Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern

forskrift/2025-07-04-1456·15 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i barnevern. Forskriften gjelder 2-årig i masterutdanning i barnevern. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå på utdanningen, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold15 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i barnevern. Forskriften gjelder 2-årig i masterutdanning i barnevern. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå på utdanningen, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for toårige masterutdanninger i barnevern ved universiteter og høyskoler. Målet er at utdanningen skal holde samme faglige nivå uansett hvor man studerer, slik at alle studentene sitter igjen med den samme kompetansen.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som skal bidra til at barn og unge som lever i utsatte livssituasjoner får riktig hjelp til rett tid. Utdanningen skal sette kandidaten i stand til å forstå og forvalte de virkemidlene barnevernet rår over. Utdanningen skal også sikre kompetanse som danner grunnlag for at samiske barns og minoritetsbarns rett til eget språk, kultur, etnisitet og religion ivaretas i vurderingen av barnets beste og i barnevernets arbeid jf. nasjonalt og internasjonalt regelverk. Det er et formål å videreutvikle kandidatens evne til analytisk tenkning og til å anvende klinisk barnevernsfaglig kompetanse. Kandidatene skal kunne reflektere kritisk over egen praksis, samt vurdere sammenhenger mellom samfunnsmandat, politiske diskurser, forskning, gjeldende regelverk og relevant rettspraksis. Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Det barnevernsfaglige arbeidet innebærer blant annet forebygging, veiledning, utrednings- og endringsarbeid, med barn, unge og familier som lever i en utsatt livssituasjon, samt forvaltning, saksbehandling og kritisk tenkning i beslutningsprosesser. Barnevernfaglig kompetanse bygger på bidrag fra flere fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap og naturvitenskap. Integrasjonen av ulike fagdisipliner, blant annet psykologi, juss, pedagogikk og sosiologi, foregår gjennom hele utdanningsforløpet og utgjør kjerneområdene for barnevernspedagogens kompetanse. Utdanningen retter seg mot arbeid innen barnevernsfeltet. Kandidatene vil tilegne seg kompetanse som også vil kunne være relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole. Utdanningen skal også kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Utdanningen skal gi progresjon som bygger faglig bro mellom bachelor i barnevern og master i barnevern. Utdanningen skal integrere teori, empiri samt ferdighetstrening, og skal kvalifisere til tittelen master i barnevern.
§ 3

Kompetanseområder

Master i barnevern skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 5 under følgende kompetanseområder: -) Barnevernsfaglig kompetanse -) Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet -) Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis.

En masterutdanning i barnevern skal sikre at studentene får kunnskap innen barnevernsfag, lovanvendelse, rettssikkerhet, innovasjon og kritisk tenkning.AI

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet barnevernsfaglig kompetanse

§ 4

Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om barnets utvikling b) har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer relatert til barnet, familien og samfunnet c) har inngående kunnskap om ulike former for omsorgssvikt, seksuelle overgrep, vold, kriminalitet, rus, psykisk helse, levekår og utenforskap hos barn, unge og foreldre d) har inngående kunnskap om familiebaserte, nettverksinvolverende og miljøterapeutiske metoder i tiltaksarbeid e) har avansert kunnskap om ulike levesett og verdier knyttet til kulturelt mangfold og minoriteter f) har avansert kunnskap om relasjonskompetanse, kommunikasjon, medvirkning og samarbeid g) har avansert kunnskap om samiske barns rett til en oppvekst der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytninger ivaretas.

Denne bestemmelsen beskriver hvilken fagkunnskap en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal ha. Det omfatter kunnskap om barnets utvikling, omsorgssvikt, ulike tiltaksmetoder og kulturelt mangfold.AI

§ 5

Barnevernsfaglig kompetanse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og dokumentere barns omsorgssituasjon i lys barnets utvikling, oppvekstforhold og familiens levekår og iverksette relevante tiltak b) kan analysere konsekvenser av vurderinger, beslutninger og tiltak for barnet og familien ut ifra analyse av metoder, teori og empiri c) kan bruke avansert kunnskap om akuttiltak, hjelpetiltak, fosterhjemsarbeid, ettervern, miljøterapi i og utenfor institusjon d) kan på en selvstendig måte bruke relasjonelle ferdigheter til etablering og opprettholdelse av samarbeidsallianser med barn og foreldre e) kan bruke relevante metoder for å gjennomføre samtaler med barn om vanskelige livssituasjoner og hendelser f) kan bruke relevante metoder for å arbeide systematisk med å styrke foreldres omsorgskompetanse g) kan bruke relevante metoder for veiledning av foreldre og fosterforeldre etter plassering utenfor hjemmet h) kan bruke kunnskapsbaserte metoder for å veilede av barn, unge og familier i lærings-, mestrings- og endringsprosesser i) kan analysere relevante fag- og yrkes etiske problemstillinger og benytte kunnskapen i veiledning og til egen selvivaretakelse j) kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal ha. Dette inkluderer evnen til å analysere barns situasjon, gjennomføre samtaler og bruke ulike hjelpetiltak og veiledningsmetoder.AI

