Forskrift
§ 2. Formål med utdanningene
Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi·Kapittel 1. Virkeområde og formål
Formål med utdanningene
Farmasøytutdanningene er profesjonsutdanninger som gir farmasøytisk kompetanse med hovedvekt på farmasøytiske, medisinske og naturvitenskapelige fag.
Legemidler er en sentral innsatsfaktor i helsevesenet og utdanningene dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk på individ- og samfunnsnivå. Pasientsikkerhet og kvalitetssikring er i fokus og utdanningene gir også kompetanse innen kommunikasjon, etikk, tverrfaglig samarbeid og legger grunnlag for egenutvikling. I tillegg skal utdanningene gi vitenskapelig og analytisk kompetanse og sette kandidatene i stand til å bidra til innovasjon.
Utdanningene skal sikre et solid teoretisk og praktisk fundament for fremtidig yrkesutøvelse. Praksisstudier er viktig i utdanningene for å gi en større forståelse av og øvelse i hvordan farmasøytisk kompetanse kommer individer og samfunn til gode.
Etter endt utdanning har kandidaten kvalifikasjoner som samfunnet etterspør, og kan utføre sitt arbeid selvstendig og i samarbeid med andre.
Bare farmasøyter med autorisasjon kan ekspedere og utlevere reseptpliktige legemidler. Farmasøyten har samtidig plikt til å gi råd og informasjon om riktig bruk av legemidler.
I tillegg til å gi grunnlag for å søke om autorisasjon som helsepersonell skal masterutdanningene gi det teoretiske grunnlaget for følgende: driftskonsesjon for apotek, godkjenning som farmasifaglig ansvarlig (FFA) i grossistvirksomhet og godkjenning som «qualified person» (QP) med ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.
Fullført 5-årig masterutdanning i farmasi, bachelor med påfølgende master eller integrert master, skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF, med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.
Utdanningene skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.