§ 4. Beregningsmetoder, konstruksjonskrav og materialer

1.Beregninger. 1.1. I tillegg til de spesialkrav som er fastsatt i denne forskrift, skal kraner beregnes og dimensjoneres etter anerkjent nasjonal eller insternasjonal kranstandard som tar tilbørlig tilsyn til de spesielle forhold (temperatur, vindstyrke, dynamiske krefter m.v.) disse kraner skal arbeide under. I tillegg skal kranen beregnes for drift under dynamiske forhold hvor det tas hensyn til relative bevegelser som vil forekomme mellom kranen og de steder kranen løfter til og fra. Når det ved konstruksjon og beregning av kran benyttes en større dynamisk faktor enn 1.3, skal det ved bruk av standard kroker, blokker, svivler, sjakler, ståltaustropper o.l. utstyr tas hensyn til denne dynamiske belastning ved at de nevnte utstyrskomponenter er beregnet for en tilsvarende større arbeidsbelastning (SWL), men påstemplet kranens SWL. 1.2. Kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal være slik konstruert at kranen, dersom den blir utsatt for destruktiv overbelastning, vil svikte på en slik måte at faren for personell og materielle skader blir minst mulig. Kranførerhuset med understøttelse og rømmingsvei skal være slik arrangert og konstruert at det ikke vil gå over bord ved destruktiv overbelastning av kranen, og også slik at kranføreren er best mulig beskyttet. 1.3. Det skal oppgis i kranhåndboken hvilken standard som er benyttet ved beregning av kranen. De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i kranhåndboken i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold, slik at behørig inspeksjon og ikke-destruktiv prøving skal utføres dersom det er mistanke om at overbelastning eller skade kan ha inntruffet. Det skal dokumenteres i kranhåndboken hvordan fabrikanten har konstruert kranen – innenfor det totale belastnings- og momentspektrum – for at kravet i pkt. 1.2 skal tilfredsstilles. 2.Konstruksjonskrav. 2.1. Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5°, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner. 2.2. Med bommen i stuet posisjon, skal kraner beregnes for en krengning på minst 35 grader, og en periode i sekunder på: • T = 0,8 x B/kvadratroten av GM • B = Skipets bredde i meter • GM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold. Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund. 2.3. Kraner som brukes til å laste og losse forsyningsskip, skal som et minstekrav være i stand til i stille vær (signifikant bølgehøyde = 0) å løfte 15 tonn 32 m ut fra siden av skipet målt langs senterlinjen av forsyningsskipet i fortøyd posisjon. For nødoperasjoner skal de i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip. 2.4. Kranen skal som et minimum være konstruert for å kunne operere ved en daglig middeltemperatur fra + 55°C til – 10°C. Designtemperaturen skal ikke settes høyere enn -10° basert på laveste daglige middeltemperatur. Disse krav skal kunne bekreftes av sakkyndig person. 2.5. Hive- og nedfiringshastigheten for «hurtigløft»-vinsjen med fem tonns belastning skal være minst 100 m pr. minutt. Lavere hive- og nedfiringshastighet aksepteres likevel dersom hastigheten er så høy at last kan løftes klar av neste bølgetopp med margin selv om løftet påbegynnes på ugunstigste tidspunkt, dvs. i en bølgedal. Den maksimale bølgehøyde kranen kan klare, blir en av kranens operasjonsbegrensninger og skal angis i operasjonsmanualen. 2.6 Ved dimensjonering av kranfundament inklusive pidestal og svingkrans med bolter skal den beregningslast som anvendes, være 1.3 ganger den beregningslast som brukes for øvrig for kranen og minimum 2 ganger den største tillatte arbeidslast kranen er beregnet og dimensjonert for. 2.7. Kranhåndboken som er nevnt i § 8 skal inneholde alle konstruksjonskrav og begrensninger ved bruk av kranen, samt beskrivelse av manøvreringen under normale forhold og i nødstilfeller og være bekreftet av sakkyndig person. 3.Materialer. 3.1 Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.). Stålkvaliteten skal omhyggelig utvelges, idet en tar tilbørlig hensyn til materialtretthet, viktigheten av konstruksjonen, «design»temperatur, materialtykkelse og sveisbarhet. For alle andre konstruksjoner skal materialet være tilpasset den bruk det er tiltenkt under maritime miljøforhold. 