Hopp til innhold
Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. Felles og innledende bestemmelser

Virkeområde

Forskriften gjelder for følgende utenlandske skip i næringsvirksomhet: a) lasteskip b) passasjerskip c) flyttbare innretninger. For utenlandske fiskefartøy gjelder forskriften § 4a. Forskriften gjelder ikke for primitivt bygde treskip.

Denne forskriften bestemmer hvilke utenlandske skip i næringsvirksomhet som skal følge reglene for havnestatskontroll. Den omfatter lasteskip, passasjerskip og flyttbare innretninger, men gjelder ikke for primitivt bygde treskip.AI

Endret 2. november 2021 · i kraft 19. september 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 juni 2017 nr. 692, 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 4a

Konvensjonskrav

Følgende konvensjoner med senere tilføyelser og endringer gjelder som forskrifter for skip som oppholder seg i norske farvann i den grad og så langt konvensjonen gjelder for skip som omfattes av forskriften her: a) Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS 74) b) Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 (LL 66) c) Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, og tilhørende protokoll av 1978 (MARPOL 73/78) d) Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW 78/95) e) Konvensjonen om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 (Colreg 72) f) Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (ITC 69) g) Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992 (CLC 92) h) Den internasjonale konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen) i) Den internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade (Bunkerskonvensjonen, 2001) j) Den internasjonale konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC) k) Den internasjonale konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip, 2004 l) Den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, 2009.

Skip som befinner seg i norske farvann må følge flere internasjonale konvensjoner. Disse konvensjonene gjelder som forskrifter for skipene så langt de faller innenfor regelverkets virkeområde.AI

Endret 27. juni 2025 · i kraft 26. juni 2025
Endringshistorikk (2)
  • 27. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om havnestatskontroll
  • 2. november 2021Forskrift om endring i flere forskrifter til skipssikkerhetsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 sep 2017 nr. 1369, 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021), 24 jan 2022 nr. 118, 24 juni 2025 nr. 1338 (i kraft 26 juni 2025).

Passasjerskip i innenriksfart i Norge

Direktiv 2009/45/EF som endret ved direktiv 2010/36/EU, direktiv (EU) 2017/2108, forordning (EU) 2020/411 og forordning (EU) 2022/1180, gjelder med de presiseringer, unntak og tillegg som er fastsatt i norske forskrifter for a) passasjerskip i havområde A, B, C eller D i norske farvann med lengde (L) 24 meter eller mer b) hurtiggående passasjerfartøy med lengde (L) 24 meter eller mer. Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerfartøy, som ikke er omfattet av reglene i første ledd, skal ha dokumentasjon fra flaggstaten som viser at skipet holder samme sikkerhetsnivå som norske passasjerskip i tilsvarende fartsområde.

Visse EU-regler gjelder for passasjerskip og hurtiggående passasjerfartøy på 24 meter eller mer i norske farvann. Skip som ikke følger disse reglene, må ha dokumentasjon fra flaggstaten på at sikkerhetsnivået er tilsvarende norske krav.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 31 juli 2019 nr. 1036 (i kraft 1 jan 2020), 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021), 24 juni 2025 nr. 1309 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 2. Havnestatskontroll

Gjennomføring av havnestatskontroll

Havnestatskontroll gjennomføres etter direktiv 2009/16/EF som endret ved direktiv 2013/38/EU, forordning (EU) nr. 1257/2013, forordning (EU) 2015/757 og direktiv (EU) 2017/2110. Direktivets bestemmelser utfylles av følgende forordninger: a) EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bc (forordning (EF) nr. 428/2010) om gjennomføring av artikkel 14 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EF for så vidt angår utvidede inspeksjoner av skip. b) EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bd (forordning (EU) nr. 801/2010) om gjennomføring av artikkel 10.3 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EC for så vidt angår flaggstatskriteriene. c) EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56be (forordning (EU) nr. 802/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 1205/2012) om gjennomføring av artikkel 10.3 og 27 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/16/EF for så vidt angår rederiets prestasjoner. Forordningene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til EØS- avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke EU-direktiver og forordninger som ligger til grunn for gjennomføringen av havnestatskontroll. Den viser til spesifikke regler om utvidede inspeksjoner, flaggstatskriterier og rederiets prestasjoner.AI

