§ 3-2. Formålet med fredningen

Formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet. Fredningen skal sikre et sentralt verk av to av våre fremste arkitekter fra andre del av 1800-tallet, Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887) og Adolf Schirmer (1850–1930). Syd- og nordfløyen ble oppført senere med Ingvar Hjorth (1862–1927) som arkitekt, men etter forelegg av Adolf Schirmer. Bygningen er også et sentralt verk innen nyrenessansen i Norge, samt et sentralt norsk museum knyttet til forskning og formidling av billedkunst. Nasjonalgalleriet må også ses som ledd i utviklingen og konsolideringen av nasjonalstaten. Nasjonalgalleriets midtre del ble bygget i 1880–81, sydfløyen ble ferdigstilt i 1907 og nordfløyen stod ferdig i 1924. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningens interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret eller ombygget på en helhetlig måte som tjener den opprinnelige arkitekturen. Formålet med å frede forhagen er å sikre denne som en integrert del av et helhetlig anlegg, planlagt i sammenheng.