Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om kvoteordningen for melk

forskrift/2011-12-23-1502·22 paragrafer·Sist endret 30. juni 2026·Utforsk grafen
I kraft 2012-01-01Kunngjort 2012-01-10Sist endret ved forskrift/2026-06-30-1457
HjemmelDelegering til LandbruksdepartementetDelegering av myndighet etter jordbruksvareloven

Formål

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Innhold22 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Kvoteordningen for melk skal sørge for at det produseres like mye melk som markedet kan ta imot. Ordningen skal følge målsetninger fra Stortinget om distriktsprofil og variert bruksstruktur.AI

§ 2

Grunnkvote

Som grunnkvote regnes tildelt og ervervet kvote etter reglene i denne forskriften, jordbruksoppgjøret eller tidligere forskrifter om kvoteordningen for melk. Grunnkvote tilligger landbrukseiendommen og kan omsettes etter reglene i § 8 og § 9a. Eier av flere landbrukseiendommer kan flytte grunnkvote mellom disse, såfremt eiendommene ligger i samme produksjonsregion. Grunnkvote utgjør grunnkvote foregående kvoteår, tillagt ervervet kvote, fratrukket avhendet kvote, multiplisert med forholdstall for grunnkvote på 1,00 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote. Grunnkvote bortfaller når det er gått 10 år siden utgangen av det siste kvoteåret det ble registrert leveranse på den.

Grunnkvote er kvote tildelt eller kjøpt som er knyttet til en landbrukseiendom. Den kan omsettes eller flyttes mellom eiendommer i samme produksjonsregion. Kvoten bortfaller dersom det ikke er registrert leveranse på 10 år.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 30. juni 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 jan 2012 nr. 96 (i kraft 1 mars 2012), 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 25 juni 2013 nr. 762 (i kraft 1 juli 2013), 23 aug 2018 nr. 1264, 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 1 juni 2021 nr. 1727, 30 juni 2025 nr. 1367.

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 8Forskrift om kvoteordningen for melk § 9a

§ 3

Produksjonsregioner

Med produksjonsregion for kumelkkvoter menes i denne forskriften følgende: 1) Oslo og Akershus fylker 2) Østfold og Vestfold fylker 3) Tidligere Hedmark fylke 4) Tidligere Oppland fylke 5) Buskerud fylke 6) Telemark fylke 7) Agder fylke 8) Rogaland fylke 9) Vestland fylke 10) Møre og Romsdal fylke 11) Trøndelag fylke 12) Nordland fylke 13) Troms fylke 14) Finnmark fylke. Med produksjonsregion for geitemelkkvoter menes i denne forskrift henholdsvis Nord-Norge (fylkene Troms, Finnmark og Nordland) og Sør-Norge. Uten hensyn til hva som følger ellers av forskriften, kan geitemelkkvote, eller produksjon på slik kvote, ikke flyttes til kommuner uten geitemelkkvote fra før. Geitemelkkvoter kan heller ikke flyttes til kommunene Indre Fosen, Namsskogan, Røyrvik og Ås. Flytting som nevnt i tredje ledd kan likevel tillates dersom produksjonen på den kvoten som søkes flyttet skal foregå langs etablerte henteruter for geitemelk og meieriet som skal hente melken har behov for den. Slik tillatelse skal ikke danne grunnlag for ytterligere flytting av geitemelkkvote eller -produksjon til kommunen, jf. tredje ledd.

Bestemmelsen definerer hvilke områder som gjelder som produksjonsregioner for kumelk og geitemelk. Den setter også regler og begrensninger for når geitemelkkvoter kan flyttes mellom kommuner.AI

Endret 1. juli 2026 · i kraft 30. juni 2026
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), 30 juni 2017 nr. 1088, 29 juni 2018 nr. 1096, 18 des 2018 nr. 2133 (i kraft 1 jan 2019), 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 30 juni 2025 nr. 1367 (i kraft 1 mars 2026), 30 juni 2026 nr. 1457.

referert av 1 →

§ 4

Disponibel kvote

Foretak som disponerer grunnkvote kan få beregnet disponibel kvote som grunnlag for melkeproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer. Foretakets disponible kvote kan baseres på flere grunnkvoter i ulike produksjonsregioner, men melkeproduksjon på den enkelte grunnkvote må skje i den produksjonsregionen der grunnkvoten er registrert. Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjør grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,01 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote. Kvoteåret starter 1. januar. Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 707 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, med mindre foretaket har en større historisk leveringsrett etter § 5 eller § 5a. Ved forholdstall for disponibel kvote større enn 1,00 settes produksjonstaket for foretak med historiske leveringsretter til foretakets historiske leveringsrett multiplisert med forholdstallet. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2.

