlem av et sjøtrygdelag kan ikke stemme i saker der vedkommende har en sterk personlig eller økonomisk egeninteresse. Det er likevel tillatt å stemme på seg selv til tillitsverv i laget.AI

Kapittel 4. Styret.

§ 11

Lagsmøtet skal velja eit styre, med varamenn, til å stå føre verksemda. Styret skal vera på minst 3 mann. Styresmennene lyt vera busette her i landet. Når det er gjort framlegg om det i innkallinga til lagsmøtet, kan det veljast opp til 2 styresmenn og 1 varamann som ikkje er lagsmenn.

Lagsmøtet velger et styre med varamenn som skal lede virksomheten. Styret må bestå av minst tre personer som er bosatt i Norge. Under visse vilkår kan noen styremedlemmer og varamenn være personer som ikke er medlemmer av laget.AI

referert av 1 →

§ 12

Ein styresmann kan ikkje vera med i førehaving eller avgjerd om ei sak som han sjølv har ei framståande personleg eller økonomisk serinteresse i.

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak hvis medlemmet har en betydelig personlig eller økonomisk interesse i saken.AI

§ 13

Styresmenn, folk som dei er føresette for, eller firma som nokon av desse har ei framståande interesse i, lyt ha samtykke frå lagsmøtet i fall dei vil taka imot vederlag frå andre enn laget i samband med forretningar som vert gjorde for laget. Lagsmøtet kan taka samtykket attende kva tid som helst. Vederlag som nokon tek mot i strid med desse reglane, går til lagskassa.

Styremedlemmer og deres nære kontakter må ha samtykke fra lagsmøtet for å motta betaling fra andre enn laget for oppdrag utført for laget. Samtykket kan trekkes tilbake når som helst. Betaling mottatt i strid med reglene tilfaller laget.AI

§ 14

Lagsmøtet kan løysa ein tjenestemann frå stillinga mellombels, utan varsel. Ein varamann møter då i staden. Spørsmålet om styresmannen skal slutta for godt, vert avgjort på eit nytt lagsmøte, som vert innkalla med vanleg varsel.

Lagsmøtet kan midlertidig fjerne en tjenestemann fra stillingen uten varsel, og en varamann tar over. Beslutning om permanent oppsigelse krever et nytt møte som innkalles med vanlig varsel.AI

Kapittel 5. Rekneskapen.

§ 15

Trygderådet kan gjeva ålmenne reglar om korleis bokføringa skal vera, om korleis eiga skal verdsetjast, om korleis dei tekniske atthaldssummane – premireserven og skadereserven – skal utreknast, og om kva pengane åt laget skal setjast i og korleis dei skal styrast. Det skal stillast forsvarleg trygd for handsaminga av lagseiga. Trygderådet kan gjeva nærare reglar om art og omfang av trygda.

Trygderådet bestemmer reglene for regnskapsføring, verdsettelse av eiendeler og beregning av reserver i sjøtrygdelag. De bestemmer også hvordan pengene skal plasseres og forvaltes, samt hvilken sikkerhet som kreves for forvaltningen av eiendelene.AI

Kapittel 6. Ettersynet.

§ 16

Kvart sjøtrygdelag skal ha ein eller fleire ettersynsmenn (revisorar), og lagsmøtet skal velja dei på uviss tid. Den ansvarlege revisor skal anten vera statsautorisert eller registrert revisor. Oppseiingsfristen for laget må ikkje vera lengre enn 6 månader. Trygderådet kan fastsetja at valet skal leggjast fram for rådet til godkjenning.

Hvert sjøtrygdelag skal ha en eller flere revisorer som velges av lagsmøtet. Den ansvarlige revisoren må være statsautorisert eller registrert revisor. Oppsigelsesfristen for laget kan maksimalt være 6 måneder.AI

§ 17

Ettersynsmannen skal halda ettersyn av lagsrekneskapen til uvisse tider, så ofte som det trengst, og sjå etter om dei åtgjerder styret gjer, er i samsvar med vedtekta og trygdingsreglane og dei vedtak som elles er gjorde, alt ettar nærare reglar som Trygderådet gjev.

En ettersynsmann skal kontrollere regnskapet i sjøtrygdelagene så ofte det er nødvendig. Kontrollen skal sikre at styrets handlinger følger vedtektene, trygdingsreglene og andre vedtak, i tråd med regler fra Trygderådet.AI

§ 18

Ettersynsmannen må ikkje vera med i styret for laget, eller ha noka stilling under styret eller under nokon av styresmennene – i eller utanfor laget –, eller vera gift med nokon som er i styret, eller vera i skyldskap eller verskyldskap med nokon styresmann i rett opp- eller nedstigande line eller i fyrste sidelina.

Regelen fastslår hvem som kan være ettersynsmann i et gjensidig sjøtrygdelag. Personen kan ikke ha roller i styret eller være i nær familie med styremedlemmene.AI

§ 19

Ettersynsmannen må ikkje ha lån hjå laget eller godtakast til kausjonist eller endossent for lån hjå laget.

