Hopp til innhold
Forskrift
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Forskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang

forskrift/2025-09-25-1997·19 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft Departementet bestemmerKunngjort 2025-10-08

Formål

Forskriftens formål er å sikre at alle husstander og små og mellomstore foretak som ikke har tilbud om funksjonell internettilgang kan få støtte til etablering av tilgang til slik tjeneste.

Innhold19 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Formål

Forskriftens formål er å sikre at alle husstander og små og mellomstore foretak som ikke har tilbud om funksjonell internettilgang kan få støtte til etablering av tilgang til slik tjeneste.

Denne regelen skal sikre at husstander og små og mellomstore bedrifter som mangler funksjonell internettilgang, kan få støtte til å etablere dette.AI

Geografisk virkeområde

Forskriften gjelder for norsk landterritorium, med unntak for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Antarktis.

Reglene gjelder for det norske fastlandet. De gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen, bilandene eller Antarktis.AI

Definisjoner

I forskriften menes med: 1) Funksjonell internettilgang: bredbåndstilbud med mulighet til tilkobling til internett som gir sluttbruker minimum 30 Mbit/s nedlastingshastighet og 5 Mbit/s opplastingshastighet og som oppfyller minimumskrav til bruksområder som følger av § 9. 2) Søker: privatpersoner og små og mellomstore foretak som ikke har et tilbud om funksjonell internettilgang. 3) Små og mellomstore foretak: foretak med under 100 ansatte. 4) Sesongbasert næringsvirksomhet: næringsvirksomhet som er stedbunden og har en nødvendig tilknytning til den aktuelle adressen, er knyttet til årstider, drives kun deler av året, men minst tre måneder, og har en årlig omsetning på minst 1 million kroner fra virksomheten som drives på stedet. 5) Fast tilholdssted: privatpersoners folkeregistrerte adresse eller små og mellomstore foretaks faste driftssted for helårlig eller sesongbasert næringsvirksomhet. 6) Leverandør: tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som inngår avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om leveranse av funksjonell internettilgang. 7) Støtte: Med støtte menes at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtale med tilbyder om etablering av funksjonell internettilgang til en søker.

Bestemmelsen forklarer sentrale begreper i forskriften. Den definerer hva som regnes som funksjonell internettilgang, hvem som kan søke, og hva som menes med støtte og leverandør.AI

Se ogsåForskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 9

Hva det kan gis støtte til

Det kan gis støtte til å etablere funksjonell internettilgang til søkers faste tilholdssted, når søker mangler tilbud om slik tjeneste. Tilgangen som etableres gjennom støtten, må oppfylle kravene til funksjonell internettilgang og innebære minimum tre ganger så høy nedlastningshastighet som det eksisterende tilbudet søker har. Støtten skal dekke nødvendige engangskostnader til utstyr og nett som etablerer funksjonell internettilgang. Støtten skal ikke dekke løpende kostnader som abonnementskostnader eller kostnader til brukerutstyr som PC eller nettbrett.

Det kan gis støtte til å etablere funksjonell internettilgang på faste tilholdssteder der det mangler tilbud. Støtten dekker engangskostnader til utstyr og nett, men ikke abonnement eller PC og nettbrett. Den nye tilgangen må ha minst tre ganger så høy nedlastningshastighet som det gamle tilbudet.AI

referert av 2

Hvem som kan få støtte

Privatpersoner og små og mellomstore foretak kan motta støtte dersom de oppfyller vilkårene i forskriften.

Privatpersoner og små og mellomstore bedrifter kan få støtte. For å få dette må vilkårene i forskriften være oppfylt.AI

Rammer for tildeling av støtte

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan innvilge støtte i den utstrekning det finnes tilgjengelige midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal behandle søknader etter hvert som de kommer inn.

Støtte til internettilgang gis så lenge det er penger tilgjengelig. Søknadene blir behandlet i den rekkefølgen de blir mottatt.AI

Kapittel 2. Generelle bestemmelser

Støttebeløp

Støtte til søker om etablering av funksjonell internettilgang kan gis om den beregnede kostnaden for etablering av tilgang utgjør mer enn kr 5 000. Støtten som kan gis er oppad begrenset til kr 400 000. Søker må betale en egenandel for funksjonell internettilgang på kr 5 000. Dersom det etter utlysning viser seg at den offentlige støtteandelen av kostnaden for etablering av funksjonell internettilgang overstiger det øvre taket for støtte etter første ledd, vil støtte ikke innvilges med mindre søker selv dekker det overskytende. I tilfeller der Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner det hensiktsmessig, kan to eller flere søknader slås sammen. Støttebeløpene kan i slike tilfeller også slås sammen. I slike tilfeller skal hver søker betale en egenandel på kr 5 000.