§ 6

Barnevernsfaglig kompetanse – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende kunnskaper og ferdigheter om inkludering og likestilling for å bidra til likeverdige tjenester b) kan analysere og kritisk reflektere over hvordan holdninger, språk og kultur påvirker det barnevernsfaglige arbeidet c) kan bruke relevante metoder slik at barn og foreldres rett til medvirkning ivaretas i alle faser i en barnevernssak d) kan bruke kunnskap og ferdigheter for å planlegge og anvende familiebaserte og miljøterapeutiske tilnærminger i og utenfor institusjon e) kan kommunisere om og kritisk reflektere over faglige og etiske dilemmaer knyttet til barnets omsorgssituasjon, dokumentere disse og vurdere tiltak f) kan kommunisere om faglige problemstillinger og utvise god rolleforståelse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid g) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal kunne oppnå av faglig kompetanse. Dette inkluderer evnen til å sikre likeverdige tjenester, ivareta barn og foreldres medvirkning, samt samarbeide tverrfaglig for å hjelpe barn og unge.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet

§ 7

Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om juridisk metode og sentrale rettskilder på barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjon, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Haagkonvensjon av 1996 b) har avansert kunnskap om barns rett til beskyttelse og omsorg, rett til informasjon og medvirkning, og om barnets beste som rettsprinsipp c) har avansert kunnskap om barns rettigheter i institusjon og grensene for bruk av tvang d) har avansert kunnskap om kravet til forsvarlighet i utrednings- og tiltaksarbeid, og i beslutningsprosesser

Bestemmelsen beskriver hva en student i masterutdanningen i barnevern skal kunne om lovbruk og rettssikkerhet. Dette inkluderer kunnskap om barns rettigheter, bruk av tvang og krav til forsvarlig arbeid.AI

§ 8

Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan selvstendig identifisere og analysere juridiske problemstillinger og anvende juridisk metode og relevante rettskilder for å sikre barns og foreldres rettigheter b) kan analysere og forholde seg kritisk til barnevernets rolle, makt og myndighetsutøvelse og til sine egne verdier, i arbeid med barn, unge og familier c) kan redegjøre skriftlig og muntlig for barnevernsfaglige og juridiske vurderinger og beslutninger ut fra et helhetlig rettskildebilde og juridisk metode d) kan anvende juridisk metode til å foreta forsvarlig juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse, og dokumentere vurderinger og beslutninger.

En person med master i barnevern skal kunne bruke juridisk metode for å sikre rettighetene til barn og foreldre. De skal kunne analysere barnevernets maktbruk, begrunne egne beslutninger skriftlig og muntlig, samt dokumentere faglige vurderinger.AI

§ 9

Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan redegjøre for det rettslige grunnlaget for barnevernets rolle og samfunnsmandat b) kan analysere og redegjøre for relevante juridiske-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger c) kan identifisere og analysere risikoområder i egen virksomhet og bidra til å forebygge svikt og å endre praksis ved behov.

Denne bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal kunne innen rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet. Det innebærer kunnskap om barnevernets rolle, etiske problemstillinger og evnen til å forebygge svikt i egen virksomhet.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

§ 10

Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om vilkår for innovasjon og fagutvikling b) har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk med relevans for barnevernsfeltet c) har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning.

Denne bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal vite om innovasjon, fagutvikling og forskningsmetoder i barnevernet. Den krever også avansert kunnskap om hvordan man leder faglig og veileder andre.AI

§ 11

Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende kunnskap om ledelse, veiledning og fagutvikling på individ- og tjenestenivå b) kan anvende kunnskap om nye områder innenfor fagområdet c) kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer d) kan gjennomføre fagutviklings- og innovasjonsprosesser som involverer barn, unge og familier og reflektere over ulike faglige og etiske aspekter ved brukerinvolvering i slike prosesser.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal ha. Dette innebærer evnen til å bruke kunnskap om ledelse, fagutvikling og innovasjon i praksis, samt å kunne gjennomføre forskningsprosjekter.AI