Denne regelen bestemmer hvordan mengden melk et foretak kan produsere blir beregnet. Den fastsetter grenser for hvor mye melk som kan produseres per foretak eller eiendom, og hvordan kvoter for ku og geit regnes om.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (27)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 jan 2012 nr. 96 (i kraft 1 mars 2012), 28 juni 2012 nr. 699, 29 nov 2012 nr. 1252, 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 25 juni 2013 nr. 762 (i kraft 1 juli 2013), 25 nov 2013 nr. 1379, 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014 og 1 jan 2015) som endret ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1521, 18 nov 2015 nr. 1330 (i kraft 1 jan 2016), 18 nov 2016 nr. 1401 (i kraft 1 jan 2017), 23 aug 2018 nr. 1264, 18 des 2018 nr. 2133 (i kraft 1 jan 2019), 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 3 april 2020 nr. 691, 8 juni 2020 nr. 1660, 18 des 2020 nr. 2966 (i kraft 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 3857 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2324 (i kraft 1 jan 2023), 13 nov 2023 nr. 1817, 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), 29 feb 2024 nr. 472, 29 nov 2024 nr. 3066 (i kraft 1 jan 2025), 30 juni 2025 nr. 1367, 17 des 2025 nr. 2623 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 5referert av 4 →

§ 5

Historiske leveringsretter

Produksjonstakene i § 4 tredje ledd gjelder ikke for foretak som i medhold av tidligere bestemmelser i forskrift om kvoteordningen for melk har fått fastsatt en høyere historisk leveringsrett enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk. Dersom innehaver av et melkeproduksjonsforetak også er eier av landbrukseiendom hvor det per 1. januar 2024 tillå grunnkvote på over 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, kan foretaket kreve å få fastsatt en historisk leveringsrett lik størrelsen på denne grunnkvoten, begrenset oppad til 900 000 liter. Foretak som for 2025 eller 2026, samt etterfølgende kvoteår, har fått beregnet disponibel kvote basert på én eller flere grunnkvoter fra en annen produksjonsregion enn der foretaket har sitt driftssenter, kan fortsatt produsere på disse grunnkvotene. Historisk leveringsrett videreføres ved brukerskifter.

Visse foretak kan produsere mer melk enn det generelle produksjonstaket tillater dersom de har en høy historisk leveringsrett. Dette gjelder også for kvoter fra andre regioner og ved bytte av bruker.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2012 nr. 699, 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), opphevet ved forskrift 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 jan 2015), tilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 30 juni 2025 nr. 1367.

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 4referert av 1 →

§ 5a

Opphevet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6

Lokalforedlingskvote

Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer. Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1. januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, og der en andel av produksjonen ble foredlet lokalt, får beregnet lokalforedlingskvote på grunnlag av foretakets høyeste årlige produksjonsvolum i denne perioden dersom dette medfører en høyere lokalforedlingskvote enn hva som følger av første ledd. Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes produksjonstaket til summen av foretakenes lokalforedlingskvoter, begrenset oppad til produksjonstakene i § 4 tredje ledd.

Bedrifter som foredler melk på eller nær gården der melken produseres, kan få en lokalforedlingskvote. Kvoten beregnes ut fra produksjonstak minus eventuelle grunnkvoter, eller basert på historisk produksjonsvolum for enkelte bedrifter.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2012 nr. 733, 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 jan 2015) som endret ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1521, 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 4referert av 2 →

§ 6a

Rekrutteringskvote Troms og Finnmark

Innenfor rammer fastsatt i jordbruksavtalen kan Landbruksdirektoratet etter søknad gi tilsagn om kjøp av kumelkkvote til enhver som er i prosess med å etablere seg som kumelkprodusent i Troms eller Finnmark, og som ikke har disponert grunnkvote i løpet av de siste tre kvoteårene. Tilsagnshaver kan realisere tilsagnet innen tre år dersom vedkommende har finansering til å etablere seg som kumelkprodusent, og er eier av landbrukseiendom som det ikke lå kvote til på tilsagnstidspunktet. Tilsagn om kjøp av kvote skjer etter søknadsfrist 1. mai. Dersom ikke hele den tilgjengelige kvotemengden er fordelt, kan det gjennomføres ny fordeling med søknadsfrist 1. oktober. Søknaden skal leveres på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Ved etterspørselsoverskudd, fordeles tilgjengelig kvotemengde etter loddtrekning. Søkere som ikke har fylt 36 år i søknadsåret prioriteres. Landbruksdirektoratet fastsetter nærmere regler for gjennomføring av loddtrekningen. Kjøpt kvote skal tilligge søkers landbrukseiendom, og produseres på denne eiendommen i en periode på ti år regnet fra det kvoteåret kvoten tas i bruk. Kjøpt kvote kan selges tilbake til staten for kr 1,00 per liter innen ti år fra kjøpstidspunktet.

Personer som etablerer seg som melkeprodusenter i Troms og Finnmark kan søke om å kjøpe rekrutteringskvote. Det er visse krav til finansiering, eierskap til landbrukseiendom og tidligere bruk av kvote. Kvoten skal brukes på eiendommen i ti år.AI

Endret 11. juni 2026 · i kraft 10. juni 2026
Endringshistorikk (6)
  • 11. juni 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 10. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 29. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 2. juni 2021Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 2. juni 2021Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk og pristilskuddforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1405, endret ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1726, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), tilføyd ved forskrift 10 mars 2026 nr. 370, endret ved forskrift 10 juni 2026 nr. 1047.

referert av 2 →

§ 7

Leveranse som utløser overproduksjonsavgift

Ved leveranse ut over disponibel kvote eller lokalforedlingskvote, jf. § 4 og § 6, eller ved brudd på vilkårene i § 6a, ilegges den ansvarlige overproduksjonsavgift etter gjeldende forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på melk. Som leveranse ut over kvote, regnes også leveranse fra dyr som melkeproduksjonsforetaket ikke disponerer på varig basis. Dersom flere foretak reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid (driftsfellesskap), skal den ansvarlige svare avgift for det enkelte foretaks leveranse utover kvote i samsvar med første ledd. Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstakene i § 4 tredje ledd, svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere avgift. Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn det som fremgår av § 4 tredje ledd, legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen. Driftsfellesskap skal alltid anses å foreligge dersom forholdet er endelig konstatert av landbruksmyndighetene i medhold av forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Dersom melken produseres på fellesbeite/-seter i beitesesongen, fordeles leveransen forholdsmessig, som om produksjonen fant sted i deltakernes egne fjøs. Omsatt foredlet melkeprodukt etter § 6 omregnes til liter levert melk i samsvar med vedlegg 1.

Det pålegges en avgift dersom man leverer mer melk enn kvoten tillater, eller bryter fastsatte vilkår. Dette gjelder også for melk fra dyr man ikke disponerer på varig basis. For driftsfellesskap beregnes avgiften basert på det som gir høyest avgift for foretakene.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014, se denne for overgangsordninger), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 jan 2015) som endret ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1521, 19 des 2014 nr. 1817 (i kraft 1 jan 2015), 11 feb 2015 nr. 112, 26 juni 2020 nr. 1405, 30 juni 2025 nr. 1367, 10 mars 2026 nr. 370.

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 4Forskrift om kvoteordningen for melk § 6Forskrift om kvoteordningen for melk § 6a

§ 8

Overdragelse av kvote

Eier av landbrukseiendom kan avhende hele eller deler av eiendommens grunnkvote. Inntil 60 % av kvotemengden som ønskes avhendet, kan overdras til eier av landbrukseiendom innenfor samme produksjonsregion, jf. § 3. Den resterende delen skal selges til staten for kr 4,00 per liter, med mindre annet er bestemt i jordbruksavtalen. Den som avhender kvote kan ikke erverve kvote i samme omsetningsrunde. Grunnkvote kan ikke overdras i den grad det medfører at samlet grunnkvote som tilligger en landbrukseiendom overstiger 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk. Dersom erverver av kvote er innehaver av et foretak med historisk leveringsrett, kan erverv av kvote til egen eiendom likevel tillates opptil et volum tilsvarende den historiske leveringsretten. Staten kan selge kumelkkvote til eier av landbrukseiendom med grunnkvote ku. Slik kvote kan også selges til eier av landbrukseiendom som har kjøpt kvote privat på mer enn 30 000 liter kumelkkvote. Ved etterspørselsoverskudd fordeles tilgjengelig kvote likt mellom kjøperne, begrenset oppad til innmeldt mengde innenfor de begrensninger som følger av annet ledd. Ved kjøp av kvote fra staten betales det kr 4,00 per liter. Ved kjøp av kvote avsatt til særskilte formål gjelder egne vilkår fastsatt i jordbruksavtalen.

Eiere av landbrukseiendom kan selge hele eller deler av melkekvoten sin. En del av kvoten kan selges til andre eiere i samme region, mens resten skal selges til staten. Det er grenser for hvor mye kvote én eiendom kan ha totalt.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 30. juni 2025
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2012 nr. 699, 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 25 juni 2013 nr. 762 (i kraft 1 juli 2013), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014), 30 juni 2017 nr. 1088, opphevet ved forskrift 15 juli 2019 nr. 1012 (i kraft 2 aug 2019), tilføyd igjen ved forskrift 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2020 nr. 2966 (i kraft 1 jan 2021), 1 juni 2021 nr. 1727, 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), 30 juni 2025 nr. 1367.

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 3referert av 1 →

§ 8a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 9

Administrasjon

Kvoteordningen for melk forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet har ansvaret for å forvalte kvoteordningen for melk.AI

Endret 2. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 juni 2013 nr. 762 (i kraft 1 juli 2013), 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014 og 1 jan 2015), 11 feb 2015 nr. 112, 30 juni 2017 nr. 1088, 15 juli 2019 nr. 1012 (i kraft 2 aug 2019), 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 1 juni 2021 nr. 1727.
§ 9a

Søknad om avhending av grunnkvote

Frist for søknad om avhending av grunnkvote er 15. august. Søknaden skal leveres i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema. For avhending av grunnkvote kreves samtykke fra panthavere i den landbrukseiendommen grunnkvoten tilligger. Ved innsending av søknad på fastsatt skjema må samtykke legges ved søknaden. Frist for å legge slikt samtykke frem for Landbruksdirektoratet er 1. september. Avhending av grunnkvote skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og gis virkning fra påfølgende kvoteår.

Søknad om å selge eller overføre grunnkvote for melk må sendes innen 15. august. Det kreves samtykke fra panthavere på eiendommen. Landbruksdirektoratet må godkjenne avhendingen, som gjelder fra neste kvoteår.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (4)
  • 10. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 30. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 29. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 2. juni 2021Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juni 2021 nr. 1727, endret ved forskrift 30 juni 2025 nr. 1367.

referert av 2 →

§ 9b

Søknad om kjøp av grunnkvote fra staten

Frist for søknad om kjøp av grunnkvote fra staten er 1. oktober. Søknaden skal leveres i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema. Kjøp skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og gis virkning fra påfølgende kvoteår.

Søknad om kjøp av grunnkvote fra staten må sendes innen 1. oktober. Søknaden kan leveres elektronisk eller på skjema, og kjøpet må godkjennes av Landbruksdirektoratet. Endringen gjelder fra neste kvoteår.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (4)
  • 10. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 30. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 29. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 2. juni 2021Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juni 2021 nr. 1727.

referert av 1 →

§ 9c

Søknad om flytting av grunnkvote

Flytting av grunnkvote kan søkes om fortløpende. For flytting av grunnkvote kreves samtykke fra panthavere i den landbrukseiendommen grunnkvoten tilligger. Flytting av grunnkvote skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og kan gis virkning fra godkjenningstidspunkt.

Det kan søkes om flytting av grunnkvote når som helst. Panthavere på eiendommen må samtykke til flyttingen. Landbruksdirektoratet skal godkjenne flyttingen, som kan gjelde fra tidspunktet for godkjenningen.AI

Endret 2. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juni 2021 nr. 1727.
§ 9d

Registrering av disponering av grunnkvote

Disponering av grunnkvote registreres av eier av grunnkvoten i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema. Med disponering menes hvilke foretak som kan produsere på en grunnkvote eller deler av denne. Frist for registrering av disponering er 15. desember. Disponeringen gis virkning fra påfølgende kvoteår. Dersom disponibel kvote overdras fra et foretak til et annet uten at den disponible kvoten ellers endres (brukerskifte), kan overdragelsen likevel registreres med virkning fra overdragelsestidspunktet.

