Forskrift

Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus

Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, betegnelsen universitetssykehus m.m.

forskrift/2010-12-17-1706·18 paragrafer·Sist endret 1. januar 2019·Utforsk grafen

I kraft 2011-01-01Kunngjort 2010-12-23Sist endret ved forskrift/2018-12-03-1844 fra 2019-01-01

Hjemmel§ 2-3Spesialisthelsetjenesteloven § 4-1Spesialisthelsetjenesteloven

Innhold18 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde

Virkeområde

Forskriften gjelder krav til tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Denne forskriften fastsetter krav til spesialisthelsetjenester. Den gjelder også for godkjenning av nasjonale tjenester og bruk av betegnelsen universitetssykehus.AI

Endret 10. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 des 2018 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2019).

Kapittel 2. (Opphevet)

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus

Krav om godkjenning

Det regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus. Ved organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning.

Det regionale helseforetaket må ha godkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet for å kalle et sykehus eller helseforetak for et universitetssykehus. Ved store organisatoriske endringer må det søkes om ny godkjenning.AI

Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus

Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus: Helseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at 1) det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning 2) kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset 3) det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner 4) det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og 5) det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde.

For at et sykehus eller helseforetak skal få kalle seg et universitetssykehus, må det oppfylle bestemte krav til utdanning og forskning. Dette innebærer et tett samarbeid med universiteter og dokumentert forskningsaktivitet av høy kvalitet.AI

referert av 1 →

Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet

Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i § 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen. Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken.

Et samarbeidsorgan mellom det regionale helseforetaket og universitetet skal vurdere søknader om å bruke betegnelsen universitetssykehus. Kunnskapsdepartementet skal uttale seg før Helse- og omsorgsdepartementet tar den endelige avgjørelsen.AI

Se ogsåForskrift om krav til spesialisthelsetjenester, betegnelsen universitetssykehus m.m. § 3-2

Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester

De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester. Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten.

Regionale helseforetak må søke departementet for å få godkjent nasjonale tjenester. Departementet kan bestemme at slike tjenester skal avsluttes dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt eller det ikke lenger er behov for tjenesten.AI

Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester

En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet. En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.

En nasjonal behandlingstjeneste kan bare finnes ved ett helseforetak i hele landet. En flerregional behandlingstjeneste kan bare finnes ved to helseforetak.AI

Endret 10. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Endringshistorikk (2)

10. desember 2018Endr. i forskrift om godkjenning av sykehus m.m.
12. juni 2015Endr. i forskrift om godkjenning av sykehus m.m.

referert av 1 →

Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester

For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi: -) Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet. -) Økt kvalitet og kompetanse. -) Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

For at en behandlingstjeneste skal godkjennes som nasjonal eller flerregional, må sentralisering føre til bedre helsegevinster, økt kvalitet og kompetanse, samt bedre kostnadseffektivitet. Vurderingen skal vektlegge kompetanse og infrastruktur.AI

Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver: -) Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen. -) Overvåke og formidle behandlingsresultater. -) Delta i forskning og etablering av forskernettverk. -) Bidra i relevant undervisning. -) Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. -) Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. -) Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. -) Etablere faglige referansegrupper. -) Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal gi høyspesialisert helsehjelp til alle pasienter med behov for dette. De skal i tillegg drive forskning, undervisning og spre fagkunnskap, samt sikre likeverdig tilgang til tjenestene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste

For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: -) Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid. -) Økt nasjonal kompetanse. -) Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

For å bli godkjent som nasjonal kompetansetjeneste må det vurderes om sentralisering gir økt kvalitet i behandlingsforløp, høyere nasjonal kompetanse og bedre kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal kompetanse og infrastruktur legges vekt på.AI

Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester

Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde: -) Bygge opp og formidle kompetanse. -) Overvåke og formidle behandlingsresultater. -) Delta i forskning og etablering av forskernettverk. -) Bidra i relevant undervisning. -) Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. -) Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. -) Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. -) Etablere faglige referansegrupper. -) Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre fagkunnskap, følge med på behandlingsresultater og delta i forskning og undervisning. De skal sikre lik tilgang til tjenestene og rapportere årlig til departementet eller utpekt organ.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

Kapittel 5. Krav til tjenester og ikraftsetting

Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet

Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi. Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter. Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter.

