Forskrift om krav om tillatelse til bruk av lystgassanalgesi ved tannbehandling.

Lystgassanalgesi kan ved tannbehandling bare nyttes av tannleger som har tillatelse etter denne forskriften.

Den norske tannlegeforening kan gi tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått utdanning i bruk av lystgassanalgesi ved tannbehandling ved et av de odontologiske fakulteter i Norge, med bestått eksamen, tillatelse til selvstendig å nytte lystgassanalgesi i tannlegevirksomhet. Det samme gjelder tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått tilsvarende utdanning som nevnt i første ledd ved odontologiske læresteder i andre land, og som av et av de odontologiske fakultetene i Norge anses å være faglig jevngod med den norske utdanningen. Tannleger som kan dokumentere å ha gjennomgått kurs i bruk av lystgass uten at det kan dokumenteres at utdanningen er jevngod med den norske utdanningen, kan få dispensasjon fra kravet i første ledd. Forutsetningen for dispensasjon er at vedkommende består en teoretisk og praktisk prøve i bruk av lystgass ved et av de odontologiske fakultetene i Norge.

Tillatelsen opphører dersom tannlegens autorisasjon opphører eller kalles tilbake. Det samme gjelder tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått tilsvarende utdanning som nevnt i § 2 ved odontologiske læresteder i andre nordiske land eller i andre land innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

Tillatelsen til bruk av lystgassanalgesi kan kalles tilbake dersom tannlegen rekvirerer eller anvender lystgass til andre formål enn bestemt i § 2 og i strid med forutsetningene i utdanningen. Statens helsetilsyn treffer vedtak om tilbakekall.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.