Forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger

Formålet med denne forordning er å forebygge, redusere, minimere og så langt som mulig unngå ulykker, skader og andre skadevirkninger på menneskers helse og miljøet som skyldes gjenvinning av skip. Formålet med denne forordning er å forbedre sikkerheten, vernet av menneskers helse og Unionens havmiljø i hele skipets livsløp, særlig for å sikre at farlig avfall fra gjenvinning av skip får en miljømessig forsvarlig håndtering. Ved denne forordning fastsettes det også regler for å sikre en riktig håndtering av farlige materialer på skip. Denne forordning har også som formål å fremme ratifiseringen av den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip av 2009 («Hongkong-konvensjonen»).

1. Med unntak av artikkel 12 får denne forordning anvendelse på skip som seiler under en EØS-stats flagg. Artikkel 12 får anvendelse på skip som seiler under en tredjestats flagg, og som anløper en havn eller ankerplass i en EØS-stat. 2. Denne forordning får ikke anvendelse på a) krigsskip, militære hjelpefartøyer eller andre skip som eies eller drives av en stat, og som for tiden bare brukes i statlig ikke-kommersiell tjeneste, b) skip med en bruttotonnasje (BT) på under 500, c) skip som i hele sin driftstid bare seiler i farvann som er underlagt suvereniteten eller jurisdiksjonen til den EØS-staten som skipet fører flagget til.

1. I denne forordning menes med 1) «skip» et fartøy av enhver type som opererer eller har operert i havmiljøet, herunder undervannsfartøyer, flytende farkoster, flytende plattformer, oppjekkbare plattformer, flytende lagringsinnretninger (FSU-er) og flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger (FPSO-er) samt fartøyer som er blitt strippet for utstyr eller som slepes, 2) «nytt skip» et skip for hvilket enten a) byggekontrakten er inngått på tidspunktet for anvendelsen av denne forordning eller senere, b) dersom en byggekontrakt ikke er inngått, kjølen er strukket eller byggingen av skipet er på et tilsvarende trinn seks måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere, eller c) leveringen finner sted 30 måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere, 3) «tankfartøy» et oljetankskip som definert i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip («MARPOL-konvensjonen»), eller et tankfartøy som fører skadelige flytende stoffer som definert i vedlegg II til nevnte konvensjon, 4) «farlig materiale» alle materialer eller stoffer som kan være skadelige for menneskers helse og/eller miljøet, 5) «driftsavfall» avløpsvann og rester frambrakt ved normal drift av skip som omfattes av kravene i MARPOL-konvensjonen, 6) «gjenvinning av skip» den virksomheten som består i helt eller delvis å hogge opp skip på et skipsgjenvinningsanlegg med henblikk på å gjenvinne komponenter og materialer for bearbeiding, forberedelse til gjenbruk eller for gjenbruk, samtidig som håndteringen av farlige materialer og andre materialer sikres, noe som også omfatter lagring og behandling av komponenter og materialer på anlegget, men ikke videre bearbeiding eller disponering av dem i atskilte anlegg, 7) «skipsgjenvinningsanlegg» et definert område som er et verft eller anlegg i en EØS-stat eller i en tredjestat, og som brukes til gjenvinning av skip, 8) «skipsgjenvinningsselskap» eieren av skipsgjenvinningsanlegget eller en annen organisasjon eller person som har overtatt ansvaret for driften av skipsgjenvinningsvirksomheten fra eieren av skipsgjenvinningsanlegget, 9) «administrasjon» en offentlig myndighet som en EØS-stat har utpekt som den ansvarlige for oppgaver som gjelder skip som seiler under dens flagg, eller som er i virksomhet under dens myndighet, 10) «anerkjent organisasjon» en organisasjon som er anerkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009, eller, der det er aktuelt, i samsvar med Rådsdirektiv 94/57/EF, 11) «vedkommende myndighet» en offentlig myndighet eller offentlige myndigheter som en EØS-stat eller en tredjestat har utpekt som ansvarlig for skipsgjenvinningsanlegg innenfor et bestemt geografisk område eller kunnskapsområde, med hensyn til all virksomhet innenfor den gjeldende statens jurisdiksjon, 12) «bruttotonnasje» bruttotonnasje (BT) beregnet i samsvar med reglene for måling av tonnasje fastsatt i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969, eller en etterfølgende konvensjon, 13) «kvalifisert person» en person med relevante kvalifikasjoner, utdanning og tilstrekkelige kunnskaper, erfaring og ferdigheter til å utføre den bestemte arbeidsoppgaven, 14) «rederi» en fysisk eller juridisk person som er registrert som eier av skipet, herunder den fysiske eller juridiske personen som eier skipet i et begrenset tidsrom før det selges eller overdras til et skipsgjenvinningsanlegg, eller dersom det ikke finnes noen registrering, den fysiske eller juridiske personen som eier skipet, eller en annen organisasjon eller person, for eksempel lederen eller totalbefrakteren, som har overtatt ansvaret for skipets drift fra eieren av skipet, samt den juridiske personen som driver et statseid skip, 15) «ny installering» installering av systemer, utstyr, isolasjon eller andre materialer på et skip etter anvendelsesdatoen for denne forordning, 16) «skipsgjenvinningsplan» en plan som den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget har utarbeidet for hvert enkelt skip som skal gjenvinnes under den driftsansvarliges ansvar, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer og resolusjoner fra IMO, 17) «skipsgjenvinningsplan for anlegget» en plan som er utarbeidet av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget og vedtatt av styret eller det relevante styringsorganet for skipsgjenvinningsselskapet, og som inneholder en beskrivelse av driftsprosessene og –framgangsmåtene i forbindelse med gjenvinning av skip på skipsgjenvinningsanlegget, og som særlig omfatter arbeidstakernes sikkerhet og opplæring, vern av menneskers helse og miljøet, personalets oppgaver og ansvarsområder, kriseberedskap og beredskapstiltak samt systemer for overvåking, rapportering og føring av registre, og som tar hensyn til relevante retningslinjer og resolusjoner fra IMO, 18) «klargjort for adgang» et område som oppfyller alle følgende kriterier: a) Oksygeninnholdet i atmosfæren og konsentrasjonen av brannfarlig damp er innenfor sikre grenser. b) Alle giftige materialer i atmosfæren er innenfor tillatte konsentrasjoner. c) Rester eller materialer som er forbundet med det arbeidet som er godkjent av en kvalifisert person, forårsaker ikke ukontrollerte utslipp av giftige materialer eller en usikker konsentrasjon av brannfarlige damper ved eksisterende atmosfæriske forhold når anvisningene følges. 19) «klargjort for varmearbeid» et område som oppfyller alle følgende kriterier: a) Det finnes sikre, ikke-eksplosive forhold, herunder gassfrie, for bruk av utstyr til elektrisk lysbuesveising eller gassveising, skjære- eller brennerutstyr eller andre former for åpen flamme samt oppvarming, sliping eller gnistdannende arbeidsmåter. b) Kriteriene for klargjort for adgang fastsatt i nr. 18 er oppfylt. c) Eksisterende atmosfæriske forhold endres ikke som følge av varmearbeidet. d) Alle tilstøtende områder er rengjort, gjort inert eller behandlet tilstrekkelig til å hindre at brann oppstår eller spres. 20) «erklæring om sluttført gjenvinning» en erklæring utstedt av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget som bekrefter at gjenvinningen av skipet er avsluttet i samsvar med denne forordning, 21) «fortegnelsessertifikat» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en EØS-stats flagg i samsvar med artikkel 9, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 5, 22) «gjenvinningssertifikat» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en EØS-stats flagg i samsvar med artikkel 9 nr. 9, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 5 nr. 7 og den godkjente skipsgjenvinningsplanen i samsvar med artikkel 7, 23) «samsvarserklæring» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en tredjestats flagg, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 12, 24) «lettskipsvekt i tonn (LDT)» vekten av et skip i tonn uten last, brensel, smøreolje i lagertanker, ballastvann, ferskvann, matevann, forråd samt passasjerer og besetning og deres eiendeler, som er summen av vekten av skipets skrog, konstruksjon, maskiner, utstyr og innretninger. 2. I artikkel 7 nr. 2 bokstav d) og artikkel 13, 15 og 16 menes med a) «avfall», «farlig avfall», «behandling» og «avfallshåndtering» det samme som i artikkel 3 i direktiv 2008/98/EF, b) «inspeksjon av anlegget» en inspeksjon på skipsgjenvinningsanlegget for å vurdere om forholdene på anlegget er i samsvar med forholdene som er beskrevet i relevant dokumentasjon, c) «arbeidstaker» en person som utfører arbeid, enten fast eller midlertidig, innenfor rammen av et arbeidsforhold, herunder personale som arbeider for leverandører og underleverandører, d) «miljømessig forsvarlig håndtering» at det treffes alle praktisk mulige tiltak for å sikre at avfall og farlige materialer blir håndtert på en måte som verner menneskers helse og miljøet mot skadevirkninger som slikt materiale eller avfall kan medføre. 3. Med hensyn til nr. 1.13 kan en kvalifisert person være en utdannet arbeidstaker eller en overordnet arbeidstaker som er i stand til å kjenne igjen og vurdere farer og risikoer på arbeidsplassen samt arbeidstakernes eksponering for mulig farlige materialer eller usikre forhold på et skipsgjenvinningsanlegg, og som er i stand til å angi de nødvendige vernetiltakene og forebyggende tiltakene som skal iverksettes for å fjerne eller redusere disse farene og risikoene eller denne eksponeringen. Uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF, kan vedkommende myndighet definere hensiktsmessige kriterier som slike personer må oppfylle, og også fastsette hvilke oppgaver de skal utføre.

