Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker

Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid

forskrift/2012-12-14-1227·35 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2013-01-01Kunngjort 2012-12-17Sist endret ved forskrift/2026-06-12-1057 fra 2026-07-01

Hjemmel§ 164Domstolloven § 190Domstolloven § 46Domstolloven § 48Domstolloven § 28Utleveringsloven § 62Straffeprosessloven

Innhold35 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Anvendelsesområde

Denne forskriften regulerer norske myndigheters behandling av anmodninger om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Kapitlene 1 til 3 inneholder generelle bestemmelser om behandlingen av rettsanmodninger i straffesaker fra utlandet til Norge og fra Norge til utlandet. Kapitlene 4 til 6 har utfyllende bestemmelser om henholdsvis rettslig fjernavhør, kommunikasjonskontroll og informasjon om bankkonti, transaksjoner mv. Kapittel 7 har enkelte bestemmelser om internasjonalt politisamarbeid, mens kapittel 8 inneholder sluttbestemmelser. Saker som behandles i medhold av lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land, samt saker om utlevering eller overlevering av lovbrytere, omfattes ikke av forskriften.

Denne forskriften bestemmer hvordan norske myndigheter skal håndtere forespørsler om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Den gjelder for både anmodninger som kommer til Norge og anmodninger som sendes fra Norge til utlandet.AI

§ 2

Rettshåndhevende myndigheter

Med norske rettshåndhevende myndigheter forstås i denne forskriften domstolene, statsadvokatene og politimestrene.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som norske rettshåndhevende myndigheter i denne forskriften. Det gjelder domstolene, statsadvokatene og politimestrene.AI

Kapittel 2. Rettsanmodninger fra utlandet til Norge

§ 3

Oversendelse mv

Rettsanmodninger fra utlandet kan bare etterkommes etter direkte fremsendelse til norske rettshåndhevende myndigheter i den grad det er adgang til dette i medhold av overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av: a) Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15, b) Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4, c) Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6 eller d) Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1. I andre tilfeller kan rettsanmodninger bare etterkommes når de er fremsendt via Justis- og beredskapsdepartementet. Dersom en domstol eller påtalemyndighet mottar en anmodning direkte som skulle vært sendt via Justis- og beredskapsdepartementet eller ikke er rett myndighet for å utføre anmodningen, skal anmodningen så snart som mulig oversendes departementet eller vedkommende rette myndighet. Det bør samtidig sendes underretning til anmodende myndighet om at saken er oversendt annen myndighet. Svar på rettsanmodningen skal formidles samme vei som den er fremsendt, med mindre noe annet er bestemt.

Reglene bestemmer hvordan forespørsler om straffesakshjelp fra utlandet skal sendes til Norge. Noen forespørsler kan sendes direkte til politi eller domstol hvis det finnes en avtale, mens andre må gå via Justis- og beredskapsdepartementet.AI

§ 4

Elektronisk fremsendelse

I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller det for øvrig er avtalt, kan rettsanmodninger behandles etter fremsendelse fra utenlandsk myndighet ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Den myndighet som mottar anmodningen til behandling foretar rimelige undersøkelser for å sikre at dokumentene er fremsendt av kompetent myndighet i den anmodende stat. Dersom det er nødvendig kan den myndighet som har saken til behandling be Justis- og beredskapsdepartementet om bistand til å få bekreftet anmodningens ekthet. For anmodninger om forkynning av dokumenter gjelder forskrift 12. september 1969 nr. 5 om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge.

Rettsanmodninger fra utlandet kan sendes elektronisk dersom dette er avtalt. Myndigheten som mottar forespørselen skal sjekke at den kommer fra riktig sted, og kan be departementet om hjelp til å bekrefte at den er ekte.AI

Endret 12. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1057 (i kraft 1 juli 2026).

§ 5

Frister

Rettsanmodninger fra utenlandsk myndighet skal behandles så raskt som mulig. Er det fra utenlandsk myndighet angitt en tidsfrist, og det antas at anmodningen ikke vil kunne gjennomføres innen fristen, skal den myndighet som har saken til behandling snarest underrette anmodende myndighet om når anmodningen kan forventes gjennomført og om årsaken til at den ikke kan utføres innen fristen.

§ 6

Ufullstendige anmodninger

Dersom en rettsanmodning fra utenlandsk myndighet er ufullstendig eller det er behov for ytterligere informasjon for å kunne gjennomføre anmodningen, skal den myndighet som har saken til behandling underrette anmodende myndighet om dette og gi vedkommende myndighet anledning til å rette eller supplere anmodningen.

Hvis en forespørsel om strafferettslig samarbeid fra utlandet er mangelfull, skal norske myndigheter gi beskjed om dette. Den utenlandske myndigheten får da mulighet til å rette opp feil eller legge til nødvendig informasjon.AI

§ 7

Påtalemyndighetens kompetanse til å etterkomme rettsanmodning fra utlandet

Beslutning om å etterkomme en rettsanmodning fra utlandet treffes av statsadvokaten, med mindre noe annet er bestemt. Beslutning om å etterkomme rettsanmodning fra et annet nordisk land, samt anmodning om forkynning av dokumenter eller utskrift av registeropplysninger kan treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal treffes i henhold til bestemmelsene i utleveringsloven § 23a. Dersom det knytter seg tvil til avgjørelsen bør overordnet påtalemyndighet konsulteres.

Bestemmelsen fastslår hvem i påtalemyndigheten som kan beslutte om Norge skal hjelpe til med rettsanmodninger fra utlandet. Hovedregelen er at statsadvokaten bestemmer, men politimesteren kan ta avgjørelsen i visse tilfeller.AI

Se ogsåUtleveringsloven § 23 areferert av 2 →

§ 8

Gjennomføringen av rettsanmodninger

Anmodningen gjennomføres i henhold til norsk lov, med mindre noe annet er bestemt. Varsel til partene er ikke nødvendig, med mindre det er uttrykkelig forlangt. Dersom særskilte formkrav eller fremgangsmåter er begjært skal disse så vidt mulig iakttas, hvis dette ikke er forbudt etter norsk rett. Dersom anmodningen ikke eller bare delvis kan gjennomføres i samsvar de formkrav eller fremgangsmåter som er begjært, bør anmodende myndighet underrettes om årsaken til dette, og det bør søkes avklart om anmodningen likevel opprettholdes. Gjelder anmodningen bistand som krever rettslig avgjørelse eller øvrig medvirkning fra domstolene, fremmer påtalemyndigheten begjæring om dette hvis lovens vilkår er til stede. I den grad bestemmelsene i første ledd ikke er til hinder for det skal den myndighet som har saken til behandling, på begjæring, gi utenlandsk myndighet anledning til å være tilstede under gjennomføringen av anmodningen samt adgang til å stille spørsmål.

Rettsanmodninger fra utlandet skal som hovedregel følges etter norske lover. Partene får ikke varsel med mindre det er spesielt bedt om. Utenlandske myndigheter kan på forespørsel være til stede og stille spørsmål under gjennomføringen.AI

referert av 1 →

§ 9

Underretning ved avslag

Dersom anmodningen helt eller delvis ikke etterkommes skal anmodende myndighet underrettes om dette så raskt som mulig. Helt eller delvis avslag skal begrunnes.

Hvis Norge gir helt eller delvis avslag på en rettsanmodning fra utlandet, skal myndighetene i det andre landet få beskjed om dette så raskt som mulig. Avslaget skal begrunnes.AI

Kapittel 3. Rettsanmodninger fra Norge til utlandet

§ 10

Oversendelse

Rettsanmodninger skal oversendes direkte til kompetent myndighet i utlandet i den grad det er adgang til dette etter overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av: a) Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15, b) Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4, c) Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6, eller d) Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1. Hastesaker som etter overenskomst med fremmed stat kan fremsendes via Interpol, sendes via Kripos. I andre tilfeller eller dersom særlige grunner taler for det, oversendes anmodningen via Justis- og beredskapsdepartementet.