Reglene definerer hva medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet er. Sykehus som driver med dette skal veilede den som bestiller undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser. Statlige sykehus skal også bidra med forebyggende arbeid og uttalelser om hygiene og infeksjon.AI

Endret 10. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2018 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2019).

Pålegg

Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som før 1. juli 2013 var omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2, å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens § 4-2.

Departementet kan bestemme at visse sykehus skal starte opp eller legge ned spesifikke helsetjenester. Dette gjelder sykehus som var en del av legefordelingsordningen før 1. juli 2013.AI

Endret 10. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2018 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåForskrift om krav til spesialisthelsetjenester, betegnelsen universitetssykehus m.m. § 4-2 Spesialisthelsetjenesteloven § 4-2

Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2011. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 2001 om godkjenning av sykehus og landsfunksjoner å gjelde.AI

Endret 10. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 des 2018 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 5-1).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften fastsetter krav til spesialisthelsetjenester. Den gjelder også for godkjenning av nasjonale tjenester og bruk av betegnelsen universitetssykehus.

Hvem må søke om å få bruke navnet universitetssykehus?

Det regionale helseforetaket må ha godkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet for å kalle et sykehus eller helseforetak for et universitetssykehus. Ved store organisatoriske endringer må det søkes om ny godkjenning.

Hva kreves for at et sykehus skal kunne kalle seg et universitetssykehus?

For at et sykehus eller helseforetak skal få kalle seg et universitetssykehus, må det oppfylle bestemte krav til utdanning og forskning. Dette innebærer et tett samarbeid med universiteter og dokumentert forskningsaktivitet av høy kvalitet.

Hvem vurderer søknader om å bruke navnet universitetssykehus?

Et samarbeidsorgan mellom det regionale helseforetaket og universitetet skal vurdere søknader om å bruke betegnelsen universitetssykehus. Kunnskapsdepartementet skal uttale seg før Helse- og omsorgsdepartementet tar den endelige avgjørelsen.

Hvem må søke om godkjenning av nasjonale tjenester?

Regionale helseforetak må søke departementet for å få godkjent nasjonale tjenester. Departementet kan bestemme at slike tjenester skal avsluttes dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt eller det ikke lenger er behov for tjenesten.

Hvor mange steder kan en nasjonal behandlingstjeneste være etablert?

En nasjonal behandlingstjeneste kan bare finnes ved ett helseforetak i hele landet. En flerregional behandlingstjeneste kan bare finnes ved to helseforetak.

Hva kreves for at en behandlingstjeneste skal bli godkjent som nasjonal eller flerregional?

For at en behandlingstjeneste skal godkjennes som nasjonal eller flerregional, må sentralisering føre til bedre helsegevinster, økt kvalitet og kompetanse, samt bedre kostnadseffektivitet. Vurderingen skal vektlegge kompetanse og infrastruktur.

Hvem skal få helsehjelp fra disse tjenestene?

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal gi høyspesialisert helsehjelp til alle pasienter med behov for dette. De skal i tillegg drive forskning, undervisning og spre fagkunnskap, samt sikre likeverdig tilgang til tjenestene.

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2018
- 10. desember 2018i kraft 1. januar 2019Endr. i forskrift om godkjenning av sykehus m.m.5 §§ endret: § 1-1, § 4-2, § 5-1, § 5-2, § 5-3Helse- og omsorgsdepartementet
2015
- 12. juni 2015i kraft 5. juni 2015Endr. i forskrift om godkjenning av sykehus m.m.3 §§ endret: § 2-1, § 2-5, § 4-2Helse- og omsorgsdepartementet