Installering eller bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører andre krav i relevante bestemmelser i EØS-avtalen der det kan kreves ytterligere tiltak.

1. Hvert nye skip skal ha en fortegnelse over farlige materialer om bord, og fortegnelsen skal minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg II, og som finnes i skipets konstruksjon eller utstyr, samt hvor de er plassert og omtrentlige mengder av dem. 2. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal eksisterende skip så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1. Når det gjelder skip som skal gjenvinnes, skal disse så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1 i denne artikkel fra datoen for offentliggjøringen av den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg («den europeiske listen»), som fastsatt i artikkel 16 nr. 2. Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I, med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b). 3. Fortegnelsen over farlige materialer skal a) være spesifikk for hvert skip, b) vise at skipet overholder forbudet mot eller begrensningene for installering eller bruk av farlige materialer i samsvar med artikkel 4, c) utarbeides slik at det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, d) kontrolleres av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget. 4. I tillegg til nr. 3 skal det for eksisterende skip utarbeides en plan som beskriver den visuelle kontrollen eller stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO. 5. Fortegnelsen over farlige materialer skal bestå av tre deler: a) En liste over farlige materialer angitt i vedlegg I og II, i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 og 2 i denne artikkel, og som finnes i skipets konstruksjon eller utstyr, med opplysninger om hvor de er plassert og om omtrentlige mengder (del I). b) En liste over driftsavfall som finnes om bord på skipet (del II). c) En liste over forråd som finnes om bord på skipet (del III). 6. Den I av fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr. 7. Før et skip gjenvinnes, skal fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, i tillegg til del I som er tilfredsstillende ført og ajourført, utfylles med del II for driftsavfall og del III for forråd og kontrolleres av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget. 8. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 24 som gjelder ajourføring av postene til fortegnelsen over farlige materialer i vedlegg I og II, for å sikre at listene minst inneholder de stoffene som er angitt i tillegg I og II til Hongkong-konvensjonen. Kommisjonen skal vedta en egen delegert rettsakt for hvert stoff som skal tilføyes eller slettes fra vedlegg I eller II.

1. Når et skip klargjøres for gjenvinning, skal rederiet a) gi den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget alle de relevante opplysningene om skipet som er nødvendig for å utarbeide skipsgjenvinningsplanen som omhandles i artikkel 7, b) skriftlig underrette den relevante administrasjonen innen en tidsfrist som denne administrasjonen fastsetter, om sin hensikt å gjenvinne et skip på et bestemt skipsgjenvinningsanlegg eller på bestemte skipsgjenvinningsanlegg. Underretningen skal minst omfatte i) fortegnelsen over farlige materialer, og ii) alle relevante opplysninger om skipet i henhold til bokstav a). 2. Rederiene skal sikre at skipene som skal gjenvinnes, a) bare gjenvinnes på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen, b) før de avleveres på skipsgjenvinningsanlegget, håndteres slik at lasterester, resterende brennolje og skipsavfall som fortsatt er om bord, minimeres, c) har et gjenvinningssertifikat utstedt av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, før skipet gjenvinnes og etter mottak av den gjenvinningsplanen for skipet som er godkjent i samsvar med artikkel 7 nr. 3. 3. Rederiene skal sikre at tankfartøyene ankommer skipsgjenvinningsanlegget med lastetanker og pumperom i en slik tilstand at de kan sertifiseres som klargjort for varmearbeid. 4. Rederiene skal gi den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget en kopi av gjenvinningssertifikatet utstedt i samsvar med artikkel 9. 5. Rederiene er ansvarlige for skipet og skal treffe tiltak for å sikre at skipet hele tiden oppfyller kravene til administrasjonen i den EØS-staten som skipet fører flagget til, fram til det tidspunktet når den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget påtar seg ansvaret for det aktuelle skipet. Den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget kan nekte å ta imot skipet til gjenvinning dersom skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet, herunder når del I av fortegnelsen over farlige materialer ikke er tilfredsstillende ført og ajourført, eller ikke viser endringer i skipets konstruksjon og utstyr. Under slike omstendigheter skal rederiet fortsatt ha ansvaret for det gjeldende skipet og umiddelbart underrette administrasjonen om dette.

1. Det skal utarbeides en skipsspesifikk gjenvinningsplan for skipet før enhver gjenvinning. Skipsgjenvinningsplanen skal omfatte alle skipsspesifikke forhold som ikke omfattes av skipsgjenvinningsplanen for anlegget, eller som krever en særskilt framgangsmåte. 2. Skipsgjenvinningsplanen skal a) utarbeides av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget i samsvar med relevante bestemmelser i Hongkong-konvensjonen, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO og relevante opplysninger om skipet som rederiet har gitt i samsvar med artikkel 6 nr. 1 bokstav a), slik at planens innhold stemmer overens med de opplysningene som finnes i fortegnelsen over farlige materialer, b) klargjøre om og i hvilket omfang det forberedende arbeidet, som forbehandling, identifisering av mulige farer og fjerning av forråd, skal utføres på et annet sted enn på det skipsgjenvinningsanlegget som er angitt i skipsgjenvinningsplanen; skipsgjenvinningsplanen bør angi hvor skipet vil være plassert under gjenvinningen, og inneholde en kortfattet plan for ankomsten og en sikker plassering av det aktuelle skipet som skal gjenvinnes, c) inneholde opplysninger om opprettelse, vedlikehold og overvåking av vilkårene for «klargjort for adgang» og «klargjort for varmearbeid» for det aktuelle skipet, idet det tas hensyn til egenskaper som konstruksjon, konfigurasjon og tidligere last samt andre nødvendige opplysninger om hvordan skipsgjenvinningsplanen skal gjennomføres, d) inneholde opplysninger om type og mengde av farlige materialer og avfall som frambringes ved gjenvinningen av det aktuelle skipet, herunder de materialene og det avfallet som er angitt i fortegnelsen over farlige materialer, samt opplysninger om hvordan disse vil bli behandlet og lagret på skipsgjenvinningsanlegget og på anlegg de senere kan bli sendt til, e) utarbeides særskilt, i prinsippet for hvert involverte skipsgjenvinningsanlegg når det skal brukes mer enn ett skipsgjenvinningsanlegg, og skal angi i hvilken rekkefølge anleggene kommer til å bli brukt og den virksomheten som er godkjent og vil bli gjennomført på disse anleggene. 3. Vedkommende myndighet skal stilltiende eller uttrykkelig godkjenne skipsgjenvinningsplanen i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant. Det foreligger uttrykkelig godkjenning når vedkommende myndighet har sendt skriftlig underretning om sin beslutning om skipsgjenvinningsplanen til den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen. Stilltiende godkjenning skal anses for å være gitt når vedkommende myndighet ikke har foretatt skriftlig innsigelse mot skipsgjenvinningsplanen overfor den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen i løpet av en undersøkelsesperiode som er fastsatt i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant, og meldt i henhold til artikkel 15 nr. 2 bokstav b). 4. EØS-statene kan kreve at deres administrasjon sender de opplysningene som rederiet har gitt i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og følgende detaljer til vedkommende myndighet i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg: i) Datoen for skipets registrering i den staten som skipet fører flagget til. ii) Skipets identifikasjonsnummer (IMO-nummer). iii) Skrognummeret ved levering av nybygde skip. iv) Skipets navn og type. v) Skipets hjemsted. vi) Rederiets navn og adresse samt registrert eiers IMO-identifikasjonsnummer. vii) Selskapets navn og adresse. viii) Navn på alle klasseselskapene som har klassifisert skipet. ix) Skipets mål (største lengde (LOA), bredde på spant, dybde på spant, LDT, brutto- og nettotonnasje samt motortype og -effekt).

1. Skipsbesiktelser skal utføres av tjenestemenn fra administrasjonen eller fra en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO. 2. Dersom administrasjonen bruker anerkjente organisasjoner til å gjennomføre besiktelsene som beskrevet i nr. 1, skal den som et minimum gi de gjeldende anerkjente organisasjonene fullmakt til å -) kreve at et skip som de besikter, er i samsvar med denne forordning, og -) gjennomføre besiktelser dersom vedkommende myndigheter i en EØS-stat ber om det. 3. Skipene skal gjennomgå følgende besiktelser: a) Førstegangsbesiktelse. b) Fornyelsesbesiktelse. c) Tilleggsbesiktelse. d) Sluttbesiktelse. 4. Førstegangsbesiktelsen av et nytt skip skal gjennomføres før skipet settes i drift, eller før fortegnelsessertifikatet utstedes. For eksisterende skip skal en førstegangsbesiktelse gjennomføres innen 31. desember 2020. Ved besiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning. 5. Fornyelsesbesiktelsen skal gjennomføres etter de intervallene som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år. Ved fornyelsesbesiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning. 6. Tilleggsbesiktelsen skal helt eller delvis, avhengig av omstendighetene, gjennomføres dersom rederiet ber om det etter en endring, utskifting eller vesentlig reparasjon av skipets konstruksjon, utstyr, systemer, innretninger, installasjoner og materialer som har en innvirkning på fortegnelsen over farlige materialer. Besiktelsen skal foretas slik at den sikrer at enhver endring, utskifting eller vesentlig reparasjon er gjennomført på en måte som sikrer at skipet hele tiden oppfyller kravene i denne forordning, og at de nødvendige endringene gjøres i del I av fortegnelsen over farlige materialer. 7. Sluttbesiktelsen skal gjennomføres før skipes tas ut av drift og før gjenvinningen av skipet har begynt. Ved denne besiktelsen skal det kontrolleres at a) fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i artikkel 5, b) skipsgjenvinningsplanen på korrekt vis gjenspeiler de opplysningene som finnes i fortegnelsen over farlige materialer, og oppfyller kravene i artikkel 7, c) det skipsgjenvinningsanlegget som skal gjenvinne skipet, står oppført på den europeiske listen. 8. For eksisterende skip som skal gjenvinnes, kan førstegangsbesiktelsen og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig.

1. Etter at en førstegangsbesiktelse eller fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et fortegnelsessertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av del I av fortegnelsen over farlige materialer, som nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav a). Dersom førstegangs- og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig, som omhandlet i artikkel 8 nr. 8, skal bare gjenvinningssertifikatet nevnt i nr. 9 i denne artikkel utstedes. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av fortegnelsessertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning. 2. Dersom rederiet ber om det, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, påtegne et fortegnelsessertifikat etter at en tilleggsbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 6. 3. Med forbehold for nr. 4 skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede eller påtegne, alt etter hva som er relevant, et fortegnelsessertifikat dersom fornyelsesbesiktelsen er gjennomført med tilfredsstillende resultat a) innen en periode på tre måneder før utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet, b) etter utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet, c) mer enn tre måneder før utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra datoen da fornyelsesbesiktigelsen ble tilfredsstillende gjennomført. 4. Dersom en fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat og et nytt fortegnelsessertifikat ikke kan utstedes eller plasseres om bord før utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, godkjenne det gjeldende sertifikatet, og et slikt sertifikat skal godtas som gyldig i ytterligere en periode på høyst fem måneder fra utløpsdatoen. 5. Dersom det er utstedt et fortegnelsessertifikat for en periode på mindre enn fem år, kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge det gjeldende sertifikatets gyldighet for ytterligere en periode på høyst fem år. 6. Under særlige omstendigheter som fastsettes av administrasjonen, behøver et nytt fortegnelsessertifikat ikke være datert fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet som fastsatt i nr. 3 bokstav a) og b) og nr. 7 og 8. Under slike omstendigheter er det nye sertifikatet gyldig i en periode på høyst fem år fra den datoen da fornyelsesbesiktelsen ble tilfredsstillende gjennomført. 7. Dersom et skip, når fortegnelsessertifikatet utløper, ikke ligger i den havnen eller ved den ankerplassen der det skal besiktes, kan administrasjonen om nødvendig forlenge fortegnelsessertifikatets gyldighetstid med høyst tre måneder slik at skipet kan avslutte sin reise til den havnen der det skal besiktes. En eventuell forlengelse forutsetter at besiktelsen gjennomføres i nevnte havn før skipet forlater havnen. Et skip som innvilges forlengelse, skal når det anløper den havnen der det skal besiktes, ikke ha rett til å forlate denne havnen i kraft av en slik forlengelse uten et nytt sertifikat. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt. 8. For et skip som foretar korte reiser, og der fortegnelsessertifikatet ikke er blitt forlenget i henhold til vilkårene i nr. 7, kan fortegnelsessertifikatet forlenges av administrasjonen med en periode på inntil én måned fra utløpsdatoen. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt. 9. Etter at en sluttbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 7, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et gjenvinningssertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av fortegnelsen over farlige materialer og skipsgjenvinningsplanen. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av gjenvinningssertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 4 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning. Et gjenvinningssertifikat som er utstedt etter en sluttbesiktelse i samsvar med første ledd i dette nummer, skal godtas av de øvrige EØS-statene og anses, med hensyn til denne forordning, å ha samme gyldighet som et gjenvinningssertifikat de selv har utstedt.

1. Med forbehold for artikkel 9 skal det utstedes et fortegnelsessertifikat for en periode som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år. 2. Gyldigheten av et fortegnelsessertifikat som er utstedt eller påtegnet i henhold til artikkel 9, skal opphøre i følgende tilfeller: a) Dersom skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet, herunder når del I av fortegnelsen over farlige materialer ikke er tilfredsstillende ført og ajourført eller ikke viser endringer i skipets konstruksjon og utstyr, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO. b) Dersom fornyelsesbesiktelsen ikke gjennomføres innenfor de intervallene som er angitt i artikkel 8 nr. 5. 3. Administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, skal utstede et gjenvinningssertifikat for en periode på høyst tre måneder. 4. Gyldigheten av et gjenvinningssertifikat som er utstedt i henhold til artikkel 9 nr. 9, skal opphøre dersom skipets tilstand avviker vesentlig fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet. 5. Som unntak fra nr. 3 kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge gjenvinningssertifikatet for én direkte reise til skipsgjenvinningsanlegget.

1. EØS-statene skal anvende kontrollbestemmelser for skip i samsvar med sin nasjonale lovgivning, idet det tas hensyn til direktiv 2009/16/EF. Med forbehold for nr. 2 skal enhver slik inspeksjon begrenses til en kontroll av om det finnes enten et fortegnelsessertifikat eller et gjenvinningssertifikat om bord som, såfremt det er gyldig, skal anses som tilstrekkelig for at inspeksjonen skal godkjennes. 2. Den relevante myndighet som er involvert i havnestatskontroller, kan utføre en detaljert inspeksjon, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, dersom et skip ikke har et gyldig sertifikat eller det er god grunn til å tro at a) skipets tilstand eller utstyr i stor grad avviker fra opplysningene i sertifikatet, i del I av fortegnelsen over farlige materialer eller i begge, eller b) det ikke er innført noen framgangsmåte om bord på skipet når det gjelder vedlikehold av del I av fortegnelsen over farlige materialer. 3. Et skip kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en EØS-stats jurisdiksjon dersom det ikke framlegger en kopi av fortegnelsessertifikatet eller gjenvinningssertifikatet, alt etter hva som er relevant, for relevante myndigheter i nevnte EØS-stat og på nevnte myndigheters anmodning, uten at dette berører artikkel 9. En EØS-stat som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette den berørte administrasjonen. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til den berørte administrasjonen og skal rettes innen neste besiktelse. 4. En EØS-stats relevante myndighet kan ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende EØS-staten har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte.

1. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal et skip som anløper en havn eller ankerplass i en EØS-stat, og som seiler under en tredjestats flagg, ha en fortegnelse over farlige materialer om bord som er i samsvar med artikkel 5 nr. 2. Uten hensyn til første ledd kan en EØS-stats relevante myndighet ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende EØS-staten har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte. 2. Installering av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en EØS-stat, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I. Bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en EØS-stat, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører de unntakene og overgangsordningene som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten. 3. Fortegnelsen over farlige materialer skal være spesifikk for hvert skip, utarbeides slik at det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO og tjene til å klargjøre at skipet overholder nr. 2 i denne artikkel. Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den som et minimum angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I. Et skip som seiler under en tredjestats flagg, skal utarbeide en plan som beskriver den visuelle kontrollen / stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO. 4. Fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr, idet det tas hensyn til unntak og overgangsordninger som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten. 5. Et skip som seiler under en tredjestats flagg, kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en EØS-stats jurisdiksjon dersom det ikke på anmodning fra de relevante myndighetene i en EØS-stat framlegger en kopi av samsvarserklæringen i samsvar med nr. 6 og 7 til de samme myndighetene, sammen med fortegnelsen over farlige materialer når det er relevant. En EØS-stat som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til. 6. Samsvarserklæringen skal utstedes etter at fortegnelsen over farlige materialer er kontrollert av relevante myndigheter i den tredjestaten som skipet fører flagget til, eller av en organisasjon som disse myndighetene har bemyndiget, i samsvar med nasjonale krav. Samsvarserklæringen kan utformes på grunnlag av tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen. 7. Samsvarserklæringen og fortegnelsen over farlige materialer skal utarbeides på et offisielt språk som brukes av de utstedende relevante myndighetene i den tredjestaten som skipet fører flagget til, og dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene. 8. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal skip som seiler under en tredjestats flagg og søker om å bli registrert under en EØS-stats flagg, sikre at en fortegnelse over farlige materialer som fastsatt i artikkel 5 nr. 2 oppbevares om bord eller utarbeides innen seks måneder fra registreringen under den gjeldende EØS-statens flagg eller i løpet av neste besiktelse i henhold til artikkel 8 nr. 3, alt etter hvilken dato som kommer først.

1. For å bli oppført på den europeiske listen skal et skipsgjenvinningsanlegg oppfylle følgende krav i samsvar med relevante bestemmelser i Hongkong-konvensjonen, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, ILO, Basel-konvensjonen og Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser samt andre internasjonale retningslinjer: a) Det skal være godkjent av vedkommende myndigheter til å gjenvinne skip. b) Det skal være utformet, konstruert og drives på en sikker og miljømessig forsvarlig måte. c) Det skal drives fra faste konstruksjoner. d) Det skal opprette håndterings- og overvåkingssystemer, prosesser og teknikker som har som formål å forebygge, redusere, minimere og, så langt det praktisk er mulig, fjerne i) helserisiko for berørte arbeidstakere og befolkningen i nærheten av skipsgjenvinningsanlegget, og ii) skadevirkninger på miljøet forårsaket av gjenvinning av skip. e) Det skal utarbeide en skipsgjenvinningsplan for anlegget. f) Det skal forebygge skadevirkninger på menneskers helse og miljøet, herunder ved å vise at det kan kontrollere enhver lekkasje, særlig i tidevannssoner. g) Det skal sørge for en sikker og miljømessig forsvarlig håndtering og lagring av farlige materialer og farlig avfall, herunder ved å i) inneslutte alle farlige materialer om bord under hele prosessen med å gjenvinne skip for å hindre utslipp av disse materialene i miljøet, og dessuten håndtere farlige materialer og farlig avfall som frambringes under prosessen med å gjenvinne skip, bare på ugjennomtrengelige gulv med et effektivt dreneringssystem, ii) dokumentere alt avfall som frambringes ved gjenvinningen av skip og avfallsmengden, og bare overføre det til avfallshåndteringsanlegg, herunder avfallsgjenvinningsanlegg som er godkjent til å håndtere slikt avfall uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte. h) Det skal utarbeide og vedlikeholde en beredskaps- og krisehåndteringsplan som sikrer at redningsutstyr som brannslokkingsutstyr og kjøretøyer, ambulanser og kraner raskt kan komme til skipet og alle områder av skipsgjenvinningsanlegget. i) Det skal sørge for sikkerhet og opplæring for arbeidstakere, herunder sikre at det brukes personlig verneutstyr ved arbeid som krever slikt utstyr. j) Det skal registrere hendelser, ulykker, yrkessykdommer og kroniske lidelser, og dersom vedkommende myndigheter ber om det, skal det rapportere alle hendelser, ulykker, yrkessykdommer eller kroniske lidelser som utgjør eller kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet, menneskets helse og miljøet. k) Det skal godta å oppfylle alle kravene i nr. 2. 2. Den driftsansvarlige for et skipsgjenvinningsanlegg skal a) sende skipsgjenvinningsplanen, når den er godkjent i samsvar med artikkel 7 nr. 3, til rederiet og administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, b) gi melding til administrasjonen om at skipsgjenvinningsanlegget på alle måter er klart til å påbegynne gjenvinningen av skipet, c) når den fullstendige eller delvise gjenvinningen av et skip er gjennomført i samsvar med denne forordning, innen 14 dager etter den fullstendige eller delvise gjenvinningen i samsvar med skipsgjenvinningsplanen sende en erklæring om sluttført gjenvinning til den administrasjonen som utstedte gjenvinningssertifikatet for skipet. Erklæringen om sluttført gjenvinning skal omfatte en rapport om eventuelle hendelser og ulykker som har skadet menneskers helse og/eller miljøet. 3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av a) meldingen som kreves i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel, for å sikre at den er i samsvar med tillegg 6 til Hongkong-konvensjonen, og b) erklæringen som kreves i henhold til nr. 2 bokstav c) i denne artikkel, for å sikre at den er i samsvar med tillegg 7 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning.

1. Uten at det berører andre relevante bestemmelser i EØS-avtalen, skal vedkommende myndigheter godkjenne de skipsgjenvinningsanleggene på sitt territorium som oppfyller kravene i artikkel 13 til å foreta gjenvinning av skip. Godkjenningen kan gis til det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget for en periode på høyst fem år og skal fornyes tilsvarende. Forutsatt at kravene i denne artikkel er oppfylt, kan enhver tillatelse som er utstedt i henhold til andre bestemmelser i nasjonal lovgivning eller relevante bestemmelser i EØS-avtalen, kombineres med godkjenningen i henhold til denne artikkel til én enkelt tillatelse, dersom et slikt format gjør at unødvendig gjentaking av opplysninger og arbeid unngås for den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget eller skipsgjenvinningsselskapet eller vedkommende myndighet. I slike tilfeller kan godkjenningen forlenges i samsvar med tillatelsesordningen nevnt i første ledd, men ikke overstige en periode på høyst fem år. 2. EØS-statene skal opprette og ajourføre en liste over de skipsgjenvinningsanleggene som de har godkjent i henhold til nr. 1. 3. Listen nevnt i nr. 2 skal meldes til Kommisjonen omgående og ikke senere enn 31. mars 2015. 4. Dersom et skipsgjenvinningsanlegg ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, skal den EØS-staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, suspendere eller tilbakekalle godkjenningen eller kreve at det aktuelle skipsgjenvinningsselskapet treffer korrigerende tiltak, og underrette Kommisjonen om dette omgående. 5. Dersom et skipsgjenvinningsanlegg er blitt godkjent i samsvar med nr. 1, skal gjeldende EØS-stat underrette Kommisjonen om dette omgående.

1. Et skipsgjenvinningsselskap som eier et skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat, og som har til hensikt å gjenvinne skip som seiler under en EØS-stats flagg, skal sende inn søknad til Kommisjonen om at nevnte skipsgjenvinningsanlegg kan bli oppført på den europeiske listen. 2. Søknaden nevnt i nr. 1 skal ledsages av dokumentasjon på at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget oppfyller kravene i artikkel 13 til å gjenvinne skip og til å bli oppført på den europeiske listen i samsvar med artikkel 16. Skipsgjenvinningsselskapet skal særlig a) gi opplysninger om tillatelsen eller godkjenningen til å gjenvinne skip som vedkommende myndighet har utstedt, og, når det er relevant, tillatelsen eller godkjenningen som vedkommende myndighet har utstedt til alle deres leverandører og underleverandører som er direkte involvert i prosessen med å gjenvinne skip, og gi alle de opplysningene som er nevnt i artikkel 16 nr. 2, b) opplyse om hvorvidt skipsgjenvinningsplanen vil bli godkjent av vedkommende myndighet etter stilltiende eller uttrykkelig godkjenning, og, når det er relevant, angi den perioden som er fastsatt for stilltiende godkjenning i samsvar med nasjonale krav, c) bekrefte at det bare vil godta gjenvinning av et skip som seiler under en EØS-stats flagg, i samsvar med denne forordning, d) framlegge dokumentasjon på at skipsgjenvinningsanlegget kan opprette, vedlikeholde og overvåke kriteriene for «klargjort for adgang» og «klargjort for varmearbeid» under hele prosessen med å gjenvinne skip, e) vedlegge et kart over skipsgjenvinningsanleggets grenser og plasseringen av skipsgjenvinningsvirksomheten innenfor anlegget, f) for hvert farlige materiale nevnt i vedlegg I og ytterligere farlige materialer som kan være en del av et skips konstruksjon, spesifisere i) om skipsgjenvinningsanlegget er godkjent for å fjerne det farlige materialet; dersom det er godkjent for dette, skal gjeldende personell som er godkjent for å fjerne materialet, angis, og det skal framlegges dokumentasjon på deres kompetanse, ii) hvilken avfallshåndteringsprosess som vil bli brukt innenfor eller utenfor skipsgjenvinningsanlegget, for eksempel avfallsforbrenning, deponering eller annen avfallshåndteringsmetode, navn og adresse på avfallshåndteringsanlegget dersom dette er et annet enn skipsgjenvinningsanlegget, og framlegge bevis for at den anvendte prosessen gjennomføres uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte, g) bekrefte at selskapet har vedtatt en skipsgjenvinningsplan for anlegget som tar hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, h) gi de opplysningene som er nødvendige for å identifisere skipsgjenvinningsanlegget. 3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å angi formatet for de opplysningene som kreves for å identifisere skipsgjenvinningsanlegget. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25. 4. For å bli oppført på den europeiske listen skal det sertifiseres at skipsgjenvinningsanlegg i tredjestater oppfyller kravene i artikkel 13, etter at en uavhengig kontrollør med de nødvendige kvalifikasjonene har foretatt en inspeksjon av anlegget. Skipsgjenvinningsselskapet skal forelegge sertifiseringen for Kommisjonen når det søker om å bli oppført på den europeiske listen, og hvert femte år deretter i forbindelse med fornyelsen av oppføringen på den europeiske listen. Den opprinnelige oppføringen på listen og fornyelsen av denne skal utfylles med en midtveisvurdering for å bekrefte at kravene i artikkel 13 er oppfylt. Ved å søke om oppføring på den europeiske listen godtar skipsgjenvinningsselskapene muligheten for at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget kan bli gjenstand for inspeksjoner på anlegget utført av Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, før eller etter oppføring på den europeiske listen, for å kontrollere at anlegget oppfyller kravene i artikkel 13. Den uavhengige kontrolløren, Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, skal samarbeide med vedkommende myndigheter i tredjestater der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, for å utføre slike inspeksjoner på anlegget. Kommisjonen kan utarbeide tekniske retningslinjer for å gjøre denne sertifiseringen enklere. 5. Med hensyn til artikkel 13, når det gjelder den aktuelle gjenvinningen eller disponeringen av avfall, kan en miljømessig forsvarlig håndtering bare anses for å være til stede dersom skipsgjenvinningsselskapet kan godtgjøre at avfallshåndteringsanlegget som mottar avfallet, vil bli drevet i henhold til standarder for vern av menneskers helse og miljøet, som i hovedsak tilsvarer relevante internasjonale standarder og EU-standarder. 6. Skipsgjenvinningsselskapet skal snarest mulig framlegge ajourført dokumentasjon for eventuelle endringer i de opplysningene som er gitt til Kommisjonen, og skal under alle omstendigheter tre måneder før utløpet av hver femårsperiode for oppføringen på den europeiske listen, erklære at a) dokumentasjonen det har framlagt, er fullstendig og ajourført, b) skipsgjenvinningsanlegget oppfyller og vil fortsette å oppfylle kravene i artikkel 13.

1. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å opprette en europeisk liste over skipsgjenvinningsanlegg som a) befinner seg i Unionen og er meldt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 14 nr. 3, eller befinner seg i en EFTA-stat og er meldt av den EFTA-staten til EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med artikkel 14 (3), b) befinner seg i tredjestater, og som oppføres på listen på grunnlag av en vurdering av de opplysningene og utfyllende bevis som er framlagt eller innhentet i samsvar med artikkel 15. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25. 2. Den europeiske listen skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende og på Kommisjonens nettsted innen 31. desember 2016. Den skal deles opp i to underlister som angir henholdsvis skipsgjenvinningsanlegg som befinner seg i EØS-området og skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat. Den europeiske listen skal inneholde alle følgende opplysninger om skipsgjenvinningsanlegget: a) Gjenvinningsmetoden. b) Skipstype og størrelse på skipene som kan gjenvinnes. c) Eventuelle begrensninger og vilkår for skipsgjenvinningsanleggets drift, herunder med hensyn til håndtering av farlig avfall. d) Nærmere opplysninger om uttrykkelig eller stilltiende godkjenning nevnt i artikkel 7 nr. 3 for vedkommende myndigheters godkjenning av skipsgjenvinningsplanen. e) Største årlige kapasitet for gjenvinning av skip. 3. Den europeiske listen skal angi hvilken dato skipsgjenvinningsanleggets oppføring på listen opphører. En oppføring skal gjelde for en periode på høyst fem år og skal være mulig å fornye. 4. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for regelmessig å ajourføre den europeiske listen for å a) oppføre et skipsgjenvinningsanlegg på den europeiske listen når i) det er godkjent i samsvar med artikkel 14, eller ii) anleggets oppføring på den europeiske listen er vedtatt i samsvar med nr. 1 bokstav b) i denne artikkel, b) fjerne et skipsgjenvinningsanlegg fra den europeiske listen når i) skipsgjenvinningsanlegget ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, eller ii) den ajourførte dokumentasjonen ikke er framlagt minst tre måneder før utløpet av den femårsperioden som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25. 5. Ved opprettelsen og ajourføringen av den europeiske listen skal Kommisjonen handle i samsvar med prinsippene i traktatene og med Unionens internasjonale forpliktelser. 6. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alle opplysninger som kan være relevante for å ajourføre den europeiske listen. Kommisjonen skal videresende alle relevante opplysninger til de øvrige medlemsstatene. For denne artikkels formål skal EFTAs overvåkingsorgan melde til kommisjonen all relevant informasjon det mottar fra EFTA-statene i henhold til første avsnitt av artikkel 14.

1. Skipsgjenvinningsplanen nevnt i artikkel 7 skal utferdiges på et språk som godtas av den staten som godkjenner skipsgjenvinningsanlegget. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal skipsgjenvinningsplanen oversettes til ett av disse språkene, med mindre administrasjonen anser dette for å være unødvendig. 2. Fortegnelsessertifikatet og gjenvinningssertifikatet som utstedes i henhold til artikkel 9, skal opprettes på et offisielt språk i den utstedende administrasjonen. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.

1. EØS-statene skal utpeke vedkommende myndigheter og administrasjoner som er ansvarlige for anvendelsen av denne forordning, og skal underrette Kommisjonen om dette. EØS-statene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene. 2. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte vedkommende myndigheter og administrasjoner og ajourføre listene når det er relevant.

1. EØS-statene og Kommisjonen skal utpeke én eller flere kontaktpersoner hver med ansvar for å informere eller gi råd til fysiske eller juridiske personer som henvender seg til dem. Kommisjonens kontaktperson skal formidle til medlemsstatenes kontaktpersoner alle mottatte spørsmål som gjelder medlemsstatene, og omvendt. 2. EØS-statene skal underrette Kommisjonen om at de har utpekt kontaktpersoner. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene. 3. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte kontaktpersoner og ajourføre listene når det er relevant.

Dersom medlemsstatene ber om det, eller dersom det ellers er hensiktsmessig, skal Kommisjonen med jevne mellomrom avholde et møte med kontaktpersonene for å drøfte spørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av denne forordning. Dersom alle medlemsstatene og Kommisjonen er enige om at det er hensiktsmessig, skal relevante berørte parter inviteres til slike møter eller til deler av slike møter.

1. Hver EØS-stat skal oversende en rapport til Kommisjonen med følgende opplysninger: a) En liste over skip som seiler under EØS-statens flagg, og som det er utstedt et gjenvinningssertifikat for, navnet på skipsgjenvinningsselskapet og skipsgjenvinningsanleggets beliggenhet i henhold til gjenvinningssertifikatet. b) En liste over skip som seiler under EØS-statens flagg, og som det er mottatt erklæring om sluttført gjenvinning for. c) Opplysninger om ulovlig gjenvinning av skip, sanksjoner og oppfølgingstiltak som EØS-staten har iverksatt. 2. Hver EØS-stat skal hvert tredje år sende rapporten elektronisk til Kommisjonen innen ni måneder etter at den treårsperioden som rapporten dekker, er utløpt. Den første elektroniske rapporten skal omfatte perioden fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning til utløpet av første regelmessige treårige rapporteringsperiode som angitt i artikkel 5 i rådsdirektiv 91/692/EØF, som faller etter datoen for innledningen av den første rapporteringsperioden. Kommisjonen skal offentliggjøre en rapport om anvendelsen av denne forordning innen ni måneder etter at den har mottatt rapportene fra EØS-statene. 3. Kommisjonen skal samle disse opplysningene i en elektronisk database som hele tiden skal være tilgjengelig for allmennheten.

1. EØS-statene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å påse at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. 2. EØS-statene skal samarbeide med hverandre, bilateralt eller multilateralt, for å legge forholdene til rette for å forebygge og oppdage mulige omgåelser og overtredelser av denne forordning. 3. EØS-statene skal utpeke de medlemmene i sitt fast ansatte personale som er ansvarlig for samarbeidet nevnt i nr. 2. Disse opplysningene skal sendes til Kommisjonen, som skal sende ut en sammenfattet liste til disse medlemmene. 4. EØS-statene skal oversende Kommisjonen de internrettslige bestemmelsene som gjelder håndhevingen av denne forordning og gjeldende sanksjoner.