Reglene bestemmer hvordan anmodninger om straffesakssamarbeid skal sendes til utlandet. De kan sendes direkte til myndighetene i det andre landet, via Kripos ved hastesaker eller via Justis- og beredskapsdepartementet.AI

referert av 1 →

§ 11

Elektronisk fremsendelse

Rettsanmodninger kan fremsendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler i den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller for øvrig godtas av anmodede myndighet. Elektronisk fremsendelse kan bare skje såfremt det er i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer for håndtering av opplysninger som er underlagt taushetsplikt eller krav til sikring etter reglene om behandling av personopplysninger eller tilsvarende regler. Den myndighet som har utferdiget anmodningen skal på begjæring fra anmodede myndighet kunne legge frem en utskrift eller original av rettsanmodningen.

Rettsanmodninger fra Norge til utlandet kan sendes elektronisk hvis det er avtalt med det andre landet eller godtas av myndighetene der. Dette krever at personopplysninger og taushetsbelagt informasjon håndteres sikkert. Det må være mulig å legge frem en utskrift eller original dersom dette blir etterspurt.AI

Endret 12. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1057 (i kraft 1 juli 2026).

§ 12

Kompetanse til å utferdige rettsanmodninger

Beslutning om å fremme anmodning om bevisopptak i utlandet treffes av retten etter reglene i domstolloven §§ 47 flg., eller av påtalemyndigheten, jf. utleveringsloven § 23b. Rettsanmodninger til fremmed stat som fremmes av påtalemyndigheten utferdiges av statsadvokaten, med mindre noe annet er bestemt. Rettsanmodninger til andre nordiske land kan utferdiges av politimesteren, eller den han bemyndiger. Det samme gjelder rettsanmodninger som kun gjelder forkynning av dokumenter eller anmodning om utskrift av registeropplysninger.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan beslutte og sende anmodninger om bevisopptak eller annen bistand til utlandet. Dette kan gjøres av enten retten eller påtalemyndigheten.AI

Se ogsåDomstolloven § 47 Utleveringsloven § 23 breferert av 1 →

§ 13

Utforming av rettsanmodninger

Rettsanmodning til fremmed stat om forkynning av dokumenter skal så vidt mulig inneholde opplysninger om: a) hvilken myndighet som fremsetter anmodningen, b) den bistand som ønskes, c) eventuelle konvensjoner eller avtaler som regulerer forholdet, med en angivelse av de bestemmelser som eventuelt forplikter mottaker til å gjennomføre anmodningen, d) hva dokumentene som skal forkynnes gjelder, samt e) navn og fullstendig adresse til personen dokumentene skal forkynnes for. Rettsanmodning om bevisopptak skal i tillegg til opplysningene i bokstavene a) til c) så vidt mulig inneholde informasjon om: f) personalia, statsborgerskap og adresse på den person som straffesaken i Norge gjelder, g) bakgrunnen for anmodningen, h) det straffbare forholdet og grunnlaget for dette, i) ved bistand til avhør: personalia, statsborgerskap og adresse til personen som skal avhøres, samt en nærmere beskrivelse av hva vedkommende ønskes avhørt om, j) relevante straffe- og straffeprosessuelle bestemmelser og k) kontaktperson i Norge, med kontaktopplysninger. For anmodninger som involverer bruk av tvangsmidler skal det vedlegges beslutning om bruk av slikt tvangsmiddel fra kompetent norsk myndighet. Saksdokumenter vedlegges kun dersom de er av betydning for gjennomføringen av anmodningen. Det bør i anmodningen ikke henvises til andre dokumenter enn de som vedlegges. Dersom det er ønskelig at representanter fra norske myndigheter og eventuelt forsvarer skal være tilstede under gjennomføringen av rettsanmodningen i den fremmede stat, og eventuelt gis anledning til å stille spørsmål til den som skal avhøres, må det anmodes særskilt om dette. Navn på de norske representantene bør fremgå av anmodningen. Rettsanmodningen med eventuelle vedlegg må være utferdiget på eller oversatt til det offisielle språk i den anmodede stat, med mindre annet fremgår av overenskomst med vedkommende stat. Rettsanmodninger til de andre nordiske land kan fremmes på norsk, dansk eller svensk. Dersom anmodningen også er sendt som hasteanmodning via Interpol skal det opplyses om dette, samt om grunnen til at saken haster. For øvrig iakttas de krav til utforming av rettsanmodninger som følger av eller er gitt i medhold av overenskomst med fremmed stat.

