Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning

forskrift/2022-01-04-10·13 paragrafer·Sist endret 19. mai 2025·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-04Kunngjort 2022-01-04Sist endret ved forskrift/2025-05-19-824

Formål

Forskriften skal sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning.

Innhold13 paragrafer

Formål

Forskriften skal sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning.

Denne forskriften skal sørge for at kommunene har en effektiv og god beredskap for å håndtere mindre tilfeller av akutt forurensning.AI

Virkeområde

Forskriften gjelder for kommunens plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen.

Denne regelen fastslår at kommunen plikter å ha beredskap for å håndtere mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette gjelder for hendelser som skjer eller gir skadevirkniner innenfor kommunen.AI

Krav til kommunal beredskap mot akutt forurensning

Kommunen er ansvarlig for å etablere beredskap for å stanse, fjerne og begrense virkningen av mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap etter forurensningsloven § 40. Med mindre tilfeller av akutt forurensning menes blant annet akutt forurensning fra transport på land og sjø, landbruk, nedgravde oljetanker, bensinstasjoner. Kommunen skal identifisere potensialet for mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen i en miljørisikoanalyse i henhold til § 4. Kommunens beredskap mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til § 7. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre kommunens beredskap mot akutt forurensning. Kystverket kan i enkeltvedtak gi utfyllende krav til kommunens beredskap mot akutt forurensning.

Kommunen skal sørge for beredskap som kan stanse og begrense mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette skal skje gjennom både et lokalt tilbud for rask innsats og gjennom samarbeid med andre kommuner.AI

Se ogsåForurensningsloven § 40Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 4Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 7referert av 2

Miljørisikoanalyse

Kommunen skal kartlegge aktuelle kilder til mindre tilfeller av akutt forurensning og ha en detaljert, prioritert og kartfestet oversikt over miljøverdier og sårbare naturområder i kommunen. Kommunen skal analysere miljørisikoen forbundet med mindre tilfeller av akutt forurensning forårsaket av blant annet kjemikalier, herunder petroleumsprodukter og andre oljeprodukter, og farlig avfall. Miljørisikoanalysen skal ta utgangspunkt i hendelser som kan føre til mindre tilfeller av akutt forurensning og som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen. Miljørisiko for de identifiserte hendelsene skal analyseres. Ut fra analysen skal det velges representative scenarioer som skal være dimensjonerende for beredskapen. Scenarioene skal være konkrete og blant annet beskrive mulig omfang av forurensningen og varighet av aktuelle hendelser. Miljørisikoanalysen skal oppdateres ved endringer i dimensjonerende scenarioer og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke miljørisikoen. Miljørisikoanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.

Kommunen skal ha oversikt over kilder til mindre akutt forurensning og sårbare naturområder. Det skal lages en risikoanalyse med konkrete scenarioer som legger grunnlaget for beredskapen. Analysen skal oppdateres ved endringer og gjennomgås minst hvert fjerde år.AI

referert av 2

Beredskapsanalyse

Kommunen skal på grunnlag av miljørisikoanalysen og de dimensjonerende scenarioene utarbeide en beredskapsanalyse. Beredskapsanalysen skal fastsette rammene for kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning ved at det for hvert av de dimensjonerende scenarioene som et minimum bestemmes og begrunnes: a) organisering av beredskapen, b) nødvendig beredskapsutstyr, c) nødvendig mannskap og d) responstid. Beredskapsanalysen skal oppdateres ved endret miljørisiko, endret sammensetning av personell og materiell, ny kunnskap om teknologi og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke beredskapen. Beredskapsanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.

Kommunen skal lage en beredskapsanalyse for mindre tilfeller av akutt forurensning. Analysen skal beskrive organisering, utstyr, mannskap og responstid. Den skal oppdateres ved behov og gjennomgås minst hvert fjerde år.AI

referert av 1

Beredskapsetablering

Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning som er beskrevet i § 3 skal etableres på grunnlag av miljørisikoanalysen, beredskapsanalysen og de dimensjonerende scenarioene, jf. § 4 og § 5, og skal beskrives i en beredskapsplan i henhold til § 8. Kommunens beredskap skal bemannes med tilstrekkelig personell med relevant kompetanse og praktisk erfaring for å kunne gjøre innsats mot de dimensjonerende scenarioene, jf. § 4. Kommunens beredskap mot akutt forurensning etablert gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til § 7 skal være basert på et enhetlig ledelsessystem.