3.2. Kranhåndboken skal inneholde en oversiktstegning som gir opplysninger om hvilke materialtyper som er benyttet i alle kranens styrkekomponenter og om ethvert materiale med temperaturbegrensning over -10°C, bekreftet av sakkyndig person. 3.3. Sertifisert ståltau skal tilfredsstille en anerkjent standard, passe til diameteren i skiver og tromler og ha en bruddstyrke på ikke mindre enn det maksimale strekk i tauet med hensyn til tillatt arbeidsbelastning, SWL, multiplisert med en faktor som fås fra følgende tabell: Tillatt arbeidsbelastning (SWL) på krankroken Faktor Opp til 10 metriske tonn (enkelt part i krok) 5,0 Over 10 metriske tonn, men ikke over 25 tonn 5,0 –((SWL – 10)/30 Over 25 metriske tonn, men ikke over 60 tonn 4,5 –((SWL – 25)/70 Over 60 metriske tonn 4,0 Faktoren aksepteres redusert ned til 4 for ståltau brukt i forbindelse med kroker med en SWL på 20 metriske tonn og derover hvis innvirkningen av alle bevegelser (jf. § 4 nr. 1.1) er beregnet og kranens SWL i hvert enkelt tilfelle blir redusert for virkningene av denne bevegelse. Nødvendige opplysninger skal da tas inn i kranhåndboken. Som et alternativ til ovennevnte tabell kan ståltau dimensjoneres etter anerkjent standard hvor det er tatt hensyn til dynamisk belastning. 3.4. Hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg. 3.4.1. Ethvert hovedtrykksanlegg skal være forsynt med en sikkerhetsventil for overtrykk. Ventilen skal justeres og forsegles under overvåking av sakkyndig person. Hvis seglet under inspeksjon finnes å være brutt, vil en fullstendig kontroll som beskrevet i § 11 pkt. 1 kreves. 3.4.2. Det skal være mulig å installere et kontrollmanometer for alle trykksystemer som har med drift av kranen å gjøre. 3.4.3. Plassering av rør og slanger. Rør og slanger skal plasseres slik at de beskyttes mot varme, klemming, vibrasjoner eller andre ugunstige påvirkninger. De skal være lett tilgjengelige for inspeksjon og utskiftning. Slangene skal benyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste. 3.4.4. Pneumatiske kontrollanlegg skal utstyres med effektive avfuktningsanlegg for å sikre tilfredsstillende drift ned til -10°C. Begrensninger av anlegget skal oppgis i kranhåndboken. 3.4.5. Trykkanlegg skal konstrueres i samsvar med anerkjent nasjonal eller internasjonal standard. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av sakkyndig person. 3.4.6. Elektriske anlegg for kranen og dens utstyr skal være i overensstemmelse med en anerkjent nasjonal eller internasjonal standard for den sonen om bord hvor kranen er plassert m.h.t. områdeklassifikasjonen. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av den sakkyndige person. 3.4.7. Alle hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg skal være slik konstruert at svikt i noen av disse ikke vil føre til noen ukontrollerbar situasjon. 3.4.8. Kranhåndboken skal inneholde et diagram for trykkanlegg og eletriske anlegg. 3.4.9. Dieseldrevne enheter som opereres på åpent dekk skal forsynes med vannavkjølt eksosmanifold- og rør og med effektive gnistfangere. Det skal tas forholdsregler for å føre eksosen til et passende, sikkert sted. 4.Arbeidsutførelse. 4.1. All sveising av styrkedeler skal utføres av sertifisert sveiser med sertifikat for den aktuelle sveistype. Sveiseprosedyrene skal være godkjent av sakkyndig person som sertifiserer kranen første gang. Prosedyrene skal også omfatte forberedelser til sveising og reparasjoner av sveiste deler og skal inntas i kranmanualen. 4.2. Viktige sveiser skal prøves med en ikke-destruktiv metode etter anvisning og tilsyn av sakkyndig person. 4.3. Røntgenbilder skal tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) aksepteres av sakkyndig person. 4.4. Rapport over resultatet av slik prøving, bekreftet av sakkyndig person, skal vedlegges kranhåndboken, jfr. § 8. 4.5. Skiver/ledeskiver for ståltau, lastekroker og lasteblokker, kauser m.v. skal være i overensstemmelse med anerkjent standard. 5.Vinsjer. 5.1. «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som benyttes til lasting og lossing av forsyningsskip, skal være utstyrt med et nødutløsningssystem som etter nødutløsning opprettholder et konstant strekk i ståltauet (krokbelastning) på ca. 1,5 tonn eller minimum 10% av største tillatte taustrekk. Nødutløsningssystemet skal virke under alle forhold, inklusive ved svikt i krafttilførselen, og minst 3 ganger i rask rekkefølge. Bryteren eller håndtaket for nødutløsning skal være effektivt sikret mot utilsiktet bruk, og vinsjen skal automatisk, med myk karakteristikk vende tilbake til normale heise-, bremse- eller holdforhold når nødutløsningen blir koplet ut. Nødutløsningssystemet skal sette eventuelle grensebrytere som vil hindre ståltauet på «hurtigløft»-vinsjen i å spole helt ut, ut av funksjon. 5.2. «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal være istand til å gi ut ståltauet med en hastighet av 2.5 m pr. sekund uten å overbelaste kranen mer enn 10% av beregnet last (beregnet last = største tillatte arbeidslast x designdynamisk faktor) hvis kroken ved et tilfelle hekter seg på forsyningsskipet, og kontrollspaken er i heise- eller nøytral stilling. 5.3. Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, forlanges utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller bevirke at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen). 5.4. Tromler skal være av en slik størrelse at maksimum 3 lag ståltau kan oppspoles med mindre det kan dokumenteres at videre oppspoling kan finne sted uten for stor slitasje. Trommelen skal være konstruert slik at tauet ikke kan hoppe over trommelflensene. Flensens høyde skal være 2,5 ståltaudiametre høyere enn øverste ståltaulag på fullt oppspolt trommel. Dersom det er arrangert annen beskyttelse for å forhindre at ståltauet hopper over trommelflensene, aksepteres det at høyden reduseres. Tromler uten spor skal ikke ha større innløpsvinkel enn 3° . For tromler med spor skal vinkelen ikke overstige 5° . 5.5. Forholdet mellom trommeldiametrene og ståltaudiameteren skal være det størst mulige og ikke mindre enn 18 : 1. 5.6. Trommelen for tungløft skal ha en slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med kroken i høyde med vanlig dypgående ved forflytning eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling. 5.7. Trommelen for «hurtigløft»-vinsjen skal ha slik kapasitet at det er igjen 4 tørn ståltau med kroken i høyde med vanlig dypgående eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling. 5.8. Trommelen for bomløft skal ha slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med bommen i ugunstigste stilling, inklusive stuet posisjon. 5.9. Kranen skal konstrueres slik at kranføreren ikke kan tillate noe last å falle fritt (se punkt 5.1.). 5.10. Alle bremser skal innrettes slik at de automatisk vil tilsettes med full bremsekraft så hurtig som mulig ved svikt i kraftsystemet eller i kontrollsystemet uten at det oppstår kritiske sjokkbelastninger. Bremsekraften skal være sterk nok til å stanse og holde krankrokens SWL under alle forhold. 5.11. Bremsene skal konstrueres slik at det, i tilfelle svikt i kraft- eller kontrollsystemet, på kortest mulig tid lar seg gjøre å senke og stanse kroken med maksimal belastning manuelt og under full kontroll. 5.12. Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet. 5.13. Hvis bremsemomentet og motormomentet kan anvendes samtidig og i samme retning, skal dette tas med i beregningene. 5.14. Alle bremsesystemer skal beskrives i kranhåndboken med opplysninger om hvordan en skal kontrollere og justere bremseanordningene samt betjene disse i tilfelle svikt i krafttilførselen. 6.Feste av ståltau til trommelen. 6.1. Ståltaufestet på hurtigløft»-vinsjens trommel skal være slik konstruert at ståltauet slites løs før bommen svikter i sin laveste tillatte stilling. 6.2. Festet for ståltau for bomløftet skal minst kunne motstå bruddlasten av ståltauet for bomløftet. 6.3. Alle fester for ståltau skal være lette å inspisere og etterstramme. 7.Skiver/ledeskiver for ståltau. 7.1. Forholdet mellom skivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 18 : 1. 7.2. Alle skiver og blokker skal være slik innrettet at ståltauet ikke kan hoppe av skiven og være sikret for å motvirke personskade. 8.Lastekroker og lasteblokker. 8.1. Lastekroken skal være formet på en slik måte at stroppene som bærer lasten ikke kan skli ut, og også slik at den ikke utilsiktet henger seg opp. 8.2. Forholdet mellom blokkskivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 16:1. 