Forskrift

Barne- og familiedepartementet

Forskrift om oppnevnelse av og godtgjørelse til medhjelper under gjeldsforhandling

Forskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling

forskrift/1992-12-04-885·15 paragrafer·Sist endret 1. januar 2003·Utforsk grafen

I kraft 1993-01-01Sist endret ved forskrift/2002-12-13-1645 fra 2003-01-01

Hjemmel§ 2-4Gjeldsordningsloven

Innhold15 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Oppnevnelse av medhjelper.

§ 1-1

Oppnevnelse av medhjelper

Til å yte skyldneren veiledning som nevnt i gjeldsordningsloven § 2-2 og for øvrig bistå namsmannen, kan namsmannen oppnevne en medhjelper dersom det er nødvendig. Namsmannen kan omgjøre en oppnevnelse. Om medhjelperens habilitet gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 2-10 første ledd første punktum jf § 2-5 første ledd, jf. gjeldsordningslovens § 7-5.

Namsmannen kan utnevne en medhjelper hvis det er nødvendig. Medhjelperen skal gi skyldneren veiledning og bistå namsmannen. En slik oppnevnelse kan senere omgjøres.AI

Se ogsåGjeldsordningsloven § 2-2 Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-10 Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5 Gjeldsordningsloven § 7-5

§ 1-2

Hvem som kan oppnevnes som medhjelper

Som medhjelper skal namsmannen oppnevne: a) advokat som utfører advokatvirksomhet i eget navn eller b) statsautorisert revisor. Dersom det er praktiske problemer forbundet med å oppnevne medhjelper etter første ledd, kan namsmannen oppnevne en person med relevant erfaring som enten: a) driver rettshjelpsvirksomhet i medhold av domstolloven § 218 annet ledd nr. 1, eller b) har fullført økonomisk utdannelse fra høyskole eller universitet normert til minst fire år, eller c) har tilstrekkelig relevant erfaring på området, slik at det er utvilsomt at vedkommende vil være egnet. Medhjelper oppnevnt etter annet ledd må ha hederlig vandel og være økonomisk vederheftig. Namsmannen kan kreve at medhjelperen fremlegger politiattest.

Namsmannen oppnevner vanligvis en advokat eller statsautorisert revisor som medhjelper. Hvis dette er vanskelig, kan personer med relevant utdanning eller erfaring oppnevnes. Slike medhjelpere må ha hederlig vandel og være økonomisk vederheftige.AI

Se ogsåDomstolloven § 218 første ledd

Kapittel 2. Medhjelperens sikkerhetsstillelse.

§ 2-1

Plikt til å stille sikkerhet

Den som oppnevnes som medhjelper, skal stille sikkerhet etter reglene i dette kapittel. En medhjelper som har stilt sikkerhet i samsvar med bestemmelse i eller i medhold av annen lov som dekker ansvar som nevnt i § 2-3, plikter ikke å stille sikkerhet etter forskriften her.

En person som blir oppnevnt som medhjelper, må som hovedregel stille sikkerhet. Hvis medhjelperen allerede har stilt sikkerhet etter andre lovregler som dekker det samme ansvaret, er det ikke nødvendig å stille ny sikkerhet.AI

Se ogsåForskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 2-3

§ 2-2

Sikkerhetens form

Sikkerheten stilles ved at det hos namsmannen deponeres en erklæring fra norsk skadeforsikringsforetak eller annet norsk foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 10. juni 1988 nr. 40 § 1-4 (sikkerhetsstilleren) om at sikkerhetsstilleren påtar seg på vilkår som nevnt i forskriften her § 2-5 å innestå for oppfyllelse av medhjelperens ansvar som nevnt i § 2-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 2-4. Namsmannen kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

En medhjelper må stille sikkerhet gjennom en erklæring fra et norsk forsikringsforetak eller et norsk finansforetak. Denne erklæringen leveres til namsmannen. Namsmannen kan avvise erklæringen dersom den ikke oppfyller kravene.AI

Se ogsåForskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 2-5 Forskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 2-3 Forskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 2-4

§ 2-3

Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten dekker erstatningsansvar som medhjelperen pådrar seg overfor skyldneren og fordringshaverne under utførelsen av det eller de medhjelperoppdrag sikkerheten gjelder for.

Sikkerheten skal dekke erstatningskrav som medhjelperen kan bli ansvarlig for overfor skyldneren og dem som har krav på penger. Dette gjelder for oppdragene som sikkerheten er knyttet til.AI

referert av 2 →

§ 2-4

Størrelsen på sikkerheten

Sikkerheten skal være på minst 50.000 kroner. Dersom sikkerheten skal dekke flere medhjelperoppdrag som medhjelperen mottar fra samme namsmann, skal sikkerheten til enhver tid minst være lik 50.000 kroner pr. medhjelperoppdrag som medhjelperen har under behandling. Medhjelperen kan ikke gis nye oppdrag dersom det vil føre til at sikkerheten ikke oppfyller første punktum. Namsmannen kan i særlige tilfelle bestemme at sikkerheten skal være høyere enn bestemt i første ledd.

referert av 1 →

§ 2-5

Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot medhjelperen. Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser medhjelperen selv har i forholdet til skadelidte. Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før en måned etter at namsmannen har mottatt melding om bortfallet. Sikkerhetsstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre namsmannen er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Den som har stilt sikkerhet for en medhjelper, kan kreves for penger direkte av skadelidte. Sikkerhetsstilleren kan i utgangspunktet bare bruke samme argumenter som medhjelperen for å avvise kravet. Oppsigelse av sikkerheten gjelder først en måned etter at namsmannen er varslet.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Medhjelperens oppgaver og godtgjørelse.

§ 3-1

Medhjelperoppdragets omfang

Med mindre namsmannen ved oppnevnelsen eller senere har bestemt annet, skal medhjelperen utføre medhjelperoppdraget i samsvar med §§ 3-3 til 3-5. Medhjelperen skal utføre oppdraget slik at timebegrensningen i annet ledd kan overholdes. Det kan ikke gis medhjelpergodtgjørelse for mer enn 10 timers innsats i samme sak. Dersom det er strengt nødvendig, kan tingretten samtykke i at det gis godtgjørelse for inntil 15 timer. For innsats før gjeldsforhandling er åpnet kan det ikke gis godtgjørelse for mer enn 5 timer, med mindre namsmannen finner det strengt nødvendig.

Denne regelen bestemmer hva en medhjelper skal gjøre og hvor mye betalt vedkommende kan få. Det er satt begrensninger på antall timer medhjelperen kan få godtgjørelse for i en sak.AI

Endret 30. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 des 2002 nr. 1645 (i kraft 1 jan 2003).

Se ogsåForskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 3-3 Forskrift om medhjelper ved gjeldsforhandling § 3-5

§ 3-2

Medhjelperens stilling under gjeldsforhandling

Medhjelperen har taushetsplikt etter domstolloven § 63 a, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6, jf. gjeldsordningsloven § 7-5. Medhjelperen skal opptre nøytralt og upartisk i forholdet til skyldneren og fordringshaverne. Medhjelperen kan ikke disponere over midler som frigjøres ved salg av skyldnerens eiendeler m.v.

Medhjelperen har taushetsplikt og skal være nøytral mellom den som skylder penger og dem som skal ha betalt. Medhjelperen kan ikke bruke penger som kommer fra salg av eiendelene til skyldneren.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 2-6 Gjeldsordningsloven § 7-5

§ 3-3

Medhjelperens oppgaver under forberedelsen

Under forberedelsen etter gjeldsordningsloven kapittel 2 skal medhjelperen: a) påse at saken blir tilstrekkelig opplyst, jf gjeldsordningsloven § 2-3 første ledd, b) underrette namsmannen dersom namsmannen bør treffe tiltak som nevnt i gjeldsordningsloven § 2-5, c) underrette namsmannen dersom namsmannen bør avslå søknaden etter gjeldsordningsloven § 2-6, d) underrette namsmannen når saken er tilstrekkelig opplyst og forberedt til å oversendes tingretten etter gjeldsordningsloven § 2-7. Medhjelperen skal utføre oppgavene slik at saken ikke forsinkes unødig til skade for skyldneren.

Medhjelperen skal sørge for at saken er godt opplyst før den sendes til tingretten. Medhjelperen skal varsle namsmannen dersom det er behov for tiltak eller om søknaden bør avslås. Arbeidet skal utføres effektivt slik at skyldneren ikke blir skadelidende ved unødig ventetid.AI

Endret 30. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 des 2002 nr. 1645 (i kraft 1 jan 2003).

Se ogsåGjeldsordningsloven § 2-3 Gjeldsordningsloven § 2-5 Gjeldsordningsloven § 2-6 Gjeldsordningsloven § 2-7referert av 1 →

§ 3-4

Medhjelperens oppgaver under gjeldsforhandlingen

Under gjeldsforhandlingen skal medhjelperen: a) gi skyldneren den veiledning vedkommende trenger for å inngi søknad om nedsettelse o l av skatte- og avgiftsgjeld som nevnt i gjeldsordningsloven § 3-2 tredje ledd, b) informere skyldneren om gjeldsordningsloven § 3-4 og dennes plikter etter § 3-5, c) gi skyldneren den veiledning vedkommende trenger for å kunne utforme et utkast til frivillig gjeldsordning. Medhjelperen skal utføre oppgavene med sikte på at skyldneren skal kunne fremlegge sitt utkast til gjeldsordning for namsmannen innen fem uker etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dersom medhjelperen avventer vedtak fra skatte- og avgiftsmyndighetene, jf. gjeldsordningsloven § 3-2 tredje ledd, forlenges medhjelperens frist med to uker.