Endret 2. november 2021 · i kraft 19. september 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 juni 2017 nr. 692, 6 des 2018 nr. 2299, 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021), 24 juni 2025 nr. 1309 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 2

Kontroll av utenlandske fiskefartøy

Utenlandske fiskefartøy med største lengde 24 meter eller mer som anløper norsk havn, lander fangst i norsk havn, eller som fisker, fanger eller foredler levende ressurser i norsk territorialfarvann, kan kontrolleres i henhold til EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56g (direktiv 97/70/EF som endret ved direktiv 1999/19/EF, direktiv 2002/35/EF og direktiv 2002/84/EF) om etablering av en harmonisert sikkerhetsordning for fiskefartøyer med en lengde på 24 meter og over.

Utenlandske fiskefartøy på 24 meter eller mer kan kontrolleres etter EØS-avtalens regler. Dette gjelder fartøy som besøker norske havner, leverer fangst eller fisker i norsk territorialfarvann.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juni 2017 nr. 692.

referert av 1

Kapittel 3. Rederiet og skipsførers plikter

Plikt til å melde fra om skipets planlagte ankomst

Når et skip kan bli gjenstand for eller skal gjennomgå en utvidet kontroll plikter rederiet eller skipsfører å melde inn skipets planlagte ankomst til en norsk havn eller ankerplass i SafeSeaNet Norway senest tre døgn før forventet ankomst. Forventes reisen å vare kortere enn tre døgn skal melding om forventet ankomst senest registreres når skipet forlater havnen eller ankerplassen som det oppholder seg i. Meldingen som kreves etter første eller andre ledd skal inneholde a) skipets identifikasjon (navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer eller MMSI-nummer) b) bestemmelseshavn c) forventet tidspunkt for ankomst og forventet tidspunkt for avgang (ETA, ETD) d) informasjon om skipet planlegger oppankring (ankringsplass eller fortøyningsinnretning) e) samlet antall personer om bord f) planlagte operasjoner (lasting, lossing, annet) g) planlagte lovfestede tilsyn samt omfattende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som skal utføres h) dato for siste utvidede inspeksjon i Paris MOU- og EØS-området. Tankskip plikter i tillegg å oppgi opplysninger om a) konstruksjon: enkelt skrog, enkelt skrog med SBT, dobbelt skrog b) laste- og ballasttankenes tilstand: fullastede, tomme eller inerte c) lastemengde og type. Rederiet eller skipsfører skal så raskt som mulig underrette norske myndigheter i SafeSeaNet Norway ved endringer i den innmeldte seilingsplanen.

Rederiet eller skipsfører må melde fra i SafeSeaNet Norway når et skip skal til en norsk havn eller ankerplass for utvidet kontroll. Meldingen skal inneholde spesifikk informasjon om skipet, reisen og planlagte operasjoner. Endringer i seilingsplanen skal meldes så raskt som mulig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Melding om faktisk ankomst- og avgangstid

Rederiet eller skipsfører plikter senest innen 1 time etter ankomst å melde fra om skipets faktiske ankomsttidspunkt i SafeSeaNet Norway. Som ankomsttidspunkt regnes tidspunktet når fartøyet er fortøyd eller anker lagt ut. Rederiet eller skipsfører plikter senest innen 1 time etter at skipet har forlatt havn eller ankerplass å melde fra om skipets faktiske avgangstidspunkt i SafeSeaNet Norway.

