Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL A 1-8).

Forskrift om merking av luftfartøy

forskrift/2002-11-23-1332·8 paragrafer·Sist endret 1. juli 2007·Utforsk grafen
I kraft 2003-01-01Kunngjort 2002-12-03Sist endret ved forskrift/2007-05-23-540 fra 2007-07-01

Formål

(1) Forskriftens formål er å etablere et system for identifikasjon av luftfartøyer. (2) Forskriften gjennomfører anneks 7 til konvensjon av 7. desember 1944 nr. 1 om internasjonal sivil luftfart (Chicago-konvensjonen).

Formål

(1) Forskriftens formål er å etablere et system for identifikasjon av luftfartøyer. (2) Forskriften gjennomfører anneks 7 til konvensjon av 7. desember 1944 nr. 1 om internasjonal sivil luftfart (Chicago-konvensjonen).

Denne forskriften skal sikre at det finnes et system for å identifisere luftfartøy. Den gjennomfører internasjonale regler fra Chicago-konvensjonen om sivil luftfart.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 mai 2007 nr. 540 (i kraft 1 juli 2007).

Virkeområde

Denne forskrift gjelder for nasjonalitets- og registreringsmerking av sivile fly, helikoptre, seilfly, mikrofly, gyroplan, luftskip og ballonger unntatt meteorologiske pilot- og radiosondeballonger av konvensjonell type og ubemannete friballonger uten lasteinnretning. Forpliktet av forskriften er eier eller bruker av nevnte luftfartøy.

Denne forskriften bestemmer hvordan sivile luftfartøy skal merkes med nasjonalitet og registrering. Reglene gjelder for eieren eller brukeren av luftfartøyet.AI

referert av 1

Nasjonalitets- og registreringsmerkenes plassering

(1) Alminnelige bestemmelser Nasjonalitets- og registreringsmerkene skal males på luftfartøyet eller festes på en måte som sikrer en tilsvarende grad av holdbarhet. Merkene skal til enhver tid holdes rene og være godt synlige. (2) Luftfartøy lettere enn luft a) Luftskip Merkene skal plasseres enten på skroget eller på finnene. Merkene på skroget skal settes langs hver side av dette, samt på oversiden langs midtlinjen. Merkene på finnene, skal settes både på de horisontale og på de vertikale finner. Merkene på den horisontale finne, skal settes på høyre halvdel av oversiden og på venstre halvdel av undersiden med toppen av bokstavene mot finnens forkant. Merkene på den vertikale finne, skal settes på begge sider av den underste halvdel av finnen med bokstavene horisontalt. b) Kuleformede ballonger (unntatt ubemannede friballonger) Merkene skal plasseres på de to diametralt motsatte steder ved ballongens største horisontale omkrets. c) Ikke-kuleformede ballonger (unntatt ubemannede friballonger) Merkene skal plasseres på hver side nær største tverrsnitt av ballongen enten like over taklingsgjorten eller like over kabelfestene for gondolen. d) Luftfartøy lettere enn luft (unntatt ubemannede friballonger) Merkene på sidene skal være synlige både fra sidene og nedenfra. e) Ubemannede friballonger med lasteinnretning Merkene skal stå på identifiseringsplaten, jf. § 7. (3) Luftfartøy tyngre enn luft a) Vinger Merkene skal plasseres en gang på undersiden av venstre ving såfremt de ikke strekker seg tvers over hele vingespennet. Når hele vingespennet brukes skal nasjonalitetsmerket plasseres på høyre ving og registreringsmerket på venstre ving, slik at det hele kan leses i sammenheng sett forfra og nedenfra. Merkene skal såvidt mulig plasseres i lik avstand fra vingens for- og bakkant med toppen av bokstavene eller sifrene mot forkanten. b) Skrog og vertikale halefinner Merkene skal plasseres enten på begge sider av kroppen mellom vingene og halefinnene eller på øvre halvdel av de vertikale halefinnene. Er det bare en vertikal halefinne, skal merkene settes på begge sider av denne. Er det flere vertikale halefinner, skal de settes på yttersiden av de ytre finnene. Hvis plassen på finnen ikke strekker til, kan sideroret benyttes. c) Særlige tilfeller 1) Har luftfartøyet ikke deler som svarer til delene beskrevet i bokstav a og b, skal merkene anbringes slik at luftfartøyet lett kan identifiseres. 2) Helikoptre Merkene skal plasseres på helikopterets underside og på begge sider av helikopterets skrog eller halebom. Merkene på undersiden skal enten plasseres på tvers av skroget med toppen av bokstavene mot helikopterets front, eller langsetter skroget med toppen av bokstavene mot helikopterets venstre side. Merkene skal plasseres på en slik måte at helikopteret kan identifiseres under flyging med underhengende last.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 4).

Se ogsåForskrift om merking av luftfartøy § 7

Nasjonalitets- og registreringsmerkenes størrelse

(1) Generelt Bokstavene innenfor hver gruppe merker skal være like høye. (2) Luftfartøy lettere enn luft a) På luft fartøy lettere enn luft, unntatt ubemannede friballonger, skal merkene være minst 50 cm høye. b) På ubemannete friballonger som kommer inn under denne forskrift, jf. § 2, er merkenes størrelse avhengig av størrelsen på identifiseringsplaten, jf. § 7. (3) Luftfartøy tyngre enn luft a) Vingene Merkene skal være minst 50 cm høye. b) Skrog og vertikale halefinner Merkene skal være minst 30 cm høye. For seilfly skal de være så høye som praktisk mulig, men behøver ikke overstige 30 cm. c) Særlige tilfeller 1) Har luftfartøyet ingen deler som svarer til dem som er nevnt i bokstav a og b, skal merkene plasseres på best mulig måte under hensyntagen til luftfartøyets konstruksjon. Størrelsen på merkene skal være slik at luftfartøyet lett kan identifiseres. 2) Helikoptre Merkene på skrogets underside skal være så høye som praktisk mulig, likevel ikke høyere enn 50 cm. Merkene på siden av skroget eller halebommen skal være så høye som praktisk mulig, men behøver ikke overstige 30 cm. Merkene skal ikke under noen omstendighet være lavere enn 10 cm.

Reglene bestemmer hvor store bokstavene i nasjonalitets- og registreringsmerkene på luftfartøy skal være. Størrelsen varierer etter hvilken type fartøy det er og hvor merkingen plasseres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 5).

Se ogsåForskrift om merking av luftfartøy § 2Forskrift om merking av luftfartøy § 7

Bokstavtyper

(1) Bokstavene skal være store latinske bokstaver uten ornamenter. De bøyde linjene kan erstattes med en serie korte, rette streker under forutsetning av at dette ikke går ut over lesbarheten. (2) Bredden på bokstavene M og W skal være 3/4 av bokstavhøyden. Bredden på de øvrige bokstavene samt bindestreker unntatt bokstaven I, skal være 2/3 av bokstavhøyden. (3) Bokstaver og bindestreker, skal trekkes helt opp i en slik farge at de tegner seg skarpt mot bakgrunnen. Strektykkelsen skal være minst 1/6 av bokstavhøyden. (4) Avstanden mellom bokstav og bindestrek skal minst være 1/4 av bredden av en vanlig bokstav. (5) Bokstavene skal stå på rett linje og ha samme høyde. På fly med pilformede vinger, kan imidlertid merkene plasseres parallelt med vingekanten. Bokstavene kan helle når flyets utforming gjør dette naturlig og bokstavene er formet slik at de er tydelige og ikke kan forveksles med andre bokstaver. (6) Dekorasjoner o.l. på luftfartøy må ikke plasseres slik at det kan bli vanskelig å lese merkene eller at disse kan misforstås.

Reglene bestemmer hvordan bokstaver og bindestreker skal se ut og plasseres på luftfartøy. De skal være enkle, store latinske bokstaver med farger som er lett synlige mot bakgrunnen. Dekorasjoner må ikke hindre at merkene er lesbare.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 6), 23 mai 2007 nr. 540 (i kraft 1 juli 2007).

Identifiseringsplate

Ethvert luftfartøy skal ha en identifiseringsplate som minst angir fartøyets nasjonalitets- og registreringsmerke. Platen skal være av ildfast materiale. Den skal være festet på et lett synlig sted nær hoveddøren (eller tilsvarende) eller på ubemannet friballong med lasteinnretning, lett synlig på denne. Bokstaver skal være gravert eller preget i platen.

Alle luftfartøy skal ha en identifiseringsplate som viser nasjonalitets- og registreringsmerke. Platen må være laget av ildfast materiale, ha graverte eller pregede bokstaver, og være plassert på et synlig sted.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 7).

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Luftfartstilsynet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften hvis det finnes spesielle grunner for det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 8).

referert av 2

Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003. (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. januar 1978 om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL B 1-4).

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2003. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 1978 om merking av luftfartøy å gjelde.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 feb 2004 nr. 365 (i kraft 1 mars 2004, tidligere § 9).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om merking av luftfartøy?

Denne forskriften skal sikre at det finnes et system for å identifisere luftfartøy. Den gjennomfører internasjonale regler fra Chicago-konvensjonen om sivil luftfart.

Åpne § 1
Hvilke typer sivile luftfartøy må merkes?

Denne forskriften bestemmer hvordan sivile luftfartøy skal merkes med nasjonalitet og registrering. Reglene gjelder for eieren eller brukeren av luftfartøyet.

Åpne § 2
Hvor høye skal bokstavene i hver gruppe merker være i forhold til hverandre?

Reglene bestemmer hvor store bokstavene i nasjonalitets- og registreringsmerkene på luftfartøy skal være. Størrelsen varierer etter hvilken type fartøy det er og hvor merkingen plasseres.

Åpne § 4
Hvilken type bokstaver skal brukes på luftfartøy?

Reglene bestemmer hvordan bokstaver og bindestreker skal se ut og plasseres på luftfartøy. De skal være enkle, store latinske bokstaver med farger som er lett synlige mot bakgrunnen. Dekorasjoner må ikke hindre at merkene er lesbare.

Åpne § 5
Hva skal stå på identifiseringsplaten til et luftfartøy?

Alle luftfartøy skal ha en identifiseringsplate som viser nasjonalitets- og registreringsmerke. Platen må være laget av ildfast materiale, ha graverte eller pregede bokstaver, og være plassert på et synlig sted.

Åpne § 6
Kan man få dispensasjon fra reglene i denne forskriften?

Luftfartstilsynet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften hvis det finnes spesielle grunner for det.

Åpne § 7
Når trer forskriften i kraft?

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2003. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 1978 om merking av luftfartøy å gjelde.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2007

  2. 2004