Medhjelperen skal veilede skyldneren med søknad om nedsettelse av skatte- og avgiftsgjeld og utforming av utkast til gjeldsordning. Medhjelperen skal også informere om skyldnerens plikter. Målet er at utkastet skal leveres til namsmannen innen fem uker, med mulighet for forlengelse ved venting på vedtak.AI

Se ogsåGjeldsordningsloven § 3-2 første ledd Gjeldsordningsloven § 3-4 første ledd Gjeldsordningsloven § 3-5

§ 3-5

Medhjelperens oppgaver dersom frivillig gjeldsordning ikke kommer i stand

Dersom frivillig gjeldsordning ikke kommer i stand, skal medhjelperen gi skyldneren den veiledning denne trenger for å kunne begjære tvungen gjeldsordning innen fristen etter gjeldsordningsloven § 5-1 annet ledd.

Hvis man ikke blir enige om en frivillig gjeldsordning, skal medhjelperen hjelpe skyldneren med det som trengs for å be om tvungen gjeldsordning innen fristen.AI

Se ogsåGjeldsordningsloven § 5-1referert av 1 →

§ 3-6

Medhjelperens godtgjørelse

Medhjelperen godtgjøres etter den timesats som Justisdepartementet har fastsatt etter forskrift 26. oktober 1992 om salær fra det offentlige til advokater m v (salærforskriften) § 3. Det gis godtgjørelse for hver påbegynt halvtime. Det gis ikke godtgjørelse for reisefravær. Om fravikelse av timesatsen og nedsettelse gjelder salærforskriften § 6 tilsvarende. Medhjelperens legitimerte utgifter utover de utlegg som dekkes av timesatsen, kan dekkes i den utstrekning utgiftene er rimelige og har vært nødvendige for saken. Om salæroppgave gjelder salærforskriften § 4 første og annet ledd tilsvarende. Salæroppgaven innleveres til namsmannen som fastsetter godtgjørelsen. Nærmere regler om anvisning og utbetaling gis ved rundskriv. Om klage over namsmannens salærfastsettelse gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, jf. gjeldsordningsloven § 7-5.

Bestemmelsen fastslår hvordan medhjelperen får betalt for arbeidet sitt. Betalingen skjer per påbegynte halvtime etter fastsatte satser, og rimelige utgifter kan dekkes. Namsmannen bestemmer den endelige godtgjørelsen.AI

Se ogsåSalærforskriften § 3 Salærforskriften § 6 Salærforskriften § 4 Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser.

§ 4-1

Rapportering til tilsynsmyndighet

Dersom namsmannen får kjennskap til at en medhjelper har begått uregelmessigheter under utføringen av et medhjelperoppdrag, skal namsmannen underrette det organ som fører tilsyn med den profesjon medhjelperen tilhører, om forholdet.

Hvis namsmannen oppdager at en medhjelper har gjort feil eller uregelmessigheter i et oppdrag, skal namsmannen varsle tilsynsmyndigheten for medhjelperens profesjon.AI

Kapittel 5. Ikrafttredelse.

§ 5-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 1993.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 1993.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva kan en medhjelper gjøre for skyldneren?

Namsmannen kan utnevne en medhjelper hvis det er nødvendig. Medhjelperen skal gi skyldneren veiledning og bistå namsmannen. En slik oppnevnelse kan senere omgjøres.

Åpne § 1-1

Hvem kan namsmannen oppnevne som medhjelper?

Åpne § 1-2

Må en medhjelper stille sikkerhet?

Åpne § 2-1

Hvor skal erklæringen om sikkerhet leveres?

Åpne § 2-2

Hva skal sikkerheten dekke?

Sikkerheten skal dekke erstatningskrav som medhjelperen kan bli ansvarlig for overfor skyldneren og dem som har krav på penger. Dette gjelder for oppdragene som sikkerheten er knyttet til.

Åpne § 2-3

Kan skadelidte kreve penger direkte fra den som har stilt sikkerhet?

Åpne § 2-5

Hvor mange timer kan en medhjelper normalt få betalt for i en sak?

Denne regelen bestemmer hva en medhjelper skal gjøre og hvor mye betalt vedkommende kan få. Det er satt begrensninger på antall timer medhjelperen kan få godtgjørelse for i en sak.

Åpne § 3-1

Må medhjelperen holde på hemmeligheter?

Medhjelperen har taushetsplikt og skal være nøytral mellom den som skylder penger og dem som skal ha betalt. Medhjelperen kan ikke bruke penger som kommer fra salg av eiendelene til skyldneren.

Åpne § 3-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2002
- 30. desember 2002i kraft 1. januar 2003Endr. i forskr om gjeldsforhandlingsmedhjelper2 §§ endret: § 3-1, § 3-3Barne- og familiedepartementet