Rederiet eller skipsfører må melde fra om skipets faktiske ankomst og avgang i SafeSeaNet Norway. Dette skal gjøres senest innen 1 time etter at hendelsene har funnet sted.AI

Plikt til å sette av tid til utvidet kontroll

Når et fartøy kan eller skal gjennomgå utvidet kontroll, plikter rederiet eller skipsføreren å sette av tilstrekkelig tid til at kontrollen kan gjennomføres. Med mindre sikkerheten krever at skipet foretar sikringstiltak i løpet av gjennomføringen av den utvidede kontrollen, skal rederiet sørge for at skipet blir liggende i havnen til kontrollen er gjennomført.

Rederiet eller skipsføreren må sette av nok tid til at et fartøy kan gjennomgå utvidet kontroll. Skipet skal som hovedregel ligge i havnen til kontrollen er ferdig, med mindre sikkerheten krever andre tiltak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

Plikt til å sette i gang tiltak

Når en inspeksjon er blitt utsatt etter § 4 jf. direktiv 2009/16/EF artikkel 19 nr. 5, skal rederiet eller skipsfører sørge for at nødvendige tiltak for å sikre at skipet oppfyller de relevante kravene i konvensjonene blir iverksatt.

Hvis en inspeksjon blir utsatt, må rederiet eller skipsfører sørge for at det gjøres nødvendige tiltak. Målet er å sikre at skipet oppfyller kravene i konvensjonene.AI

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 4

Utgifter i forbindelse med opphevelse av forvaltningstiltak

Rederiet skal dekke alle utgifter i tilknytning til havnestatskontroll som foretas for å få opphevet a) en tilbakeholdelse b) et anløpsforbud. Rederiet skal dekke alle utgifter ved tilbakeholdelse i havnen.

Rederiet må betale for alle utgifter knyttet til havnestatskontroll som gjøres for å oppheve et anløpsforbud eller en tilbakeholdelse. Rederiet skal også dekke alle kostnader ved at skipet blir holdt tilbake i havnen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Kapittel 4. Forvaltningstiltak

Tilbakeholdelse og stansing av operasjoner

Skip som a) har mangler som klart utgjør en fare for helse, miljø eller sikkerhet b) ikke oppfyller krav om å ha ferdsskriver c) har arbeids- og levevilkår som utgjør en åpenbar fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse, eller d) har alvorlige og gjentatte brudd på MLC, herunder arbeidstakers rettigheter, vil bli tilbakeholdt eller få stanset operasjonen hvor mangelen ble påvist.

Skip kan bli holdt tilbake eller få operasjoner stanset dersom det er mangler som utgjør en fare for helse, miljø eller sikkerhet. Dette gjelder også ved manglende ferdsskriver, utrygge arbeids- og levevilkår eller alvorlige brudd på MLC.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Anløpsforbud

Skip nektes anløp til norske havner og ankerplasser hvis de seiler under flagget til en stat som står på a) Paris MOU sin svarteliste, og har vært tilbakeholdt eller fått utstedt forbud mot drift etter direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 36 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU, eller b) Paris MOU sin gråliste, og har vært tilbakeholdt eller fått utstedt forbud mot drift etter direktiv 1999/35/EF mer enn to ganger i løpet av de 24 foregående månedene i en havn eller på en ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU.

Skip kan nektes anløp i norske havner og på ankerplasser dersom de seiler under flagg fra stater på Paris MOU sin svarteliste eller gråliste, og har vært tilbakeholdt eller fått driftsforbud flere ganger innenfor bestemte tidsperioder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Anløpsforbudets ikrafttredelse

Rederiet plikter å sørge for at skip som får utstedt anløpsforbud retter manglene som er funnet under havnestatskontrollen før skipet forlater havn eller ankerplass. Anløpsforbudet trer i kraft når skipet har forlatt havn eller ankerplass hvor anløpsforbudet ble utstedt.

Et skip med anløpsforbud må rette opp i mangler før det forlater havnen eller ankerplassen. Selve forbudet trer i kraft idet skipet drar fra stedet hvor det ble utstedt.AI

Virkning av tilbakeholdelse av skip med tidligere anløpsforbud

Et skip får anløpsforbud til alle norske havner og ankerplasser når skipet blir tilbakeholdt i en havn eller ankerplass i en stat som har undertegnet Paris MOU etter andregangs anløpsforbud Anløpsforbudet etter første ledd gjelder tilsvarende for havner og ankerplasser i Paris MOU.

Et skip får forbud mot å legge til kai i alle norske havner og ankerplasser hvis det blir holdt tilbake i en stat som har undertegnet Paris MOU etter at det allerede har hatt to anløpsforbud. Det samme forbudet gjelder for havner og ankerplasser i Paris MOU.AI

Permanent anløpsforbud

Et skip som ikke oppfyller kriteriene for opphevelse etter § 17, § 18 eller § 19 tjuefire måneder etter at anløpsforbudet ble utstedt, får permanent anløpsforbud til norske havner og ankerplasser. Et skip får permanent anløpsforbud til alle norske havner og ankerplasser når skipet blir tilbakeholdt etter tredjegangs anløpsforbud i Paris MOU. Anløpsforbudene etter første og annet ledd gjelder tilsvarende for havner og ankerplasser i Paris MOU.

Et skip kan få permanent forbud mot å legge til kai i norske havner og ankerplasser. Dette skjer dersom visse kriterier ikke er oppfylt etter tjuefire måneder, eller ved tredjegangs anløpsforbud i Paris MOU. Forbudet gjelder også for havner og ankerplasser i Paris MOU.AI

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 17Forskrift om havnestatskontroll § 18Forskrift om havnestatskontroll § 19

Nektelse av adgang til havn ved brudd på vilkår

Skip som er tilbakeholdt og har fått tillatelse til å gå til reparasjonsverksted, nektes adgang til norske havner og ankerplasser når skipet a) forlater havn eller ankerplass uten at fastsatte vilkår for tillatelsen er oppfylt, eller b) ikke går direkte til angitt reparasjonsverksted.

Skip som har fått lov til å dra til reparasjon, kan nektes adgang til norske havner og ankerplasser hvis de bryter vilkårene for tillatelsen eller ikke drar direkte til verkstedet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

referert av 1

Kapittel 5. Opphevelse av tilbakehold, stansing av operasjoner og anløpsforbud

Opphevelse av tilbakehold og stansing av operasjoner

Tilbakeholdelsen eller stansingen av en operasjon vil ikke bli opphevet før Sjøfartsdirektoratet fastslår at skipet kan seile eller gjenoppta operasjon uten a) fare for passasjerenes eller besetningens helse og sikkerhet b) fare for andre skip c) at det foreligger en urimelig trussel for skade på miljøet. Rederiet må i tillegg ha foretatt full innbetaling, eller gitt en tilstrekkelig garanti for refusjon, av utgiftene som eventuell kontroll for opphevelse medfører. Tilbakeholdelsen eller stansingen av en operasjon som skyldes brudd på MLC vil ikke bli opphevet før a) feil eller mangler er utbedret, eller b) Sjøfartsdirektoratet har godkjent skipets handlingsplan for korrigering av mangler og feil, og det er godtgjort at planen vil bli gjennomført snarest mulig.

Et skip som er holdt tilbake eller stanset, kan ikke seile eller gjenoppta drift før Sjøfartsdirektoratet fastslår at det er trygt for mennesker, andre skip og miljøet. Rederiet må også betale for kontrollen, og eventuelle brudd på MLC må være rettet eller ha en godkjent plan.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Opphevelse av første anløpsforbud