Eieren av en grunnkvote for melk må registrere hvem som kan produsere på kvoten. Dette gjøres elektronisk eller via skjema innen 15. desember for neste kvoteår. Ved brukerskifte kan endringen få virkning fra tidspunktet for overdragelsen.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (4)
  • 10. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 30. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 29. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
  • 2. juni 2021Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juni 2021 nr. 1727, endret ved forskrift 30 juni 2025 nr. 1367.

referert av 1 →

§ 10

Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som får beregnet kvote plikter å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Landbruksdirektoratet fører kontroll med at vilkårene for kvoteberegningen er oppfylt, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kvoteordningen. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Det kan foretas stedlig kontroll på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

Bedrifter med melkekvote må gi Landbruksdirektoratet all nødvendig informasjon for å forvalte ordningen. Direktoratet kan kontrollere papirer, kreve revisorbekreftelse og gjennomføre tilsyn på eiendommene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014).
§ 11

Klage

Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

Vedtak gjort etter denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet. Klagebehandlingen følger reglene i forvaltningsloven kapittel VI.AI

Endret 31. mai 2018 · i kraft 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 mai 2018 nr. 778 (i kraft 1 juni 2018).
§ 12

Dispensasjon

Dersom utbedring av et foretaks driftsbygning gjør det nødvendig med midlertidig flytting av produksjonen til en annen eiendom, kan Landbruksdirektoratet for en tidsbegrenset periode dispensere fra § 4 første og tredje ledd samt § 6a fjerde ledd første punktum. Landbruksdirektoratet kan dispensere fra § 9d annet ledd første og annet punktum. I særlige tilfeller kan Landbruksdirektoratet også dispensere fra § 6, § 6a første ledd, samt fristene i § 9a og § 9b.

Landbruksdirektoratet kan gi dispensasjon hvis produksjonen må flyttes midlertidig på grunn av utbedring av driftsbygninger. Det kan også gis dispensasjon fra andre spesifikke regler og frister i særlige tilfeller.AI

Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014 og 1 jan 2015), 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 26 juni 2020 nr. 1405, 1 juni 2021 nr. 1727, 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), 30 juni 2025 nr. 1367, 10 mars 2026 nr. 370.

Se ogsåForskrift om kvoteordningen for melk § 4Forskrift om kvoteordningen for melk § 6aForskrift om kvoteordningen for melk § 9dForskrift om kvoteordningen for melk § 6

§ 13

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tid oppheves forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk og forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2012. Samtidig sluttet to tidligere forskrifter om kvoteordningen for melk og fritak fra overproduksjonsavgift å gjelde.AI

§ 14

Opphevet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 15

Endringer i andre forskrifter

Fra det tidspunkt forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:1. I forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjøres følgende endringer: – – –2. I forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing skal § 4a annet ledd lyde: – – –3. I forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren skal § 5 lyde: – – –4. I forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk skal § 3 lyde: – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre forskrifter når denne forskriften trer i kraft. Endringene gjelder regler om produksjonstilskudd, avløsing, pristilskudd og avgifter på jordbruksvarer.AI

Se ogsåPristilskuddforskriften § 5Forskrift om avgift på jordbruksvarer og mjølk § 3

Vedlegg

Vedlegg 1: Omregningsfaktorene ved lokal foredling av melk:

