Forskrift

Energidepartementet

Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme

forskrift/2024-09-25-2263·20 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2025-04-01Kunngjort 2024-09-25

Hjemmel§ 10-6Energiloven § 7-2Energiloven § 7-3Energiloven § 7-4Energiloven

Formål

Forskriften skal fremme utnyttelse av overskuddsvarme.

Innhold20 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1

Formål

Forskriften skal fremme utnyttelse av overskuddsvarme.

Denne forskriften har som mål å bidra til at mer overskuddsvarme blir tatt i bruk.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder gjennomføring, godkjenning og oppfølging av kost-nytteanalyser ved planlegging av nye anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd. Forskriften gjelder også ved planlegging av omfattende oppgradering av anlegg som nevnt i energiloven § 7-2 første ledd bokstav a, b og d.

Denne forskriften bestemmer hvordan kost-nytteanalyser skal gjennomføres, godkjennes og følges opp. Den gjelder ved planlegging av nye anlegg eller omfattende oppgraderinger av visse typer anlegg.AI

Se ogsåEnergiloven § 7-2

§ 3

Definisjoner

Med «overskuddsvarme» menes varme som oppstår i forbindelse med, eller er igjen etter, en produksjon eller en prosess og som er eller kan bli tilgjengelig for andre formål. Varme som det foreligger konkrete og dokumenterbare planer om å utnytte, anses ikke som overskuddsvarme. Med «overskuddsvarme med anvendbar temperatur» menes overskuddsvarme som har en temperatur som gjør at den kan brukes til oppvarmingsformål, enten direkte eller ved bruk av varmepumpeteknologi, i eksisterende eller fremtidig bebyggelse eller næringsvirksomhet, eller som lav- eller høytemperatur fjernvarme i eksisterende eller fremtidige fjernvarmenett. Med «anvendbar overskuddsvarme» menes overskuddsvarme som i temperatur og/eller mengde kan anvendes til nåværende eller fremtidige formål. Med «fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg» i energiloven § 7-2 bokstav c, menes fjernvarmenett og fjernkjølenett. Med «fjernvarmenett» menes rør eller rørnett til transport av varme, enten i form av varmt vann, damp, avgasser eller luft, til eksterne brukere. Med «fjernkjølenett» menes rør eller rørnett til transport av kulde, enten i form av kaldt vann eller kald luft, til eksterne brukere. Med «energiproduksjonsanlegg» i energiloven § 7-2 bokstav d, menes energisentral, varmesentral eller tilsvarende anlegg for produksjon av varme. Med «høyeffektivt kraftvarmeverk» menes et kraftvarmeverk som driver høyeffektiv kraftvarmeproduksjon. Med «høyeffektiv kraftvarmeproduksjon» menes kraftvarmeproduksjon der tilført brensel (primærenergi) er minst 10 prosent lavere enn ved tilsvarende kraft- og varmeproduksjon i separate anlegg. Med «omfattende oppgradering» menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i denne forskriften. Den definerer blant annet hva som regnes som overskuddsvarme, fjernvarmenett og omfattende oppgraderinger.AI

Se ogsåEnergiloven § 7-2

Kapittel 2. Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyse

§ 4

Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyser

For alle anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd, skal tiltakshaver senest før bygging settes i gang gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. For anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd første punktum bokstav a, b og d, gjelder det samme ved omfattende oppgradering.

Tiltakshavere for visse anlegg må utføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å bruke overskuddsvarme. Dette skal skje før bygging starter, eller ved omfattende oppgradering av spesifiserte anleggstyper.AI

Se ogsåEnergiloven § 7-2referert av 2 →

§ 5

Unntak fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser

Industrianlegg, datasenter og andre anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd bokstav b, e og f er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser dersom det foreligger konkrete og dokumenterbare planer om å levere varmen til et fjernvarmenett. Nye fjernvarmenett og nye fjernkjølenett er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2 første ledd bokstav c dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Det er mer enn 2 km avstand i luftlinje fra det planlagte nettet til anlegg eller datasenter med anvendbar overskuddsvarme b) Tiltakshaver planlegger et nett hvor etterspørselen etter varme og/eller kjøling vil være mindre enn 10 GWh i året. Utvidelser av fjernvarmenett innenfor et tidligere gitt konsesjonsområde, anses ikke som nytt fjernvarmenett. Anlegg for forbrenning av avfall som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 10-10 er unntatt fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2. Transformatorer med kapasitet mindre eller lik 1000 MVA og omformeranlegg med kapasitet under 250 MVA er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2.

