Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging

forskrift/2001-07-23-881·12 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2001-07-23Kunngjort 2001-08-10Sist endret ved forskrift/2024-04-30-722 fra 2026-01-01

Formål

Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, Mattilsynet og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer

Innhold12 paragrafer

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, Mattilsynet og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap § 1-1.

Denne forskriften bestemmer hvem som må lage beredskapsplaner for å sikre nødvendige tjenester under krig, kriser og katastrofer. Den gjelder for offentlige instanser, helseforetak, Mattilsynet og vannverk, men ikke for kontinentalsokkelen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1583 (i kraft 1 jan 2002), 5 mars 2012 nr. 202.

Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv

Fylkesting og kommunestyre skal sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen. For virksomheter som ikke er fylkeskommunale eller kommunale, skal ansvarlig leder sørge for slik fastsettelse og oppdatering. Det skal fremgå av beredskapsplanen hvor ofte planen og risiko- og sårbarhetsanalysen den bygger på skal evalueres og oppdateres. Evaluering og oppdatering skal dateres og dokumenteres.

Fylkeskommuner, kommuner og ledere i andre virksomheter må sørge for at beredskapsplanen er fastsatt og oppdatert. Planen skal beskrive hvor ofte den og risikoanalysen skal evalueres. Alle endringer skal dateres og dokumenteres.AI

Risiko- og sårbarhetsanalyse – grunnlag for beredskapsplan

Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med § 4 til § 9.

Virksomheter må analysere risiko og sårbarhet for å avdekke hendelser som kan skape ekstraordinære belastninger. Analysen skal tilpasses virksomheten og dokumenteres. Formålet er å redusere risiko gjennom tiltak og sikre tjenester gjennom beredskapsplaner.AI

Se ogsåForskrift om krav til beredskapsplanlegging § 4Forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 9

Planforutsetninger

Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. b) eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten. Beredskapsplanen skal bygge på planforutsetninger fra departementet, overordnet virksomhet, eier, eller fra virksomhet som er ansvarlig for samordning av beredskapsplaner.

Beredskapsplaner skal beskrive hvordan man bruker ressurser og endrer drift ved hendelser som svekker evnen til å levere varer og tjenester. Planene skal også dekke situasjoner med ekstraordinær belastning. Planene skal baseres på forutsetninger fra ansvarlige myndigheter eller eiere.AI

referert av 1

Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap

Virksomheten skal ved en krise eller katastrofe kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Beredskapsplanen skal også omfatte informasjonstiltak.

Virksomheter må kunne ta beslutninger om organisering og ressursbruk ved kriser eller katastrofer. De skal kunne samarbeide med myndigheter og partnere, og beredskapsplanen skal inneholde tiltak for informasjon.AI

Krav til samordning av beredskapsplaner

Virksomheten skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten § 2-1b, lov om folkehelsearbeid § 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-2.

Virksomheten plikter å samordne sine beredskapsplaner. Dette skal skje i tråd med gjeldende lover for spesialisthelsetjenesten, folkehelsearbeid og kommunale helse- og omsorgstjenester.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1583 (i kraft 1 jan 2002), 5 mars 2012 nr. 202.

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1Folkehelseloven § 28Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2

Krav om kompetanse, opplæring og øvelser

Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Virksomheten må sikre at ansatte som har oppgaver i beredskapsplanen har riktig utstyr og kunnskap. De ansatte skal også ha fått nødvendig opplæring gjennom øvelser.AI

Forsyningssikkerhet

Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.

Virksomheter må sikre at de har nok av viktig utstyr, materiell og legemidler.AI

Plikt til å sørge for beredskapslager av personlig verneutstyr

Kommune, fylkeskommune og regionalt helseforetak skal sørge for å beredskapslagre tre måneders normalforbruk av følgende personlige verneutstyr for helse- og omsorgstjenesten i egen virksomhet, eid virksomhet og virksomhet som etter avtale yter helse- og omsorgstjenester til befolkningen: a) hansker b) munnbind c) åndedrettsvern d) smittefrakk eller heldekkende drakt e) briller eller visir. Med tre måneders normalforbruk menes en fjerdedel av gjennomsnittlig årsforbruk i de tre siste kalenderårene. Forbruket i år med vesentlig avvikende forbruk skal erstattes med forbruk i foregående år. Utstyr som virksomheten ikke forbruker i en normal situasjon, skal ikke medregnes. Utstyret skal lagres i Norge. Det kan avtales samarbeid om lagring eller at andre lagrer utstyret. Utstyret skal eies av kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, virksomhet eid av disse eller virksomhet som etter avtale med disse yter helse- og omsorgstjenester til befolkningen.

Kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak plikter å ha beredskapslager av visse typer verneutstyr til helse- og omsorgstjenesten. Lageret skal tilsvare tre måneders normalforbruk og utstyret skal lagres i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 april 2024 nr. 722 (i kraft 1 jan 2026).

Registrering av personell

Virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordres etter helseberedskapsloven § 4-1, jf. § 1-4 første punktum. Oversikten skal omfatte personell som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og i Sivilforsvaret. Virksomheten skal sørge for å ha nødvendig personell til disposisjon i tilfelle krise, katastrofe og krig.

Virksomheter må ha en oversikt over ansatte som kan beordres i arbeid ved behov. Dette inkluderer personer som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og Sivilforsvaret. Virksomheten skal sikre at de har nok folk tilgjengelig ved krise, katastrofe og krig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 mars 2012 nr. 202.

Se ogsåHelseberedskapsloven § 4-1Helseberedskapsloven § 1-4referert av 1

Kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet og tilsyn

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. får anvendelse for plikter etter lov om helsemessig og sosial beredskap for så vidt gjelder helse- og omsorgstjenester. Tilsynsarbeidet skal i størst mulig grad utføres i samarbeid mellom tilsynsmyndighetene.

Reglene for statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester gjelder også for pliktene knyttet til helsemessig og sosial beredskap. Tilsynsmyndighetene skal i størst mulig grad samarbeide om dette arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 mars 2012 nr. 202, 20 sep 2021 nr. 2838.

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Reglene i denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke virksomheter må følge denne forskriften?

Denne forskriften bestemmer hvem som må lage beredskapsplaner for å sikre nødvendige tjenester under krig, kriser og katastrofer. Den gjelder for offentlige instanser, helseforetak, Mattilsynet og vannverk, men ikke for kontinentalsokkelen.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for å oppdatere beredskapsplanen i en kommune?

Fylkeskommuner, kommuner og ledere i andre virksomheter må sørge for at beredskapsplanen er fastsatt og oppdatert. Planen skal beskrive hvor ofte den og risikoanalysen skal evalueres. Alle endringer skal dateres og dokumenteres.

Åpne § 2
Hva skal en risiko- og sårbarhetsanalyse gi oversikt over?

Virksomheter må analysere risiko og sårbarhet for å avdekke hendelser som kan skape ekstraordinære belastninger. Analysen skal tilpasses virksomheten og dokumenteres. Formålet er å redusere risiko gjennom tiltak og sikre tjenester gjennom beredskapsplaner.

Åpne § 3
Hva skal beredskapsplanene inneholde når det gjelder drift?

Beredskapsplaner skal beskrive hvordan man bruker ressurser og endrer drift ved hendelser som svekker evnen til å levere varer og tjenester. Planene skal også dekke situasjoner med ekstraordinær belastning. Planene skal baseres på forutsetninger fra ansvarlige myndigheter eller eiere.

Åpne § 4
Hva skal virksomheten kunne bestemme over ved en krise?

Virksomheter må kunne ta beslutninger om organisering og ressursbruk ved kriser eller katastrofer. De skal kunne samarbeide med myndigheter og partnere, og beredskapsplanen skal inneholde tiltak for informasjon.

Åpne § 5
Må virksomheten samordne beredskapsplanene sine?

Virksomheten plikter å samordne sine beredskapsplaner. Dette skal skje i tråd med gjeldende lover for spesialisthelsetjenesten, folkehelsearbeid og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Åpne § 6
Må ansatte som har beredskapsoppgaver være øvet?

Virksomheten må sikre at ansatte som har oppgaver i beredskapsplanen har riktig utstyr og kunnskap. De ansatte skal også ha fått nødvendig opplæring gjennom øvelser.

Åpne § 7
Må virksomheten sørge for at de har viktig utstyr tilgjengelig?

Virksomheter må sikre at de har nok av viktig utstyr, materiell og legemidler.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2002