Første anløpsforbud oppheves tidligst 3 måneder etter anløpsforbudet ble vedtatt. For å få opphevet anløpsforbudet må tidsfristen som er fastsatt for tidligste opphevelse være utløpt og rederiet må a) rette formell anmodning til Sjøfartsdirektoratet om opphevelse av anløpsforbudet b) legge ved dokumentasjon fra flaggstaten som bekrefter at en autorisert inspektør godkjent av flaggstatens myndighet har vært om bord og konstatert at skipet fullt ut oppfyller gjeldende konvensjonskrav c) legge ved dokumentasjon fra skipets eventuelle klassifikasjonsselskap som bekrefter at inspektøren som har skrevet rapporten har vært om bord og konstatert at skipet overholder de klassifikasjonsstandardene som er spesifisert av selskapet d) dokumentere at det er gjennomført ny utvidet kontroll i en norsk havn, eller i en havn som Sjøfartsdirektoratet har godkjent, som bekrefter at skipet fullt ut oppfyller gjeldende konvensjonskrav e) ha foretatt full innbetaling, eller gitt tilstrekkelig garanti for refusjon, av utgiftene som den utvidede kontrollen medfører. Ved gjennomføring av ny kontroll i Norge skal rederiet, dennes representant i Norge eller skipsføreren begjære ny kontroll senest 14 dager før kontrollen ønskes gjennomført. Skipet skal ikke laste eller losse i havnen før kontrollen er utført og anløpsforbudet er opphevet.

Et første anløpsforbud kan tidligst oppheves etter 3 måneder. For at forbudet skal fjernes, må rederiet sende søknad med dokumentasjon på at skipet oppfyller alle krav, samt gjennomføre og betale for en ny utvidet kontroll.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

referert av 3

Opphevelse av andre anløpsforbud

Når skipet er ilagt anløpsforbud for annen gang, er fristen for tidligste opphevelse tolv måneder regnet fra tidspunktet da vedtaket om andre anløpsforbud ble truffet. Anløpsforbudet kan ikke oppheves før vilkårene i § 17 andre og tredje ledd er oppfylt.

Når et skip får anløpsforbud for andre gang, må det gå minst tolv måneder før forbudet kan oppheves. Forbudet kan ikke oppheves før visse vilkår er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 17referert av 1

Opphevelse av tredje anløpsforbud

Når skipet er ilagt anløpsforbud for tredje gang, er fristen for tidligste opphevelse tjuefire måneder regnet fra tidspunktet da vedtaket om tredje anløpsforbud ble truffet. Anløpsforbudet kan ikke oppheves før rederiet har dokumentere at a) vilkårene i § 17 andre og tredje ledd er oppfylt b) skipet seiler under et flagg som på grunn av sin tilbakeholdelsesprosent verken står på Paris MOUs svarteliste eller gråliste c) skipets lovfestede sertifikat og eventuelt klassesertifikat er utstedt av en organisasjon eller organisasjoner som er anerkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009 av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip d) skipet administreres av et rederi som har et høyt prestasjonsnivå i samsvar med bilag I, del I.1 til direktiv 2009/16/EF.

Et skip som har fått anløpsforbud for tredje gang, kan tidligst få dette opphevet etter tjuefire måneder. For at forbudet skal oppheves, må rederiet dokumentere at spesifikke krav til flaggstat, sertifikater og rederiets prestasjonsnivå er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 15 sep 2021 nr. 3116 (i kraft 19 sep 2021).

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 17referert av 1

Kapittel 6. Bekymringsmeldinger, tips og rett til å klage

Adgang til å påklage vedtak

Rederiet eller dennes representant i Norge kan påklage et vedtak om tilbakeholdelse eller anløpsforbud truffet av Sjøfartsdirektoratet. Klagen skal rettes til Sjøfartsdirektoratet. Innsendelse av klage medfører ikke at tilbakeholdelsen eller anløpsforbudet oppheves.

Rederiet eller deres representant i Norge kan klage på vedtak om tilbakeholdelse eller anløpsforbud. Klagen skal sendes til Sjøfartsdirektoratet. Det å klage betyr ikke at vedtaket blir opphevet.AI

Bekymringsmeldinger

Den som har sitt arbeid om bord kan melde inn bekymringer til Sjøfartsdirektoratet. Bekymringsmeldingene vil bli behandlet i samsvar med § 4 jf. direktiv 2009/16/EF artikkel 18 i og intern prosedyre.

Personer som jobber om bord på skip kan sende bekymringsmeldinger til Sjøfartsdirektoratet. Slike meldinger blir behandlet etter fastsatte regler og interne prosedyrer.AI

Se ogsåForskrift om havnestatskontroll § 4

Adgang til å klage på brudd på MLC

Den som har sitt arbeid om bord på laste- eller passasjerskip kan klage på manglende oppfyllelse av krav i MLC. Klagen rettes til havnestatsinspektør i havnen hvor skipet har anløpt.

Personer som jobber på laste- eller passasjerskip kan klage dersom kravene i MLC ikke blir fulgt. Klagen skal sendes til havnestatsinspektøren i havnen der skipet legger til.AI

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Opphevelse av og endring av andre forskrifter

Forskrift 30. desember 2010 nr. 1849 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. oppheves med virkning fra 24. november 2014.

En tidligere forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn er opphevet. Dette skjedde med virkning fra 24. november 2014.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer utenlandske skip i næringsvirksomhet gjelder forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvilke utenlandske skip i næringsvirksomhet som skal følge reglene for havnestatskontroll. Den omfatter lasteskip, passasjerskip og flyttbare innretninger, men gjelder ikke for primitivt bygde treskip.

Åpne § 1
Hvilke internasjonale konvensjoner gjelder for skip i norske farvann?

Skip som befinner seg i norske farvann må følge flere internasjonale konvensjoner. Disse konvensjonene gjelder som forskrifter for skipene så langt de faller innenfor regelverkets virkeområde.

Åpne § 2
Hvilke krav gjelder for passasjerskip i norske farvann som er 24 meter eller lengre?

Visse EU-regler gjelder for passasjerskip og hurtiggående passasjerfartøy på 24 meter eller mer i norske farvann. Skip som ikke følger disse reglene, må ha dokumentasjon fra flaggstaten på at sikkerhetsnivået er tilsvarende norske krav.

Åpne § 3
Hvilke regler ligger til grunn for gjennomføring av havnestatskontroll?

Denne bestemmelsen fastslår hvilke EU-direktiver og forordninger som ligger til grunn for gjennomføringen av havnestatskontroll. Den viser til spesifikke regler om utvidede inspeksjoner, flaggstatskriterier og rederiets prestasjoner.

Åpne § 4
Hvor lang må et utenlandsk fiskefartøy være for at regelen skal gjelde?

Utenlandske fiskefartøy på 24 meter eller mer kan kontrolleres etter EØS-avtalens regler. Dette gjelder fartøy som besøker norske havner, leverer fangst eller fisker i norsk territorialfarvann.

Åpne § 4a
Hvor skal melding om ankomst sendes?

Rederiet eller skipsfører må melde fra i SafeSeaNet Norway når et skip skal til en norsk havn eller ankerplass for utvidet kontroll. Meldingen skal inneholde spesifikk informasjon om skipet, reisen og planlagte operasjoner. Endringer i seilingsplanen skal meldes så raskt som mulig.

Åpne § 5
Når skal ankomsttidspunktet meldes inn?

Rederiet eller skipsfører må melde fra om skipets faktiske ankomst og avgang i SafeSeaNet Norway. Dette skal gjøres senest innen 1 time etter at hendelsene har funnet sted.

Åpne § 6
Må rederiet sette av tid til utvidet kontroll?

Rederiet eller skipsføreren må sette av nok tid til at et fartøy kan gjennomgå utvidet kontroll. Skipet skal som hovedregel ligge i havnen til kontrollen er ferdig, med mindre sikkerheten krever andre tiltak.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2021

  3. 2019

  4. 2017

Forarbeider og bakgrunn

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.