Produktgrupper Beskrivelse Gjelder både ku- og geitemelk Omregningsfaktorer 1. – Smør – Smør kjernet av fløte/rømme. 21,6 2. – Pultost – Mager hvitost ystet av surmelk. 14,0 3. – Helfet brunost, Tinn-type – Brunost der alt kasein er fjernet fra mysen. 13,0 4. – Helfet brunost – Hvitost – Brunost tilsatt under 30 % melk. – Fast og halvfast hvitost. 11,0 5. – Rømme – Fløte – Syrnet fløte med 30–40 % fett. – Fløte med 30–40 % fett. 10,0 6. – Brunost med melk – Brunost tilsatt over 30 % melk. 8,5 7. – Bløt hvitost – Bløt hvitost. 7,5 8. – Smørbar ost – Rømmegrøt – Fersk hvitost med smørbar konsistens. – Brunostprodukt med primlignende konsistens. – Rømmegrøt. 5,0 9. – Gomme – Ostekake – Melkeprodukt med gomme-/grøtkonsistens. – Kake laget med ost som råstoff. 3,0 10. – Melk – Spesialprodukt – Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk. – Spesialprodukt med mer enn 50 % vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.). 1,0 11. – Fløteis – Iskrem laget av egen melk og fløte. 2,0 12. – Fløteis – Iskrem laget av egen melk og innkjøpt fløte. 0,35

Vedlegg 2: Oppkjøpsmengde og pris for den enkelte produksjonsregion.

Produksjonsregion Oppkjøp, liter Kroner per liter Tidligere Østfold og Vestfold fylke 1 335 400 12,50 Oslo og tidligere Akershus fylke 750 474 12,50 Tidligere Hedmark fylke 2 300 691 15,50 Tidligere Oppland fylke 4 468 140 14,00 Tidligere Buskerud fylke 876 780 10,00 Tidligere Telemark fylke 366 344 10,00 Agder 1 256 136 15,50 Rogaland 7 139 073 15,50 Vestland 4 892 498 12,50 Møre og Romsdal 3 667 115 14,00 Trøndelag 8 687 139 14,00 Nordland 2 779 210 12,50 Tidligere Troms fylke 915 551 10,00 Tidligere Finnmark fylke 565 447 10,00 Totalt 40 000 000

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med kvoteordningen for melk?

Kvoteordningen for melk skal sørge for at det produseres like mye melk som markedet kan ta imot. Ordningen skal følge målsetninger fra Stortinget om distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Åpne § 1
Hva skjer med kvoten hvis det ikke leveres melk på 10 år?

Grunnkvote er kvote tildelt eller kjøpt som er knyttet til en landbrukseiendom. Den kan omsettes eller flyttes mellom eiendommer i samme produksjonsregion. Kvoten bortfaller dersom det ikke er registrert leveranse på 10 år.

Åpne § 2
Hvilke fylker utgjør produksjonsregionene for kumelkkvoter?

Bestemmelsen definerer hvilke områder som gjelder som produksjonsregioner for kumelk og geitemelk. Den setter også regler og begrensninger for når geitemelkkvoter kan flyttes mellom kommuner.

Åpne § 3
Kan et foretak ha melkeproduksjon på flere eiendommer?

Denne regelen bestemmer hvordan mengden melk et foretak kan produsere blir beregnet. Den fastsetter grenser for hvor mye melk som kan produseres per foretak eller eiendom, og hvordan kvoter for ku og geit regnes om.

Åpne § 4
Gjelder produksjonstaket for alle foretak?

Visse foretak kan produsere mer melk enn det generelle produksjonstaket tillater dersom de har en høy historisk leveringsrett. Dette gjelder også for kvoter fra andre regioner og ved bytte av bruker.

Åpne § 5
Hvem kan få en lokalforedlingskvote?

Bedrifter som foredler melk på eller nær gården der melken produseres, kan få en lokalforedlingskvote. Kvoten beregnes ut fra produksjonstak minus eventuelle grunnkvoter, eller basert på historisk produksjonsvolum for enkelte bedrifter.

Åpne § 6
Hvem kan søke om rekrutteringskvote i Troms og Finnmark?

Personer som etablerer seg som melkeprodusenter i Troms og Finnmark kan søke om å kjøpe rekrutteringskvote. Det er visse krav til finansiering, eierskap til landbrukseiendom og tidligere bruk av kvote. Kvoten skal brukes på eiendommen i ti år.

Åpne § 6a
Hva skjer hvis jeg leverer mer melk enn kvoten min?

Det pålegges en avgift dersom man leverer mer melk enn kvoten tillater, eller bryter fastsatte vilkår. Dette gjelder også for melk fra dyr man ikke disponerer på varig basis. For driftsfellesskap beregnes avgiften basert på det som gir høyest avgift for foretakene.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2017

  11. 2016

  12. 2015

  13. 2014

  14. 2013

  15. 2012