Man kan få støtte til å etablere internett dersom kostnaden er over 5 000 kr. Støtten har en øvre grense på 400 000 kr, og man må betale en egenandel på 5 000 kr.AI

EØS-regelverket om statsstøtte

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille ytterligere krav til tjenesten som skal etableres dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene i statsstøtteregelverket, herunder krav til tredjepartstilgang.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille ekstra krav til internetttjenester for å følge reglene om statsstøtte. Dette kan blant annet gjelde krav om tredjepartstilgang.AI

Kapittel 3. Krav til tjenesten

Krav til bruksområder og stabilitet i tjenesten

Søker skal som et minimum kunne benytte funksjonell internettilgang til: a) e-post, b) søkemotorer for å finne frem til informasjon, c) grunnleggende nettbaserte verktøy for opplæring og videreutdanning, d) aviser og nyheter på nett, e) kjøp eller bestilling av varer og tjenester på nett, f) jobbsøking og verktøy for jobbsøking, g) ervervsmessig nettverksbygging, h) digitale banktjenester, i) offentlige digitale tjenester, j) sosiale medier og direktemeldinger, og k) gjennomføre tale- og videosamtaler med standard kvalitet. Tilbudet som etableres gjennom ordningen, skal gi stabil tilgang med minst 30 Mbit/s nedlastningshastighet og 5 Mbit/s opplastingshastighet for sluttbruker i travel time.

Denne bestemmelsen fastsetter hva en funksjonell internettilgang skal kunne brukes til, samt minimumskrav til hastighet. Tjenesten skal være stabil og støtte alt fra banktjenester og jobbsøking til videoanrop.AI

referert av 2

Krav til fastpris for databruk

Funksjonell internettilgang som etableres gjennom ordningen skal tilbys sluttbruker til en fastpris som er uavhengig (eller tilnærmet uavhengig) av bruken.

Internettilgang som gis gjennom denne ordningen skal ha en fast pris. Prisen skal ikke endre seg basert på hvor mye internett som brukes.AI

Krav til abonnementspris

Tjenesten som etableres gjennom ordningen skal gi sluttbruker tilbud om en abonnementspris som ikke er høyere enn abonnementspris for kommersielle tilbud i markedet av tilsvarende tjeneste.

Prisen på internettavtalen i denne ordningen skal ikke være høyere enn det man betaler for lignende kommersielle tilbud i markedet.AI

referert av 1

Kapittel 4. Leverandøren

Leverandørens plikter

Leverandører som inngår avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om leveranse av funksjonell internettilgang etter en anskaffelsesprosess etter § 15 tredje ledd skal 1) opprettholde tilbudet til sluttbruker i minimum to år med opsjon for sluttbruker på forlengelse i inntil fem år, 2) tilby funksjonell internettilgang i samsvar med §§ 9 til 11. 3) rette feil på tjenesten uten ugrunnet opphold etter at sluttbruker har meldt fra til leverandøren eller leverandøren selv har oppdaget feilen. 4) som et minimum tilby betjent kundeservice på norsk, tilgjengelig per telefon i tidsrommet 0800–1600 på hverdager.

Leverandører av funksjonell internettilgang må opprettholde tilbudet i minst to år, med mulighet for forlengelse. De skal levere tjenesten etter faste krav, rette feil raskt og tilby norsk kundeservice per telefon på hverdager.AI

Se ogsåForskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 15Forskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 9Forskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 11

Leverandørens rettigheter

Leverandøren som inngår avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om leveranse av funksjonell internettilgang etter en anskaffelsesprosess etter § 15 tredje ledd, vil ha eiendomsrett til nett og utstyr som er anlagt og installert gjennom støtte etter forskriften, frem til bygningens tilkoblingspunkt, med mindre annet er avtalt.

Leverandøren eier nettet og utstyret som er installert med støtte fra denne forskriften. Dette gjelder frem til bygningens tilkoblingspunkt, med mindre det er avtalt noe annet.AI

Se ogsåForskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 15

Kapittel 5. Krav til søknaden, saksbehandlingsregler, kontroll m.m.