Kommunen skal ha en beredskap mot akutt forurensning som er basert på risikoanalyser og scenarier. Beredskapen skal beskrives i en plan og ha personell med riktig kompetanse og erfaring. Ved samarbeid mellom kommuner skal det brukes ett felles ledelsessystem.AI

Se ogsåForskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 3Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 4Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 5Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 8referert av 2

Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning

Kommunen skal delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning som angitt i vedlegg 1. Hovedformålet med det interkommunale samarbeidet skal være å ivareta deltakerkommunenes plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i henhold til forurensingsloven § 43. Den enkelte deltakerkommunen har ansvar for den delen av samarbeidets samlede forpliktelser som svarer til kommunens andel. Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens § 46 og sin bistandsplikt etter § 47. Det interkommunale samarbeidet skal opprettes i henhold til kommuneloven kapittel 19 eller lov om interkommunale selskaper. Dersom det interkommunale samarbeidet ikke etableres som et eget rettssubjekt, skal det pekes ut en kommune som skal ha operativt og administrativt ansvar for det interkommunale samarbeidet for en periode på minst fem år av gangen. Kystverket kan i enkeltvedtak gi nærmere krav til den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket behandler søknader om endring i regiontilhørighet og regionnavn og kan gjøre endringer i regioninndelingen i vedlegg 1.

Kommuner skal samarbeide interkommunalt for å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Samarbeidet skal planlegge, drive og vedlikeholde beredskapen slik at kommunene kan utføre sine plikter. Kystverket kan stille nærmere krav til denne beredskapen.AI

Se ogsåForurensningsloven § 43Forurensningsloven § 46Forurensningsloven § 47referert av 2

Beredskapsplan

For det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal det utarbeides en beredskapsplan som beskriver den etablerte beredskapen, jf. § 6. Beredskapsplanen skal omfatte både den interkommunale beredskapen og deltakerkommunenes lokale beredskap, jf. § 3 andre ledd. Beredskapsplanen skal minst beskrive den etablerte beredskapens organisering, bemanning, innsatsutstyr og personlig utstyr. Beredskapsplanen skal angi innsatsplaner for de dimensjonerende scenarioene. Kommunestyret i deltakerkommunene skal godkjenne beredskapsplanen. Beredskapsplanen skal oppdateres når endringer i miljørisikoanalyse eller beredskapsanalyse gjør dette nødvendig og ved andre endringer av betydning for beredskapen. Beredskapsplanen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.

Kommuner som samarbeider om akutt forurensning skal ha en beredskapsplan. Planen skal beskrive organisering, utstyr og bemanning, samt inneholde innsatsplaner for ulike scenarioer. Planen må godkjennes av kommunestyret og oppdateres jevnlig.AI

Se ogsåForskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 6Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 3referert av 2

Opplæring, beredskapsøvelser og testing

Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal til enhver tid ha oversikt over personell som innehar beredskapsfunksjoner, jf. § 6 andre ledd. Det skal utarbeides en årlig plan for gjennomføring av opplæring av personellet. Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal utarbeide en årlig plan for beredskapsøvelser. Øvelsene skal gi aktuelt personell nødvendig trening til å fylle sin oppgave og slik at de kan bli kjent med og trenet i bruk av beredskapsutstyret. Øvelsene skal varieres i type og omfang slik at alle de dimensjonerende scenarioene blir øvet over tid. Øvelsene skal dokumenteres der det legges spesielt vekt på evaluering av erfaringer som er høstet og hvilke endringer i beredskapen som er nødvendig. Minst en gang hvert annet år skal beredskapen testes for å kontrollere at beredskapsplanen er egnet for formålet og at beredskapen er operativ og fungerer i henhold til beredskapsplanen.

Det interkommunale samarbeidet skal ha oversikt over personell med beredskapsoppgaver og lage årlige planer for opplæring og øvelser. Øvelsene skal gi nødvendig trening på utstyr og scenarier, og resultatet skal dokumenteres. Beredskapen skal testes minst hvert annet år.AI

Se ogsåForskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 6

Samordning av beredskap mot akutt forurensning og øvrige kommunale beredskapsforpliktelser

Kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning er en del av kommunens totale beredskapsplikt og skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsforpliktelser i henhold til sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning skal samordnes med nærliggende interkommunale samarbeidsorgan for beredskap mot akutt forurensning. Som en del av den samlede nasjonale beredskapen mot akutt forurensning, skal den interkommunale beredskapen også samordnes med statens beredskap mot akutt forurensning. For å sikre nødvendig samordning som nevnt i andre ledd i forbindelse med utarbeidelse av ny beredskapsplan eller ved vesentlige endringer av eksisterende beredskapsplan, skal Kystverket gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist før ny eller endret beredskapsplan godkjennes av kommunestyret, jf. § 8.

Kommunens beredskap mot mindre utslipp skal være samordnet med andre kommunale beredskapsoppgaver. Interkommunal beredskap skal samordnes med samarbeidsorganer og staten. Kystverket skal få uttale seg før nye eller endrede beredskapsplaner godkjennes.AI

Se ogsåForskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning § 8

Samarbeid med andre beredskapsorganisasjoner

Ved etablering av beredskapssamarbeid mellom kommunen eller et interkommunalt utvalg og statlige eller private beredskapsaktører, skal det sikres at dette ikke svekker kommunens beredskap etablert etter forurensningsloven § 43 og kravene i forskriften.

Kommuner kan samarbeide med statlige eller private aktører om beredskap mot forurensning. Slikt samarbeid må ikke føre til at kommunens egen beredskap blir dårligere.AI

Se ogsåForurensningsloven § 43

Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med den kommunale beredskapen mot akutt forurensning i medhold av forurensningsloven § 48a.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med hvordan kommunene er forberedt på å håndtere akutt forurensning.AI

Se ogsåForurensningsloven § 48 a

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 4. januar 2022. Samtidig oppheves kapittel 18A om kommunal beredskap mot akutt forurensning i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

Denne forskriften begynte å gjelde fra 4. januar 2022. Samtidig ble kapittel 18A i forurensningsforskriften fjernet.AI

Vedlegg

Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid om beredskap mot akutt forurensning

Regionnummer Regionnavn Deltagende kommuner 1 Østfold Aremark, Fredrikstad, Halden, Hvaler, Indre Østfold, Marker, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg, Skiptvet og Våler 2 Romerike Aurskog-Høland, Eidskog, Eidsvoll, Gjerdrum, Grue, Hurdal, Kongsvinger, Lillestrøm, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Nord-Odal, Rælingen, Sør-Odal og Ullensaker 3 Indre Oslofjord Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Oslo, Vestby og Ås 4 Buskerud Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nesbyen, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sigdal, Øvre Eiker og Ål 5 Hedmark Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes 6 Oppland Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre 7 Vestfold Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg 8 Telemark Bamble, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Midt-Telemark, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje 9 Aust-Agder Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli 10 Midt-Agder Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Valle og Vennesla 11 Vestre Agder Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal og Åseral 12 Sør-Rogaland Bjerkreim, Eigersund, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time 13 Haugesund Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Sauda, Stord, Suldal, Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Ullensvang og Vindafjord 14 Bergen Alver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Eidfjord, Fedje, Gulen, Hyllestad, Kvam, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Samnanger, Solund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden 15 Sogn og Sunnfjord Askvoll, Aurland, Fjaler, Høyanger, Kinn, Luster, Lærdal, Sogndal, Sunnfjord, Vik og Årdal 16 Nordfjord Bremanger, Gloppen, Kinn, Stad og Stryn 17 Sunnmøre Fjord, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Sande, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta og Ålesund 18 Romsdal Aukra, Hustadvika, Molde, Rauma og Vestnes 19 Nordmøre Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 20 Midt-Norge Frosta, Frøya, Heim, Hitra, Holtålen, Indre Fosen, Malvik, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkland, Os, Osen, Rennebu, Rindal, Røros / Rossen tjïelte, Selbu, Skaun, Stjørdal, Trondheim / Tråanten tjïelte, Tydal, Ørland og Åfjord 21 Innherred Inderøy, Levanger / Levangken tjïelte, Snåsa / Snåasen tjïelte, Steinkjer / Stïentjen tjïelte og Verdal 22 Namdal Flatanger, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos / Nåavmesjenjaelmien tjïelte, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla og Røyrvik / Raarvihken tjïelte 23 Sør-Helgeland Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal / Aarborten tjïelte, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad 24 Nord-Helgeland Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana / Raanen tjïelte og Træna 25 Salten Beiarn / Bájddára suohkan, Bodø, Fauske / Fuosko suohkan, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold / Fuoldá suohkan og Værøy 26 Ofoten Evenes / Evenášši suohkan, Hamarøy / Hábmera suohkan, Lødingen og Narvik 27 Lofoten og Vesterålen Andøy, Bø, Flakstad, Hadsel, Moskenes, Sortland / Suorttá suohkan, Vestvågøy, Vågan og Øksnes 28 Sør-Troms Bardu, Gratangen / Rivttága suohkan, Harstad / Hársttáid suohkan, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen / Loabága suohkan, Salangen og Tjeldsund / Dielddanuori suohkan 29 Midt- og Nord-Troms Balsfjord, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord / Gáivuona suohkan, Lyngen / Ivgu suohkan, Målselv, Nordreisa / Ráissa suohkan, Senja, Skjervøy, Storfjord / Omasvuona suohkan, Sørreisa og Tromsø / Romssa suohkan 30 Vest-Finnmark Alta / Álttá suohkan, Hammerfest / Hámmerfeastta suohkan, Hasvik, Kautokeino / Guovdageainnu suohkan, Loppa og Måsøy 31 Midt-Finnmark Gamvik, Karasjok / Kárášjoga gielda, Lebesby, Nordkapp og Porsanger / Porsáŋggu gielda 32 Øst-Finnmark Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby / Unjárgga gielda, Sør-Varanger, Tana / Deanu gielda, Vadsø og Vardø

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal sørge for at kommunene har en effektiv og god beredskap for å håndtere mindre tilfeller av akutt forurensning.

Åpne § 1
Hva er kommunens plikt når det gjelder akutt forurensning?

Denne regelen fastslår at kommunen plikter å ha beredskap for å håndtere mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette gjelder for hendelser som skjer eller gir skadevirkniner innenfor kommunen.

Åpne § 2
Hvem har ansvaret for beredskap mot mindre utslipp i kommunen?

Kommunen skal sørge for beredskap som kan stanse og begrense mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette skal skje gjennom både et lokalt tilbud for rask innsats og gjennom samarbeid med andre kommuner.

Åpne § 3
Hva skal kommunen kartlegge når det gjelder natur og forurensning?

Kommunen skal ha oversikt over kilder til mindre akutt forurensning og sårbare naturområder. Det skal lages en risikoanalyse med konkrete scenarioer som legger grunnlaget for beredskapen. Analysen skal oppdateres ved endringer og gjennomgås minst hvert fjerde år.

Åpne § 4
Hva skal en kommunal beredskapsanalyse for akutt forurensning inneholde?

Kommunen skal lage en beredskapsanalyse for mindre tilfeller av akutt forurensning. Analysen skal beskrive organisering, utstyr, mannskap og responstid. Den skal oppdateres ved behov og gjennomgås minst hvert fjerde år.

Åpne § 5
Hva skal ligge til grunn for kommunens beredskap mot akutt forurensning?

Kommunen skal ha en beredskap mot akutt forurensning som er basert på risikoanalyser og scenarier. Beredskapen skal beskrives i en plan og ha personell med riktig kompetanse og erfaring. Ved samarbeid mellom kommuner skal det brukes ett felles ledelsessystem.

Åpne § 6
Hva er hovedformålet med det interkommunale samarbeidet?

Kommuner skal samarbeide interkommunalt for å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Samarbeidet skal planlegge, drive og vedlikeholde beredskapen slik at kommunene kan utføre sine plikter. Kystverket kan stille nærmere krav til denne beredskapen.

Åpne § 7
Hva skal en beredskapsplan for akutt forurensning inneholde?

Kommuner som samarbeider om akutt forurensning skal ha en beredskapsplan. Planen skal beskrive organisering, utstyr og bemanning, samt inneholde innsatsplaner for ulike scenarioer. Planen må godkjennes av kommunestyret og oppdateres jevnlig.

Åpne § 8