Forskrift om beskyttelse av Lofotlam som geografisk betegnelse

Sauedrift har lange tradisjoner i Lofoten. Sauekjøtt var det mest vanlige kjøttet for folk i Lofoten, men sauen var også viktig for å skaffe seg ull til klær. Den eldste beretningen man har om sauedrift i Lofoten er sagnet om Kong Mår på Måstad på Værøy (trolig tilbake til vikingtida), hvor det skildres at han hadde en så stor saueflokk at når den første sauen var kommet ned til porten ved innmarka så var ikke den siste sauen kommet over fjellkanten. At sauedriften har vært viktig i Lofoten kommer også fram av skriftlige kilder. I forbindelse med at Aslak Bolt tiltrådte som erkebiskop i 1428 ble det laget en fortegnelse over erkebiskopens jordegods som viste hvordan de ulike gårdene betalte sin jordleie. Her kommer det fram at leien ble betalt i vadmel selv i et så rikt fiskevær som Værøy. Petter Dass skrev også om sauen på Røst i Nordlands Trompet (1670): «Det herligste Røst kand berømmes udaf, Er græs-groede Klipper Naturen dem gav, Hvor faarene kostelig trives, De løbe der vilde hver Vinter og Vaar, Og ingen Undsætning av mennesker faar, Dog bære de Bester en ypperlig Uld, Og ere paa Kroppen af fedme saa fuld, At Kiødet er ganske Spækrunden.» I Lofoten har lammene tilgang på store utmarksbeiter som strekker seg fra fjæra opp til toppen av fjellene. Lammene kan slippes tidlig på beite, og dyrene får tilgang til næringsrike urter og beitegras gjennom hele beitesesongen. I Lofoten har man tradisjonelt ikke brukt å legge ut saltstein på beitene fordi sau og lam tar opp nok salt i fôret, særlig fra gresset som befinner seg helt nede i havkanten eller tang som ligger i fjæra. Lofotlam har en gjennomsnittlig høy slaktevekt, noe som både kan tilskrives det gode utmarksbeitet og de bratte liene som gir lammene god mosjon og økt muskelmasse. Dette gir kjøtt med en stor andel intramuskulært fett, som igjen gir et lyst og mørt kjøtt. Siden 1950-tallet har det blitt satset mye på avlsarbeid, noe som også har bidratt til god kvalitet på kjøtt av lam fra Lofoten. Lofotlam har et omdømme i markedet som et meget velsmakende kjøtt. Kjøtt av lam fra Lofoten var ettertraktet allerede på 1920-tallet da oppkjøpere reiste rundt på høsten og kjøpte opp kjøtt som ble sendt sørover for salg til høst- og julemat. Lofotlam har blitt kåret til Norges beste, og Lofotlam står i dag på menyen i mange restauranter og hoteller. Kart over Lofoten: Avgrenset geografisk område øst for Raftsundet: