Forskrift

Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

forskrift/2025-01-29-115·37 paragrafer·Sist endret 15. mai 2026·Utforsk grafen

I kraft 2025-02-01Kunngjort 2025-02-04Sist endret ved forskrift/2026-05-15-836

HjemmelMyndighetsfordeling etter matloven § 81Forurensningsloven § 82Forurensningsloven § 9Forurensningsloven § 11Jordlova § 3Jordlova § 11Matloven § 12Matloven § 14Matloven § 15Matloven § 17Matloven § 18Matloven § 23Matloven § 33Matloven § 5Matloven § 6Matloven § 7Matloven § 9Matloven § 8Folkehelseloven

Formål

Formålet med denne forskriften er å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs samtidig som forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved lagring og bruk forebygges. Forskriften skal legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og begrense tap av næringsstoffer til vassdrag og luft. Forskriften skal bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Innhold37 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Reglene skal sikre at gjødselvarer brukes som en ressurs uten at det fører til forurensning eller helsefare. Målet er god avling og utnytting av næringsstoffer, samtidig som natur, vann og biologisk mangfold beskyttes.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder lagring og bruk av organiske gjødselvarer og bruk av uorganiske gjødselvarer. Forskriften gjelder også håndtering av enkelte andre forurensningskilder som kan oppstå i jordbruksdrift, som vaskevann, planterester og silopressaft. Bestemmelsene i forskriftens kapittel 2 gjelder bare for jordbruksforetak, ansvarlig for hestehold og ansvarlig for andre aktiviteter der det oppstår husdyrgjødsel. Med unntak av §§ 14, 17 første ledd og 18 første ledd gjelder kapittel 3 bare for jordbruksareal. Forskriften gjelder ikke bruk av gjødselvarer i private hager, skolegårder eller tilrettelagte lekeområder. Bruk av gjødselvarer ved etablering og reetablering av slike områder er likevel omfattet. Forskriften gjelder ikke bruk av gjødselvarer i skog eller utmark.

Denne forskriften bestemmer reglene for lagring og bruk av organiske og uorganiske gjødselvarer. Den gjelder også for visse forurensningskilder i jordbruksdrift. Noen av reglene gjelder kun for jordbruksforetak, husdyrhold eller jordbruksareal.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 14 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 17 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 18

§ 3

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Avløpsslam: slam, filtermedium og lignende materialer fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods. b) Biorest: restprodukt fra anaerob nedbrytning av organisk materiale. Biorest blir også kalt råtnerest. c) Fulldyrket jord: areal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan fornyes ved pløying. d) Gjødsel: produkt som har som hovedoppgave å tilføre næringsstoffer til planter og matsopp og som i bruksmengde og mengde næringsstoff egner seg for årlig tilførsel. e) Gjødselvare: en samlebetegnelse for gjødsel og andre produkt som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte, for å påvirke planters og matsopps vekstvilkår, og tilsetninger til andre gjødselvarer som selges som egne produkter. Begrepet omfatter også husdyrgjødsel, mineralgjødsel, biorest, avløpsslam og næringsholdig væskeoverskudd. f) Grøntareal: områder hvor det er eller skal etableres et vegetasjonsdekke, men hvor det ikke skal produseres vekster for mat-, såvare- eller fôrforsyning. g) Husdyrgjødsel: husdyrgjødsel som definert i animaliebiproduktforskriften § 2 jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 3 nr. 20 og artikkel 3 nr. 6. Husdyrgjødsel kan være iblandet fôr, strø, vaskevann og annet som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringen. h) Innmarksbeite: areal som kan nyttes som beite og som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet må være dekket av nyttbare grasarter eller beitetålende urter. i) Jordbruksareal: fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. j) Jordbruksforetak: foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer. k) Mineralgjødsel: omfatter industrielt framstilt eller bearbeidet uorganisk gjødselvare. l) Nedmolding: innblanding i jord ved hjelp av jordarbeidingsutstyr som ved harving, pløying mv. Som nedmolding regnes også bruk av spredeutstyr som fører gjødsla direkte ned i jordsmonnet med injeksjon eller nedfelling. m) Organisk gjødsel/gjødselvare: gjødselvare av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse eller en blanding av disse. n) Organisk-mineralsk gjødsel/gjødselvare: gjødselvare som består av produkter av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eller er en blanding av disse og mineralgjødsel. o) Overflatedyrket jord: areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. p) P-AL-verdi: fosformengder løst ut med ammoniumlaktat-oppløsning. P-AL-verdi oppgis som mg P/100 g jord. q) Talle: husdyrgjødsel iblandet rikelig med strø for å samle opp gjødsla direkte på husdyrenes underlag, og som omdannes i oppsamlingsperioden. Omfatter ikke strøblandet fjørfegjødsel. r) Vannforekomst: en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen 3 bokstav a. s) Åpen jord: jord som ligger bar uten plantedekke.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836.

Se ogsåAnimaliebiproduktforskriften § 2 første ledd Vannforskriften § 3 første leddreferert av 1 →

Kapittel 2. Krav til oppsamling og lagring av organiske gjødselvarer

§ 4

Plassering av gjødselanlegg og driftsbygninger

Driftsbygninger for husdyrhold og anlegg for lagring av organiske gjødselvarer skal ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på topografi, vegetasjon og fremherskende vindretning slik at luktulemper begrenses.

Husdyrbygninger og anlegg for gjødsel skal ikke plasseres i flomutsatte områder eller for nær vann dersom det er fare for forurensning. Ved plassering skal terreng, planter og vindretning vurderes for å begrense lukt.AI

§ 5

Krav om oppsamling av husdyrgjødsel i driftsbygninger

Husdyrgjødsel i driftsbygninger skal samles opp slik at gjødsla ikke medfører fare for forurensning.

Husdyrgjødsel i driftsbygninger må samles opp. Dette skal gjøres for å hindre at gjødselen fører til forurensning.AI

§ 6

Krav til håndtering av husdyrgjødsel ved utendørs dyrehold

For å hindre avrenning skal man ved utendørs husdyrhold unngå at husdyrgjødsel samler seg opp på samme sted over lengre tid. Innretninger hvor dyr og husdyrgjødsel samler seg, slik som luftegård, utegård, fôrings-, drikke- og hvileplasser, skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra vannforekomster, dreneringssystem mv. til at det ikke medfører fare for forurensning. Innretningene skal plasseres og håndteres slik at avrenning begrenses. Husdyrgjødsel som samler seg i luftegårder, utegårder og på permanente fôrings-, drikke- og hvileplasser skal fjernes minst én gang i vekstsesongen og én gang om høsten.

Ved utendørs dyrehold må man hindre at gjødsel samler seg opp på samme sted for å stoppe avrenning. Områder der dyr og gjødsel samles skal plasseres i trygg avstand fra vann og drenering. Gjødsel på faste plasser skal fjernes i vekstsesongen og om høsten.AI

§ 7

Krav til utforming av lager for husdyrgjødsel og andre organiske gjødselvarer

Lager for flytende organiske gjødselvarer skal ha tette konstruksjoner i gulv, sidevegger, porter, luker, uttappingsrør, spjeld m.m., slik at det ikke oppstår lekkasjer. Kanaler og renner for å lede gjødsel til lageret skal være tette. Lageret skal ha tilstrekkelig sikring til å ivareta hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Lager for urin og biorest med mindre enn 25 prosent tørrstoff skal ha tak eller annet dekke som begrenser fordamping til luft. Dekket må likevel sørge for nødvendig ventilering av farlige gasser. Lager for faste organiske gjødselvarer med mindre enn 25 prosent tørrstoff skal ha tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig fra gjødselen. Ved oppføring, utvidelse eller utbedring av gjødsellager som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, skal det foreligge samsvarserklæring om oppfyllelse av krav etter denne forskriften og etter byggteknisk forskrift gitt i medhold av plan- og bygningsloven.

Lager for flytende gjødsel og renner skal være tette for å hindre lekkasjer. Lageret skal være sikret for helse og sikkerhet, og visse typer gjødsel krever tak eller tett bunnplate. Ved bygging eller endring skal det foreligge en samsvarserklæring.AI

referert av 1 →

§ 8

Lagring og plassering av tørre organiske gjødselvarer direkte på bakken

Organiske gjødselvarer med mer enn 25 prosent tørrstoff kan lagres direkte på bakken på steder der den senere kan fjernes. Gjødsla skal skjermes mot overflatevann. Lagringen skal ikke skje på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på topografi, vegetasjon og fremherskende vindretning slik at avrenning og luktulemper begrenses. Organiske gjødselvarer som omdannes i lagringsperioden kan lagres i inntil tre år. Husdyrgjødsel fra fjørfe kan likevel bare lagres i inntil ett år. Det samme gjelder organiske gjødselvarer som er mottatt utenfra og som er klar til bruk.

Tørre gjødselvarer kan lagres direkte på bakken hvis de kan fjernes senere og er skjermet mot overflatevann. Lagringen må ikke skje på flomutsatte steder eller nær vann. Det er tidsbegrensninger for hvor lenge ulike typer gjødsel kan lagres.AI

referert av 1 →

§ 9

Krav til oppsamling av silopressaft og lagring av fôr på bakken

Siloanlegg for gras og surfôr skal utformes slik at det ikke medfører fare for forurensning. Silopressaft skal samles opp og lagres i overenstemmelse med kravene i § 7. Rundballer, og annen midlertidig lagring av fôr med tilsvarende begrenset avrenning, kan plasseres direkte på bakken. Lagring av slikt fôr skal ikke overstige tre år. Fôret skal ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på terreng- og grunnforhold slik av avrenning begrenses.

Siloanlegg for fôr må bygges slik at de ikke forurenser, og silopressaft skal samles opp. Rundballer og lignende fôr kan ligge på bakken i maks tre år, så lenge det ikke er fare for forurensning av vann eller flomutsatte områder.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 7

§ 10

Krav til håndtering av næringsholdig væskeoverskudd fra innendørs husdyrhold og veksthus

Veksthus og driftsbygninger for husdyrhold som oppføres eller bygges om, skal etableres med oppsamling av vaskevann og annet næringsholdig væskeoverskudd slik at det ikke medfører fare for forurensning. Dette gjelder likevel ikke driftsbygninger for innendørs drift på talle, hvor oppsamling av gjødsel skjer med strø.

Nye eller ombygde veksthus og husdyrbygninger skal samle opp vaskevann og annet næringsholdig væskeoverskudd. Dette er for å hindre forurensning. Regelen gjelder ikke bygg der gjødselselsamling skjer med strø.AI

§ 11

Krav til håndtering av oppsamlede planterester

Oppsamlede planterester fra veksthus og grønnsaksavlinger skal ikke lagres på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster, dreneringssystem mv. at det medfører fare for forurensning. Ved plassering skal det legges vekt på terreng- og grunnforhold slik at avrenning begrenses. Slike rester kan lagres i inntil tre år, og må kunne fjernes på en enkel måte.

Planterester fra veksthus og grønnsaksavlinger skal lagres slik at de ikke forurenser vann eller dreneringssystemer. Det skal tas hensyn til terrenget for å hindre avrenning. Restene kan lagres i opptil tre år og må være enkle å fjerne.AI

§ 12

Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel

Det skal disponeres tilstrekkelig lagerkapasitet til at husdyrgjødsel kan lagres frem til spredning eller annen lovlig omsetning. Lagerkapasiteten skal minimum omfatte åtte måneders egen produksjon av husdyrgjødsel med mindre enn 25 prosent tørrstoff. Den som ikke selv skal benytte husdyrgjødsla kan likevel, etter søknad til statsforvalteren, gis tillatelse til færre enn åtte måneders lagerkapasitet. Ved leie av lagerkapasitet, er innehaveren av husdyrgjødsla ansvarlig for at lagringen oppfyller kravene stilt i denne forskriften.

Det skal være nok plass til å lagre husdyrgjødsel frem til den kan spredes eller omsettes lovlig. Som hovedregel må lagerkapasiteten være stor nok til å romme åtte måneders egen produksjon av gjødsel med mindre enn 25 prosent tørrstoff.AI

§ 13

Større anlegg innen fjørfeavl og svineavl

I anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager med 2000 slaktegrisplasser eller mer, 750 avlspurker eller mer eller 40 000 plasser for fjørfe eller mer, skal det nyttes lagersystem eller teknikker som det kan dokumenteres at reduserer utslipp av ammoniakk (NH3) med 40 prosent eller mer sammenlignet med utendørs bløtgjødsellager uten dekke. For anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager dimensjonert for 2000 eller flere slaktegrisplasser, 750 eller flere avlspurker eller 40 000 eller flere plasser for fjørfe, oppført etter 20. juli 2003, skal det tas i bruk innredningssystemer for husdyr som det kan dokumenteres at reduserer utslipp av ammoniakk (NH3) med 20 prosent eller mer sammenlignet med referansen. For anlegg for svinehold er referansen spalteplank på hele bingearealet, mens for burhøns er referansen anlegg hvor gjødselen lagres i husdyrrommet under burene. For anlegg med frittgående fjørfe er referansen fast underlag med strø og med drikkekar som vannkilde. Ved motstrid står dette leddet tilbake for lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd med tilhørende forskrifter.