Krav til søknad og dokumentasjon

Søknad om støtte skal være skriftlig og sendes til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Søknaden skal blant annet inneholde informasjon om: a) søkers navn og adresse, b) søkers personnummer eller organisasjonsnummer, c) søkers kontaktinformasjon, d) elforsyning til bygningen søknaden angår, e) beskrivelse av bygningens beliggenhet i forhold til nærmeste vei for biltrafikk, f) beskrivelse av siktforhold og omgivelsene rundt bygningen som kan ha betydning for mobildekning eller fremføring av kabler, og g) opplysninger om eventuell tidligere kontakt mellom søker og leverandører om mulig etablering av bredbåndstilgang, herunder tilgang til satellittbredbånd. Dokumentasjon på at vilkåret etter § 4 første ledd om fast tilholdssted er oppfylt, skal vedlegges søknaden. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan fastsette nærmere regler om søknadsformat, søknadsfrister og lignende.

Søknad om støtte til internettilgang må sendes skriftlig til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Søknaden skal inneholde personopplysninger, informasjon om bygningen og tidligere kontakt med leverandører, samt dokumentasjon på fast tilholdssted.AI

Se ogsåForskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 4

Søknadsprosess

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vurderer om søker oppfyller vilkår for støtte. Ved vurderingen av om søker mangler et tilbud om funksjonell internettilgang, jf. § 4 første ledd, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også vektlegge om det er sannsynlig at søkeren innen rimelig tid etter søknadstidspunktet vil få tilbud om funksjonell internettilgang, i tråd med kravene i statsstøttereglene. Dersom søker oppfyller vilkårene for støtte, vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet innvilge søknaden og igangsette en anskaffelsesprosedyre i samsvar med anskaffelsesloven, forutsatt at det finnes tilgjengelige midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal avslå søknaden dersom det ikke finnes tilgjengelige midler.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vurderer om søkere oppfyller vilkårene for støtte til internettilgang. Hvis vilkårene er oppfylt og det finnes penger, innvilges søknaden. Søknaden avslås dersom det ikke finnes tilgjengelige midler.AI

Se ogsåForskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang § 4referert av 2

Klage

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er klageinstans for vedtak om støtte fattet i medhold av denne forskrift, jf. forvaltningsloven § 28. Klager fremsettes overfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 32.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet behandler klager på vedtak om støtte. Selve klagen skal sendes til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddForvaltningsloven § 32

Kontroll

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører kontroll med at leverandører som mottar støtte, oppfyller vilkårene etter forskriften. Det kan gjennomføres etterhåndskontroll av leverandørene som mottar støtte.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kontrollerer at leverandører som får støtte følger reglene i forskriften. Det kan utføres kontroll i ettertid.AI

Rapportering

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal rapportere årlig til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om hvilke tiltak som er gjennomført i medhold av forskriften.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal hvert år sende en rapport til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Rapporten skal beskrive hvilke tiltak som er gjennomført etter forskriften.AI

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra den tid departementet bestemmer.

Denne bestemmelsen fastslår at det er departementet som avgjør når forskriften skal begynne å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få støtte til internett?

Denne regelen skal sikre at husstander og små og mellomstore bedrifter som mangler funksjonell internettilgang, kan få støtte til å etablere dette.

Åpne § 1
Gjelder reglene på Svalbard?

Reglene gjelder for det norske fastlandet. De gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen, bilandene eller Antarktis.

Åpne § 2
Hva er kravene til hastighet for funksjonell internettilgang?

Bestemmelsen forklarer sentrale begreper i forskriften. Den definerer hva som regnes som funksjonell internettilgang, hvem som kan søke, og hva som menes med støtte og leverandør.

Åpne § 3
Hva kan jeg få støtte til?

Det kan gis støtte til å etablere funksjonell internettilgang på faste tilholdssteder der det mangler tilbud. Støtten dekker engangskostnader til utstyr og nett, men ikke abonnement eller PC og nettbrett. Den nye tilgangen må ha minst tre ganger så høy nedlastningshastighet som det gamle tilbudet.

Åpne § 4
Hvem kan søke om støtte?

Privatpersoner og små og mellomstore bedrifter kan få støtte. For å få dette må vilkårene i forskriften være oppfylt.

Åpne § 5
Hva skjer hvis det ikke er flere midler tilgjengelig?

Støtte til internettilgang gis så lenge det er penger tilgjengelig. Søknadene blir behandlet i den rekkefølgen de blir mottatt.

Åpne § 6
Hvor mye kan man maksimalt få i støtte til internett?

Man kan få støtte til å etablere internett dersom kostnaden er over 5 000 kr. Støtten har en øvre grense på 400 000 kr, og man må betale en egenandel på 5 000 kr.

Åpne § 7
Kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet stille ekstra krav til tjenesten?

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille ekstra krav til internetttjenester for å følge reglene om statsstøtte. Dette kan blant annet gjelde krav om tredjepartstilgang.

Åpne § 8