En ettersynsmann kan ikke ha lån i sjøtrygdelaget. Det er heller ikke tillatt å stille som kausjonist eller garantere for lån i laget.AI

§ 20

Ettersynsmannen har skyldnad til å teia andsynes uvedkomande, om alt som han har fått kjennskap til i arbeidet sitt.

Ettersynsmannen har taushetsplikt om alt han får vite om i forbindelse med arbeidet sitt.AI

§ 21

Lagsmøtet skal setja ein ettersynsmann av når han er saka i brot på sin skyldnad eller legg for dagen at han ikkje er skikka til å gjere arbeidet sitt. Om vedtaket skal sendast melding til Trygderådet med ein gong.

Lagsmøtet skal utnevne en kontrollperson dersom den som fører tilsyn har gjort feil eller viser seg å være uskikket til jobben. Trygderådet skal varsles umiddelbart om dette vedtaket.AI

Kapittel 7. Røysterett, vedtekt-bridge, mindretalsrettar, oppløysing o.a.

§ 22

Attåt vanleg trygdeverksemd kan eit sjøtrygdelag vera agent for eit anna sjøtrygdelag som arbeider i same distriktet, når Trygderådet godkjennar skipnaden.

Et gjensidig sjøtrygdelag kan fungere som agent for et annet sjøtrygdelag som opererer i samme distrikt. Dette krever godkjenning fra Trygderådet.AI

§ 23

Berre lagsmøtet kan gjera vedtak om brigde i vedtekta for laget. Slikt vedtak gjeld ikkje utan det har fått minst 2/3 av dei røystene som vart gjevne. Dei lagsmennene som har røysta, må vera målsmenn for minst 2/3 av alle røystene i laget. Elles lyt vedtaket takast opp att med 3/4 fleirtal på eit nytt lagsmøte, om det skal gjelda. Går vedtaket ut på å utvida verksemda, kan dei lagsmennene som ikkje har røysta for vedtaket, seia opp trygdingane sine innan 4 veker utan oppseiingsfrist.

Kun lagsmøtet kan endre vedtektene i et gjensidig sjøtrygdelag. Slike endringer krever et kvalifisert flertall og at et visst antall stemmer er representert. Ved utvidelse av virksomheten kan medlemmer som stemte imot, si opp forsikringene sine raskt.AI

referert av 2 →

§ 24

Eit vedtektbrigde tek ikkje til å gjelda før det er godkjent av Trygderådet.

En endring i vedtektene trer ikke i kraft før Trygderådet har godkjent den.AI

§ 25

Lagsmøtet kan fastsetja med vanleg fleirtal at det skal gjerast ei serskild gransking om lagsskipinga eller om forretningsførsla. Når det er gjort slikt vedtak, skal styret senda melding til Trygderådet med ein gong. Vrakar lagsmøtet eit framlegg om å setja i gang slik gransking, kan minst 10 lagsmenn taka seg ein fullmektig og lata han anke saka inn for Trygderådet innan 3 månader etter at lagsmøtet vart halde. Den avgjerda som Trygderådet tek, kan kvar part anke inn for Kongen i samsvar med § 11 i lova frå 3. juli 1953 om sjøtrygdelag.

Lagsmøtet kan med vanlig flertall vedta at det skal gjennomføres en særskilt gransking av organiseringen eller driften i sjøtrygdelaget. Styret må varsle Trygderådet dersom et slikt vedtak blir gjort.AI

Se ogsåForskrift om gjensidige sjøtrygdelag § 11

§ 26

Samanslåing av to eller fleire sjøtrygdelag kan finna stad ved at trygdingane saman med aktiva og passiva vert førte over til det sjøtrygdelaget som skal halda fram. Avtale om samanslåinga og endringar i vedtektene i denne samanhengen må for å vera gyldige vedtakast med det fleirtal av røystene som er fastsett i § 23, første leden, og tek ikkje til å gjelda før dei er godkjende av Forsikringsrådet. Når eit sjøtrygdelag vil føra alle eller nokre av sine beinveges trygdingar over til eit anna trygdelag eller en annan trygdingsskipnad, kan overføringa ikkje setjast i verk før Trygderådet har gjeve lov til det. Eit sjøtrygdelag kan ikkje taka atterhald i trygdevilkåra eller vedtekta om at laget skal kunna fri seg for ansvar med å føra trygdingane sine over til ein annan trygdingsskipnad.

To eller flere sjøtrygdelag kan slås sammen ved at forsikrede og verdier overføres til ett av lagene. Slike sammenslåinger og endringer i vedtektene krever et bestemt flertall og godkjenning fra Forsikringsrådet. Overføring av forsikrede til andre ordninger krever tillatelse fra Trygderådet.AI

Se ogsåForskrift om gjensidige sjøtrygdelag § 23

§ 27

Går talet på lagsmenn ned under 10 eller talet på vågnadseiningar med beinveges trygding i laget ned under 30, eller den beinveges trygdesummen ned under kr. 1.000.000, skal dette meldast med ein gong til Trygderådet, og det tek avgjerd etter § 9 i lova frå 3. juli 1953 om sjøtrygdelag.

