§ 9. Konstruksjonsdetaljer

(1) Tromler: a) Ståltautromler skal ha en slik størrelse at det ikke er nødvendig med mer enn 3 lag med ståltau. Flere lag kan imidlertid tillates dersom dette ikke fører til øket slitasje og god spoling oppnås. Maksimal innløpsvinkel skal ikke være større enn at god spoling oppnås med minst mulig slitasje på ståltauet. Tromler med spor bør ikke ha større innløpsvinkel enn 5 grader og tromler uten spor ikke større enn 3 grader. Trommel og føring for ståltau skal konstrueres slik at ståltauet ikke spoler av trommelen. Når trommelen er full, skal det være en høyde lik 2,5 x ståltauets diameter igjen på trommelflens eller tilsvarende sikring som forhindrer ståltauet i å spole av. b) Forholdet mellom trommeldiameter og ståltaudiameter skal være i henhold til spesifikasjon fra ståltauprodusenten, dog ikke mindre enn 18:1. c) Det skal være minst tre tørn ståltau igjen på heisetrommelen med kroken i laveste og bom/kranarm i høyeste operative stilling. Med laveste stilling menes normalt bunn av lasterom eller letteste vannlinje dersom den er lavere. d) Det skal være minst tre tørn ståltau igjen på bomløfttrommelen når bom/kranarm er i laveste stilling. (2) Innfesting av ståltau til trommel: a) Alt ståltau skal være festet til trommelen med ståltauklemmer, plateklemmer eller annen form for innfesting slik at endefeste tåler minst 80 prosent av ståltauets effektive bruddlast. b) Ståltaufester skal være lette å inspisere, og ha mulighet for etterstramming. (3) Bommer, bomlager, topprepsfester og beslag for gjerder og preventer: a) Bommer skal være konstruert etter anerkjent standard. Krefter fra bomsvingere o.l. skal undersøkes og tas hensyn til når disse er av betydning. b) Bomlager skal være konstruert etter NS-ISO-6045 og topprepsfester etter NS-ISO-8314, eller andre anerkjente standarder. c) Når gjerder ikke er beregnet for sideveis belastning som virker f.eks. når en benytter koblede bommer, skal det rigges til en preventer av passende styrke som en sikkerhetsforanstaltning mot brudd i gjerderen. Gjerder og preventer skal ha hvert sitt feste i bom og i dekk/rekke. Feste for gjerder eller preventer skal være konstruert etter NS-ISO-8148, NS-2624 eller andre anerkjente standarder. (4) Ståltauskiver og blokker: a) Ståltauskiver og blokker skal være konstruert etter NS-2675, NS-2680, NS-2681 og NS-2689 eller annen anerkjent standard. Forholdet mellom skivediameter og ståltaudiameter (pitch diameter) skal være i henhold til ståltauprodusentens spesifikasjoner, dog ikke mindre enn 15:1 for løpende rigg og 11:1 for stående rigg. b) På kraner tillates åpne blokker eller skiver kun hvor disse er slik plassert at personer ikke kan komme i berøring med dem under drift. c) Nedføring av ståltau fra flerskårne topprepsblokker på masten bør unngås, pga. skjevdrag og derav øket slitasje. Ved tre eller flere parter i topprep, bør topprepsblokken på masten bestå av minst to blokker, der den blokken som leder det nedførende ståltau er enskivet. d) Fotblokkledd bør utstyres med en friksjonsmekanisme for fotblokkens øye eller gaffel, slik at fotblokken beholder sin stilling selv om draget i heisetauet slakkes. (5) Svivel, lastekrok og lodd: a) Alle laste- og losseinnretninger med heisetau med enkel part skal være utstyrt med svivel for å hindre tørn i heisetau. Svivel kan også være innebygget i krok, blokkøye eller lodd. b) Lastekrok skal være formet slik at stropper hindres i å falle ut, og slik at den ikke setter seg fast i fremspring o.l. c) Styrkedelene av svivel og krok skal være utført i en materialkvalitet S 275 JR (tettet) NS-EN-10025 eller likeverdig materiale. Sveising på krok er ikke tillatt. d) Lodd eller kule skal benyttes dersom vekt av krok og svivel ikke er tilstrekkelig til å trekke mantelen ut når kroken er ubelastet og man firer med full hastighet. Loddets gjennomgående styrkedel skal være av stål. (6) Ståltau (wire): a) Alt ståltau skal være laget i overensstemmelse med en anerkjent standard og være skikket for den tiltenkte bruk. b) Ståltau for stående og løpende rigg skal være utført i henhold til anerkjent standard dog med en minimum sikkerhet mot brudd som angitt nedenunder: Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) i kroken Sikkerhetsfaktor 0 – 10 tonn eller hvis enkel part i kroken 5 10 – 25 tonn 5-(S.W.L.