8.3. «Hurtigløft»-vinsj på kraner som brukes til lasting og lossing fra forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke. 8.4. Kroker og styrkedeler i svivler skal være utført i materialkvalitet RST-42-2 (tettet) NS-12132 eller tilsvarende materiale, sveising på krokene er ikke tillatt. 8.5. Krokblokker skal ha beskyttende plater og være lette å håndtere fra begge sider. 9.Ståltau. 9.1. Ståltau av rotasjonsfattig kvalitet skal brukes på «hurtigløft»-vinsj. 9.2. Dimensjoner, lengde og konstruksjon av anvendt ståltau skal oppgis i kranhåndboken. 10.Ståltauklemmer- og låser. 10.1. Korrekt utformede presslåser eller selvsperrende kilelåser med én ståltauklemme skal fortrinnsvis benyttes til ståltauforbindelser. Hvor ståltauklemmer skal brukes, skal innbyrdes avstand mellom klemmene minst være 6 ganger ståltaudiameteren, ståltauets frie lengde være minst 5 ganger ståltaudiameteren, og enden skal hindres i å trevles opp. Bare ståltauklemmer med to gripeflater skal benyttes. U-bolt er ikke tillatt. Antallet klemmer i forhold til ståltaudiameteren skal være i samsvar med fabrikantens spesifikasjoner og aldri mindre enn tre. 11.Førerhus. 11.1. Kraner for lasting og lossing av forsyningsskip skal ha førerhus. Førerhus skal være av tilstrekkelig størrelse og gi kranføreren fritt utsyn til alle sider ved enhver bomposisjon. 11.2. Førerhuset skal være solid og gi beskyttelse mot fallende gjenstander. Det skal være laget av ikke brennbart materiale og ha en innvendig fri høyde på minst to meter. 11.3. Vinduene skal være av solid konstruksjon, og av herdet eller laminert sikkerhetsglass. Det skal være mulig å pusse vinduene på en trygg måte, fortrinnsvis fra innsiden. Kraner skal ha motordrevne vindusviskere. Førerhuset skal være oppvarmet og ventilert. Støynivået i førerhuset skal ikke overstige 80 dB(A). 11.4. Eksosgass fra motoren skal ledes bort slik at den ikke sjenerer operatøren. 11.5. Kontrollspaker, seter, vinduer og andre installasjoner skal være utformet etter ergonometriske prinsipper. 12.Manøvreringssted. 12.1. For kraner som ikke har førerhus, skal det vanlige manøvreringsstedet sikres og utstyres med nødvendig rekkverk. Hvis kranen blir manøvrert med transportabel kontrollboks, skal kabelen være lang nok til at kranføreren kan velge et trygt sted som gir best mulig oversikt. 13.Atkomst til og fra kranen. 13.1. Kranen skal forsynes med sikre atkomstmuligheter til førerhuset, maskinrommet og til ethvert sted hvor inspeksjon, reparasjon eller vedlikehold kreves. 13.2. Ved hjelp av faste atkomstveier skal det være mulig å entre eller forlate kranen i en hvilken som helst stilling. Fast atkomst skal så vidt mulig anordnes for inspeksjon og kontroll av alle viktige deler som f.eks. svingelager, bremser, sikkerhetsventiler, skiver, ståltau, m.v. 13.3. Førerhus og operasjonssteder skal være plassert slik at kranføreren hurtig kan komme seg i sikkerhet hvis kranen, eller deler av den, skulle bryte sammen som et resultat av uforutsett overbelastning eller noen annen form for svikt. 13.4. Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter. 13.5. Hvor det er vanlig at folk ferdes mellom kranens faste og bevegelige deler, skal det være fri passasje på minst 600 mm. Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater. 14.Sikring av kranen i stuet posisjon. Stuing og sikring av kranen skal kunne utføres i løpet av 20 minutter. Metoden skal beskrives i kranhåndboken. 15.Kontrollspaker. 15.1. Kontrollspaker skal bevege seg i samme retning som lastens eller kranens bevegelser. Alle spaker skal være tydelig merket og opplyst for å vise deres respektive funksjoner. Merkingen skal være leselig og varig, fortrinnsvis med symboltegn. 15.2. Håndspaker og pedaler skal være innen bekvem rekkevidde fra kranførerens plass. Den kraft som kreves for å håndtere kranen, skal for håndspaker være mindre enn 5 kg og for pedaler mindre enn 10 kg. 15.3. Kontrollspaker skal automatisk vende tilbake til nøytral stilling når de slippes og skal forbli der til de blir satt i funksjon av kranføreren. 15.4. Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert.