Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om lavutslippssoner for biler

forskrift/2016-12-20-1681·20 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-12-20Kunngjort 2016-12-21Sist endret ved forskrift/2025-12-18-2724 fra 2026-01-01

Formål

Formålet med denne forskrift er å gi rammeverket for å innføre, administrere, kontrollere og håndheve kommunale lavutslippssoner som etableres for å forbedre luftkvaliteten i et område utsatt for lokal luftforurensning fra biler.

Innhold20 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med denne forskrift er å gi rammeverket for å innføre, administrere, kontrollere og håndheve kommunale lavutslippssoner som etableres for å forbedre luftkvaliteten i et område utsatt for lokal luftforurensning fra biler.

Denne regelen gir rammen for hvordan kommuner kan opprette og styre soner med lave utslipp. Målet er å bedre luftkvaliteten i områder som er utsatt for forurensning fra biler.AI

§ 2

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) Lavutslippssone: Et geografisk avgrenset område på offentlig veg, som er utsatt for lokal luftforurensning fra bil, og der kommunen har fått samtykke til å innføre gebyr for å få kjøre. b) Gebyr: Det vederlag en eier eller fører av en bil må betale for å kunne kjøre innenfor en lavutslippssone. c) Euroklasse: Den avgasstandard som bilen er godkjent med etter forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil vedlegg 1 eller forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr kapittel 25. d) Nullutslippsbiler: Biler som bare bruker elektrisitet eller brenselsceller (hydrogen) til framdrift. Definisjonene i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr gjelder for øvrig tilsvarende for denne forskriften.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med lavutslippssoner, gebyrer, euroklasser og nullutslippsbiler i denne forskriften. Den definerer hvem som må betale for å kjøre i slike soner og hvilke biler som regnes som nullutslippsbiler.AI

§ 3

Plikt til å betale gebyr

Plikten til å betale gebyr i en lavutslippssone kan omfatte alle biler. Kommunen kan i lokal forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke biler som har plikt til å betale gebyr og som skal registreres i kommunens system for betaling og kontroll. Kommuner som har etablert en felles lavutslippssone må innføre felles bestemmelser for dette. Plikten til å betale gebyr gjelder ikke: a) nullutslippsbiler, b) biler godkjent som utrykningskjøretøy og andre biler i politiets eller forsvarets tjeneste, c) biler spesialinnredet for egentransport av funksjonshemmet og biler der fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflytningshemmede i henhold til forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede. Ved parkering skal parkeringsbeviset alltid være plassert godt synlig bak frontruten, d) bil med kjennemerke med gule tegn på blå bunn.

Kommunen kan bestemme at alle biler må betale gebyr for å kjøre i lavutslippssoner. Enkelte biler, som nullutslippsbiler og utrykningskjøretøy, er fritatt fra denne betalingen.AI

referert av 1 →

§ 4

Innføring av lavutslippssone

En kommunal lavutslippssone krever samtykke fra Statens vegvesen før den kan innføres. Samtykke fra Statens vegvesen kan gis med varighet opp til 6 år. Før samtykke kan gis skal kommunen legge fram: a) dokumentasjon på omfang og utbredelse av lokal luftforurensning fra biler innenfor den planlagte lavutslippssone, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 7 om Lokal luftkvalitet, samt informasjon om hvilke tiltak som kommunen allerede har iverksatt for å redusere omfanget og utbredelsen av de lokale miljøproblemene fra biler, b) informasjon om planlagt sonestørrelse og skilting, c) informasjon om planlagte gebyrsatser og hvordan disse er beregnet, d) dokumentasjon på at lavutslippssonen og innretningen av denne faktisk vil begrense lokal luftforurensning fra vegtrafikken, e) dokumentasjon på et forsvarlig system for registrering, betaling av gebyr, informasjon overfor bilistene, kontroll, inkludert eventuelt planlagt oppsetting og plassering av faste kontrollpunkter, og håndheving, f) en vurdering av konsekvensene som den foreslåtte lavutslippssonen vil ha for personvernet, inkludert nytte av faste kontrollpunkter og automatisk sletting av opplysninger om kjøretøy som ikke skal ilegges overtredelsesgebyr. g) informasjon om kommunen har søkt Vegdirektoratet om å bli tildelt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. forskriften § 10 og vegtrafikkloven § 31a, herunder informasjon om uttalelsen fra vedkommende politimester, h) informasjon om hvordan nettoinntekten fra lavutslippssonen skal brukes på kollektivtransport-, trafikksikkerhets og miljøtiltak.

