Forskrift

Kultur- og likestillingsdepartementet

Forskrift om målbruk i offentleg teneste

forskrift/1980-12-05-4938·8 paragrafer·Sist endret 22. desember 1989·Utforsk grafen

I kraft 1981-01-01Sist endret ved forskrift/1989-12-22-1273

Kultur- og vitskapsdepartmentet fører tilsyn med gjennomføringa av reglane om målbruk i offentleg teneste. Kvart statsorgan har plikt til å syte for at reglane om målbruk i offentleg teneste blir følgde. Kvart statsorgan har ansvaret for at dei tilsette innan rimeleg tid får nødvendig opplæring i bokmål og nynorsk.

Kultur- og vitskapsdepartmentet fører tilsyn med målbruk i offentleg teneste. Statsorgan skal sørge for at reglane blir følgde og gi tilsette nødvendig opplæring i bokmål og nynorsk innan rimeleg tid.AI

§ 2

For utanlandske statsborgarar gjeld plikta til å nytte begge målformer berre dersom dei har norsk vidaregåande utdanning med sidemålsopplæring eller universitets- eller høgskoleutdanning i norsk eller tilsvarande opplæring i norsk. I særlege høve kan Kultur- og vitskapsdepartementet etter søknad frita einskilde tenestemenn eller nærmare fastsette grupper av tenestemenn frå plikta til å nytte begge målformer.

Utenlandske statsborgere i offentlig tjeneste må bare bruke både bokmål og nynorsk dersom de har relevant norsk utdanning. Departementet kan i spesielle tilfeller gi fritak fra denne plikten etter søknad.AI

§ 3

Lokale statsorgan er statsorgan med tenestekrins som femner om ein kommune. Regionale statsorgan er statsorgan som femner om meir enn ein kommune, men likevel ikkje heile landet. Sentrale statsorgan er statsorgan med heile landet som tenestekrins. I høve til reglane om målbruk skal statsorgan som førebur og gjer vedtak, og som utetter står fram som ei eining, reknast for eit eige statsorgan.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som lokale, regionale og sentrale statsorganer basert på deres geografiske tjenesteområde. Den slår fast at enheter som tar beslutninger og opptrer som én enhet, skal regnes som egne statsorganer.AI

§ 4

Dersom det ikkje høver med den same namneforma på bokmål og nynorsk, skal namnet på eit statsorgan ha ei bokmålsform og ei nynorskform.

Hvis navnet på et statsorgan ikke er det samme på bokmål og nynorsk, skal organet ha egne navn på begge målformene.AI

§ 5

Tenestemålet for eit lokalt statsorgan skal samsvare med målvedtaket i den kommunen som er tenestekrins for organet. Tenestemålet skal nyttast i skriv til alle statlege organ. Tenestemålet for eit regionalt statsorgan skal samsvare med fleirtalsmålforma for kommunane i tenestekrinsen. Utrekning av fleirtalsmålforma skal følgje reglane i lov om målbruk i offentleg teneste § 7. I skriv frå det regionale statsorganet til lokale statsorgan skal tenestemålet til det lokale statsorganet nyttast. I skriv frå det regionale statsorganet til alle andre statsorgan skal tenestemålet til det regionale statsorganet nyttast. Sentrale statsorgan er språkleg nøytrale. Eit sentralt statsorgan som skriv til eit anna språkleg nøytralt organ, står fritt i val av målform. I skriv til eit regionalt statsorgan skal tenestemålet til det regionale statsorganet nyttast. I skriv til det lokale statsorgan skal tenestemålet til det lokale statsorganet nyttast.