§ 12

Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser b) kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, tolkninger, yrkesrolle, makt og fungering i møte med familier og samarbeidspartnere, og kan søke veiledning ved behov c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om egen og andre profesjoners kompetanse og ansvarsområder til å samhandle både tverrfaglig og tverretatlig for å skape helhetlige tilbud d) kan analysere og reflektere over politiske føringer og maktforhold på kommunalt og statlig nivå som påvirker barnevernet e) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som ledd i utvikling og kvalitetsforbedring av tjenester og tiltak.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal kunne innen innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis. Dette inkluderer evnen til nytenkning, selvrefleksjon, tverrfaglig samarbeid og bruk av forskning for å forbedre tjenester.AI

Kapittel 5. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 13

Studiets oppbygning

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng og skal sikre en faglig progresjon og bygger på bachelorutdanning i barnevern. Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan ulike fagområder med relevans for feltet barnevern er integrert og bidrar til en spesialisert barnevernsfaglig kompetanse. Utdanningen skal også ta inn kunnskap fra barn, unge og deres foreldre. Utdanningen skal bidra til at kandidaten får en fordypning i forskning og utvikle kliniske barnevernsfaglige ferdigheter. Utdanningen skal også tilrettelegges slik at kandidatene får videreutviklet evnen til analytisk og etisk refleksjon, samt kommunikative og skriftlige ferdigheter knyttet til vurderinger, beslutninger og tiltak. Det kan avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for en eventuell deleksamen.

Masterutdanningen i barnevern er på 120 studiepoeng og bygger på en bachelorgrad. Utdanningen skal gi spesialisert kompetanse gjennom integrering av ulike fagområder, forskning og kliniske ferdigheter. Den skal også inkludere kunnskap fra barn, unge og foreldre.AI

§ 14

Praksisstudier

Praksisstudier kan benyttes for å oppnå læringsutbyttene i forskriften. Dersom praksisstudier eller andre former for samarbeid med praksisfeltet og veiledning av kandidater skal benyttes må det inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Praksisstudier kan brukes for å nå målene i utdanningen. Når studenter skal ha praksis eller veiledning, må det være skriftlige samarbeidsavtaler med den som tilbyr plassen. Avtalene skal beskrive ansvar, roller og kapasitet.AI

Kapittel 6. Ikrafttredelse

§ 15

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. april 2021 nr. 1147 om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 9. april 2021 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder reglene for?

Denne forskriften gjelder for toårige masterutdanninger i barnevern ved universiteter og høyskoler. Målet er at utdanningen skal holde samme faglige nivå uansett hvor man studerer, slik at alle studentene sitter igjen med den samme kompetansen.

Åpne § 1
Hva skal en master i barnevern gi læringsutbytte i?

En masterutdanning i barnevern skal sikre at studentene får kunnskap innen barnevernsfag, lovanvendelse, rettssikkerhet, innovasjon og kritisk tenkning.

Åpne § 3
Hvilken kunnskap om barnets utvikling kreves?

Denne bestemmelsen beskriver hvilken fagkunnskap en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal ha. Det omfatter kunnskap om barnets utvikling, omsorgssvikt, ulike tiltaksmetoder og kulturelt mangfold.

Åpne § 4
Hva skal en kandidat kunne gjøre når det gjelder barns omsorgssituasjon?

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal ha. Dette inkluderer evnen til å analysere barns situasjon, gjennomføre samtaler og bruke ulike hjelpetiltak og veiledningsmetoder.

Åpne § 5
Hva kreves av kunnskap om inkludering og likestilling?

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i masterutdanningen i barnevern skal kunne oppnå av faglig kompetanse. Dette inkluderer evnen til å sikre likeverdige tjenester, ivareta barn og foreldres medvirkning, samt samarbeide tverrfaglig for å hjelpe barn og unge.

Åpne § 6
Hvilke konvensjoner skal kandidaten ha kunnskap om?

Bestemmelsen beskriver hva en student i masterutdanningen i barnevern skal kunne om lovbruk og rettssikkerhet. Dette inkluderer kunnskap om barns rettigheter, bruk av tvang og krav til forsvarlig arbeid.

Åpne § 7
Hva skal en kandidat kunne gjøre for å sikre rettighetene til barn og foreldre?

En person med master i barnevern skal kunne bruke juridisk metode for å sikre rettighetene til barn og foreldre. De skal kunne analysere barnevernets maktbruk, begrunne egne beslutninger skriftlig og muntlig, samt dokumentere faglige vurderinger.

Åpne § 8
Hva skal kandidaten kunne om barnevernets rolle og mandat?

Denne bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal kunne innen rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet. Det innebærer kunnskap om barnevernets rolle, etiske problemstillinger og evnen til å forebygge svikt i egen virksomhet.

Åpne § 9