En kommune må ha samtykke fra Statens vegvesen for å innføre en lavutslippssone. Dette samtykket kan vare i opptil 6 år. Kommunen må legge fram dokumentasjon på forurensning, planlagt sone, gebyrer, personvern og hvordan inntektene skal brukes.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1917 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om lavutslippssoner for biler § 10Vegtrafikkloven § 31 areferert av 1 →

§ 5

Sonestørrelse og krav til skilting

Kommunen fastsetter størrelsen på lavutslippssonen. Kommunen kan etablere flere lavutslippssoner innenfor kommunen. Flere kommuner kan etablere en felles lavutslippssone. En lavutslippssone skal være sammenhengende, enhetlig og skiltet.

Kommunen bestemmer hvor stor en lavutslippssone skal være. Det kan opprettes flere soner i én kommune, eller flere kommuner kan ha en felles sone. En sone skal være sammenhengende, enhetlig og skiltet.AI

§ 6

Fastsettelse av Euroklasse, vektklasse og drivstoff

Euroklasse, vektklasse og drivstoff fastsettes på bakgrunn av informasjon i bilens vognkort eller motorvognregisteret. Dersom vognkortet eller motorvognregisteret ikke inneholder slik informasjon, fastsettes Euroklasse i tråd med dato for førstegangsregistrering av bilen.

Bilens Euroklasse, vektklasse og drivstoff avgjøres ut fra vognkortet eller motorvognregisteret. Hvis denne informasjonen mangler, blir Euroklassen bestemt ut fra når bilen ble registrert for første gang.AI

§ 7

Fastsettelse av gebyr

Kommunen fastsetter gebyret for å få kjøre i lavutslippssonen. Gebyret skal fastsettes for et år, for tretti dager og for en dag. Gebyret skal differensieres ut fra euroklasse og kan differensieres ut ifra drivstoff og vektklasse.

Kommunen bestemmer prisen for å kjøre i lavutslippssonen. Gebyret kan gis for ett år, tretti dager eller én dag. Prisen kan variere basert på bilens euroklasse, drivstoff og vektklasse.AI

§ 8

Registrering i systemet og betaling av gebyr

For biler som er gebyrpliktige jf. § 3 skal korrekt informasjon om bilens kjennemerke og nasjonalitet, eieren og eierens adresse, euroklasse, bilens vektklasse, drivstoff og dato for førstegangsregistrering være lagt inn i kommunens betalingssystem, jf. § 19, og riktig gebyr betalt, før bilen kan kjøre i en lavutslippssone. Eieren og føreren av bilen er solidarisk ansvarlig for at bilen er registrert i systemet, opplysningene er korrekte og riktig gebyr er betalt. Kommunen gir de nærmere regler på hvordan dokumentasjon på betalt gebyr skal være synlig og eller tilgjengelig for kontroll. Enhver som vil kjøre lovlig i lavutslippssonen plikter å følge disse. Betalt årsgebyr er gyldig ett år fra betalingsdato. Betaling for tretti dager har gyldighet fra betalingsdato og klokkeslett. Betaling av døgngebyr har gyldighet 24 timer fra betalingstidspunkt eller fra oppgitt dato og klokkeslett. Betalt gebyr er kun gyldig for én bil. Betalt gebyr i én lavutslippssone er gyldig i en annen lavutslippssone. Refusjon for betalt årsgebyr kan gis dersom den aktuelle bilen ikke skal benyttes som forutsatt ved betalingen. Det gis refusjon for et halvt år dersom avtalen sies opp før det er gått et halvt år fra betalingsdato.