referert av 2 →

§ 14

Avhør og bevisopptak ved norsk utenriksstasjon

Begjæring fra påtalemyndigheten om avhør i utlandet ved norsk utenrikstjenestemann, jf. straffeprosessloven § 231, kan sendes direkte til vedkommende utenriksstasjon. Til bruk for avhøret bør det utarbeides en kortfattet fremstilling av saken. Det må opplyses hvilke personer som ønskes avhørt og hva de ønskes avhørt om. Dersom det i saksfremstillingen henvises til andre saksdokumenter, skal kopi av disse legges ved. I sak om forbrytelse eller forseelse i sjøfartsforhold eller om straffbar handling foretatt om bord på norsk skip bør det som regel anmodes om at forklaringen om mulig avgis som bevisopptak for konsulrett, jf. straffeprosessloven § 238. Begjæring om dette kan sendes direkte til vedkommende utenriksstasjon. Sjøfartsdirektoratet skal orienteres om begjæringen.

Påtalemyndigheten kan be en norsk utenriksstasjon om å gjennomføre avhør i utlandet. Ved slike forespørsler skal det følge en beskrivelse av saken, hvem som skal avhøres og hva det gjelder. Saker om hendelser på norske skip bør som regel behandles som bevisopptak for konsulrett.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 231 Straffeprosessloven § 238

Kapittel 4. Avhør ved video- eller telefonkonferanse (rettslig fjernavhør)

§ 15

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapitlet utfyller reglene om rettslig fjernavhør etter utleveringsloven § 24a. Bestemmelsene berører ikke adgangen til å gjennomføre grenseoverskridende utenrettslig fjernavhør (politiavhør).

Reglene i dette kapittelet gjelder for rettslig fjernavhør via video eller telefon. De gjelder i tillegg til reglene i utleveringsloven, og påvirker ikke muligheten for politiets utenrettslige avhør på tvers av landegrenser.AI

Se ogsåUtleveringsloven § 24 a

§ 16

Avgjørelse av om rettsanmodningen skal etterkommes mv

Beslutning om å etterkomme en anmodning fra utenlandsk myndighet om rettslig fjernavhør treffes av tingretten. Beslutningen etter første ledd treffes i henhold til bestemmelsene i utleveringsloven § 23a. Anmodningen kan også avslås dersom domstolen ikke besitter det nødvendige tekniske utstyr for å gjennomføre fjernavhøret. Før anmodningen avslås etter annet punktum skal slikt teknisk utstyr søkes fremskaffet. Anmodningen kan ikke avslås etter annet punktum dersom anmodende myndighet stiller nødvendig teknisk utstyr til rådighet.

Tingretten bestemmer om et avhør via video eller telefon for utenlandske myndigheter skal gjennomføres. Anmodningen kan avvises hvis nødvendig teknisk utstyr mangler, men utstyr skal først søkes fremskaffet. Dette gjelder ikke hvis de utenlandske myndighetene selv leverer utstyret.AI

Se ogsåUtleveringsloven § 23 a

§ 17

Innkalling til rettslig fjernavhør

Tingretten innkaller den person som skal avgi forklaring i samsvar med reglene i straffeprosessloven. Ved innkalling til rettslig telefonavhør skal det opplyses om at avhøret er betinget av samtykke fra den som skal avhøres, og det bør settes en frist for tilbakemelding på om vedkommende er villig til å forklare seg.

Tingretten innkaller personer som skal forklare seg etter reglene i straffeprosessloven. Ved avhør over telefon må det opplyses om at dette krever samtykke fra den som skal avhøres.AI

§ 18

Dommerens kontroll med avhøret, veiledningsplikt, rettsbok mv

Dommeren som er til stede under avhøret skal sørge for å kontrollere identiteten til den som skal avhøres. Dommeren skal videre sørge for at straffeprosessloven § 117 – § 127 blir overholdt. Det skal føres rettsbok som skal inneholde opplysninger om: a) tid og sted for avhøret, b) den avhørte persons identitet, c) identiteten til alle de øvrige personer som har deltatt i avhøret i Norge og den egenskap de har deltatt i, d) eventuelle avgitte forsikringer eller tilsvarende, e) de tekniske omstendigheter avhøret fant sted under, og f) eventuelle andre opplysninger som det særskilt anmodes om at protokolleres. De forklaringer som avgis protokolleres ikke med mindre den anmodende myndighet begjærer dette eller det foreligger andre særlige grunner. Utskrift av rettsboken oversendes anmodende myndighet så snart som mulig etter at avhøret er gjennomført.

Ved fjernavhør skal dommeren kontrollere hvem som blir avhørt og sørge for at loven følges. Det skal føres en rettsbok med detaljer om avhøret, men selve forklaringene skrives vanligvis ikke ned med mindre det er spesielt ønsket.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 117 Straffeprosessloven § 127

§ 19

Tolk

For bruk av tolk gjelder domstolloven § 135 tilsvarende. Dommeren kan la seg bistå av tolk i den utstrekning det er nødvendig for å utføre kontroll med avhøret.

Reglene om bruk av tolk fra domstolloven gjelder også ved rettslig fjernavhør. Dommeren kan bruke tolk for å kontrollere at avhøret blir riktig gjennomført.AI

Se ogsåDomstolloven § 135

§ 20

Refusjon av kostnader

Retten skal føre en oppgave over kostnader knyttet til avhøret. Kostnadene kan kreves refundert av den anmodende myndighet i den utstrekning dette er bestemt i overenskomst med fremmed stat.

Retten skal holde oversikt over utgifter til avhør via video eller telefon. Disse utgiftene kan kreves betalt av myndigheten som ba om avhøret, dersom dette er avtalt med den andre staten.AI

§ 21

Anmodning til utlandet om rettslig fjernavhør

I anmodninger om rettslig fjernavhør fra norske myndigheter skal det, i tillegg til opplysningene nevnt i § 13, angis hvorfor det ikke er ønskelig eller mulig for den som skal avhøres å møte personlig. Navn og stilling til de personer som skal foreta avhøret, skal også oppgis.

Når norske myndigheter ber utlandet om å gjennomføre avhør via video eller telefon, må de forklare hvorfor personen ikke kan møte fysisk. Det skal også opplyses om hvem som skal utføre avhøret og hva deres stilling er.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 13 første ledd

Kapittel 5. Kommunikasjonskontroll

§ 22

Anvendelsesområde mv

Anmodning fra utenlandsk myndighet om bistand til kommunikasjonskontroll behandles etter reglene i utleveringsloven § 24. Begjæring til utenlandsk myndighet om slik bistand kan fremmes av påtalemyndigheten i medhold av utleveringsloven § 23b. Anmodninger og varsler etter dette kapitlet fremsendes via Kripos. Det samme gjelder overføring av data. Bestemmelsene i dette kapitlet gir enkelte utfyllende regler om anmodninger om kommunikasjonskontroll som fremmes i medhold av Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater kapittel III. Bestemmelsene berører ikke anmodninger om kommunikasjonskontroll i andre tilfeller.

Reglene bestemmer hvordan Norge håndterer forespørsler fra utlandet om kommunikasjonskontroll, og hvordan Norge ber om slik hjelp. All kommunikasjon og overføring av data i disse sakene skal gå via Kripos.AI