Større anlegg for svin og fjørfe må bruke systemer som reduserer ammoniakkutslipp fra gjødsel og husdyrinnredning. Det stilles spesifikke krav til reduksjon av utslipp sammenlignet med utvalgte referansesystemer.AI

Kapittel 3. Krav til bruk av gjødselvarer

§ 14

Gjødsling etter behov

Bruk av gjødselvarer skal, når ikke annet er bestemt i denne forskriften, tilpasses vekstenes behov og jordas næringsstoffinnhold.

Bruk av gjødselvarer skal tilpasses vekstenes behov og mengden næringsstoffer som allerede finnes i jorda, med mindre forskriften sier noe annet.AI

referert av 2 →

§ 15

Krav til spredetidspunkt

Spredning av organiske gjødselvarer er tillatt i følgende perioder dersom ikke annet er bestemt i medhold av denne forskriften, jf. § 31: 1) I områder som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen fra svenskegrensa til fylkesgrensa mot Agder, i perioden 1. mars til og med 1. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning. I forbindelse med etablering av høstkorn eller andre vekster som skal etablere plantevekst før innvintring, er spredning tillatt frem til og med 15. september. 2) I kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå i Rogaland fylke, i perioden 1. mars til og med 1. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning. 3) I Troms og Finnmark i perioden 1. mars til og med 1. november i kombinasjon med nedmolding. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal skje senest 1. september og det skal samme år høstes etter spredningen. 4) I resten av landet, i perioden 1. mars til og med 15. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning. Spredning av organiske gjødselvarer er ikke tillatt på snødekket eller frossen mark. Silopressaft kan spres frem til og med 15. september.

Reglene bestemmer når det er lov å spre organiske gjødselvarer i ulike deler av landet. Det er generelt krav om at det skal høstes eller etableres plantevekst etter spredningen. Det er forbudt å spre gjødsel på snø eller frossen mark.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 31 første leddreferert av 2 →

§ 16

Krav til spredning

Organisk gjødsel som spres på åpen jord må moldes ned innen 18 timer. Dette gjelder likevel ikke organisk-mineralsk gjødsel som er pelletert, granulert eller tilsvarende. Ved spredning av organisk gjødsel skal luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning begrenses.

Organisk gjødsel på åpen jord skal moldes ned innen 18 timer, med unntak for pelletert eller granulert gjødsel. Ved spredning skal man begrense lukt og partikler som flyr av gårde.AI

§ 17

Godkjent spredeareal

Spredning av gjødselvarer kan bare skje på fulldyrket og overflatedyrket jord, godkjent innmarksbeite, grøntareal og anlegg for dyrking av mat-, fôr- eller prydvekster. Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spredeareal. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger gjødsling kan få for natur- og kulturlandskapsverdier, og om gjødslingen kan skje på en forsvarlig måte. Det kan ikke tilføres gjødselvarer på jordbruksareal som ikke høstes eller beites. Areal godkjent etter andre ledd skal innrapporteres av kommunen i offentlig register med kartbeskrivelse og kunne påvises tilsvarende i terrenget.

Gjødselvarer kan bare spres på bestemte typer dyrket jord, grøntarealer og godkjente beiter. Det er forbudt å gjødsle jordbruksareal som ikke beites eller høstes. Kommunen kan godkjenne innmarksbeite som spredeareal etter søknad.AI

referert av 3 →

§ 18

Vegetasjonssone som er båndlagt mot spredning

Det skal i vegetasjonssone mot vassdrag, jf. vannressursloven § 11, forskrift om nydyrking § 6 og forskrift om produksjonstilskudd § 4 fjerde ledd, ikke tilføres gjødselvarer. Ved spredning av gjødselvarer på innmarksbeite skal avstanden til vassdrag være minst 6 meter målt fra ytterkant av utstyrets normale rekkevidde.

Det er forbudt å spre gjødselvarer i vegetasjonssoner mot vassdrag. Ved spredning på innmarksbeite skal det være en avstand på minst 6 meter til vassdrag, målt fra utstyrets normale rekkevidde.AI

Se ogsåVannressursloven § 11 Forskrift om nydyrking § 6 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 4referert av 1 →

§ 19

Begrensning for nitrogen i sårbare områder

I områder som til enhver tid er definert som sårbare etter direktiv 91/676/EØF om beskyttelse av vann mot forurensning forårsaket av nitrater fra landbruket (nitratdirektivet) er det ikke tillatt å tilføre mer enn 17 kg nitrogen per dekar per år fra husdyrgjødsel. Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldenvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). Mengden nitrogen i egen husdyrgjødsel bestemmes enten ut fra normtall for ulike dyreslag, jf. vedlegg 2, eller ut fra en oversikt over nitrogenstrømmer inn til og ut av husdyrholdet. Det kan gjøres fratrekk for forventet tap av ammoniakk fra husdyrrom og lager. Slikt fratrekk kan ikke overstige faktorene i vedlegg 2.