Biler som er gebyrpliktige må være registrert med korrekte opplysninger i kommunens system og ha betalt gebyr før de kjører i en lavutslippssone. Både eier og fører er ansvarlige for dette. Betalt gebyr gjelder for én bil, men kan brukes i flere soner.AI

Se ogsåForskrift om lavutslippssoner for biler § 3Forskrift om lavutslippssoner for biler § 19

§ 9

Kontroll

Kontroll av biler som kjører i en lavutslippssone, kan utføres av myndighet som angitt i § 13. Kontroll kan skje ved bruk av mobile eller faste enheter for automatisk kontroll. Automatisk system for stikkprøvekontroll kan settes opp som faste kontrollpunkter langs veg av kommunen eller annen kontrollmyndighet. Slike system skal merkes med formål og behandlingsansvarlig. Oppsetting og plassering av faste kontrollpunkter krever samtykke fra Statens vegvesen.

Myndighetene kan kontrollere biler i lavutslippssoner. Dette kan skje automatisk med faste eller mobile enheter. Faste kontrollpunkter må merkes og krever samtykke fra Statens vegvesen.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1917 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om lavutslippssoner for biler § 13

§ 10

Overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr for å kjøre gebyrpliktig bil i lavutslippssone kan ilegges om informasjon i kommunens betalingssystem ikke er oppgitt eller er oppgitt feil, gebyret ikke er betalt, eller det er betalt et for lavt gebyr, eller at dokumentasjon på betalt gebyr ikke er tilgjengelig for kontroll i henhold til kommunens bestemmelser om dette. Overtredelsesgebyr kan bare ilegges dersom det med rimelighet kan forventes at eieren eller føreren av bilen burde ha vært klar over feilen. Overtredelsesgebyr er minimum 500,- kroner, men kan ikke overstige gebyret for å kjøre tretti dager i lavutslippssonen.

Det kan gis gebyr for å kjøre i lavutslippssone hvis betaling mangler, er feil eller dokumentasjon ikke er tilgjengelig. Gebyret kan bare gis dersom eier eller fører burde ha vært klar over feilen.AI

referert av 2 →

§ 11

Ansvar for betaling av overtredelsesgebyr

Eieren av bilen er ansvarlig for å betale overtredelsesgebyret. Dersom føreren av bilen er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlige for overtredelsesgebyret, med mindre bilen var fravendt eieren ved et lovbrudd. Blanketten for overtredelsesgebyr skal festes på bilen sammen med innbetalingskort, leveres føreren eller sendes eieren eller føreren av bilen i posten. Er overtredelsesgebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, løper forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven. Plikten til å betale overtredelsesgebyret gjelder selv om det klages på overtredelsesgebyret. Overtredelsesgebyr og eventuell forsinkelsesrente tilfaller kommunen dersom overtredelsen er håndhevet av kommunen, og staten dersom overtredelsen er håndhevet av politiet eller Statens vegvesen, jf. § 13 første ledd.

Bilens eier er ansvarlig for å betale gebyret ved brudd på reglene for lavutslippssoner. Fører og eier er i mange tilfeller ansvarlige sammen. Gebyret må betales selv om man klager på det.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2019 nr. 1917 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2025 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåVegtrafikkloven § 13 første ledd

§ 12

Inndriving av overtredelsesgebyr

Er overtredelsesgebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, kan dette inndrives etter vegtrafikkloven § 38, men tidligst 14 dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den skyldige. Gebyr kan også inndrives hos eieren av bilen etter de samme prinsipper. Skyldneren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving.

Ubetalte gebyrer kan kreves inn etter bestemte regler. Gebyret kan kreves betalt av både den skyldige og eieren av bilen. Personen som skylder penger skal ikke betale for kostnader ved utenrettslig inndriving.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåVegtrafikkloven § 38

§ 13

Håndheving

En kommune kan etter å ha søkt Vegdirektoratet bli tildelt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. vegtrafikkloven § 31a. Ved manuell kontroll av parkerte biler skal kommunens personell være uniformert og ha fått tilfredsstillende opplæring. Kommunens personell som utfører kontroll skal bære synlig og lesbart legitimasjonskort og plikter å oppgi virksomhetens navn og tjenestenummer når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår, politiet eller Statens vegvesen. Dersom flere kommuner har etablert felles lavutslippssone, skal kommunene samarbeide om felles håndheving. Politi og regionvegkontor kan, i tillegg til kommunen, ilegge overtredelsesgebyr, jf. § 10.

