Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning

forskrift/2021-10-26-3094·27 paragrafer·Sist endret 13. april 2023·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-01Kunngjort 2021-10-28Sist endret ved forskrift/2023-04-13-511
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir intensivsykepleieutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Forskriften gjelder for intensivsykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir intensivsykepleieutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Forskriften gjelder for intensivsykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.

Denne forskriften gjelder for akkrediterte universiteter og høyskoler som tilbyr intensivsykepleierutdanning. Formålet er at alle studentene skal oppnå samme faglige nivå og kompetanse, uavhengig av hvor de studerer.AI

Formål med utdanningen

Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i intensivsykepleie og kvalifiserer for arbeid som intensivsykepleier, med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i intensivsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som intensivsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Målgruppen for intensivsykepleie er akutt og kritisk syke pasienter som har behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og sykepleie. Den innbefatter også pasienter som har behov for gjenopprettelse av vitale funksjoner etter anestesi, kirurgi, traumer eller akutt forverring av en kronisk sykdom. Utdanningen skal sikre at kandidaten har avansert kompetanse i sykepleie til kritisk syke pasienter som har svikt i ett eller flere organsystemer. Kandidaten skal etter endt utdanning inneha handlingskompetanse i komplekse pasientsituasjoner, med hyppige og raske fokusskifter i et høyteknologisk miljø. Den skal kvalifisere kandidaten til å foreta selvstendige kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, slik at forverring av pasientens tilstand kan oppdages tidlig og hensiktsmessige tiltak blir iverksatt. Utdanningen skal utdanne kandidater som anerkjenner pårørende som en ressurs og som støtter og veileder pårørende slik at de kan ta del i omsorgen for pasienten. Utdanningen skal sikre at kandidaten har avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentrert sykepleie til akutt og/eller kritisk syke i alle aldre. Kandidaten skal utøve etisk forsvarlig omsorg med respekt for den enkelte pasients autonomi og verdighet og gi kontinuerlig oppmerksomhet og nærvær for å fremme trygghet, håp og livsmot i en kritisk livsfase. Utdanningen skal være praksisnær og kunnskapsbasert. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid. Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kompetanseområder

Intensivsykepleie som fag og profesjon Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon Teknologi og digital kompetanse Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.

Bestemmelsen definerer hvilke kompetanseområder som skal inngå i utdanningen for intensivsykepleiere. Dette inkluderer alt fra klinisk håndtering og teknologi til ledelse, forskning og pasientsikkerhet.AI

Endret 15. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 15. september 2025Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning
  • 19. april 2023Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 april 2023 nr. 511.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet intensivsykepleie som fag og profesjon

Intensivsykepleie som fag og profesjon – kunnskap

Kandidaten a) kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet b) har inngående kunnskap om helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling c) har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie d) har inngående kunnskap om bruk av aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid.

Bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal ha kunnskap om for å bli intensivsykepleier. Dette inkluderer faget som profesjon, organisering av helsetjenesten, mestring i arbeidshverdagen og gjeldende lovverk.AI

Intensivsykepleie som fag og profesjon – ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke effektive mestringsstrategier i en utfordrende arbeidshverdag for å fremme faglig identitet og integritet og forebygge utbrenthet b) kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig planlegge og utøve intensivsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser.

En utdannet intensivsykepleier skal kunne håndtere en utfordrende arbeidshverdag for å forebygge utbrenthet. Personen skal også kunne planlegge og utføre intensivsykepleie på egen hånd i tråd med gjeldende lover og regler.AI

Intensivsykepleie som fag og profesjon – generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten b) kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten c) kan analysere, vurdere og håndtere komplekse situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk d) kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter som bidrar til mestring og arbeidsglede i et miljø med høye krav om kvalitet og omstilling.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne etter utdanningen innen intensivsykepleie. Det innebærer evne til å analysere faglige problemer, kommunisere profesjonens rolle og håndtere komplekse situasjoner etter lov og etikk.AI

Kapittel 3. Kompetanseområdet for klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om organsystemers fysiologi, og patofysiologi med særlig relevans for akutt og/eller kritisk sykdom b) har inngående kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering, antibiotikabruk og resistensutvikling ved akutt og/eller kritisk sykdom som er relevant for utøvelse av intensivsykepleie c) har inngående kunnskaper om kirurgisk stressrespons, postoperative komplikasjoner og ettervirkning av ulike anestesiformer d) har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak e) har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon, behandlingsbegrensninger og organdonasjon f) har avansert kunnskap om organsvikt, akutte sykdommer og behandling hos aktuelle pasientgrupper g) har avansert kunnskap om kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve intensivsykepleie h) har avansert kunnskap om fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold i) har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og/eller språklig og flerkulturelt perspektiv j) har avansert kunnskap om kommunikasjon, helsepedagogikk og tilpasset informasjon til kritisk syke pasienter og deres pårørende i alle aldre k) har avansert kunnskap om barn som pasienter og pårørende med deres særegne behov og rettigheter l) har inngående kunnskap om intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering m) har inngående kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger

Bestemmelsen fastslår hvilke kunnskaper en kandidat må ha innen klinisk observasjon, vurdering, beslutning og handling for å utdanne seg til intensivsykepleier. Dette inkluderer alt fra medisinsk fysiologi og legemidler til etikk, kommunikasjon og pasientbehov.AI

Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere pasientens og pårørendes helsekompetanse og benytte dette som virkemiddel i kommunikasjon for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester b) kan selvstendig gjennomføre systematisk overvåkning av pasienten c) kan analysere tegn og symptomer på endring i akutte, komplekse pasientsituasjoner d) kan bruke helsepedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende for å fremme mestring og læring e) kan bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha. Dette gjelder blant annet overvåkning av pasienter, analyse av akutte situasjoner, smittevern og kommunikasjon med pasienter og pårørende.AI

Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner b) kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta intensivpasienten og pårørende c) kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere, og anvende ny kunnskap d) kan bruke spesialiserte kunnskaper og ferdigheter for å utføre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivbehandling og omsorg.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal kunne. Dette inkluderer å håndtere akutte situasjoner, bruke etisk refleksjon, søke ny kunnskap og ta beslutninger om intensivbehandling og omsorg.AI

Kapittel 4. Kompetanseområdet for faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon

Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie b) har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid c) har inngående kunnskaper om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling d) har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.

Denne bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha innen ledelse, samhandling og kommunikasjon. Det stilles krav til kunnskap om organisering, teamarbeid, kommunikasjonsverktøy og pedagogikk for veiledning av andre.AI

Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen og drift av intensivavdelingen b) kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.

En kandidat skal kunne vurdere ressurser og prioritere tiltak for å sikre god pasientbehandling og drift av intensivavdelingen. Vedkommende skal også kunne bruke pedagogikk for å veilede og undervise kollegaer og studenter.AI

Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å kunne lede, koordinere og samhandle tverrprofesjonelt i behandlingen av intensivpasienten b) kan analysere, kritisk vurdere og reflektere over samhandling og kommunikasjon som kan påvirke pasientforløpet og/eller arbeidsmiljøet, samt iverksette tiltak som stimulerer samhandling c) kan selvstendig dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om intensivpasienten.

Utdanningen krever at sykepleieren kan lede, koordinere og samarbeide med andre yrkesgrupper i behandlingen av intensivpasienter. Det kreves evne til å vurdere kommunikasjon som påvirker pasienter og arbeidsmiljø, samt å dokumentere og formidle faglig informasjon.AI

Kapittel 5. Kompetanseområdet for kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon

Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskaper om systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser b) har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelinger c) har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie.

