§ 6. Kompensasjon og avkastning

Kompensasjon for utgifter til virksomhet som nevnt i § 5 første ledd bokstav b (tjenester av allmenn økonomisk betydning) skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke nettokostnadene ved tjenesteytingen, inkludert en rimelig fortjeneste. Med «rimelig fortjeneste» for tjenester av allmenn økonomisk betydning menes den kapitalavkastning som en gjennomsnittsvirksomhet vil stille som betingelse for utføring av tjenester som nevnt i § 5 første ledd bokstav b i en periode på inntil 10 år, og som tar hensyn til virksomhetens risiko. Parameterne for fastsettelse av kompensasjonen skal være fastsatt på forhånd på en forutsigbar, objektiv og gjennomsiktig måte. Fylkeskommunen skal på egnet måte synliggjøre hvordan den fastsetter kompensasjon for virksomheten. Som minimum skal dette fremgå i note til regnskapet. Fylkeskommunen skal etablere systemer for kontroll og innkreving av eventuell overkompensasjon. Slik kontroll skal utføres med jevne mellomrom minst hvert tredje år under den tid tjenestene tilbys, og ved utgangen av denne perioden. All eventuell overkompensasjon skal kreves tilbakebetalt av fylkestinget. Hvis overkompensasjonen ikke overstiger 10 % av den årlige gjennomsnittlige kompensasjonen kan fylkestinget beslutte at beløpet overføres til neste periode og trekke dette fra den kompensasjon som ellers ville ha blitt gitt for den påfølgende perioden. Eventuell overkompensasjon kan også kreves tilbakebetalt av departementet. Fylkestinget selv har ansvaret for at kontroll og innkreving av eventuell overkompensasjon fra de offentlige tannklinikkene utføres og at disse systemene fungerer i tråd med regelverket. Annen økonomisk virksomhet som nevnt i § 5 første ledd bokstav c (kommersielle tannhelsetjenester) skal ha en rimelig kapitalavkastning. Ved fastsettelse av kapitalavkastning for kommersielle tannhelsetjenester, skal krav som følger av markedsaktørtesten i statsstøtteretten overholdes.