Kommuner kan få lov til å gi gebyrer for brudd på reglene i lavutslippssoner. De som kontrollerer biler må ha uniform, opplæring og synlig legitimasjon. Politi og regionvegkontor kan også ilegge slike gebyrer.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1917 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om lavutslippssoner for biler § 10Vegtrafikkloven § 31 areferert av 1 →

§ 14

Klage

Ilagt overtredelsesgebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen. For beregning av fristen gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 og § 30. Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32. Klagen fremsettes for myndigheten som ila overtredelsesgebyret og i det distrikt gebyret ble ilagt. Førsteinstansen behandler klagen, og skal gi skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold. Dersom særlige grunner knyttet til ileggelsen tilsier det, kan førsteinstansen frafalle overtredelsesgebyr. Myndighet som forestår både ileggelse og innkreving, kan frafalle overtredelsesgebyr og eventuell forsinkelsesrente dersom særlige grunner tilsier det. Klage som ikke gis medhold, jf. tredje ledd, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt for tingretten. Førsteinstansen forbereder klagebehandlingen.

Et overtredelsesgebyr kan påklages innen tre uker. Klagen sendes til myndigheten som ga gebyret. Hvis man ikke får medhold i klagen, kan saken bringes inn for tingretten.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 29Forvaltningsloven § 30Forvaltningsloven § 32

§ 15

Kompetent tingrett

Førsteinstansen sender klagen til tingretten på stedet der gebyret ble ilagt.

Klagen på et gebyr sendes til tingretten i det området hvor gebyret ble gitt.AI

§ 16

Klagebehandlingen i tingretten

Tingretten behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen tingrett. Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning. Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig. Klageren behøver heller ikke innkalles når det bare skal avsies kjennelse. Dersom klageren eller vitner blir innkalt til rettsmøte, skal også førsteinstansen varsles. Når det er bedt om oppfriskning for oversittelse av klagefrist i sak som skal behandles av tingretten, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken. Reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kapittel 30 om saksomkostninger, gjelder så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd. Bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynnelse i klagesaker kan utføres av polititjenestemann.

Tingretten behandler klager på lavutslippssoner. Retten kan i noen tilfeller avgjøre saken uten rettsmøte eller innkalling. Reglene i straffeprosessloven gjelder for saksomkostninger, men ikke for offentlig forsvarer.AI

Se ogsåVegtrafikkloven § 31 a

§ 17

Nettoinntekt fra lavutslippssonen

Kommunen bestemmer selv hvordan nettoinntekten fra lavutslippssonen skal brukes på kollektivtransport-, trafikksikkerhets- og miljøtiltak for å redusere lokal luftforurensning. Kommuner som har etablert felles lavutslippssone, avtaler seg imellom hvordan nettoinntekten skal brukes på tiltak nevnt i første ledd.

Kommunen bestemmer selv hvordan inntekter fra lavutslippssonen skal brukes. Pengene skal gå til kollektivtransport, trafikksikkerhet og miljøtiltak for å redusere lokal luftforurensning. Ved felles soner avtaler kommunene bruken seg imellom.AI

§ 18

Avvikling og forlengelse av lavutslippssone

Kommunen kan selv avvikle en lavutslippssone eller tre ut av en felles lavutslippssone. En kommune som har etablert en lavutslippssone eller flere kommuner som har etablert felles lavutslippssone, kan be om Statens vegvesens samtykke til forlengelse etter § 4. Kommunen skal vedlegge en evalueringsrapport om lavutslippssonen. Vegdirektoratet kan bestemme de nærmere krav til hva en slik evalueringsrapport skal inneholde.

