Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om kart over underjords- og dagbruddsanlegg

Forskrift om gruvekart

forskrift/2010-12-20-1784·16 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2011-01-01Kunngjort 2010-12-30
Innhold16 paragrafer

Virkeområde

Forskriften gjelder for alle uttak av statens mineraler og for underjordsanlegg på grunneiers mineraler. Direktoratet for mineralforvaltning kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne forskriften skal gjelde helt eller delvis for dagbruddsanlegg og grustak på grunneiers mineraler.

Denne forskriften gjelder for uttak av statens mineraler og underjordsanlegg på grunneiers mineraler. Direktoratet for mineralforvaltning kan også bestemme at reglene skal gjelde for dagbruddsanlegg og grustak på grunneiers mineraler.AI

Generelle krav til gruvemåling og gruvekart

Kartene skal ut fra et tilstrekkelig antall snitt og projeksjoner gi et geometrisk og geologisk nøyaktig bilde av samtlige gruverom. Nærliggende underjordsanlegg eller andre forhold som kan ha betydning for sikker drift i det aktuelle underjordsanlegget skal omfattes av gruvekartene. Kartmaterialet skal holdes à jour. Kartmaterialet skal vise alle utførte bergarbeider og i nødvendig grad vise geologiske, tektoniske og bergmekaniske forhold. Driverens eksemplar skal benyttes som underlag for planlegging, oppfølging og dokumentasjon. Gruvekart skal oppbevares på betryggende måte og være tilgjengelige ved anlegget. Ved godkjenning av driftsplaner skal ajourførte kart sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning, med kopi til kommunen(e) uttaket ligger i.

Gruvekart skal gi et nøyaktig bilde av alle gruverom og forhold som påvirker sikker drift. Kartene skal holdes oppdaterte, vise utførte arbeider og være tilgjengelige ved anlegget. Ved godkjenning av driftsplaner skal kartene sendes til Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen.AI

Driftsplankart

Kartmaterialet skal være utformet på en slik måte at tilsynsmyndigheter kan bruke det i forbindelse med tilsyn ved virksomheten, samt av grunneiere og kommune for kontroll av sine interesser.

Kartmaterialet for gruvedrift skal utformes slik at tilsynsmyndigheter, grunneiere og kommunen kan bruke det til kontroll og tilsyn.AI

Sikkerhetskopi

Den som driver uttak av statens mineraler skal sende inn nye innmålinger til Direktoratet for mineralforvaltning slik at det skal være mulig å konstruere nye gruvekart dersom originalene skulle komme bort eller blir ødelagt. Sikkerhetskopier skal sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning i år som ender på 0 og 5, eller når direktoratet krever det.

Den som utvinner statens mineraler må sende inn nye innmålinger til Direktoratet for mineralforvaltning. Dette er for å sikre at nye gruvekart kan lages hvis originalene forsvinner eller blir ødelagt.AI

Sluttkart

Tiltakshaver skal ved nedleggelse av driften av uttak sende inn sluttkart til Direktoratet for mineralforvaltning, med kopi til kommunen(e) uttaket ligger i. Sluttkart er arkivbestandige eksemplarer av de delene av gruvekartene som er nødvendig for å vise et komplett bilde av gruven. Sluttkart skal dokumentere forhold som er viktige ved en eventuell gjenoppstart av driften, og for planlegging av annen virksomhet i eller omkring underjordsanlegget. Med sluttkartene skal det også følge med en fyldig beskrivelse som utfyller sluttkartenes opplysninger.

Når driften av et uttak legges ned, må tiltakshaver sende sluttkart til Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen. Kartene og en utfyllende beskrivelse skal gi et komplett bilde av gruven og dokumentere forhold som er viktige for gjenoppstart eller annen virksomhet.AI

Borhullskart ved undersøkelser på statens mineraler

Borhullskart skal opprettes i forbindelse med gjennomførte undersøkelser av mulige forekomster av statens mineraler som har vært foretatt innenfor undersøkelsesområder hvor det ikke er påbegynt gruvedrift. Borhullskart skal sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning når undersøkelser avsluttes.

Det skal lages borhullskart når man undersøker mulige forekomster av statens mineraler i områder uten gruvedrift. Kartene skal sendes til Direktoratet for mineralforvaltning når undersøkelsene er ferdige.AI

Ansvarlig for utarbeidelse av kartene

Kart som utarbeides etter denne forskriften skal være godkjent av bergteknisk ansvarlig, jf. forskrift 23. desember 2009 nr. 1842 til mineralloven kapittel 3 og 4, ved uttaket.

Kart som lages etter denne forskriften må være godkjent av den bergteknisk ansvarlige ved uttaket.AI

Koordinatsystem og måleenheter

Koordinatsystemet skal være rettvinklet med horisontale x- og y-akser samt vertikal z-akse og skal i utgangspunktet tilknyttes landets offisielle koordinataksesystem i UTM 711 EUREF 89 (WGS 84). Det kan også opprettes lokale gruvenett. En hovedakse skal da legges parallelt malmens hovedstrøkretning. For lokale gruvenett bør origo legges slik at alle koordinater innenfor gruveområdet blir positive. Høyder tilpasses landsnettet. Lengdemål angis i meter (m), flatemål i kvadratmeter (m2 ) og volummål i kubikkmeter (m3 ). Vinkelmål innenfor en og samme gruve skal være enhetlig. For geodetiske målinger anvendes det centesimale system (en rett vinkel er 100 grader). For borhull og geologiske betegnelser kan det seksagesimale system benyttes (en rett vinkel er 90 grader). Direktoratet for mineralforvaltning kan gi dispensasjon fra kravet om koordinatsystem for igangværende underjordsanlegg der dette vil medføre uforholdsmessig mye ekstraarbeid. Nord-pil skal angis på alle horisontalkart.

Reglene fastsetter hvordan gruvekart skal tegnes og hvilke måleenheter som skal brukes. Det beskrives hvordan koordinatsystemer skal settes opp og at nord-pil skal være med på alle horisontalkart.AI

Geodetisk oppmåling

Alle målearbeider (polygondrag og detaljmåling) som utføres for å opprette gruvekart skal utføres med tilstrekkelig nøyaktighet. Oppmålingsarbeidet både over og under jord skal baseres på fastmerker. For oppmåling i underjordsanlegg skal målenøyaktigheten ligge innenfor det som oppnås ved moderne landmålingsinstrumenter med mm-nøyaktighet. Ved innmåling av dagbrudd eller massetak skal det benyttes utstyr som gir målenøyaktighet innenfor 10 cm eller bedre, for eksempel GPS-basert innmåling.

Alle målearbeider for gruvekart skal utføres med tilstrekkelig nøyaktighet og baseres på fastmerker. Det stilles spesifikke krav til nøyaktighet for målinger både under jord og i dagbrudd eller massetak.AI

Kartformat

Gruvekart skal tegnes ut på arkivbestandig papir. Gruvekart kan også opprettes og lagres i digital form. Kart skal være i A-format serien (A0, A1, A2 og A3). Minste format skal være A3. Overlapp mellom kartbladene skal være entydig. Kart fra et og samme underjordsanlegg bør ha samme format. Nytt kartverk skal legges opp etter standardformatene. For eldre underjordsanlegg der det byr på uforholdsmessig mye ekstraarbeid å måtte legge om kartverket til annet system, kan Direktoratet for mineralforvaltning gi dispensasjon fra kravet om standardformat.

Gruvekart skal lages på papir som tåler lagring, eller digitalt. Kartene skal følge bestemte A-formater, der A3 er det minste tillatte formatet. Direktoratet for mineralforvaltning kan gi unntak fra formatkravene for eldre anlegg.AI

Målestokk

Kartene skal tegnes i følgende målestokker: Topografisk dagkart: M 1:2.000 eller M 1:5.000 Detaljert dagkart: M 1:500 eller M 1:1.000 Gruve- og dagbruddskart: M 1:500 eller M 1:1.000. Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at større virksomheter kan tegne kart i M 1:2.000. De forskjellige typer kart innenfor en og samme forekomst, som for eksempel geologiske kart, sprekkekart og geokjemiske kart, skal ha samme målestokk. Snitt gjennom hele forekomsten eller deler av den skal ha samme målestokk som kartene de hører sammen med. Kravet gjelder ikke detaljkartverk for intern bruk.

Bestemmelsen fastsetter hvilke målestokker som skal brukes for ulike typer gruvekart. Kart av samme type i én forekomst og tilhørende snitt skal ha samme målestokk. Regelen gjelder ikke detaljkartverk til intern bruk.AI

Snitt

Snitt legges slik i forhold til forekomstens lengdeakse, eventuelt malmaksen, at de gir et best mulig bilde av forekomsten og brytningen. Vertikale snitt bør fortrinnsvis følge koordinatsystemets retninger.

Snitt i gruvekart skal plasseres slik at de gir et best mulig bilde av forekomsten og brytningen. Vertikale snitt bør i hovedsak følge retningene i koordinatsystemet.AI

Kartbladsbetegnelse

Hvert kartblad skal påføres nøyaktige referanseopplysninger. Horisontalbladet gis nummer etter nedre høyre hjørnes koordinater samt nivåangivelse (etasjebetegnelse). Kartet skal likeledes forsynes med dato for når det sist er ajourført.