1. Fysiske eller juridiske personer som er eller kan bli berørt av overtredelser av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, eller som har tilstrekkelig interesse i beslutningsprosesser på miljøområdet som gjelder overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, skal ha rett til å kreve at Kommisjonen treffer tiltak etter denne forordning ved overtredelse av denne forordning eller en overhengende fare for overtredelse. Den interessen som en hvilken som helst ikke-statlig organisasjon som arbeider for miljøvern måtte ha, og som oppfyller kravene i artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006, skal anses som tilstrekkelig med hensyn til første ledd. 2. Anmodningen om tiltak skal ledsages av relevante opplysninger og data som støtte for anmodningen. 3. Dersom anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data viser at det er sannsynlig at det foreligger en overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b), eller at det er overhengende fare for en slik overtredelse, skal Kommisjonen ta slike anmodninger om tiltak og ledsagende opplysninger og data i betraktning. Under slike omstendigheter skal Kommisjonen gi det berørte skipsgjenvinningsselskapet en mulighet til å framsette sitt syn på anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data. 4. Kommisjonen skal umiddelbart og i samsvar med relevante bestemmelser i unionsretten underrette de personene som har framlagt anmodningen i henhold til nr. 1, om sin beslutning om å etterkomme eller avslå anmodningen om tiltak, og skal opplyse om grunnlaget for beslutningen.

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 8 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 30. desember 2013. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 5 nr. 8 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette. 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 8 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.

1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Fra tidspunktet for offentliggjøringen av den europeiske listen kan EØS-statene før anvendelsesdatoen for denne forordning, godkjenne gjenvinning av skip på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen. I slike tilfeller får forordning (EF) nr. 1013/2006 ikke anvendelse.

I artikkel 1 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1013/2006 skal ny bokstav i) lyde: «i) skip som seiler under en EØS-stats flagg, og som omfattes av virkeområdet for europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013.»

I vedlegg IV skal nytt nr. 49 lyde: «49) Sertifikat for fortegnelsen over farlige materialer eller en samsvarserklæring i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013.»

Kommisjonen skal innen 31. desember 2016 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt det er mulig å skape et finansielt instrument som kan bidra til en sikker og forsvarlig gjenvinning av skip, og som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk.

1. Kommisjonen skal vurdere hvilke overtredelser av denne forordning som bør være omfattet av direktiv 2008/99/EF for å kunne sidestille bestemmelsene om overtredelser i henholdsvis denne forordning og forordning (EF) nr. 1013/2006. Kommisjonen skal innen 31. desember 2014 avlegge rapport om dette til Europaparlamentet og Rådet, som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk. 2. Kommisjonen skal vurdere denne forordning på nytt senest 18 måneder før Hongkong-konvensjonen trer i kraft, og skal samtidig eventuelt framsette passende forslag til regelverk for dette formål. Denne nye vurderingen skal omfatte oppføring av skipsgjenvinningsanlegg som er godkjent i henhold til Hongkong-konvensjonen, på den europeiske listen for å unngå dobbeltarbeid og administrativ byrde. 3. Kommisjonen skal regelmessig vurdere denne forordning og, når det er hensiktsmessig, til rett tid framsette forslag som svar på utviklingen av internasjonale konvensjoner, herunder Basel-konvensjonen, dersom det viser seg å være nødvendig. 4. Uten hensyn til nr. 2 skal Kommisjonen innen fem år fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne forordning, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk for å sikre at formålet oppnås og virkningen sikres og er berettiget.

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

1. Denne forordning får anvendelse fra den tidligste av følgende to datoer, men ikke før 31. desember 2015: a) Seks måneder etter den datoen når den største årlige kapasiteten for gjenvinning av skip på de skipsgjenvinningsanleggene som står oppført på den europeiske listen, til sammen utgjør minst 2,5 millioner tonn lettskipsvekt (LDT). Den årlige kapasiteten for gjenvinning av skip for et skipsgjenvinningsanlegg beregnes som summen av vekten, uttrykt i LDT, av de skipene som er gjenvunnet i et gitt år på det gjeldende anlegget. Den største årlige kapasiteten for gjenvinning av skip fastsettes ved å velge den høyeste verdien som forekommer i den foregående tiårsperioden for hvert skipsgjenvinningsanlegg, eller, for skipsgjenvinningsanlegg som nylig er blitt godkjent, den høyeste årlige verdien som det gjeldende anlegget har oppnådd, eller b) 31. desember 2018. 2. I forbindelse med følgende bestemmelser gjelder imidlertid følgende anvendelsesdatoer: a) Artikkel 2, artikkel 5 nr. 2 annet ledd, artikkel 13, 14, 15, 16, 25 og 26 fra 31. desember 2014. b) Artikkel 5 nr. 2 første og tredje ledd og artikkel 12 nr. 1 og 8 fra 31. desember 2020. 3. Når vilkårene nevnt i nr. 1 bokstav a) er oppfylt, skal Kommisjonen i Den europeiske unions tidende offentliggjøre en meddelelse om tidspunktet for anvendelsen av denne forordning. 4. Dersom en EØS-stat har stengt sitt nasjonale skipsregister eller i en periode på tre år ikke har hatt skip registrert under sitt flagg, og så lenge ingen skip er registrert under dens flagg, kan den gjeldende EØS-staten fravike bestemmelsene i denne forordning, med unntak av artikkel 4, 5, 11, 12, 13, 14, artikkel 16 nr. 6 samt artikkel 18, 19, 20, 21 og 22. Dersom en EØS-stat ønsker å benytte seg av dette unntaket, skal den underrette Kommisjonen om dette senest på datoen for anvendelsen av denne forordning. Kommisjonen skal også underrettes om senere endringer. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle EØS-stater. Utferdiget i Strasbourg 20. november 2013. For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ V. LEŠKEVIČIUS President Formann

1 Hver part i denne konvensjonen forplikter seg til å gjennomføre dens bestemmelser fullt ut for å forhindre, redusere, minimere og, så langt det er mulig, eliminere ulykker, personskader og annen negativ innvirkning på menneskers helse og miljøet som følge av skipsgjenvinning, øke sikkerheten for skip og styrke vernet av menneskers helse og miljøet gjennom hele skipets levetid. 2 Ingen bestemmelse i denne konvensjonen skal tolkes som en hindring for at en part, alene eller sammen med andre, kan innføre strengere tiltak i samsvar med folkeretten for å sikre sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip for å forebygge, redusere eller minimere negativ innvirkning på menneskers helse og miljøet. 3 Partene skal tilstrebe å samarbeide for å oppnå effektiv gjennomføring, etterlevelse og håndhevelse av denne konvensjonen. 4 Partene forplikter seg til å fremme fortsatt utvikling av teknologi og praksis som bidrar til sikker og miljømessig forsvarlig skipsgjenvinning. 5 Vedlegget til denne konvensjonen er en integrert del av konvensjonen. Med mindre annet er uttrykkelig angitt, er en henvisning til denne konvensjonen også en henvisning til konvensjonens vedlegg.

Med mindre annet er uttrykkelig angitt, gjelder følgende definisjoner for denne konvensjonen: 1) «Konvensjon» betyr den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, 2009. 2) «Administrasjon» betyr regjeringen i staten hvis flagg skipet har rett til å seile under, eller hvis myndighet skipet opererer under. 3) «Kompetent(e) myndighet(er)» betyr den eller de offentlige myndighet(er) en part har utpekt som ansvarlig(e) for spesifikke geografiske områder eller fagområder i saker som gjelder skipsgjenvinningsanlegg som opererer innenfor vedkommende parts jurisdiksjon som angitt i denne konvensjonen. 4) «Organisasjon» betyr den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). 5) «Generalsekretær» betyr organisasjonens generalsekretær. 6) «Komité» betyr organisasjonens miljøvernkomité (MEPC). 7) «Skip» betyr enhver type fartøy som opererer eller har operert i havet, inkludert undervannsfartøy, flytende fartøy, flytende plattformer, oppjekkbare plattformer, flytende lagringsenheter (FSU-er) og flytende produksjons-, lagrings- og losseenheter (FPSO-er) samt fartøy som er strippet for utstyr eller er under slep. 8) «Bruttotonnasje» betyr bruttotonnasjen (BT) beregnet i samsvar med reglene for måling av tonnasje fastsatt i vedlegg I til den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer (1969) eller en eventuell etterfølgende konvensjon. 9) «Farlig materiale» betyr ethvert materiale eller stoff som kan antas å være til fare for menneskers helse og/eller miljøet. 10) «Skipsgjenvinning» betyr fullstendig eller delvis demontering av et skip ved et skipsgjenvinningsanlegg for å gjenvinne komponenter og materialer for bearbeiding og ombruk, samtidig som farlige materialer og annet avfall håndteres forsvarlig, og begrepet omfatter tilknyttede operasjoner som lagring og behandling av komponenter og materialer på anlegget, men ikke videre behandling eller disponering ved separate anlegg. 11) «Skipsgjenvinningsanlegg» betyr et definert område, verft eller anlegg som brukes til gjenvinning av skip. 12) «Gjenvinningsselskap» betyr eieren av skipsgjenvinningsanlegget eller en annen organisasjon eller person som har overtatt ansvaret for driften av skipsgjenvinningsaktiviteten fra eieren av skipsgjenvinningsanlegget, og som ved ansvarsovertakelsen har påtatt seg alle plikter og alt ansvar som følger av denne konvensjonen.