I definerte sårbare områder er det en grense for hvor mye nitrogen fra husdyrgjødsel som kan tilføres per dekar per år. Mengden nitrogen beregnes ut fra normtall for dyreslag eller en oversikt over nitrogenstrømmer, med mulighet for fratrekk for ammoniakktap.AI

§ 20

Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal

Ved bruk av fosforholdige gjødselvarer på fulldyrket og overflatedyrket jord, skal mengden tilført fosfor enten: a) følge krav til fosforbalanse etter andre ledd, eller b) følge grensene satt i tredje ledd. Gjødsling etter bokstav a) er avgrenset oppad til 3,5 kg P/daa/år. Forholdet mellom fosformengde som tilføres og tas ut skal være 1:1 eller lavere over en treårsperiode. Oppnådd balanse skal dokumenteres gjennom oversikt over fosforstrømmer inn og ut av foretaket. Før oppstart av hver treårsperiode skal bruk av adgangen til balansegjødsling, samt analyseresultater fra jordprøver i tråd med § 29 som ikke er eldre enn fire år, innrapporteres av jordbruksforetaket til offentlig register. Innrapportering skal skje på den måten og fra det tidspunkt som Landbruksdirektoratet bestemmer. For gjødsling etter første ledd bokstav b), skal tilført fosfor per dekar ikke overstige følgende grenser: 1) For alle fylker bortsett fra Rogaland og Troms og Finnmark: a) 2,8 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029 b) 2,5 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032 c) 2,3 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033 2) Rogaland: a) 3,1 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2027–31. desember 2029 b) 3,0 kg P/daa/år i perioden 1. januar 2030–31. desember 2032 c) 2,7 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2033 3) Troms og Finnmark: a) 2,5 kg P/daa/år fra og med 1. januar 2027 Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til tilførsel av mer enn grensene etter andre og tredje ledd dersom foretaket dokumenterer et reelt behov, gitt avlingens fosforopptak og fosfornivåer i jord målt gjennom jordprøver. Foretak uten husdyr, eller som har husdyrhold med mindre årsproduksjon av husdyrgjødsel enn 75 kg P, og som tar imot organisk gjødselvare fra andre, kan beregne grensene etter tredje ledd som et snitt over en treårsperiode. For øvrige foretak beregnes grensene som et årlig snitt for foretakets samlede areal. Grensene kan likevel ikke overstiges med mer enn 10 pst. per dekar med mindre annet kan begrunnes gjennom gjødslingsplanen, jf. § 26. På innmarksbeiter godkjent for spredning kan det tilføres 2 kg P/daa/år. Det er kun areal som tilføres gjødselvare som kan regnes med i grensene etter første til sjette ledd. Mengde fosfor i egen husdyrgjødsel bestemmes enten ut fra normtall for ulike dyreslag, jf. vedlegg 1, eller ut fra en oversikt over fosforstrømmer inn til og ut av husdyrholdet. Ved bruk av avløpsslam er det bare plantetilgjengelig fosfor som inngår i beregningen. Denne bestemmelsen gjelder for den som produserer, mottar eller sprer mer enn 75 kg fosfor det enkelte år.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836.

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 29 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 26referert av 4 →

§ 21

Adgang til høyere fosfortilførsel for særlig fosforkrevende vekster

For produksjon av poteter og grønnsaker som er særlig fosforkrevende, kan det gjødsles etter behov, gitt den aktuelle vekstens forventede fosforbehov og fosfornivåer i jord, målt gjennom jordprøver i tråd med § 29. Siste jordprøve kan ikke være eldre enn fire år. Arealet skal gjødsles og drives slik at avrenning begrenses. Areal med produksjon som nevnt i første ledd skal registreres av foretaket i offentlig register på den måten og fra det tidspunkt som Landbruksdirektoratet bestemmer.

Ved dyrking av poteter og visse grønnsaker som trenger mye fosfor, er det lov å gjødsle etter plantenes behov. Dette krever oppdaterte jordprøver og tiltak for å begrense avrenning. Arealene må registreres i et offentlig register.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 29referert av 2 →

Kapittel 4. Særlige bestemmelser om bruk av gjødselvarer med avløpsslam

§ 22

Særlige krav til bruk av gjødselvarer med avløpsslam

Det er ikke tillatt å bruke uhygienisert avløpsslam. Følgende krav gjelder for bruk av gjødselvarer med avløpsslam på ulike typer areal: a) Det er ikke tillatt å bruke gjødselvarer med avløpsslam på eng, i gartnerier eller der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller høstes frukt. b) Der gjødselvarer med avløpsslam er brukt, kan det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og høstes frukt tidligst tre år etter siste sprededato. Der det er spredt avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår eller sterilisert avløpsslam, kan det likevel dyrkes slike vekster når det har gått ti måneder etter siste sprededato. c) Arealene kan brukes til beiting eller høsting av fôrvekster tidligst vekstsesongen etter at gjødselvare med avløpsslam er brukt. d) På annet enn jordbruksareal og grøntareal kan avløpsslam bare brukes som del av et dyrkingsmedium. e) Det kan ikke spres gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal som har fosforinnhold målt som P-AL-verdi på 14 eller høyere. Siste jordprøve kan ikke være eldre enn to år. f) Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal kan det maksimalt tilføres avløpsslam i mengder som inneholder 25 kg P/daa over en tiårsperiode. Det kan likevel ikke brukes større mengder plantetilgjengelig fosfor enn det som tilsvarer maksimal tillatt fosfortilførsel etter § 20. Gjødselvarer med avløpsslam skal nedmoldes senest 18 timer etter spredning. Kravet om nedmolding gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår. Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam skal luktulemper begrenses.

Det er forbudt å bruke uhygienisert avløpsslam. Reglene setter begrensninger for hvor og når slam kan brukes, inkludert krav om nedmolding og begrensninger på fosforinnhold i jorda.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 20 første leddreferert av 7 →

§ 23

Melding om bruk av gjødselvarer med avløpsslam

Den som skal bruke gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal skal melde fra til kommunen minst to uker før første levering. Meldeplikten gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår. Melding om bruk av gjødselvarer med avløpsslam skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer, og skal minst inneholde opplysninger om: a) mottakerens navn og adresse, b) gårds- og bruksnummer på eiendommen der produkter med avløpsslam skal brukes, c) produktets sammensetning og behandlingsmåte, d) mengden som skal brukes, e) bruksstedet angitt på kart, f) typen areal produktet skal spres på og størrelsen på arealet, g) kartfestede jordanalyser, og h) vurdering av forhold som kan ha innvirkning på helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Kommunen skal forelegge meldingen til uttalelse for myndighet for miljørettet helsevern i kommunen etter folkehelseloven § 9. Avdekker meldingen forhold som gjør at forskriftens krav ikke etterleves, kan kommunen kreve forholdet rettet etter folkehelseloven § 14.