-10)/30 25 – 60 tonn 4,5-(S.W.L.-25)/70 60 tonn og derover 4,0 c) Alt ståltau for løpende rigg skal ha minimum 114 tråder og det skal være av såkalt dauslått (preformed) type, dvs. partene skal forbli sammenslått når ståltauet kappes. d) Rotasjonsfattig ståltau skal ikke benyttes til topprep/bomløft. e) Mantel/heisetau til kraner som er rigget med enkel part bør være av rotasjonsfattig type. (7) Løftestropper: a) Løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For øvrig skal løftestropper minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. 6. ledd, bokstav b). b) Etter spesiell vurdering kan Sjøfartsdirektoratet etter beregning for veldefinerte løft på 100 tonn og derover, godta sikkerhetsfaktorer ned til 3,0 for stroppens høyest belastede del. For stropper til løft på under 100 tonn gjelder bestemmelsene i bokstav a i dette ledd. c) Alle ståltaustropper skal være fremstilt av sertifisert ståltau. d) Spleising av øye på stropper skal utføres mot ståltauets slagretning og ha minst 3 innstikk med hel part og to innstikk med halvparten av trådene skåret bort i hvert part. Annen likeverdig spleisemetode, med samme styrke kan også godtas. e) Taustropper skal være av sertifisert natur- eller kunstfibertau av beste kvalitet og med kjent bruddlast. Sikkerhetsfaktor mot brudd skal være minst 7. Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) må aldri overskride bruddlast dividert med sikkerhetsfaktor. (8) Kauser: Kauser skal være utført etter anerkjent standard. (9) Presslås (talurit): Presslås skal være korrekt utformet, og i Norge være merket med fabrikantens kjennetegn i tillegg til annen påbudt merking, jf. § 16. (10) Ståltauklemmer: Det skal brukes ståltauklemmer med to gripeflater (U-bolt type er ikke tillatt). Antall ståltauklemmer skal ikke være mindre enn tre, og den frie ende av ståltauet skal ha en lengde på minst 5 ganger ståltauets diameter. (11) Vinsjer: Ved valg av vinsjtype og størrelse skal dette tilpasses slik, at den øvrige innretning er beregnet for den belastning som vinsjens maksimale trekkraft utsetter den for. a) For rene laste- og lossevinsjer skal trekkraft vanligvis ikke kunne overstige sikker arbeidsbelastning i det tilhørende ståltau. Dersom laste- og lossevinsjen også skal brukes til annet formål må dette vurderes spesielt. b) Når gjerder eller svingvinsj skal benyttes, skal gjerderkreftene bestemmes etter NS-2608. Gjerdervinsjens trekkraft skal ikke overstige tillatt arbeidsbelastning i halende part, men må minst gi en kraftkomponent under hensyn til antall blokker i gjerdertakkelet, som er like stor som de maksimale gjerderkreftene. c) Alle vinsjer skal være utstyrt med stoppanordning, som kan holde den største last som vinsjen er beregnet for. 1) Ved svikt i krafttilførsel skal bremsen automatisk kobles inn og bremse opp og stoppe maksimum tillatt arbeidsbelastning fra maksimum hastighet, eller det skal være en manuell brems med samme kapasitet, som kan betjenes fra manøverstand, jf. 13. ledd. 2) For rene laste-/lossevinsjer skal det være direkte kobling mellom stoppanordning, driftsanordning og trommel slik at fritt fall låring ikke kan foretas. 3) For kombinerte vinsjer kan frikobling av trommel tillates. Arrangementet skal da være slik at utilsiktet frikobling av trommelen ikke blir mulig ved normal operasjon. d) Tannhjul, sveiver og andre bevegelige deler på vinsjer og kraner såvel over som under dekk, skal være forsvarlig skjermet. Det samme gjelder for transmisjoner fra motor til vinsj, for damprør, hydrauliske slanger, elektriske ledninger mv. Det skal sørges for god tilkomst for å lette vedlikehold o.a. e) Når vinsjer fjernstyres eller manøvreres fra annen plass, skal spesiell skjerming/rekkverk være oppsatt for å hindre at personer kan komme i kontakt med ståltau, blokker, tromler eller andre bevegelige deler. Skilt med advarsel om at vinsjen fjernstyres og kan settes i gang uten forutgående varsel skal oppsettes. (12) Betjeningshendler: a) Betjeningshendler skal være montert slik at de beveges i lastens retning, og med «stopp» vertikalt, «lår» mot lukeåpningen, og «hiv» med hendelen trukket fra lukeåpningen (mot vinsjoperatøren). b) Manøveranordninger