Se ogsåUtleveringsloven § 24 første ledd Utleveringsloven § 23 b

§ 23

Anmodning om kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i Norge

Rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll skjer ved umiddelbar overføring. Ved kommunikasjonsavlytting innebærer umiddelbar overføring at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste skal legge til rette for at den anmodende stat selv lytter til og eventuelt spiller av kommunikasjonen. Ved uttak av trafikkdata innebærer umiddelbar overføring at opplysningene overføres fra tilbyder til den anmodende stat. Dersom umiddelbar overføring ikke er mulig og dette ikke skyldes forhold hos den anmodende stat, skal anmodningen gjennomføres ved opptak og påfølgende overføring fra tilbyder til den anmodende stat. Anmodning om rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll som nevnt i første ledd skal inneholde følgende: a) opplysning om hvilken myndighet som fremsetter anmodningen, b) bekreftelse på at det foreligger en lovmessig beslutning om kommunikasjonskontroll i forbindelse med etterforskningen av en straffesak, c) opplysninger som gjør det mulig å identifisere den som skal kontrolleres, d) angivelse av den straffbare handling som er under etterforskning, e) den ønskede varigheten av kommunikasjonskontrollen, f) om mulig, tekniske data, især det relevante nummeret for tilslutning til nettet, og g) en kortfattet redegjørelse for sakens omstendigheter. § 7 og § 8 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Når retten prøver om det er rettslig adgang til å etterkomme anmodningen, prøver den også om vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt.

Reglene beskriver hvordan andre land kan be om avlytting eller uttak av trafikkdata for personer i Norge. Hovedregelen er at dataene overføres direkte til den anmodende staten, men i visse tilfeller kan opptak brukes. En slik forespørsel må inneholde spesifikke opplysninger for å bli godkjent.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 7 Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 8referert av 3 →

§ 24

Anmodning og beslutning om teknisk bistand til kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i den anmodende stat eller i en tredjestat

Teknisk bistand til fremmed stat etter straffeprosessloven § 216a femte ledd og § 216b fjerde ledd kan gis dersom den anmodende stat ikke kan avlytte den aktuelle elektroniske kommunikasjonsadresse uten teknisk bistand fra Norge og avlyttingen kan skje i betryggende former. Anmodning om teknisk bistand etter denne bestemmelsen skal inneholde opplysninger som angitt i § 23 tredje ledd bokstav a til f. § 7 gjelder tilsvarende. Beslutning om å etterkomme en slik anmodning skal inneholde opplysninger om den elektroniske kommunikasjonsadresse som skal avlyttes og angi det tidsrom som avlytting kan skje. Umiddelbar overføring i henhold til straffeprosessloven § 216a femte ledd skal forstås på samme måte som i forskriften § 23 første ledd.

Norge kan gi teknisk hjelp til andre land for å avlytte elektronisk kommunikasjon. Dette krever at det andre landet ikke kan gjøre det selv, og at avlyttingen kan skje på en trygg måte.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 23 Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 7 Straffeprosessloven § 216 a første ledd

§ 25

Plikt til å besørge avskrift

Dersom anmodning om kommunikasjonskontroll etterkommes og gjennomføringen skjer gjennom opptak og påfølgende overføring, skal politiet ved begjæring fra fremmed stat besørge avskrift av opptaket.

Hvis politiet gjennomfører kommunikasjonskontroll med opptak for en annen stat, skal de sørge for skriftlig avskrift av opptaket dersom den fremmede staten ber om det.AI

§ 26

Fremsettelse av anmodning om kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i utlandet

Dersom politiet har tillatelse til å foreta kommunikasjonskontroll i Norge, kan det utferdiges en rettsanmodning til fremmed stat om rettslig hjelp eller teknisk bistand til slik kommunikasjonskontroll. § 12 og § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Hvis politiet har lov til å overvåke kommunikasjon i Norge, kan de be en annen stat om hjelp eller teknisk bistand til å gjennomføre dette mot personer i utlandet.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 12 Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 23

§ 27

Varslingsplikt ved kommunikasjonskontroll i Norge uten rettslig eller teknisk bistand

