Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om Klagenemnda for miljøinformasjon

forskrift/2003-12-14-1572·11 paragrafer·Sist endret 1. januar 2014·Utforsk grafen
I kraft 2004-01-01Kunngjort 2003-12-19Sist endret ved forskrift/2013-12-19-1757 fra 2014-01-01
Innhold11 paragrafer
Klagenemnda for miljøinformasjon (Klagenemnda) er et uavhengig organ, administrativt underlagt Klima- og miljødepartementet. Klagenemnda bistås i sitt arbeide av et sekretariat opprettet eller engasjert av Klima- og miljødepartementet.

Klagenemnda for miljøinformasjon er et uavhengig organ. Den er administrativt underlagt Klima- og miljødepartementet og får hjelp av et sekretariat.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
Klagenemnda avgjør klager i henhold til § 19 i lov av 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Klagenemnda behandler og avgjør klager som gjelder retten til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser om miljøet.AI

Se ogsåMiljøinformasjonsloven § 19

Klage over avslag på et krav om miljøinformasjon skal gjøres skriftlig til Klagenemnda. Det skal fremgå hvilken virksomhet klagen retter seg mot og hvilken miljøinformasjon som begjæres fremlagt. Klagen bør inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor klageren mener at avslaget på kravet er urettmessig.

Hvis man får avslag på et krav om miljøinformasjon, skal klagen sendes skriftlig til Klagenemnda. Klagen må beskrive hvilken virksomhet det gjelder og hvilken informasjon man krever å få se.AI

Straks Klagenemnda mottar en klage skal den virksomhet som klagen retter seg mot underrettes om klagen. Virksomheten skal innenfor en fastsatt frist gis mulighet til å uttale seg om klagen, med mindre dette åpenbart er unødvendig. Så snart saken er tilstrekkelig opplyst skal Klagenemnda treffe sin avgjørelse.

Når Klagenemnda får en klage, skal virksomheten det gjelder få beskjed. Virksomheten får som regel uttale seg før saken avgjøres. Nemnda tar en beslutning når saken er tilstrekkelig opplyst.AI

Klagenemnda er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og to av medlemmene deltar i behandlingen av en sak. Det ene av de to medlemmene skal ha bakgrunn fra næringslivet, mens det andre medlemmet skal ha bakgrunn fra henholdsvis miljø-, medie- eller forbrukersiden. Klagenemndas leder eller nestleder avgjør hvem av nemndas medlemmer som skal tjenestegjøre i den enkelte sak. Medlemmene forutsettes å skulle tjenestegjøre etter tur, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Klagenemndas leder, eller i dennes fravær, nestleder kan treffe beslutning om at samtlige av nemndas medlemmer tjenestegjør i saker for Klagenemnda. Kan ett av Klagenemndas medlemmer med bakgrunn fra næringslivet, miljø-, medie- eller forbrukersiden ikke delta i behandlingen av en slik sak, skal nemndas leder, eller i dennes fravær, nestleder treffe beslutning om at ett av de øvrige medlemmene skal fratre i saken, slik at balansen i Klagenemndas interesserepresentasjon opprettholdes. Ved stemmelikhet avgjør lederens, eller i dennes fravær, nestlederens dobbeltstemme.

Klagenemnda kan ta avgjørelser når leder eller nestleder og to medlemmer med ulik bakgrunn er til stede. Det kreves representasjon fra både næringslivet og fra miljø-, medie- eller forbrukersiden. Ved stemmelikhet avgjør lederen eller nestlederen saken.AI

Bestemmelsene i lov av 16. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker om inhabilitet og taushetsplikt gjelder for enhver som deltar i behandlingen av en sak for Klagenemnda.

Reglene om inhabilitet og taushetsplikt i forvaltningssaker gjelder for alle som behandler saker i Klagenemnda for miljøinformasjon.AI

Klagenemndas vedtak skal offentliggjøres på den måten Klagenemnda finner mest hensiktsmessig.

Klagenemnda bestemmer selv hvordan vedtakene deres skal gjøres offentlige.AI

Klagenemnda kan fastsette nærmere retningslinjer for sin saksbehandling.

Klagenemnda for miljøinformasjon har lov til å bestemme sine egne regler for hvordan de skal behandle saker.AI

Klagenemnda skal en gang pr. år utarbeide en melding til Klima- og miljødepartementet om sin virksomhet.

Klagenemnda skal hvert år sende en melding til Klima- og miljødepartementet. Meldingen skal handle om nemndas virksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
Parter i en tvist for namsmyndigheten eller i et søksmål for domstolene om rett til miljøinformasjon etter lovens kapittel 4 er den som har fremsatt det omtvistede kravet og den virksomhet dette retter seg mot.

Bestemmelsen fastslår hvem som regnes som parter i en sak om rett til miljøinformasjon. Dette gjelder både for saker hos namsmyndigheten og i domstolene.AI

Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2004.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva heter organet som behandler klager om miljøinformasjon?

Klagenemnda for miljøinformasjon er et uavhengig organ. Den er administrativt underlagt Klima- og miljødepartementet og får hjelp av et sekretariat.

Åpne § 1
Hva gjør Klagenemnda for miljøinformasjon?

Klagenemnda behandler og avgjør klager som gjelder retten til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser om miljøet.

Åpne § 2
Hvordan skal en klage på avslag om miljøinformasjon sendes?

Hvis man får avslag på et krav om miljøinformasjon, skal klagen sendes skriftlig til Klagenemnda. Klagen må beskrive hvilken virksomhet det gjelder og hvilken informasjon man krever å få se.

Åpne § 3
Får virksomheten vite at det er sendt inn en klage?

Når Klagenemnda får en klage, skal virksomheten det gjelder få beskjed. Virksomheten får som regel uttale seg før saken avgjøres. Nemnda tar en beslutning når saken er tilstrekkelig opplyst.

Åpne § 4
Hvor mange må delta for at Klagenemnda kan ta en avgjørelse?

Klagenemnda kan ta avgjørelser når leder eller nestleder og to medlemmer med ulik bakgrunn er til stede. Det kreves representasjon fra både næringslivet og fra miljø-, medie- eller forbrukersiden. Ved stemmelikhet avgjør lederen eller nestlederen saken.

Åpne § 5
Gjelder regler om taushetsplikt for de som behandler saker i Klagenemnda?

Reglene om inhabilitet og taushetsplikt i forvaltningssaker gjelder for alle som behandler saker i Klagenemnda for miljøinformasjon.

Åpne § 6
Hvordan blir vedtakene fra Klagenemnda kjent for offentligheten?

Klagenemnda bestemmer selv hvordan vedtakene deres skal gjøres offentlige.

Åpne § 7
Kan Klagenemnda for miljøinformasjon lage egne regler for saksbehandlingen?

Klagenemnda for miljøinformasjon har lov til å bestemme sine egne regler for hvordan de skal behandle saker.

Åpne § 8