En utdannet intensivsykepleier skal ha dyp kunnskap om hvordan man forbedrer helsetjenester gjennom kvalitetsarbeid og endringsprosesser. Dette inkluderer kunnskap om pasientsikkerhet, kultur og betydningen av språk og kulturkompetanse i jobben.AI

Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid b) kan analysere risikofaktorer relatert til intensivbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser c) kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring d) kan bruke og forholde seg kritisk til ulike i kartleggings-, vurderings- og dokumentasjons- verktøy i utøvelsen av intensivsykepleie.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha innen kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon. Dette inkluderer evnen til å forebygge komplikasjoner, analysere hendelser og bruke verktøy for dokumentasjon og vurdering.AI

Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring b) kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for å forbedre tjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt.

Sykepleiere i denne utdanningen skal kunne bruke fagkunnskap for å øke pasientsikkerheten og forbedre kvaliteten på tjenestene. De skal også kunne bidra til nytenkning og innovasjon for å gjøre tjenestetilbudet og sykepleien bedre.AI

Kapittel 6. Kompetanseområdet for teknologi og digital kompetanse

Teknologi og digital kompetanse – kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om indikasjoner i bruk av og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i intensivmedisinsk behandling b) har avansert kunnskap om digitale verktøy, herunder personvern, som er relevant for intensivmedisinsk behandling c) har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen.

Kandidaten skal ha avansert kunnskap om medisinsk utstyr og digitale verktøy brukt i intensivmedisinsk behandling. Dette inkluderer kunnskap om personvern samt relevante lover og forskrifter for yrkesutøvelsen.AI

Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter

Kandidaten a) kan selvstendig administrere relevant monitoreringsutstyr b) kan administrere relevant utstyr for organstøttende behandling c) kan selvstendig administrere utstyr for non-invasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling d) kan bruke og kontrollere relevant medisinsk utstyr, og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger e) kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat må ha innen teknologi og digital kompetanse. Dette inkluderer bruk av utstyr for overvåking, organstøtte og pustehjelp, samt evnen til å bruke og utvikle digital teknologi i behandlingen.AI

Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanse

Kandidaten a) kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig b) kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie.

Kandidaten skal kunne sørge for at bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy skjer på en faglig forsvarlig måte. Det kreves også evne til å analysere etiske og juridiske utfordringer knyttet til teknologien i intensivsykepleien.AI

Kapittel 7. Kompetanseområde for vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for intensivsykepleie. b) har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen intensivsykepleie

Denne bestemmelsen fastslår hva en kandidat må kunne om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk innen intensivsykepleie. Det kreves også inngående kunnskap om kvalitetsarbeid og kunnskapsbasert praksis i faget.AI

Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie b) kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer c) kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha innen vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Det innebærer evnen til å analysere teori, planlegge forskningsarbeid og identifisere faglige problemstillinger.AI

Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten b) kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.

Kandidaten skal kunne analysere og være kritisk til kunnskapsbasert praksis for å bidra til tjenesteutvikling. Vedkommende skal også kunne formidle forskningsbasert kunnskap til pasienter, pårørende, kolleger og allmennheten.AI

Kapittel 8. Kompetanseområdet for forskning, kvalitetsarbeid og formidling

Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av data, som er relevant for intensivsykepleie b) har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet c) har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie.

En kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha avansert kunnskap om forskning, kvalitetsarbeid og forskningsetikk. Dette inkluderer innsikt i metoder og personvern som er relevant for intensivsykepleie.AI

Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen intensivsykepleie b) kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten c) kan gjennomføre et selvstendig avgrenset intensivsykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha innen forskning, kvalitetsarbeid og formidling. Dette innebærer å kunne bruke teori og metoder, vurdere kunnskap kritisk og gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning.AI

Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av intensivsykepleiefaget og helsetjenesten b) kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor intensivsykepleie c) kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie.

Bestemmelsen beskriver kompetansen en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha innen forskning, kvalitetsarbeid og formidling. Dette innebærer evnen til å bruke fagkunnskap for å utvikle faget og helsetjenesten, samt å analysere faglige og etiske problemstillinger.AI

Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier

Studiets oppbygging

Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.

