§ 2. Definisjoner

Definisjonene i vegtrafikkloven, forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy, forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift 1. juni 2016 nr. 561 om godkjenning av traktor og tilhenger til traktor gjelder tilsvarende for denne forskrift. I denne forskriften legges dessuten følgende definisjoner til grunn: a) nyttekjøretøy: motorvogn og dens tilhenger eller semitrailer, som brukes til transport av gods eller passasjerer til kommersielle formål b) foretak: enhver fysisk eller juridisk person som driver vegtransport mot vederlag eller for egen regning c) teknisk kontroll av kjøretøy langs veg: en teknisk kontroll av trafikksikkerheten til et nyttekjøretøy d) mobil kontrollenhet: transportabelt system med kontrollutstyr som er nødvendig for å foreta detaljerte tekniske kontroller, bemannet med kontrollører som er kvalifisert til å utføre slike tekniske kontroller e) kontrollstasjon: fast område der innledende eller detaljerte tekniske kontroller foregår, som også kan utstyres med permanent installert kontrollutstyr f) godkjent kontrollorgan: organ godkjent etter forskrift om periodisk kjøretøykontroll § 3 g) kontrollseddel: dokument utstedt av godkjent kontrollorgan etter periodisk kontroll, jf. forskrift om periodisk kjøretøykontroll § 19 h) kontrollrapport: dokument som utstedes av kontrolløren ved avsluttet teknisk kontroll langs veg.