for vinsjer og kraner skal være slik innrettet at de raskt går tilbake til markert midtstilling (stopp) når de slippes, og de skal kunne sikres i midtstilling når vinsjen/kranen er ubetjent. c) Betjeningshendler skal være varig merket med tydelige standardsymboler eller betegnelser som angir bruken. d) Ergometriske prinsipper skal legges til grunn ved konstruksjon av manøveranordningen. (13) Manøversted for vinsjer, kraner, o.l: a) Manøverstedet skal gi vinsjoperatøren en trygg plassering med best mulig utsikt til hivet, wireføringen og vinsjtrommelen(e). Manøverstedet skal gi operatøren best mulig beskyttelse mot fallende last og skader som kan oppstå som følge av ståltaubrudd. b) Manøverstedet skal arrangeres slik at operatøren får godt fotfeste. Spesielt ristverk kan forlanges dersom manøverstedet er utsatt for overvann, oljesøl o.l. c) For vinsjer som styres med løs kabeloverføring, skal kabelen være så lang at operatøren overalt kan velge en trygg plass, med god oversikt over løfteoperasjonene. (14) Førerhus på kraner: a) Laste- og lossekraner skal normalt være utstyrt med førerhus. Dette skal være solid bygget og gi operatøren beskyttelse mot fallende gjenstander. b) Førerhuset skal ha en innvendig fri høyde på minimum 2,0 m, være isolert mot kulde/varme og støy, maksimum 80 dB(A), ha tilstrekkelig ventilasjon og mulighet for oppvarming, samt være utstyrt med et håndslokningsapparat av pulvertype (minimum 2 kg for de minste kranene). c) Alle vinduene i førerhus skal være laget av herdet eller laminert glass, og det skal være trygg atkomst for rengjøring av vinduene utvendig. Vinduene skal være utstyrt med nødvendig antall motordrevne vindusviskere, varmetråder eller vifter slik at sikten gjennom vinduene ikke reduseres vesentlig pga. regn, dogg, is e.l. d) Det skal være mulighet for trygg atkomst til førerhuset, og det skal være sikker fluktvei uansett hvilken stilling kraner er i. e) Førersete, manøverhendler og annet utstyr skal være utarbeidet etter ergometriske prinsipper. (15) Atkomst og passasjer: a) Det skal være trygg atkomst til manøversted for vinsjer og alle deler på kraner og bomarrangementer som trenger service og kontroll. b) Mellom faste og bevegelige deler på kraner, vinsjer o.a. hvor det er vanlig at folk ferdes eller det skal være en fri passasje, skal denne ha en bredde på minimum 0,6 m opp til en høyde av 2,0 m. c) Leidere, rekkverk etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter for anordninger på og under dekk. (16) Stuving av bommer: For stuving av bommer og kraner under sjøreisen, skal det være anbrakt faste eller demonterbare «bomkrybber» eller likeverdige stuvingsanordninger. For beregning av disse, se § 7 6. ledd. (17) Hydrauliske, pneumatiske og elektriske systemer: a) Hydrauliske og pneumatiske systemer skal være utstyrt med sikkerhetsventil. Sikkerhetsventilen skal plomberes av sakkyndig person etter at laste- og losseinnretningen har vært belastningsprøvet, slik at den ikke kan stilles høyere enn til systemets tillatte arbeidstrykk. Dersom plomberingen har vært brutt skal ny 5-årlig inngående undersøkelse foretas av sakkyndig person. Etter den 5-årlige inngående undersøkelsen (§ 18) skal alltid ny plombering foretas av sakkyndig person. b) Det skal være tilkoblingsmulighet for kontrollmanometere i hovedtrykksystemene. c) Slanger, rør og ledninger skal legges på en slik måte at de er best mulig beskyttet mot slag, klemming, varme, vibrasjon o.l. Slanger skal også være beskyttet på en slik måte at operatøren ikke skades ved slangebrudd, og de skal være lette å skifte og vedlikeholde. d) Hydrauliske sylindrer skal arrangeres slik at de stopper eller siger kontrollert ved svikt i krafttilførselen eller ved slange- eller rørbrudd. e) Trykksystemer skal være konstruert etter en anerkjent standard. Standarden skal angis og bekreftes av sakkyndig person. f) Elektrisk utstyr skal være konstruert etter en anerkjent standard som også tar hensyn til den sonen om bord hvor kranen er plassert med hensyn til områdeklassifikasjon. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av sakkyndig person. (18) Sakkyndig person skal kontrollere at laste- og losseinnretningen med redskap er konstruert i henhold til kravene i denne paragraf.