Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om avskrivning av statens krav etter lønnsgarantiordningen

Forskrift om lønnsgarantiordningen

forskrift/1981-01-05-8825·7 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1981-02-23Sist endret ved forskrift/2025-12-15-2561 fra 2026-01-01
HjemmelDelegering etter lønnsgarantiloven§ 10Lønnsgarantiloven§ 2Lønnsgarantiloven
§ 1
Arbeid- og velferdsetaten kan avskrive statens krav som uerholdelige etter reglene her.

Arbeid- og velferdsetaten har mulighet til å slette statens krav dersom disse regnes som uerholdelige i henhold til regelverket.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007), 15 des 2025 nr. 2561 (i kraft 1 jan 2026).
§ 2

Uerholdelighet

Uerholdeligheten bedømmes ut fra rettslige og økonomiske vurderinger. Krav anses som uerholdelige i følgende tilfeller: 1) Krav mot selskap med begrenset ansvar dersom selskapet er opphørt og ingen andre svarer for gjelden. Et selskap regnes som opphørt når selskapets bo definitivt er avviklet ved skifteretten, eller bobehandlingen er innstilt i medhold av konkursloven. 2) Debitor er avgått ved døden, og hans bo er avviklet ved skifteretten uten gjeldsovertagelse, eller det er klarlagt at eventuelle gjeldsovertakere ikke er søkegode. 3) Krav som det fra et kostnadssynspunkt ikke vil være regningssvarende å inndrive. 4) Når det for øvrig etter forsøk på inndrivelse synes overveiende sannsynlig at fortsatt arbeid med innfordring ikke vil gi resultater.

Reglene bestemmer når et krav på lønn anses som uerholdelig. Dette skjer dersom selskapet er opphørt, skyldneren er død uten at noen andre overtar gjelden, eller dersom det ikke er hensiktsmessig å prøve å kreve inn pengene.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
§ 3

Vurderingen av uerholdeligheten

Arbeid- og velferdsetaten avgjør normalt om en fordring er uerholdelig. Knytter det seg rettslig eller faktisk tvil til en fordring som overstiger seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden avgjøres spørsmålet av departementet.

Arbeid- og velferdsetaten avgjør vanligvis om et lønnskrav ikke kan betales. Hvis kravet er over seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden og det er tvil om kravet, er det departementet som tar avgjørelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 1999 nr. 1535 (i kraft 1 jan 2000), 8 okt 2004 nr. 1395, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).
§ 4

Begrensning i adgangen til avskrivning

Spørsmål om avskrivning av en fordring som Riksrevisjonen gjennom antagelse eller på annen måte har reist avgjøres av Riksrevisjonen. Avskrivning av regresskrav og andre fordringer mot tjenstemenn faller utenfor denne ordning. Dersom en fordring er blitt uerholdelig gjennom passivitet eller annen forsømmelse fra administrasjonens side, vil Riksrevisjonen kunne kreve ansvar gjort gjeldende mot den ansvarlige.

Riksrevisjonen avgjør om fordringer de har reist kan avskrives. Ordningen gjelder ikke krav mot tjenestemenn. Hvis administrasjonen har vært passiv slik at et krav ikke kan kreves inn, kan Riksrevisjonen kreve at den ansvarlige må stå til ansvar.AI

§ 5

Dokumentasjon og begrunnelse

All dokumentasjon av uerholdelighet vedlegges den enkelte sak. Det samme gjelder øvrige innhentede opplysninger om debitors faktiske og økonomiske situasjon. All avskrivning begrunnes på hensiktsmessig måte.

Alle dokumenter som viser at et krav ikke kan inndrives, skal legges ved saken. Det samme gjelder opplysninger om skyldnerens økonomi. Alle avskrivninger skal begrunnes på en passende måte.AI

§ 6

Virkning av avskrivning

Regnskapsmessig avskrivning medfører ikke at kravet er ettergitt og underretning til debitor gis normalt ikke.

Selv om et krav blir ført som et tap i regnskapet, betyr ikke det at gjelden er slettet. Skyldneren får vanligvis ikke beskjed om denne regnskapsmessige endringen.AI

§ 7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan statens krav slettes?

Arbeid- og velferdsetaten har mulighet til å slette statens krav dersom disse regnes som uerholdelige i henhold til regelverket.

Åpne § 1
Hva betyr det at et krav er uerholdelig?

Reglene bestemmer når et krav på lønn anses som uerholdelig. Dette skjer dersom selskapet er opphørt, skyldneren er død uten at noen andre overtar gjelden, eller dersom det ikke er hensiktsmessig å prøve å kreve inn pengene.

Åpne § 2
Hvem avgjør normalt om en fordring er uerholdelig?

Arbeid- og velferdsetaten avgjør vanligvis om et lønnskrav ikke kan betales. Hvis kravet er over seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden og det er tvil om kravet, er det departementet som tar avgjørelsen.

Åpne § 3
Hvem bestemmer om en fordring Riksrevisjonen har reist kan avskrives?

Riksrevisjonen avgjør om fordringer de har reist kan avskrives. Ordningen gjelder ikke krav mot tjenestemenn. Hvis administrasjonen har vært passiv slik at et krav ikke kan kreves inn, kan Riksrevisjonen kreve at den ansvarlige må stå til ansvar.

Åpne § 4
Hvor skal dokumentasjon på at et krav ikke kan inndrives legges?

Alle dokumenter som viser at et krav ikke kan inndrives, skal legges ved saken. Det samme gjelder opplysninger om skyldnerens økonomi. Alle avskrivninger skal begrunnes på en passende måte.

Åpne § 5
Betyr det at jeg slipper å betale hvis kravet er avskrevet i regnskapet?

Selv om et krav blir ført som et tap i regnskapet, betyr ikke det at gjelden er slettet. Skyldneren får vanligvis ikke beskjed om denne regnskapsmessige endringen.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025