Det skal sendes melding til Trygderådet dersom antallet lagsmenn, antallet forsikrede enheter med skrogforsikring eller den totale forsikringssummen for skrog faller under bestemte grenser. Trygderådet tar deretter en avgjørelse i saken.AI

Se ogsåForskrift om gjensidige sjøtrygdelag § 9

§ 28

Berre lagsmøtet kan gjera vedtak om at eit sjøtrygdelag skal løysa seg opp friviljugt, eller om at heile eiga skal førast over til eit anna trygdelag. Vedtaket gjeld ikkje utan det har slikt røystefleirtal som er fastsett i § 23, 1. leden. Styret syter for at vedtaket straks vert meldt til Trygderådet, og rådet avgjer korleis avskipinga skal setjast i verk. Når det er gjort vedtak om å løysa laget opp, må det ikkje taka nye trygdingar og ikkje nya oppatt gamle trygdingar.

Kun lagsmøtet kan bestemme at et sjøtrygdelag skal legges ned frivillig eller overføres til et annet lag. Dette krever et bestemt flertall av stemmene, og Trygderådet bestemmer hvordan avviklingen skal skje. Etter et slikt vedtak kan laget ikke ta inn nye medlemmer.AI

Se ogsåForskrift om gjensidige sjøtrygdelag § 23

§ 28 a

Høgste aldersgrense for forretningsførar og andre fast ansette tenestemenn er 70 år. Ingen kan veljast eller attveljast til noko tillitsumbod etter å fylt 70 år.

Kapittel 8. Vedtekta.

§ 29

Vedtekta for eit sjøtrygdelag skal ha føresegner om: 1) namnet på laget, kva herad eller by det skal ha sæte i, og så arbeidsområdet, 2) kva slag verksemd laget skal driva, og omfanget av verksemda, 3) den høgaste trygdesummen laget kan ha for eiga rekning på ei vågnadseining, 4) kva rett og skyldnad lagsmennene skal ha innbyrdes og til tredjemann, korleis underskot skal greiast og overskot nyttast, 5) lagsmøtet, 6) styret, 7) reglane for røysterett på lagsmøtet og i styret, 8) kven som kan binda laget og korleis, 9) rekneskapen, korleis han skal framleggjast og medfarast, 10) kva lagseiga skal setjast i, 11) oppleggjing av reservefond, 12) kva det skal gjerast med overskotet i fall laget vert oppløyst, 13) aldersgrense for laget sine tillits- og tenestemenn, 14) trygd for handsaming av lagseiga.

Denne regelen bestemmer hva vedtektene til et gjensidig sjøtrygdelag må inneholde. Det er en liste over faste punkter som skal være med for at vedtektene skal være fullstendige.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan Trygderådet kreve at et sjøtrygdelag har en viss sum før oppstart?

Trygderådet kan bestemme at et sjøtrygdelag må ha en grunnmedel eller en garantisum før det kan starte virksomheten sin.

Åpne § 2

Hvem kan være medlem i et gjensidig sjøtrygdelag?

Bare personer som tegner forsikring kan være medlem av et gjensidig sjøtrygdelag. Laget kan også tilby gjenforsikring uten at den som forsikres blir medlem, gjerne mot en fast premie.

Åpne § 3

Er jeg personlig ansvarlig for gjeld som sjøtrygdelaget har?

Medlemmer i et gjensidig sjøtrygdelag er ikke personlig ansvarlige for lagets gjeld. Medlemmenes økonomiske ansvar er begrenset til å betale forskudds- og etterskuddspremier.

Åpne § 4

Kan et gjensidig sjøtrygdelag ha medlemmer som er økonomisk selvstendige?

Et gjensidig sjøtrygdelag kan ikke ha medlemmer som er økonomisk selvstendige. Det er likevel lov å ha ulike grunnlag for premieberegning for forskjellige grupper.

Åpne § 6

Når faller en lagsmanns plikt til laget bort?

Forpliktelsene en lagsmann har overfor laget opphører etter tre år. Dette gjelder enten etter at personen har forlatt laget eller etter at laget er oppløst.

Åpne § 7

Hvor avgjøres saker som gjelder trygdelaget?

Åpne § 8

Kven kan krevja at det vert halde eit ekstraordinært lagsmøte?

Det skal kallast inn til ekstraordinært lagsmøte dersom styret, ettersynsmannen eller minst 10 lagsmenn krev det. Innkallinga skal skje på same måte og med same frist som ved vanlege møte.

Åpne § 9

Kan jeg stemme i en sak der jeg har en stor økonomisk interesse?

Åpne § 10