Den som bruker gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal, må varsle kommunen i forkant. Det finnes unntak for gjødsel med særskilte bruksvilkår. Meldingen skal inneholde spesifikk informasjon om produktet, arealet og helsemessige forhold.AI

Se ogsåFolkehelseloven § 9 Folkehelseloven § 14referert av 1 →

Kapittel 5. Særlige bestemmelser om bruk av gjødselvarer der bruken reguleres ut fra gjødselvarens tungmetallinnhold

§ 24

Tillatt bruksmengde av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold

Ved bruk av gjødselvarer skal den samlede bruksmengden i løpet av en tiårsperiode ikke overskride: a) fire tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse I b) to tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse II c) 800 kg tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse III som bare inneholder forbrenningsprodukter av rent plantemateriale d) ett tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer tungmetallklasse III på grøntareal e) en mengde som medfører at tungmetallmengden som kan tilføres ved bruk av produkter i klasse II ikke overskrides, ved bruk av en kombinasjon av gjødselvarer i ulike tungmetallklasser og gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold. Gjødselvarer i tungmetallklasse 0 og gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier kan brukes uten mengdebegrensninger knyttet til tungmetallinnholdet. Andre dyrkingsmedier enn anleggsjord, og som er i tungmetallklasse 0, I og II, kan brukes på småarealer som bed og til potter og kar uten mengdebegrensning. Gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan brukes på alle arealer. Gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier kan brukes bare på jordbruksareal. EU-gjødselvarer skal brukes i tråd med tungmetallklasse II, eller med aktuell lavere klasse dersom det kan dokumenteres et lavere tungmetallinnhold enn tungmetallklasse II. Ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår skal den årlige tilførselen av avløpsslamkomponenten ikke overstige 100 kg tørrstoff per dekar. Ved bruk av gjødselvarer i ferdigplenproduksjon gjelder mengdebegrensningen etter første ledd i løpet av hver produksjonssyklus i stedet for i løpet av en tiårsperiode. Ved etablering og reetablering av grøntareal skal bruksmengden av gjødselvarer ikke overskride et lag på fem centimeter. Ved bruk av anleggsjord, gjelder denne mengdebegrensningen bare for de komponentene i anleggsjorden som utgjøres av annet enn jord, sand og silt. Andre produkter enn anleggsjord og jorddekkingsmidler skal blandes inn i jorda på bruksstedet. Gjødselvarer kan i tillegg brukes i de mengder som følger av første ledd på de etablerte arealene. Ved bruk som toppdekke på deponier skal bruksmengden av gjødselvarer ikke overskride et lag på 15 centimeter. Bruken av mengder som følger av første til og med tredje ledd er ikke tillatt dersom dette medfører en overskridelse av behovet, jf. § 14, eller av den maksimale mengden fosfor som etter § 20 eller § 22 bokstav f kan tilføres arealene. Bruken av mengder som følger av fjerde ledd er ikke tillatt dersom dette medfører en overskridelse av behovet, jf. § 14.

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 14 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 20 første ledd Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22referert av 2 →

§ 25

Særlige bestemmelser om bruk av gjødselvarer på dyrket jord ut fra tungmetallinnhold

Det kan ikke brukes gjødselvarer i tungmetallklasse I, II og III eller med fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold på jordbruksareal dersom tungmetallinnholdet i jorda overskrider følgende verdier: Milligram per kilogram tørrstoff Kadmium 1 Bly 60 Kvikksølv 1 Nikkel 50 Sink 150 Kobber 50 Krom 100 Jordbruksforetaket skal sørge for at det utføres tungmetallanalyser av jorda med nødvendig hyppighet dersom det er risiko for at tungmetallgrensene angitt i første ledd overskrides på grunn av geologiske forhold eller andre forhold, som for eksempel intensiv bruk av husdyrgjødsel over flere år.

Det er forbudt å bruke visse gjødselvarer på jordbruksareal dersom jorda inneholder for mye tungmetaller. Jordbruksforetaket må gjennomføre analyser av jorda dersom det er risiko for at grenseverdiene for tungmetaller overskrides.AI

referert av 3 →

Kapittel 6. Krav til plan og dokumentasjon

§ 26

Krav til gjødslingsplan

Den som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år, eller mer enn 5 dekar poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, skal ha en gjødslingsplan. Planen skal foreligge før den enkelte vekstsesong og justeres etter behov dersom vekstforholdene avviker fra forutsetningene som lå til grunn da planen ble laget. Planen skal inneholde en kartskisse som viser arealinndelingen, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt areal: a) utstrekning i dekar, b) resultat av representative jordprøver i tråd med § 29, c) forgrøde, d) årets vekster, e) forventet avlingsnivå per dekar, f) årets gjødslingsbehov for nitrogen og fosfor per dekar, g) type gjødselvare som forventes brukt, og h) planlagt tilførsel av fosfor- og nitrogenmengde per dekar oppgitt i kg. Jordprøver etter bokstav b) skal ikke være eldre enn åtte år, med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, jf. § 20 andre ledd, § 21 og § 22 andre ledd bokstav e). Foretakets gjødslingsplanlegging i henhold til bokstav f–h skal være basert på bokstav a–e. Gjødslingsplanen skal gi en beskrivelse av hvordan et eventuelt overskudd av organisk gjødselvare skal håndteres. Opplysninger etter andre ledd skal oppbevares, og skal kunne legges frem for kontroll, i minst fem år etter utløpet av det kalenderåret gjødslingsplanen gjelder for.

Enkelte som gjødsler jord skal ha en gjødslingsplan før hver vekstsesong. Planen skal inneholde kart og detaljert informasjon om arealer, jordprøver og gjødselbruk. Dokumentasjonen må oppbevares i fem år etter året planen gjaldt.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 21 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 29 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 20 første ledd Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22referert av 4 →

§ 27

Krav til journal med dokumentasjon på mottak, avhending og bruk av gjødselvarer mv

Den som tar imot gjødselvare med mer enn 75 kg fosfor det enkelte år for lagring eller bruk regulert av denne forskrift, skal dokumentere type og mengde, mengden totalfosfor, dato for mottakelsen og fra hvem gjødselen kommer. Den som tar imot gjødselvare med avløpsslam må i tillegg dokumentere innhold av plantetilgjengelig fosfor. Den som avhender organisk gjødselvare med mer enn 75 kg fosfor det enkelte år, skal dokumentere type og mengde, mengden totalfosfor, dato for leveransen og til hvem det er levert. Alle som bruker gjødselvare skal føre gjødseljournal som gir oversikt over: a) hvilken type og mengde gjødselvare det er gjødslet med, på hvilket areal og på hvilket tidspunkt, b) hvilke mengder av fosfor og nitrogen som er tilført det enkelte areal, og c) hvilke mengder fosfor og nitrogen som totalt er tilført. Opplysninger som kreves etter denne paragrafen skal oppbevares og kunne legges frem for kontroll senest 1. november det året gjødseljournalen gjelder for, og skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av det året journalen gjelder for. Opplysninger etter andre ledd skal innrapporteres digitalt til offentlig register på den måten og fra det tidspunkt som Landbruksdirektoratet bestemmer.