Reglene bestemmer hvilken språkform statlige organer skal bruke i sin tjeneste. Hvilken form som skal brukes avhenger av om organet er lokalt, regionalt eller sentralt, samt hvem de skriver til.AI

§ 6

For tilfang etter § 8 første ledd i lova vil ei rimeleg kvantitativ fordeling seie at ingen av dei to målformene skal vere representert med mindre enn 25 %. Målvedtaka i kommunane skal som hovudregel leggjast til grunn ved spreiing av parallellutgåver av alle slag tilfang som høyrer inn under § 8 første ledd. Regionale statsorgan med tenestemål kan veksle mellom målformene i tilfang med særleg tilknyting til ein eller fleire nøytrale kommunar i tenestekrinsen. I tilfang med særleg tilknyting til fleire kommunar som har gjort vedtak om same målform, kan denne målforma nyttast sjølv om ho ikkje samsvarer med tenestemålet til det regionale statsorganet. I andre saker kan departementet i særlege tilfelle gjere unntak etter § 8 femte ledd.

Bestemmelsen fastslår at ingen av målformene skal utgjere mindre enn 25 % ved kvantitativ fordeling av tilfang. Kommunale målvedtak skal hovudregel leggjast til grunn for spreiing av parallellutgåver. Regionale statsorgan har visse moglegheiter for å veksle mellom målformene.AI

Se ogsåForskrift om målbruk i offentleg teneste § 8

§ 7

Når eksamensoppgåver i andre fag enn norsk blir gitt på norsk mål, skal kvar kandidat få oppgåveteksten på bokmål eller nynorsk etter ønske. Dette gjeld for slutteksamenar, medrekna deleksamenar som høyrer med i ein større eksamen. Lærestaden kan be om bindande val av målform for oppgåveteksten ved oppmelding til eksamen. Når særlege grunnar talar for det, kan lærestaden gjere heilt eller delvis unntak frå denne regelen. Studentar som dette vedkjem, kan klage på slikt vedtak til departementet. Departementet kan gi nærmare reglar til denne paragrafen.

I fag andre enn norsk skal kandidater få oppgaveteksten på enten bokmål eller nynorsk etter eget ønske. Dette gjelder både for slutteksamen og deleksamen. Skolen kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra denne regelen.AI

1 forskrift →

§ 8

Vedtak i kommunestyre eller fylkesting etter § 5, første leddet, i lov om målbruk i offentleg teneste skal meldast til Kultur- og vitskapsdepartementet. Ajourførte lister over slike målvedtak blir tekne inn i Norsk Lovtidend og Norsk lysingsblad to gonger for året. Nye målvedtak får ikkje rettslege verknader for statsorgan før dei er kunngjorde på denne måten. Kultur- og vitskapsdepartementet kan fastsetje nærmare reglar om kunngjeringsmåten. Føresegnene tek til å gjelde 1. januar 1981. Frå same tid blir føresegner til lov 6. juni 1930 nr. 22 om målbruk i statstenesta, fastsette ved kgl.res. 29. januar 1932 og ved kgl.res. 18. april 1947, oppheva.

Vedtak om målbruk i kommunestyre og fylkesting skal meldes til Kultur- og vitenskapsdepartementet. Lister over slike vedtak publiseres to ganger i året. Nye vedtak gjelder ikke for statsorganer før de er kunngjort.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kven har tilsyn med målbruken i offentleg teneste?

Åpne § 1

Må utenlandske statsborgere alltid bruke begge målformer i jobben?

Åpne § 2

Hva er et lokalt statsorgan?

Åpne § 3

Hva skjer hvis navnet på et statsorgan er forskjellig på bokmål og nynorsk?

Hvis navnet på et statsorgan ikke er det samme på bokmål og nynorsk, skal organet ha egne navn på begge målformene.

Åpne § 4

Hvilken språkform skal et lokalt statsorgan bruke?

Reglene bestemmer hvilken språkform statlige organer skal bruke i sin tjeneste. Hvilken form som skal brukes avhenger av om organet er lokalt, regionalt eller sentralt, samt hvem de skriver til.

Åpne § 5

Kva er den nedre grensa for representasjon av målformene ved kvantitativ fordeling?

Åpne § 6

Kan jeg velge hvilken målform jeg vil ha eksamensoppgaven på?

Åpne § 7

Hvem skal informeres om vedtak i kommunestyre eller fylkesting?

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 435 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskrift om målbruk i offentleg teneste.