Bestemmelsen beskriver hvem som slipper å utføre kost-nytteanalyser for utnyttelse av overskuddsvarme. Dette gjelder blant annet visse typer anlegg, datasentre, fjernvarmenett og transformatorer under bestemte vilkår.AI

Se ogsåEnergiloven § 7-2 Avfallsforskriften § 10-10

§ 6

Fritak etter søknad

Norges vassdrags- og energidirektorat kan i det enkelte tilfellet og etter begrunnet søknad ved enkeltvedtak frita følgende anlegg fra plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse: a) spisslast- og reserveanlegg til kraftproduksjon som etter planen skal være i drift i mindre enn 1 500 driftstimer om året som glidende gjennomsnitt over en femårsperiode, b) kjernekraftverk og c) anlegg som skal plasseres i nærheten av en geologisk lagringslokalitet med godkjennelse etter forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om lagring og transport av CO2 på sokkelen. Fritak etter første ledd kan bare gis før byggingen eller oppgraderingen av anlegget settes i gang.

Enkelte anlegg kan søke om å slippe å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Slikt fritak må søkes om og innvilges før bygging eller oppgradering av anlegget starter.AI

Kapittel 3. Innhold og gjennomføring av kost-nytteanalyser

§ 7

Innholdet i kost-nytteanalyser

Kost-nytteanalysen skal bestå av en oppsummeringsdel og en analysedel. Oppsummeringsdelen skal inneholde de opplysninger som følger av § 8. Analysedelen skal inneholde den bedriftsøkonomiske analysen og en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, med de opplysninger og beregninger som følger av § 9.

En kost-nytteanalyse skal deles inn i to deler: en oppsummeringsdel og en analysedel. Analysedelen skal inneholde en bedriftsøkonomisk analyse og en beskrivelse av prosjektet fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.AI

Se ogsåForskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 8 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 9referert av 1 →

§ 8

Kost-nytteanalysens oppsummeringsdel

Kost-nytteanalysens oppsummeringsdel skal så langt det er relevant for det planlagte anlegget inneholde følgende opplysninger: a) en beskrivelse av det planlagte anlegget, tiltakshaver, dennes virksomhet og anleggets geografiske plassering b) samlet innfyrt termisk effekt og samlet tilført elektrisk effekt c) antatt mengde overskuddsvarme i GWh per år d) antatt temperatur på overskuddsvarmen e) formen på overskuddsvarmen (vann, damp, avgasser eller luft) f) antatt driftstid. For fjernvarmenett og fjernkjølenett skal oppsummeringsdelen inneholde en beskrivelse av det planlagte anlegget, herunder temperaturen og formen på overskuddsvarmen (vann, damp, avgasser eller luft), selskapet, aktiviteten som utføres og geografisk plassering. Kost-nytteanalysens oppsummeringsdel skal inneholde en beskrivelse av gjennomføringen etter § 10 og eventuelle mottatte innspill.

Denne regelen bestemmer hvilken informasjon som skal være med i oppsummeringen av en kost-nytteanalyse for overskuddsvarme. Den krever detaljer om anlegget, varmemengden og hvordan analysen ble gjennomført.AI

Se ogsåForskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 10referert av 2 →