Kommunen kan selv velge å avvikle en lavutslippssone. For å forlenge en sone må kommunen be om samtykke fra Statens vegvesen og legge ved en evalueringsrapport.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1917 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om lavutslippssoner for biler § 4

§ 19

Krav til system for betaling, kontroll og håndheving

Systemene for betaling, kontroll og håndheving skal kunne lagre opplysninger om kjøretøy, eieren og eventuelt føreren mv. i en IKT-applikasjon for bruk for betaling, kontroll og håndheving. Prinsippet om innebygget personvern skal følge løsningen og med en beskrivelse av hvordan dette er ivaretatt. Etableres lavutslippssone i flere kommuner skal disse kommunene samarbeide om felles systemer for betaling og kontroll, slik at registrering og betaling i en lavutslippssone gjelder for alle soner i hele landet. Kommunen(e) er ansvarlig for kostnadene for utvikling og drift av IKT-applikasjonen. En kommune, som har innført gebyr for bruk av piggdekk i en nærmere fastsatt gebyrsone, jf. forskrift 7. mai 1999 nr. 437, kan legge til grunn dette systemet for registrering, betaling av gebyr, kontroll og håndheving, forutsatt at kommunen også her kan dokumentere at personvernet er forsvarlig ivaretatt.

Systemer for betaling og kontroll i lavutslippssoner skal kunne lagre info om kjøretøy, eier og fører. Kommuner skal samarbeide om felles systemer slik at én registrering gjelder i hele landet. Kommunene betaler for utvikling og drift.AI

referert av 1 →

§ 20

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med lavutslippssoner?

Denne regelen gir rammen for hvordan kommuner kan opprette og styre soner med lave utslipp. Målet er å bedre luftkvaliteten i områder som er utsatt for forurensning fra biler.

Åpne § 1
Hva er en lavutslippssone?

Bestemmelsen forklarer hva som menes med lavutslippssoner, gebyrer, euroklasser og nullutslippsbiler i denne forskriften. Den definerer hvem som må betale for å kjøre i slike soner og hvilke biler som regnes som nullutslippsbiler.

Åpne § 2
Må alle biler betale gebyr i lavutslippssoner?

Kommunen kan bestemme at alle biler må betale gebyr for å kjøre i lavutslippssoner. Enkelte biler, som nullutslippsbiler og utrykningskjøretøy, er fritatt fra denne betalingen.

Åpne § 3
Må kommunen ha lov fra noen for å innføre lavutslippssone?

En kommune må ha samtykke fra Statens vegvesen for å innføre en lavutslippssone. Dette samtykket kan vare i opptil 6 år. Kommunen må legge fram dokumentasjon på forurensning, planlagt sone, gebyrer, personvern og hvordan inntektene skal brukes.

Åpne § 4
Hvem bestemmer størrelsen på lavutslippssonen?

Kommunen bestemmer hvor stor en lavutslippssone skal være. Det kan opprettes flere soner i én kommune, eller flere kommuner kan ha en felles sone. En sone skal være sammenhengende, enhetlig og skiltet.

Åpne § 5
Hvor hentes informasjon om bilens vektklasse og drivstoff fra?

Bilens Euroklasse, vektklasse og drivstoff avgjøres ut fra vognkortet eller motorvognregisteret. Hvis denne informasjonen mangler, blir Euroklassen bestemt ut fra når bilen ble registrert for første gang.

Åpne § 6
Hvem bestemmer prisen for å kjøre i lavutslippssonen?

Kommunen bestemmer prisen for å kjøre i lavutslippssonen. Gebyret kan gis for ett år, tretti dager eller én dag. Prisen kan variere basert på bilens euroklasse, drivstoff og vektklasse.

Åpne § 7
Hva må være registrert før bilen kan kjøre i en lavutslippssone?

Biler som er gebyrpliktige må være registrert med korrekte opplysninger i kommunens system og ha betalt gebyr før de kjører i en lavutslippssone. Både eier og fører er ansvarlige for dette. Betalt gebyr gjelder for én bil, men kan brukes i flere soner.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2019

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 300 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 19. mai 2020