Personer som mottar, leverer eller bruker gjødselvarer over visse mengder må føre journal. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om mengde, type, fosforinnhold og tidspunkt. Opplysningene skal oppbevares i minst fem år.AI

Endret 19. mai 2026 · i kraft 15. mai 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836.

referert av 2 →

§ 28

Særlige krav til journal ved bruk av visse gjødselvarer på jordbruksarealer

Den som bruker gjødselvarer der bruken begrenses ut fra gjødselvarens tungmetallinnhold jf. § 25 og forskrift 29. januar 2025 nr. 116 om gjødselvarer § 18 og § 19 på jordbruksarealer skal føre journal hvor følgende opplysninger skal inngå: a) gårds- og bruksnummer på eiendommen der produktet er brukt, b) bruksstedet, c) produktkategorien, d) gjødselvarens tungmetallbegrensning, e) mengden brukt per dekar, og f) spredetidspunktet. Ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår skal journalen i tillegg til det som følger av første ledd inneholde opplysninger om: a) hvilken virksomhet produktet er mottatt fra, b) produktets handelsnavn, c) mengden som er mottatt, d) mottaksdatoen, og e) kartskisse som angir de arealene hvor produktet er brukt. Opplysninger som kreves etter paragrafen her skal oppbevares og kunne legges frem for kontroll i minst ti år etter utløpet av det kalenderåret journalen gjelder for.

Den som bruker visse gjødselvarer med begrensninger på tungmetaller på jordbruksarealer, må føre journal over bruken. For avløpsslambasert gjødsel med særskilte vilkår gjelder det utvidede krav til dokumentasjon. Opplysningene skal oppbevares i minst ti år etter utløpet av kalenderåret.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 25 Gjødselvareforskriften § 18 Gjødselvareforskriften § 19

§ 29

Uttak og analyse av jordprøver

Jordprøver påkrevd etter denne forskrift skal være representative med hensyn til jordvariasjon, størrelse og formen på arealet. Uttak av jordprøver skal følge faglig anerkjente metoder. Prøvestedene skal koordinatfestes. Prøvene skal analyseres av laboratorium som er akkreditert eller som følger et kvalitetssikringssystem for jordanalyser slik Landbruksdirektoratet bestemmer. Analysen skal slå fast jordart, pH, fosforinnhold målt som P-AL-verdi, og jordas innhold av organisk materiale (moldinnhold). Resultater fra jordprøvene med tilhørende koordinater skal innrapporteres digitalt til offentlig register på den måten og fra det tidspunkt som Landbruksdirektoratet bestemmer.

Jordprøver må være representative og tatt etter anerkjente metoder. Prøvestedene skal koordinatfestes, og analysene skal utføres av godkjente laboratorier. Resultatene skal rapporteres digitalt til et offentlig register.AI

referert av 4 →

Kapittel 7. Tilsyn, klage, straff mv.

§ 30

Tilsyn og enkeltvedtak

Kommunen fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. I tillegg kan Mattilsynet føre tilsyn og fatte nødvendige enkeltvedtak etter § 22 første ledd og andre ledd bokstav a) til d), § 24 og § 25. Kommunen kan utøve myndighet etter forurensingsloven i henhold til forskrift 20. desember 2024 nr. 3400 om kommunens myndighet etter forurensningsloven, etter jordlova i henhold til forskrift 8. desember 2003 nr. 1479 og etter bestemmelsene i folkehelseloven kap. 3.

Kommunen og Mattilsynet kan føre tilsyn og fatte vedtak for å sikre at reglene for gjødsel blir fulgt. Kommunen kan også bruke myndighet etter forurensningsloven, jordlova og folkehelseloven.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 24 første ledd Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 25

§ 31

Myndighet til å gi forskrift og fatte enkeltvedtak

Statsforvalteren kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om: a) Ytterligere krav til skjerming mot nedbør eller krav om annen plassering av gjødselvaren enn det som følger av § 8 dersom dette er nødvendig for å begrense fare for forurensning. b) Senere spredetidspunkt i områdene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen fra svenskegrensa til fylkesgrensa mot Agder jf. § 15 første ledd nr. 1. I disse områdene kan spredning med nedmolding tillates frem til 1. november så lenge det ikke fører til vesentlig økt avrenning til Oslofjorden. c) Senere spredetidspunkt enn det som følger av § 15 første ledd i Nordland og innlandsområder over marin grense der vekstsesongen i snitt de siste ti årene har startet etter 1. mai, med unntak av områder omfattet av bokstav b). I slike områder kan spredning med nedmolding tillates frem til 1. november. Adgangen til å tillate senere spredetidspunkt er begrenset til områder der vannforekomstene oppfyller målene i vannforskriften, og ikke står i fare for å få forverret tilstand. d) Strengere krav til spredning av gjødselvarer med avløpsslam enn det som følger av § 22 andre ledd bokstav e) og f) i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand. e) Krav til gjennomføring av avbøtende tiltak for å motvirke avrenning på arealer der det produseres poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand. f) Digital innrapportering av opplysninger etter § 27 første og tredje ledd til offentlig register i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand. g) Strengere krav til lagring og bruk av gjødselvarer enn det som følger av denne forskrift i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand. Enkeltvedtak etter denne bestemmelsen skal innrapporteres av statsforvalteren til offentlig register.