§ 9

Kost-nytteanalysens analysedel

Kost-nytteanalysens analysedel skal for det planlagte anlegget og for minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet, inneholde en bedriftsøkonomisk analyse med opplysninger om og beregninger av: a) anleggets investeringskostnad b) anleggets årlige løpende kostnader til drift og vedlikehold c) anleggets årlige løpende inntekter d) pris på elektrisk kraft i det aktuelle området e) nåverdiberegning av verdiene i bokstav a–d f) analysens diskonteringsrente g) anleggets økonomiske levetid. I kost-nytteanalysens analysedel skal de valg og beregninger som er gjort etter første ledd, og tidshorisonter som benyttes i forbindelse med beregningen, begrunnes. Kost-nytteanalysen skal også inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, inkludert ikke-prissatte virkninger. For anlegg med overskuddsvarme skal analysen ta hensyn til det planlagte anlegget og alle aktuelle eksisterende eller potensielle etterspørselspunkter for varme som kan forsynes fra anlegget. Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget. Omfanget av kost-nytteanalysen skal stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme anlegget antas å ville ha. For anlegg med overskuddsvarme skal det gjøres en vurdering av om kraftproduksjon er en aktuell mulighet, og eventuelt beskrive lønnsomheten i dette. Ved planleggingen av nye fjernvarmenett og nye fjernkjølenett skal sammenligningsalternativet ta hensyn til alle eksisterende og planlagte anlegg og datasenter med anvendbar overskuddsvarme som ligger eller vil ligge innen en avstand på 2 km i luftlinje fra rørnettet.

En kost-nytteanalyse for anlegg med overskuddsvarme skal inneholde en bedriftsøkonomisk analyse av det planlagte anlegget og minst ett alternativ. Analysen skal vurdere kostnader, inntekter og samfunnsøkonomiske virkninger, samt se på muligheter for kraftproduksjon.AI

referert av 2 →

§ 10

Gjennomføring av kost-nytteanalysen

Før kost-nytteanalysen ferdigstilles og sendes til godkjenning, skal lokale og regionale myndigheter, nettselskap og fjernvarmeselskap i nærheten og andre relevante næringsdrivende kontaktes skriftlig og gis mulighet til å komme med innspill med minst fire ukers frist.

Før en kost-nytteanalyse om overskuddsvarme ferdigstilles og sendes til godkjenning, skal relevante myndigheter, selskaper og næringsdrivende kontaktes skriftlig. Disse skal få mulighet til å gi innspill med en frist på minst fire uker.AI

referert av 3 →

Kapittel 4. Innsending, godkjenning og bruk av kost-nytteanalysene

§ 11

Innsending

Kost-nytteanalyse som oppfyller kravene i §§ 7, 8 og 9, sendes elektronisk til Norges vassdrags- og energidirektorat på den måten Norges vassdrags- og energidirektorat bestemmer.

En kost-nytteanalyse som oppfyller gjeldende krav skal sendes elektronisk til Norges vassdrags- og energidirektorat. Innsendingen skal skje på den måten direktoratet bestemmer.AI

Se ogsåForskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 7 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 8 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 9

§ 12

Godkjenning

Norges vassdrags- og energidirektorat fatter vedtak om godkjenning av kost-nytteanalysen. Kost-nytteanalysen må være godkjent før bygging eller oppgradering settes i gang, jf. energiloven § 7-4. Norges vassdrags- og energidirektorat kan, i samråd med kommunen og fylkeskommunen, stille som vilkår for godkjenningen at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). Dette gjelder ikke anlegg som nevnt i energiloven § 7-2 første ledd bokstav e og f. Positiv kost-nytte foreligger der summen av neddiskonterte fordeler i den samfunnsøkonomiske analysen overstiger summen av neddiskonterte kostnader. Vilkår etter annet ledd kan også være at det skal legges til rette for fremtidig utnyttelse dersom dette gir mulighet for vesentlig framtidig positiv kost-nytte.