Ved kommunikasjonskontroll uten teknisk bistand av personer som har en elektronisk kommunikasjonsadresse som benyttes i Norge, skal vedkommende stat varsle norske myndigheter. Varsel skal gis a) forut for kommunikasjonskontrollen i tilfeller der den som foretar kontrollen er kjent med at den som kontrollen er rettet mot befinner seg i Norge eller b) umiddelbart etter at den som foretar kontrollen er kjent med at den kontrollen gjelder befinner seg i Norge. Varsel om kommunikasjonskontroll etter denne bestemmelsen skal inneholde de opplysninger som følger av § 23 tredje ledd bokstav a, b og c. I tillegg skal varsel angi den forventede varigheten av kommunikasjonskontrollen og den straffbare handling som er under etterforskning. Sjefen eller den assisterende sjefen for Kripos kan treffe beslutning om å be om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll, eventuelt selv treffe avgjørelsen om kommunikasjonskontroll i hastesaker. Straffeprosessloven § 216d annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kripos skal så snart som mulig og senest 96 timer etter at opplysningene som nevnt i tredje ledd forelå, underrette den anmodende stat om hvorvidt avlytting tillates. Kommunikasjonskontroll som er påbegynt kan fortsette inntil norske myndigheter har gitt samtykke til videre kommunikasjonskontroll eller krevd at kontrollen skal stanses. I sistnevnte tilfelle kan det materialet som allerede er fremkommet ikke benyttes med mindre annet er avtalt med norske myndigheter eller for å treffe hastetiltak for å hindre en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet. Norske myndigheter skal underrettes om slik bruk og grunnene for det. Når retten prøver om det er rettslig adgang til kommunikasjonskontroll, prøver den også om vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt.

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 23 Straffeprosessloven § 216 dreferert av 1 →

§ 28

Varslingsplikt ved kommunikasjonskontroll i utlandet uten rettslig eller teknisk bistand

Ved kommunikasjonskontroll uten teknisk bistand av personer som har en elektronisk kommunikasjonsadresse som benyttes på området til en fremmed stat, skal norske myndigheter varsle vedkommende stat med mindre vedkommende stats myndigheter har avgitt erklæring om at varsel er unødvendig. Forskriften § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Varsel om kommunikasjonskontroll kan utferdiges av politimesteren. Kommunikasjonskontroll som er påbegynt kan fortsette inntil den varslede stat har gitt samtykke til videre kommunikasjonskontroll eller krevd at kontrollen skal stanses. I sistnevnte tilfelle kan det materialet som allerede er fremkommet ikke benyttes, eller bare benyttes på de vilkår den varslede stat har satt. Dette gjelder likevel ikke dersom annet følger av avtale med den varslede stat eller det allerede innhentede materialet er nødvendig for norske myndigheter for å treffe hastetiltak for å hindre en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet. I sistnevnte tilfelle skal den varslede stat underrettes om slik bruk og grunnene for det.

Norske myndigheter skal varsle en fremmed stat ved kommunikasjonskontroll av personer med elektronisk adresse i den staten. Kontrollen kan fortsette til staten gir samtykke eller krever stans. Ved krav om stans kan materiale som regel ikke brukes, med mindre det er nødvendig for å hindre alvorlige trusler mot offentlig sikkerhet.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 27 første ledd

§ 29

Forholdet til kommunikasjonskontrollforskriften

For øvrig gjelder forskrift 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll tilsvarende så langt den passer.

Reglene om kommunikasjonskontroll gjelder også her så langt de passer.AI

Kapittel 6. Informasjon om bankkonti, transaksjoner mv.

§ 30

Anmodning fra fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner

Utenlandsk myndighet kan anmode om bistand til innhenting av bankopplysninger vedrørende en person som er under etterforskning i en straffesak i vedkommende stat, herunder a) informasjon om hvorvidt vedkommende er innehaver av, kontrollerer eller disponerer en eller flere bankkonti i Norge, b) nærmere opplysninger om spesifiserte bankkonti samt banktransaksjoner som er foretatt i et bestemt tidsrom, herunder utførlige opplysninger om avsender- eller mottakerkonti. En anmodning i medhold av protokoll av 16. oktober 2001 til konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater, skal angi hvorfor den anmodende myndighet mener det er sannsynlig at den informasjonen det er anmodet om har betydning for straffeforfølgningen av den straffbare handlingen. En slik anmodning skal også oppgi hvorfor det antas at banken i Norge har de relevante konti samt angi all tilgjengelig informasjon som kan forenkle behandlingen av anmodningen.

Myndigheter i andre land kan be om hjelp til å hente ut bankopplysninger om personer som etterforskes for straffbare forhold i det landet. Dette gjelder informasjon om bankkontoer i Norge og transaksjoner som er gjort i et bestemt tidsrom.AI

referert av 1 →

§ 31

Anmodning til fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner

I anmodninger om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner fra norske myndigheter, gjelder § 10 til § 13 og § 30 tilsvarende.