Intensivsykepleierutdanningen skal være helhetlig og koble faglig innhold, pedagogikk og praksis. Det skal legges til rette for at utdanningen kan fullføres etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren om organiseringen.AI

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 30 uker med minst 30 timer gjennomsnittlig per uke i pasientnært arbeid, hvor studenten reflekterer over og begrunner sine valg. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 7. Simulering, ferdighetstrening og andre praksisrelaterte aktiviteter skal i hovedsak supplere og ikke erstatte praksisstudiene. Ved manglende forutsetninger for oppnåelse av læringsutbytter i praksisstudier, kan simulering erstatte inntil to av praksisukene. Det legges til rette for at studentene får erfaring med ulike typer avdelinger hvor intensivsykepleiere har sitt virke. Praksisstudier kan gjennomføres ved intensivavdelinger på alle intensivnivå. Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Utdanningsinstitusjonene skal ved utvelging av avdeling for praksisstudier forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige organiseringen av studentenes praksisstudier og den daglige veiledningen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er av samme profesjon og fortrinnsvis på masternivå. Praksisveileder bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksistilbyder.

Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsordninger

Ikrafttredelse og overgangsordninger

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022. Institusjoner som tilbyr intensivsykepleierutdanning kan selv velge om de vil følge denne forskriften fra høsten 2022. Fra 2023 skal alle institusjoner som tilbyr intensivsykepleierutdanning følge forskriften. Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 1. juli 2025. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 1. desember 2005 nr. 1389 til rammeplan for intensivsykepleierutdanning. Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2027.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2022, og alle utdanningsinstitusjoner må følge den fra 2023. Studenter på tidligere rammeplan kan ta eksamen etter denne frem til 1. juli 2025, men universiteter og høyskoler kan tilby dette frem til 31. desember 2027.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for akkrediterte universiteter og høyskoler som tilbyr intensivsykepleierutdanning. Formålet er at alle studentene skal oppnå samme faglige nivå og kompetanse, uavhengig av hvor de studerer.

Åpne § 1
Hvilke kompetanseområder kreves i intensivsykepleierutdanningen?

Bestemmelsen definerer hvilke kompetanseområder som skal inngå i utdanningen for intensivsykepleiere. Dette inkluderer alt fra klinisk håndtering og teknologi til ledelse, forskning og pasientsikkerhet.

Åpne § 3
Hva skal en intensivsykepleier vite om faget sin historie og plass i samfunnet?

Bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal ha kunnskap om for å bli intensivsykepleier. Dette inkluderer faget som profesjon, organisering av helsetjenesten, mestring i arbeidshverdagen og gjeldende lovverk.

Åpne § 4
Hva skal en intensivsykepleier kunne gjøre for å unngå å bli utbrent?

En utdannet intensivsykepleier skal kunne håndtere en utfordrende arbeidshverdag for å forebygge utbrenthet. Personen skal også kunne planlegge og utføre intensivsykepleie på egen hånd i tråd med gjeldende lover og regler.

Åpne § 5
Hva skal en kandidat kunne når det gjelder faglige problemstillinger?

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne etter utdanningen innen intensivsykepleie. Det innebærer evne til å analysere faglige problemer, kommunisere profesjonens rolle og håndtere komplekse situasjoner etter lov og etikk.

Åpne § 6
Hvilken kunnskap kreves om legemidler og antibiotika?

Bestemmelsen fastslår hvilke kunnskaper en kandidat må ha innen klinisk observasjon, vurdering, beslutning og handling for å utdanne seg til intensivsykepleier. Dette inkluderer alt fra medisinsk fysiologi og legemidler til etikk, kommunikasjon og pasientbehov.

Åpne § 7
Hva skal kandidaten kunne gjøre når det gjelder smittevern i intensivavdelinger?

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal ha. Dette gjelder blant annet overvåkning av pasienter, analyse av akutte situasjoner, smittevern og kommunikasjon med pasienter og pårørende.

Åpne § 8
Hva kreves av kandidaten i akutte og kritiske situasjoner?

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i intensivsykepleierutdanning skal kunne. Dette inkluderer å håndtere akutte situasjoner, bruke etisk refleksjon, søke ny kunnskap og ta beslutninger om intensivbehandling og omsorg.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023