Norges vassdrags- og energidirektorat må godkjenne kost-nytteanalysen før bygging eller oppgradering starter. Det kan stilles krav om at overskuddsvarmen utnyttes dersom analysen viser at fordelene er større enn kostnadene.AI

Se ogsåEnergiloven § 7-4 Energiloven § 7-2referert av 2 →

§ 13

Bruk av kost-nytteanalysen

Norges vassdrags- og energidirektorat kan publisere opplysninger i kost-nytteanalysen som ikke er underlagt taushetsplikt. Norges vassdrags- og energidirektorat kan, uten hinder av taushetsplikt, dele kost-nytteanalysen med Enova SF og andre forvaltningsorgan som godkjenner eller gir tillatelser eller støtte i forbindelse med det aktuelle anlegget.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan publisere opplysninger fra kost-nytteanalysen som ikke er hemmelige. De kan også dele analysen med Enova SF og andre offentlige organer som behandler anlegget.AI

Kapittel 5. Diverse bestemmelser

§ 14

Tilsyn og kontroll

Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften overholdes. Foretak skal medvirke til gjennomføring av kontroll. Dette omfatter blant annet å fremskaffe dokumentasjon og opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre kontroll.

Norges vassdrags- og energidirektorat kontrollerer at reglene i forskriften blir fulgt. Bedrifter plikter å hjelpe til med dette, blant annet ved å gi fra seg nødvendig dokumentasjon og informasjon.AI

§ 15

Pålegg

Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift.

Norges vassdrags- og energidirektorat har myndighet til å gi nødvendige pålegg for at reglene i denne forskriften skal bli gjennomført.AI

referert av 2 →

§ 16

Tvangsmulkt

Ved overtredelse av §§ 4 eller 10 eller § 12 første ledd annet punktum eller pålegg gitt i medhold av § 15, kan Norges vassdrags- og energidirektorat ilegge tvangsmulkt i medhold av energiloven § 10-3.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge tvangsmulkt dersom visse regler i forskriften eller spesifikke pålegg blir brutt.AI

Se ogsåForskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 4 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 10 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 12 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 15

§ 17

Overtredelsesgebyr

Ved overtredelse av §§ 4 eller 10 eller § 12 første ledd annet punktum eller pålegg gitt i medhold av § 15, kan Norges vassdrags- og energidirektorat ilegge overtredelsesgebyr i medhold av energiloven § 10-7. Den øvre rammen for ileggelse av overtredelsesgebyr ved overtredelse av energiloven §§ 7-2, 7-3 og 7-4 og denne forskrift, er 5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi overtredelsesgebyr hvis visse regler i denne forskriften eller pålegg blir brutt. Den øvre rammen for gebyret er 5 ganger folketrygdens grunnbeløp.AI

§ 18

Administrativ inndragning av ulovlig utbytte

Ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 17, kan det fattes vedtak om inndragning av utbytte etter reglene i energiloven § 10-8.

Hvis bestemmelsene i paragraf 17 brytes, kan det tas beslutning om at ulovlig utbytte skal inndras. Dette skjer etter reglene i energiloven § 10-8.AI

Se ogsåForskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme § 17 Energiloven § 10-8

§ 19

Dispensasjon

Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan i spesielle tilfeller gi fritak fra reglene i denne forskriften.AI

§ 20

Ikrafttredelse

Denne forskriften settes i kraft 1. april 2025.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. april 2025.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften har som mål å bidra til at mer overskuddsvarme blir tatt i bruk.

Åpne § 1

Hva gjelder denne forskriften for kost-nytteanalyser?

Denne forskriften bestemmer hvordan kost-nytteanalyser skal gjennomføres, godkjennes og følges opp. Den gjelder ved planlegging av nye anlegg eller omfattende oppgraderinger av visse typer anlegg.

Åpne § 2

Hva legges i begrepet overskuddsvarme?

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i denne forskriften. Den definerer blant annet hva som regnes som overskuddsvarme, fjernvarmenett og omfattende oppgraderinger.

Åpne § 3

Hva må gjøres før man starter bygging av anleggene?

Åpne § 4

Hvilke anlegg slipper å lage kost-nytteanalyser hvis de har planer om å levere varme til et fjernvarmenett?

Åpne § 5

Hvem kan gi fritak fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse?

Enkelte anlegg kan søke om å slippe å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Slikt fritak må søkes om og innvilges før bygging eller oppgradering av anlegget starter.

Åpne § 6

Hva skal en kost-nytteanalyse bestå av?

Åpne § 7

Hva skal stå i oppsummeringen av en kost-nytteanalyse?

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 277 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 12. mai 2026