Norske myndigheter kan be fremmede stater om informasjon om bankkonti og transaksjoner, samt overvåking av disse. For slike forespørsler gjelder de samme reglene som for andre anmodninger i forskriften.AI

Se ogsåForskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 10 Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 13 første ledd Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid § 30

Kapittel 7. Internasjonalt politisamarbeid

§ 32

Anmodninger fra utenlandsk politimyndighet

For anmodning om bistand som kommer fra politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august 2012. Kommer anmodningen om bistand direkte fra politimyndighet utenfor Norden, skal Kripos underrettes. Gjelder anmodningen innhenting av registeropplysninger, skal svaret sendes gjennom Kripos. Politiet kan etterkomme anmodning fra politimyndighet i annet land om å innhente opplysninger i anledning en straffbar handling når dette finnes ubetenkelig. Politimesteren avgjør om utenlandsk polititjenestemann skal få være til stede ved avhør og andre etterforskingsskritt i saken. Når særlige grunner foreligger, kan det tillates at utenlandsk polititjenestemann stiller spørsmål til den som avhøres.

Reglene bestemmer hvordan politiet skal håndtere forespørsler om hjelp fra utlandet. For nordiske land gjelder en egen avtale, mens andre forespørsler skal gå via eller meldes til Kripos. Politiet kan hjelpe med opplysninger om straffbare handlinger når det er ubetenkelig.AI

§ 33

Anmodninger til utenlandsk politimyndighet

For anmodning om bistand som fremmes overfor politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august 2012. Henvendelser til Interpol eller til de nasjonale byråer som representerer organisasjonen i hvert enkelt land, skal sendes gjennom Kripos som er det nasjonale byrå i Norge. Henvendelser til andre politimyndigheter i utlandet skal også i alminnelighet sendes gjennom Kripos. Når det anmodes om bistand som nevnt i annet og tredje ledd skal det gis en kort fremstilling av saken, hvilke forføyninger som ønskes foretatt og formålet med dem. Det bør ikke vises til andre dokumenter. Dersom dette likevel anses nødvendig, skal kopi av de aktuelle dokumentene vedlegges. Andre saksdokumenter skal ikke vedlegges bistandsanmodningen. Justis- og beredskapsdepartementet kan gi nærmere regler om henvendelser til eller fra Interpol eller annen politimyndighet i utlandet.

Reglene bestemmer hvordan norsk politi skal be om hjelp fra politimyndigheter i utlandet. For nordiske land gjelder en egen avtale, mens andre henvendelser i hovedsak skal gå via Kripos.AI

Kapittel 8. Sluttbestemmelser

§ 34

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2013.AI

§ 35

Endringer i andre forskrifter

I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten oppheves kapittel 6. I forskrift 12. september 1969 nr. 5 om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge gjøres følgende endringer: ---

Denne bestemmelsen endrer og fjerner regler i andre forskrifter. Den opphever et kapittel om påtalemyndigheten og gjør endringer i reglene for forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva regulerer denne forskriften?

Åpne § 1

Hvem regnes som norske rettshåndhevende myndigheter?

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som norske rettshåndhevende myndigheter i denne forskriften. Det gjelder domstolene, statsadvokatene og politimestrene.

Åpne § 2

Kan rettsanmodninger fra utlandet sendes direkte til norske myndigheter?

Åpne § 3

Kan rettsanmodninger fra utlandet sendes elektronisk?

Åpne § 4

Hva skjer hvis en rettsanmodning fra utlandet er ufullstendig?

Åpne § 6

Hvem bestemmer om en rettsanmodning fra utlandet skal etterkommes?

Åpne § 7

Følger rettsanmodninger fra utlandet norske lover?

Åpne § 8

Hva skjer hvis en rettsanmodning fra utlandet ikke blir etterkommet?

Hvis Norge gir helt eller delvis avslag på en rettsanmodning fra utlandet, skal myndighetene i det andre landet få beskjed om dette så raskt som mulig. Avslaget skal begrunnes.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 12. juni 2026i kraft 1. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker2 §§ endret: § 4, § 11Justis- og beredskapsdepartementet