Alle kartblader skal ha nøyaktige referanseopplysninger. Horisontalbladet skal ha nummer basert på koordinater for nedre høyre hjørne og nivåangivelse, samt dato for siste oppdatering.AI

Kartverkets utførelse

Dagkart Topografisk dagkart over området skal foruten de vanlige angivelser, vise alle forhold av bergverksmessig interesse, så som gamle gruveåpninger, gråbergstipper, avgangsdeponi med tilhørende infrastruktur og eiendomsgrenser. Kartene skal videre vise eksisterende bergrettigheter, konsesjonsområder og reguleringsgrenser. Dekningsområdet for det detaljerte dagkartet skal markeres på oversiktskart. Detaljerte dagkart skal dekke forekomsten og dennes nærmeste omgivelser. Foruten de angivelser som er nevnt for det topografiske dagkart, skal kartet vise de lokale forhold slik som veier, bygninger, telefon- og kraftlinjer mv. Driftskart Horisontalkart skal vise dagbrudd, sjakter, orter, brytningsrom, malmgrenser og de viktigste bergartsgrensene. Borhull og diamantborhull med angivelse av referanse (hullnummer) inntegnes. For øvrig inntegnes alt som har interesse for forståelsen av driften i gruva, slik som forkastninger og svakhetssoner med sikringstiltak. Detaljer og konturer som er av betydning for helhetsinntrykket av området, men som ligger over eller under referanseplanet, inntegnes med de riktige karttegn og strektyper og påføres hvilket nivå (hvilken etasje) de refererer seg til. Hvorvidt det skal tegnes ett kartblad over hver etasje eller om flere etasjer skal inntegnes på samme blad, bestemmes av krav til oversiktlighet og av brytningsmetode. Fortrinnsvis tegnes det kartblad over hver etasje. Vertikalsnitt skal supplere horisontalkartene og skal ha samme innhold som disse. Tverrprofiler legges i innbyrdes avstand, delelig med 5, betinget av regulariteten i forekomsten og slik at de gir et godt bilde av variasjonen i mektighet og fall. I den utstrekning oversiktligheten krever det, kan visse typer informasjoner innlegges på egne kartblad.

Bestemmelsen beskriver hva som skal være med i gruvekart. Den skiller mellom dagkart, som viser overflateforhold og eiendommer, og driftskart, som viser det som skjer inne i gruva.AI

Karttegn

Kartene skal utføres i overensstemmelse med NS-749 og NS-4200. I kartverket skal inngå en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte eventuell fargesetting. Ved komplettering av eldre kart med eldre tegn skal disse fortsatt benyttes, og deres betydning skal klart fremgå av tegnforklaringen.

Gruvekart skal følge bestemte tekniske standarder for utforming. Kartene må ha en forklaring på hva tegn og farger betyr. Hvis gamle kart utfylles, skal de gamle tegnene beholdes og forklares.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2011.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder forskriften for når det er snakk om statens mineraler?

Denne forskriften gjelder for uttak av statens mineraler og underjordsanlegg på grunneiers mineraler. Direktoratet for mineralforvaltning kan også bestemme at reglene skal gjelde for dagbruddsanlegg og grustak på grunneiers mineraler.

Åpne § 1
Hva skal gruvekartene vise for å sikre drift?

Gruvekart skal gi et nøyaktig bilde av alle gruverom og forhold som påvirker sikker drift. Kartene skal holdes oppdaterte, vise utførte arbeider og være tilgjengelige ved anlegget. Ved godkjenning av driftsplaner skal kartene sendes til Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen.

Åpne § 2
Hvem kan bruke kartmaterialet til kontroll?

Kartmaterialet for gruvedrift skal utformes slik at tilsynsmyndigheter, grunneiere og kommunen kan bruke det til kontroll og tilsyn.

Åpne § 3
Hvor skal nye innmålinger sendes?

Den som utvinner statens mineraler må sende inn nye innmålinger til Direktoratet for mineralforvaltning. Dette er for å sikre at nye gruvekart kan lages hvis originalene forsvinner eller blir ødelagt.

Åpne § 4
Hva skal sendes inn når driften av et uttak legges ned?

Når driften av et uttak legges ned, må tiltakshaver sende sluttkart til Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen. Kartene og en utfyllende beskrivelse skal gi et komplett bilde av gruven og dokumentere forhold som er viktige for gjenoppstart eller annen virksomhet.

Åpne § 5
Hva skal gjøres når man undersøker statens mineraler i områder uten gruvedrift?

Det skal lages borhullskart når man undersøker mulige forekomster av statens mineraler i områder uten gruvedrift. Kartene skal sendes til Direktoratet for mineralforvaltning når undersøkelsene er ferdige.

Åpne § 6
Hvem må godkjenne kartene?

Kart som lages etter denne forskriften må være godkjent av den bergteknisk ansvarlige ved uttaket.

Åpne § 7
Hvilke måleenheter skal brukes for lengde, flate og volum?

Reglene fastsetter hvordan gruvekart skal tegnes og hvilke måleenheter som skal brukes. Det beskrives hvordan koordinatsystemer skal settes opp og at nord-pil skal være med på alle horisontalkart.

Åpne § 8