1 Med mindre annet er uttrykkelig angitt i denne konvensjonen, gjelder konvensjonen for .1) skip som har rett til å føre en parts flagg eller opererer under dens myndighet .2) skipsgjenvinningsanlegg som opererer under en parts jurisdiksjon. 2 Denne konvensjonen gjelder ikke for krigsskip, marinens hjelpefartøy eller andre skip som eies eller opereres av en part, og som for tiden bare brukes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet. Hver part skal imidlertid vedta hensiktsmessige tiltak som ikke svekker driften eller driftskapasiteten til slike skip som eies eller opereres av parten, for å sikre at de opptrer i samsvar med denne konvensjonen så langt det er rimelig og praktisk mulig. 3 Denne konvensjonen gjelder ikke for skip med bruttotonnasje under 500 eller for skip som i hele sin levetid kun opererer i farvann under suvereniteten eller jurisdiksjonen til staten hvis flagg skipet fører. Hver part skal likevel vedta passende tiltak for å sikre at slike skip opptrer i samsvar med denne konvensjonen så langt det er rimelig og praktisk mulig. 4 For skip som har rett til å føre flagget til en stat som ikke er part i denne konvensjonen, skal partene anvende konvensjonens krav i den grad det er nødvendig for å sikre at slike skip ikke får gunstigere behandling.

1 Hver part skal kreve at skip som har rett til å føre dens flagg eller operere under dens myndighet, overholder kravene som er fastsatt i denne konvensjonen, og skal iverksette effektive tiltak for å sikre slik overholdelse. 2 Hver part skal kreve at skipsgjenvinningsanlegg under dens jurisdiksjon overholder kravene som er fastsatt i denne konvensjonen, og skal iverksette effektive tiltak for å sikre slik overholdelse.

Hver part skal sørge for at skip som fører dens flagg eller opererer under dens myndighet, og som er underlagt tilsyn og sertifisering, blir undersøkt og sertifisert i samsvar med reglene i vedlegget.

Hver part skal sikre at skipsgjenvinningsanlegg under dens jurisdiksjon som gjenvinner skip omfattet av denne konvensjonen, eller skip som behandles på samme måte etter konvensjonens artikkel 3.4, er autorisert i samsvar med reglene i vedlegget.

For skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal denne parten, på forespørsel, gi organisasjonen og øvrige parter som ber om det, relevante opplysninger knyttet til konvensjonen, som lå til grunn for autorisasjonen. Opplysningene skal utveksles raskt og i rett tid.

1 Et skip som omfattes av denne konvensjonen, kan bli inspisert av autoriserte tjenestemenn fra en annen part i havner eller offshoreterminaler for å fastslå om skipet overholder konvensjonen. Med mindre annet er angitt i nr. 2, er en slik inspeksjon begrenset til å verifisere at det finnes enten et internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord eller et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip som skal aksepteres så lenge det er gyldig. 2 Dersom et skip ikke har gyldig sertifikat, eller det er skjellig grunn til å anta at .1) skipets eller skipsutstyrets tilstand ikke i det vesentlige er i samsvar med opplysningene i sertifikatet og/eller del I av fortegnelsen over farlige materialer, eller .2) det ikke er etablert en prosedyre om bord for vedlikehold av del I av fortegnelsen over farlige materialer, kan det utføres en detaljert inspeksjon basert på retningslinjer utarbeidet av organisasjonen.

1 Partene skal samarbeide om å avdekke overtredelser og håndheve bestemmelsene i denne konvensjonen. 2 Hvis det finnes tilstrekkelige bevis på at et skip opererer, har operert eller er i ferd med å operere i strid med en bestemmelse i denne konvensjonen, kan en part som besitter slike bevis, be om at skipet blir undersøkt når det anløper en havn eller offshoreterminal under en annen parts jurisdiksjon. Rapporten fra en slik undersøkelse skal sendes til den parten som ba om undersøkelsen, til skipets administrasjon og til organisasjonen, slik at passende tiltak kan iverksettes. 3 Dersom det avdekkes at skipet har overtrådt konvensjonen, kan parten som gjennomfører inspeksjonen, iverksette tiltak for å advare, holde tilbake, avvise eller nekte skipet adgang til sine havner. En part som iverksetter slike tiltak, skal umiddelbart informere skipets administrasjon og organisasjonen. 4 Hvis en part mottar en anmodning om undersøkelse, sammen med tilstrekkelige bevis for at et skipsgjenvinningsanlegg opererer, har operert eller er i ferd med å operere i strid med en bestemmelse i denne konvensjonen, bør parten undersøke det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget under sin jurisdiksjon og utarbeide en rapport. Rapporten fra slike undersøkelser skal sendes til den parten som ba om undersøkelsen, med informasjon om eventuelle tiltak som er iverksatt eller vil bli iverksatt, og til organisasjonen for passende tiltak.

1 Enhver overtredelse av kravene i denne konvensjonen skal være forbudt i henhold til nasjonal lovgivning, og .1) når det gjelder skip, skal sanksjoner fastsettes i samsvar med administrasjonens lovgivning, uavhengig av hvor overtredelsen finner sted. Hvis administrasjonen blir informert om en slik overtredelse av en part, skal den undersøke saken og eventuelt be den rapporterende parten om å fremlegge ytterligere bevis på den angivelige overtredelsen. Hvis administrasjonen finner at det foreligger tilstrekkelig bevis til å iverksette tiltak i forbindelse med den angivelige overtredelsen, skal den sørge for at slike tiltak blir iverksatt så snart som mulig i samsvar med sin lovgivning. Administrasjonen skal straks informere parten som rapporterte den angivelige overtredelsen, samt organisasjonen, om eventuelle tiltak som er iverksatt. Hvis administrasjonen ikke har iverksatt tiltak innen ett år etter å ha mottatt opplysningene, skal den informere parten som rapporterte den angivelige overtredelsen, og organisasjonen om årsakene til at ingen tiltak er iverksatt. .2) når det gjelder skipsgjenvinningsanlegg, skal sanksjoner fastsettes i henhold til lovgivningen til parten som har jurisdiksjon over skipsgjenvinningsanlegget. Hvis en part blir informert om en slik overtredelse av en annen part, skal den undersøke saken og eventuelt be den rapporterende parten om å gi ytterligere bevis for den påståtte overtredelsen. Hvis parten finner at det er tilstrekkelig bevis for den angivelige overtredelsen til å iverksette rettslige skritt, skal den sørge for at rettslige skritt iverksettes så snart som mulig i samsvar med sin lovgivning. Parten skal umiddelbart informere den parten som rapporterte overtredelsen, samt organisasjonen, om tiltakene som er iverksatt. Hvis parten ikke har iverksatt tiltak innen ett år etter å ha mottatt opplysningene, skal den informere parten som rapporterte den angivelige overtredelsen, og organisasjonen om årsakene til at ingen tiltak er iverksatt. 2 Enhver overtredelse av bestemmelsene i denne konvensjonen innenfor en parts jurisdiksjon skal være forbudt, og sanksjoner skal etableres i henhold til partens lovgivning. Når en slik overtredelse finner sted, skal parten enten .1) iverksette rettslige skritt i samsvar med sin lovgivning, eller .2) gi skipets administrasjon de opplysninger og bevis den måtte ha om at en overtredelse har funnet sted. 3 Sanksjonene som følger av en parts lovgivning i henhold til denne artikkelen, skal være tilstrekkelig strenge til å avskrekke fra overtredelser av denne konvensjonen, uansett hvor de måtte finne sted.

1 Alle mulige tiltak skal iverksettes for å unngå at et skip blir unødig tilbakeholdt eller forsinket etter artikkel 8, 9 eller 10 i denne konvensjonen. 2 Når et skip blir unødig tilbakeholdt eller forsinket etter konvensjonens artikkel 8, 9 eller 10, har det rett til erstatning for tap eller skader som oppstår.

Hver part skal rapportere til organisasjonen, og organisasjonen skal, når det er hensiktsmessig, dele følgende opplysninger: .1) en liste over skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert i henhold til denne konvensjonen og opererer under partens jurisdiksjon, .2) kontaktinformasjon til kompetente myndighet(er), inkludert ett enkelt kontaktpunkt for den aktuelle parten, .3) en liste over anerkjente organisasjoner og oppnevnte inspektører som er autorisert til å handle på vegne av parten når det gjelder administrasjon av saker om kontroll av skipsgjenvinning i henhold til denne konvensjonen, samt de spesifikke ansvarsområdene og betingelsene for myndigheten som er delegert til de anerkjente organisasjonene eller de oppnevnte inspektørene, .4) en årlig liste over skip som fører partens flagg og har fått utstedt et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip, inkludert navnet på gjenvinningsselskapet og beliggenheten til skipsgjenvinningsanlegget som oppgitt på sertifikatet, .5) en årlig liste over skip som er gjenvunnet innenfor partens jurisdiksjon, .6) informasjon om overtredelser av denne konvensjonen, og .7) tiltak som er iverksatt overfor skip og skipsgjenvinningsanlegg under partens jurisdiksjon.