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 8 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 15 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 21referert av 1 →

§ 32

Dispensasjon

Kommunen kan etter søknad gi en tidsavgrenset dispensasjon til å spre gjødselvare på annet areal enn godkjent spredeareal jf. § 17 første ledd, som ledd i etablering av innmarksbeite. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger gjødsling kan få for natur- og kulturlandskapsverdier, og om gjødslingen kan skje på en forsvarlig måte. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller og etter søknad, gi en tidsbegrenset dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften, med unntak av § 22 første ledd og andre ledd bokstav a) til d), § 24 og § 25, der det er Mattilsynet som har myndighet til å gi dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller forskriftens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved en dispensasjon må, etter en samlet vurdering, være klart større enn ulempene. Ved vurderingen av om dispensasjon skal gis og eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for vannkvalitet, herunder om dispensasjon medfører at vannforekomster ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand, samt konsekvenser for helse, ressursutnyttelse og miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet. Dispensasjoner etter denne bestemmelsen skal innrapporteres til offentlig register.

Kommunen og Statsforvalteren kan gi tidsbegrenset dispensasjon fra reglene om gjødsel etter søknad. En slik tillatelse krever at fordelene er klart større enn ulempene, og at viktige hensyn til miljø, helse og vannkvalitet ivaretas.AI

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 17 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 22 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 24 første ledd Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 25

§ 33

Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, straffes etter forurensningsloven kapittel 10, matloven § 28 eller folkehelseloven § 18 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller beslutninger tatt på grunnlag av den. Dette gjelder både hvis bruddet skjer med vilje eller ved uaktsomhet.AI

Se ogsåMatloven § 28 Folkehelseloven § 18

§ 34

Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskriften kan påklages til statsforvalteren. Vedtak truffet av Mattilsynet i medhold av denne forskriften kan påklages til Mattilsynet ved hovedkontoret. Vedtak truffet av statsforvalteren i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratets vedtak skal fattes i samråd med Miljødirektoratet.

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til dersom man er uenig i et vedtak. Hvilken instans som mottar klagen avhenger av hvem som traff det opprinnelige vedtaket.AI

Kapittel 8. Ikrafttredelse, overgangsregler og endring av forskriften

§ 35

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. februar 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. februar 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften om gjødselvarer av organisk opphav å gjelde.AI

§ 36

Overgangsregler

Spredetidspunkt Frem til utgangen av 2026 er spredning av organiske gjødselvarer tillatt i følgende perioder: a) I områdene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa – Lindesnes, i perioden 15. februar til og med 1. november i kombinasjon med nedmolding. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal gjøres senest 1. september. b) I kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå i Rogaland fylke i perioden 15. februar til og med 1. september. c) I resten av landet, i perioden 15. februar til og med 1. november. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal gjøres senest 15. september. Frem til utgangen av 2028 kan likevel virksomheter som ved forskriftens ikrafttredelse ikke hadde tilstrekkelig lagerkapasitet til å overholde krav til spredetidspunkt i § 15, spre gjødselvarer uten nedmolding på eng frem til og med 15. september, og med nedmolding frem til og med 1. november. Dette gjelder likevel ikke dersom det gjøres vesentlige endringer i driften som øker gjødselmengden og behovet for lagerkapasitet, herunder omlegging fra båsfjøs til løsdrift eller installasjon av melkerobot eller melkestall. Beite godkjent som spredeareal Innmarksbeiter godkjent som spredeareal i medhold av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 nr. 1 andre ledd, skal anses godkjent som spredeareal etter denne forskrift såfremt arealet oppfyller definisjonen av innmarksbeite i § 3 bokstav h. Statsforvalteren kan ved enkeltvedtak likevel oppheve tidligere godkjenninger av innmarksbeiter som spredeareal dersom: a) arealet ikke er dokumentert med kartbeskrivelse og kan påvises tilsvarende i terrenget, b) gjødslingen har uheldige virkninger for natur- og kulturlandskapsverdier, c) gjødslingen ikke kan skje på en forsvarlig måte, eller d) arealet ikke beites men likevel tilføres gjødselvarer. Innmarksbeiter kan frem til utgangen av 2027 tilføres mineralgjødsel uten at arealet er godkjent etter § 17 såfremt det foreligger gjødslingsplan fra 2022 eller 2023 som dokumenterer at arealet ble tilført mineralgjødsel før ikrafttredelse av denne forskrift. Vedtak og forskrifter gitt i medhold av tidligere forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav Enkeltvedtak og forskrifter gitt i medhold av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift med mindre annet følger av nummer to om godkjenning av beite som spredeareal. Fosforgrenser Bestemmelsene om begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal i § 20 første, andre og tredje ledd trer i kraft 1. januar 2027. Frem til utgangen av 2026 skal mengden tilført fosfor ved bruk av fosforholdig gjødsel og annen plantenæring på fulldyrket og overflatedyrket jord, ikke overstige 3,5 kg P/daa. Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til tilførsel av mer enn 3,5 kg P/daa/år dersom foretaket dokumenterer et reelt behov, gitt avlingens fosforopptak og fosfornivåer i jord målt gjennom jordprøver. Gjødslingsplan og gjødseljournal Bestemmelsene om krav til gjødslingsplan i § 26 og krav til gjødseljournal i § 27 trer i kraft 1. januar 2026. Frem til utgangen av 2025 skal gjødslingsplanleggingen følge kravene i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging. Jordprøver Jordprøver tatt før forskriftens ikrafttredelse skal anses som godkjent etter denne forskrift såfremt prøvestedene er kartfestet og det foreligger analyseresultat som slår fast jordart, pH, fosforinnhold målt som P-AL-verdi, og jordas innhold av organisk materiale (moldinnhold). Fra 1. januar 2030 skal det likevel foreligge jordprøver som oppfyller kravene i § 29. Bruk av produkter med avløpsslam Bestemmelser om bruk av produkter med avløpsslam i § 22 andre ledd bokstav e) og f) trer i kraft 1. januar 2030.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836.

Se ogsåForskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 15 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 3 første ledd Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 17 Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. § 20 første ledd

§ 37

Endring av forskriften

Forskriften kan endres av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap. Vedlegg 1 og vedlegg 2 kan endres av Landbruksdirektoratet.

Reglene for hvem som kan endre forskriften og dens vedlegg. Tre departementer kan endre selve forskriften sammen, mens Landbruksdirektoratet kan endre vedlegg 1 og 2.AI

Vedlegg

Vedlegg 1: Normtall for forventet mengde fosfor (P) per individ av ulike dyreslag *

Vedlegg 1: Normtall for forventet mengde fosfor (P) per individ av ulike dyreslag Storfe Kg P per individ/årsdyr Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Melkeku med årsavdrått i 7–9,5 tonn 15 Påslag for høg avdrått Om middelavdrått «x» overstiger 9,5 tonn justeres mengden med (x:7,7)2/3. Om middelavdrått «x» er lavere enn 7 tonn kan mengden justeres med (x:7,7)2/3. Ved avdrått på 10 tonn justeres med (10:7,7)2/3, til snaut 18 kg. Ved avdrått 5 tonn, justeres med (5:7,7)2/3, til drøyt 11 kg PT-kode 120 Ammekyr 8 PT-kode 121 Ungdyr, middelverdi per år over livsløpet, med forventet slaktevekt 320 kg ved 18 mnd alder 5 PT-kode 119 Småfe Kg P per individ/årsdyr Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Sau 2 PT-kode 145 + 146 + 139 Geit 2 PT-kode 140 + 142 Gris Kg P per individ/årsdyr Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Avlsgriser, inkl årsproduksjon av 30 spedgris og smågris fram til 30 kg 8,1 PT-kode 155 Avlsgriser, satellitt i purkering 14,3 PT-kode 155 Avlsgriser (årspurker), nav i purkering 2,4 PT-kode 155 Unggris til avl, 30 kg fram til bedekning 0,53 Antall utrangerte avslgriser (slakta purker) fra leveransedatabasen Slaktegriser, livsløpet fra 30 kg til slakt i intervallet 100–130 kg 0,37 Påslag ved utsatt slakting Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 130 kg, justeres P-mengden med (x:115)3/2 Dersom levendevekt («x») ved slakt er 150 kg justeres P-mengden med (150:115)3/2, altså regnes 0,55 kg P per individ PT-kode 184 eller leveransedatabasen Hest Kg P per individ/årsdyr Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Hest under 3 år 5 PT-kode 115 Hest over 3 år 7,5 PT-kode 116 Andre husdyr Kg P per individ/årsdyr Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Hjort, esel, lama, alpakka 2 PT-kode 178, 192, 196, 197 Fjørfe g P per individ Justering Regneregel for justering Regneksempel for justering Datakilde for dyretall Verpehøns 120 PT-kode 161 Avlsdyr av høns, ender, kalkuner og gjess 250 PT-kode 168 + slaktekyllingmødre Livkyllinger 14 PT-kode 185 eller leveransedatabasen Slaktekyllinger, rasktvoksende rase, livsløpet fram til slakt ved 32–38 dager og levendevekt inntil 2,3 kg 8,6 Påslag ved utsatt slakting Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 2,3 kg, justeres P-mengden med (x:2,1)3/2 Om levendevekt («x») ved slakt er 2,5 kg justeres P-mengden med (2,5:2,1)3/2, altså regnes 11,2 g P per individ PT-kode 176 eller leveransedatabasen Slaktekyllinger, saktevoksende rase, livsløpet fram til slakt ved slakt ved 40–45 dager og levendevekt inntil 2,5 kg 11,6 Påslag ved utsatt slakting Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 2,5 kg, justeres P-mengden med (x:2,3)3/2 Om levendevekt («x») ved slakt er 2,7 kg justeres P-mengden med (2,7:2,3)3/2, altså regnes 14,8 g P per individ PT-kode 176 eller leveransedatabasen Ender og gjess for slakt 25 Leveransedatabasen Kalkuner for slakt, gitt gjennomsnitts slaktevekt på inntil 9 kg 106 Leveransedatabasen

Vedlegg 2: Normtall for forventet mengde nitrogen (N) per individ av ulike dyreslag *

Vedlegg 2: Normtall for forventet mengde nitrogen (N) per individ av ulike dyreslag Storfe Kg N per individ/årsdyr Faktor for ammoniakktap, % Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk Datakilde for dyretall Melkeku med årsavdrått 7–9,5 tonn 139 14,7 118 PT-kode 120 Ammekyr 66 14,0 57 PT-kode 121 Ungdyr, middelverdi per år over livsløpet, med forventet slaktevekt 320 kg ved 18 mnd alder 44 15,7 37 PT-kode 119 Småfe Kg N per individ/årsdyr Faktor for ammoniakktap, % Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk Datakilde for dyretall Sau 12 16,2 10 PT-kode 145 + 146 + 139 Geit 16 16,4 13 PT-kode 140 + 142 Gris Kg N per individ/årsdyr Faktor for ammoniakktap, % Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk Datakilde for dyretall Avlsgriser, inkl årsproduksjon av 30 spedgris og smågris fram til 30 kg 51 17,3 42 PT-kode 155 Avlsgriser, satellitt i purkering 90 17,3 74 PT-kode 155 Avlsgriser (årspurker), nav i purkering 15 17,3 12 PT-kode 155 Unggris til avl, 30 kg fram til bedekning 3,8 17,3 3,1 Antall utrangerte avslgriser (slakta purker) fra leveransedatabasen Slaktegriser, livsløpet fra 30 kg til slakt i intervallet 100–130 kg 3,2 17,3 2,7 PT-kode 184 eller leveransedatabasen Hest Kg N per individ/årsdyr Faktor for ammoniakktap, % Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk Datakilde for dyretall Hest under 3 år 40 16,6 33 PT-kode 115 Hest over 3 år 50 16,6 42 PT-kode 116 Andre husdyr Kg N per individ/årsdyr Faktor for ammoniakktap, % Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk Datakilde for dyretall Hjort, esel, lama, alpakka 12 15,0 10 PT-kode 178, 192, 196, 197 Fjørfe g N per individ Faktor for ammoniakktap, % g N per individ etter fratrekk Datakilde for dyretall Verpehøns 670 10,5 600 PT-kode 161 Avlsdyr av høns, ender, kalkuner og gjess 800 12,5 700 PT-kode 168 + slaktekyllingmødre Livkyllinger 50 11,3 44 PT-kode 185 eller leveransedatabasen Slaktekyllinger, rasktvoksende rase, livsløpet fram til slakt ved 32–38 dager og levendevekt inntil 2,3 kg 30 11,3 27 PT-kode 176 eller leveransedatabasen Slaktekyllinger, saktevoksende rase, livsløpet fram til slakt ved slakt ved 40–45 dager og levendevekt inntil 2,5 kg 40 11,3 35 PT-kode 176 eller leveransedatabasen Ender og gjess for slakt 100 12,5 88 Leveransedatabasen Kalkuner for slakt, gitt gjennomsnitts slaktevekt på inntil 9 kg 452 15,8 381 Leveransedatabasen