§ 2.

Forsvarets behov for ytelser fra det sivile samfunn når situasjonen krever det, jf. § 1, skal i størst mulig grad planlegges og forberedes i fredstid, dels ved forberedt rekvisisjon og dels ved fremsendelse av behovsoppgaver, jf. kap. XIV. Behovene skal i utgangspunktet fremsettes for de myndigheter som i krig har det logistikk- eller organisasjonsmessige ansvar på det aktuelle området, og skal presenteres til de aktuelle fagdepartementer eller statsforvalteren etter de bestemmelser og prosedyrer som er gitt i forskrifter og/eller direktiver som regulerer leveranser av varer og tjenester til enheter i Forsvaret. Det er et siktemål for denne samlede planlegging å skape størst mulig grad av forsyningssikkerhet for Forsvaret. Forberedt rekvisisjon skal ikke foretas på områder som dekkes gjennom den øvrige planlagte behovsdekningen. Nødvendige behov for varer og tjenester som ikke er planlagt, skal normalt også presenteres for de samme myndigheter. Dersom det anses tvingende nødvendig i den foreliggende situasjon, kan rekvisisjon rettes direkte til den som skal avgi det rekvirerte. Selvstendige militære avdelinger som er tillagt rekvisisjonsrett i henhold til denne forskrift, skal som hovedregel få sine behov dekket gjennom de vanlige militære forsyningskanaler.