1 Partene forplikter seg til, enten direkte eller gjennom organisasjonen og andre internasjonale organer, avhengig av hva som er relevant, å støtte parter som ber om faglig bistand til å foreta sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, ved blant annet å .1) lære opp personell, .2) sikre tilgjengeligheten av relevant teknologi, utstyr og anlegg, .3) starte felles forsknings- og utviklingsprogrammer, og .4) iverksette andre tiltak rettet mot effektiv gjennomføring av denne konvensjonen og de tilhørende retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. 2 Partene forplikter seg videre til å samarbeide aktivt, i henhold til sine nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer, om overføring av styringssystemer og teknologi for sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip.

Partene skal løse enhver tvist seg imellom om tolkning eller anvendelse av denne konvensjonen gjennom forhandlinger eller andre fredelige midler de blir enige om, som kan være granskning, mekling, forlik, voldgift, rettslig avgjørelse eller henvisning til regionale organer eller ordninger.

1 Ingenting i denne konvensjonen skal påvirke en stats rettigheter eller forpliktelser etter FNs havrettskonvensjon av 1982 eller etter internasjonal sedvanerett på havet. 2 Ingenting i denne konvensjonen skal påvirke partenes rettigheter og forpliktelser etter andre relevante og gjeldende internasjonale avtaler.

1 Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning av enhver stat ved organisasjonens hovedkontor fra 1. september 2009 til 31. august 2010, og skal deretter forbli åpen for tiltredelse av enhver stat. 2 Stater kan bli parter i denne konvensjonen ved .1) undertegning uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjenning, eller .2) undertegning med forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjenning, etterfulgt av ratifikasjon, aksept eller godkjenning, eller .3) tiltredelse 3 Ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse skal skje ved deponering av et dokument om dette hos generalsekretæren. 4 Dersom en stat består av to eller flere territoriale enheter hvor forskjellige rettssystemer gjelder for saker som omfattes av denne konvensjonen, kan den ved undertegning, ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse erklære at denne konvensjonen skal gjelde for alle dens territoriale enheter eller bare for én eller noen av dem, og kan endre denne erklæringen ved å sende inn en ny erklæring når som helst. 5 En erklæring i henhold til nr. 4 skal underrettes skriftlig til generalsekretæren og uttrykkelig angi hvilken eller hvilke territoriale enheter konvensjonen gjelder for. 6 En stat skal ved uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne konvensjonen erklære om den krever eksplisitt eller stilltiende godkjenning av skipsgjenvinningsplanen før et skip kan gjenvinnes ved sine autoriserte skipsgjenvinningsanlegg. Denne erklæringen kan senere revideres ved underretning til generalsekretæren. En slik revisjon skal angi ikrafttredelsesdatoen for revisjonen.

1 Denne konvensjonen trer i kraft 24 måneder etter at følgende betingelser er oppfylt: .1) Minst 15 stater har enten undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjenning, eller har deponert det nødvendige ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet i henhold til artikkel 16. .2) De samlede handelsflåtene til statene nevnt i nr. 1.1 utgjør minst 40 % av den samlede bruttotonnasjen for verdens handelsflåte. .3) Den samlede høyeste årlige skipsgjenvinningskapasiteten til statene nevnt i nr. 1 i løpet av de foregående ti årene utgjør minst tre prosent av den samlede bruttotonnasjen til handelsflåtene i de samme statene. 2 For stater som har deponert et ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument for denne konvensjonen etter at kravene for ikrafttredelse er oppfylt, men før ikrafttredelsesdatoen, skal ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse tre i kraft på ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen, eller tre måneder etter deponeringen av dokumentet, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 3 Ethvert ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument deponert etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen, skal tre i kraft tre måneder etter deponeringen. 4 Etter datoen da en endring i denne konvensjonen anses å være akseptert i henhold til artikkel 18, skal ethvert deponert ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument gjelde for konvensjonen med endringer.

1 Denne konvensjonen kan endres ved en av prosedyrene som er spesifisert nedenfor. 2 Endringer etter behandling innen organisasjonen: .1) Enhver part kan foreslå en endring i konvensjonen. Et endringsforslag skal sendes til generalsekretæren, som skal videreformidle det til partene og organisasjonens medlemmer minst seks måneder før vurdering. .2) En endring som foreslås og sendes ut som beskrevet ovenfor, skal forelegges komiteen for vurdering. Partene, enten de er medlemmer av organisasjonen eller ikke, skal ha rett til å delta i komiteens vurdering og vedtak av endringsforslaget. .3) Endringer skal vedtas med to tredjedels flertall blant partene som er til stede og avgir stemme i komiteen, forutsatt at minst en tredjedel av partene er til stede under avstemningen. .4) Endringer som vedtas i samsvar med nr. 3, skal formidles av generalsekretæren til partene for aksept. .5) En endring anses som godtatt under følgende omstendigheter: 5.1) En endring i en artikkel i denne konvensjonen anses som akseptert den dagen to tredeler av partene har underrettet generalsekretæren om at de aksepterer den. 5.2) En endring i vedlegget anses som godtatt ved utløpet av en tidsfrist fastsatt av komiteen når endringen vedtas, og som ikke skal være kortere enn ti måneder etter vedtaket. Hvis mer enn en tredel av partene underretter generalsekretæren om at de motsetter seg endringen innen denne datoen, anses den derimot ikke som akseptert. .6) Endringen trer i kraft på følgende vilkår: 6.1) En endring i en artikkel i denne konvensjonen trer i kraft for de partene som har erklært at de har akseptert den, seks måneder etter datoen da den anses som akseptert i samsvar med nr. 5.1. 6.2) En endring av vedlegget trer i kraft for alle parter seks måneder etter datoen da den anses som godtatt, unntatt for parter som har 6.2.1) underrettet om at de motsetter seg endringen i samsvar med nr. 5.2. og ikke har trukket tilbake denne innvendingen, eller 6.2.2) underrettet generalsekretæren, før endringen trer i kraft, om at endringen først skal tre i kraft for vedkommende etter en senere underretning om aksept. 6.3) En part som har underrettet om sin innvending i henhold til nr. 6.2.1, kan senere underrette generalsekretæren om at den aksepterer endringen. En slik endring trer i kraft for denne parten seks måneder etter datoen for underretningen om aksept eller datoen da endringen trer i kraft, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 6.4) Dersom en part som har gitt en underretning som nevnt i nr. 6.2.2, senere underretter generalsekretæren at den aksepterer en endring, trer endringen i kraft for vedkommende part seks måneder etter datoen for underretningen om aksept, eller datoen da endringen trer i kraft, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 3 Endring ved en konferanse: .1) På anmodning fra en part, med tilslutning fra minst en tredjedel av partene, skal organisasjonen innkalle til en konferanse mellom partene i konvensjonen for å vurdere endringer i denne konvensjonen. .2) En endring som vedtas av en slik konferanse med to tredjedels flertall av de partene som er til stede og avgir stemme, skal formidles av generalsekretæren til alle parter for aksept. .3) Med mindre konferansen bestemmer noe annet, skal endringen anses som akseptert og tre i kraft i samsvar med prosedyrene angitt i nr. 2.5 og 2.6. 4 En part som har avvist å akseptere en endring i et vedlegg, skal anses som en ikke-part kun i forbindelse med anvendelsen av den aktuelle endringen. 5 Enhver underretning i henhold til denne artikkelen skal gjøres skriftlig til generalsekretæren. 6 Generalsekretæren skal informere partene og medlemmene av organisasjonen om .1) enhver endring som trer i kraft, samt datoen for ikrafttredelsen både generelt og for hver part, og .2) enhver underretning gitt i henhold til denne artikkelen.

1 Denne konvensjonen kan sies opp av en part når som helst etter at det har gått to år fra den datoen konvensjonen trådte i kraft for den parten. 2 Oppsigelse skal skje ved skriftlig underretning til generalsekretæren og tre i kraft ett år etter mottak eller etter en lengre periode som kan være spesifisert i underretningen.

1 Konvensjonen skal deponeres hos generalsekretæren, som skal sende bekreftede kopier av konvensjonen til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt den. 2 I tillegg til oppgavene som er spesifisert andre steder i denne konvensjonen, skal generalsekretæren .1) informere alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen, om 1.1) hver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument samt datoen for dette 1.2) datoen for ikrafttredelsen av konvensjonen 1.3) deponering av ethvert dokument om oppsigelse av denne konvensjonen samt datoen da det ble mottatt, og datoen oppsigelsen trer i kraft, og 1.4) andre erklæringer og underretninger mottatt i henhold til denne konvensjonen, og .2) så snart denne konvensjonen trer i kraft, sende teksten til FN-sekretariatet for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i FN-pakten.

Denne konvensjonen er utarbeidet i én original på arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk, og hver språkversjon har samme gyldighet. Utferdiget i Hongkong, Kina, 15. mai 2009 Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er behørig autorisert til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen.