Forskrift

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet

forskrift/2025-07-04-1916·21 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-09-25

Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse. Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen, og skal sikre at utdanningen har et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold21 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse. Formålet er å sikre at utdanningen har samme faglige nivå og at alle studentene får den samme kompetansen uansett hvor de studerer.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som skal gi avansert sykepleie for å bidra til bedre levekår, økt livskvalitet og livslengde for mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske problemer, psykiske lidelser, rusmiddelproblemer eller andre avhengighetsproblemer eller -lidelser. Kandidaten skal kunne møte pasienter, brukere og pårørende med åpenhet og godt faglig skjønn. Kandidatens vurderinger og handlinger skal ta utgangspunkt i pasientens og brukerens ressurser, opplevelse av uhelse, personlige ønsker og behov, autonomi og integritet, og pårørende og samfunnets aktuelle tilbud. Hensikten er å gi kunnskap som bidrar til adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter. Kandidaten skal bidra til økt kunnskap om og forståelse av sammenhenger mellom kropp, følelser og tanker, og om styrking av den enkeltes evne til å håndtere slike sammenhenger for å bedre livskvalitet og gi økte leveår. Utdanningen skal bidra til utøvelse av avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet. Utdanningen skal vektlegge det forebyggende perspektivet og sykepleie til mennesker med sammensatte tilstander, blant annet med psykiske helseutfordringer, rusrelaterte helseutfordringer og somatiske sykdommer i kombinasjon. Utdanningen skal utdanne kandidater som kan gi trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. Kandidaten skal ha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre relevante tilbud. Utdanningen skal sikre at kandidatene har kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og kulturell tilhørighet, herunder samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen skal gi kandidatene avansert kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, klinisk forskning og fagutvikling.

§ 3

Kompetanseområder

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder: •) Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet •) Etikk og lov •) Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling •) Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon •) Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid.

Masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet skal gi kompetanse innenfor fem bestemte områder. Dette inkluderer alt fra sykepleiefaglig kjernekompetanse til forskningsmetode og etikk.AI

Kapittel 2. Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet

§ 4

Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om menneskers grunnleggende behov og opprettholdelse av livsprosesser knyttet til helse og sykdom i et livsløpsperspektiv, fra barn og unge til voksne og eldre b) har inngående kunnskap om forebygging, utvikling, behandling og mestring av psykiske problem og lidelser, og rusmiddel- og avhengighetsproblem og -lidelser, herunder kompetanse om forebygging av selvmord og overdose c) har inngående kunnskap om sykepleie til mennesker med akutte tilstander med fare for liv og helse d) har inngående kunnskap om medikamenters virkninger og bivirkninger hos mennesker med psykiske og somatiske helseutfordringer, rus- og avhengighetsproblemer og -lidelser og interaksjoner mellom disse e) har avansert kunnskap om medikamentfri behandling f) har inngående kunnskap om rusmidler, deres kroppslige og mentale virkninger, samt sosial forståelse av rus og avhengighet g) har inngående kunnskap om sammenhenger mellom krevende livserfaringer, deriblant traumer (inkludert historiske traumer), rasisme, vold, overgrep og omsorgssvikt, og tap av helse og leveår h) har avansert kunnskap om individuelle bedringsprosesser og forskningsbaserte terapiformer, inkludert hvordan bedringsprosesser påvirkes av kultur, kropp og bevegelse i) har avansert kunnskap om brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå, for å kunne kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter, brukere, nettverk, pårørende, inklusive barn som pårørende j) har avansert kunnskap om betydning av helsefremming og tidlig intervensjon k) har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen.

Denne bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en kandidat skal ha etter en masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Det kreves kunnskap om alt fra forebygging og behandling til medikamenter, traumer og brukermedvirkning.AI

§ 5

Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante forskningsbaserte metoder for sykepleiefaglig observasjon, vurdering, beslutning og handling, på en omsorgsfull måte, i møte med mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser eller rus- og avhengighetsproblemer eller -lidelser b) kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap, og kan anvende aktuell kunnskap på nye områder innenfor fagområdet c) kan analysere og være åpen, nysgjerrig, empatisk og kreativ i møte med pasienter og brukere, herunder også barn og pårørende, og kan anvende sine kunnskaper på nye måter d) kan bruke relevante metoder og etisk varsomhet for å avdekke og intervenere i møte med mennesker som har opplevd vold, overgrep og traumer e) kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsfare f) kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere overdosefare g) kan bidra til å øke pasienter og brukeres innsikt og forståelse av sammenhenger mellom kroppsopplevelser, tanker, følelser og håndtering av opplevde symptom h) kan bruke relevante metoder for helsefremming og tidlig intervensjon i) kan analysere og forholde seg kritisk til, samt anvende aktuell kunnskap innen brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå j) kan gjenkjenne akutte medisinske tilstander og iverksette førstehjelpstiltak k) kan anvende relevante forskningsbaserte intervensjoner og vurderingsverktøy og tilrettelegge for nyskapende terapiformer som inkluderer kultur og kroppsorientert tilnærming med utgangspunkt i den enkeltes ressurser, behov og ønsker, for å fremme livskvalitet og øker leveår.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet skal ha. Dette inkluderer evnen til å bruke forskningsbaserte metoder i møte med pasienter, håndtere kriser og fremme livskvalitet.AI

§ 6

Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen master i psykisk helse rus og avhengighet – Generell kompetanse

Kandidaten a) har avansert, personsentrert og helhetlig tilnærming i et livsløpsperspektiv i møte med barn, unge, voksne og eldre b) kan selvstendig anvende sine kunnskaper og ferdigheter, beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt iverksette tverrfaglig samarbeid, aktivere nettverk og lokale tilbud c) kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å beslutte og gjennomføre sykepleietiltak for å bidra til økt livskvalitet, styrke ressurser og mestring med mål om bedret helse og økt antall leveår hos pasienter og brukere d) kan analysere, kritisk vurdere og formidle aktuell forskning relevant for yrkesutøvelsen e) kan analysere eget kunnskapsbehov og anvende kunnskaper og ferdigheter for å utføre sykepleie til pasienter/brukere i tråd med medisinske, psykologiske, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer f) kan anvende kunnskaper om hvordan aktuell tilstand og behandling kan påvirke seksualitet og samliv og kan veilede pasienter/brukere og pårørende i forhold til dette.

Denne bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne etter en masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Det innebærer blant annet evne til å iverksette tiltak, samarbeide tverrfaglig, bruke forskning og veilede om seksualitet og samliv.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet etikk og lov

§ 7

Etikk og lov – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger som er relevant for yrkesutøvelsen, samt kunnskap om teorier og metoder for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis b) har inngående kunnskap om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse c) har avansert kunnskap om likeverd, inkludering og ikke-diskriminering slik at sykepleieren bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet d) har inngående kunnskap om hvordan forståelsen av psykisk helse og sykepleierens rolle har endret seg gjennom historien e) kan analysere faglige problemstillinger innen fagområdet med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet.

Denne regelen fastslår hvilken kunnskap en kandidat skal ha innen etikk, lovverk og historie for å fullføre masterutdanningen. Det kreves innsikt i menneskerettigheter, likeverd og evne til å håndtere etiske problemstillinger i praksis.AI

§ 8

Etikk og lov – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, styrker og sårbarheter, egen væremåte, maktposisjon og rolle, samt opptre etisk og ansvarlig i kommunikasjon og samhandling med pasienter og brukere, familie og pårørende, nettverk og samarbeidspartnere b) kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, beslutningskompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, kliniske prioriteringer, ivaretagelse av barn, pårørendesamarbeid og samvalg, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en systematisk måte c) kan identifisere, analysere og kommunisere juridiske problemstillinger og anvende rettskilder til å sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende d) kan analysere og reflektere kritisk over hjelpeapparatets rolle og organisering, herunder dets makt, myndighetsutøvelse og risiko for maktmisbruk.

Kandidaten skal kunne reflektere over egne verdier og maktposisjon, samt opptre etisk overfor pasienter og pårørende. Utdanningen krever evne til å håndtere etiske dilemmaer og bruke juridiske kilder for å sikre brukernes rettigheter. Det legges vekt på kritisk analyse av hjelpeapparatets organisering og risiko for maktmisbruk.AI

§ 9

Etikk og lov – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere og reflektere kritisk over sykepleierens arbeid med psykisk helse, rus og avhengighet i et historisk og etisk perspektiv b) kan analysere og reflektere kritisk over etiske og juridiske problemstillinger i praksis, samt anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en systematisk og sensitiv måte c) kan analysere og anvende relevante etiske tilnærminger, teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til valg og prioriteringer i daglig klinisk sykepleieutøvelse d) kan anvende kunnskaper og ferdigheter om etikk, lov og kommunikasjon for å styrke pasienters og brukeres opplevelse av og rett til autonomi og medvirkning, også i situasjoner som krever gjennomføring av inngripende tiltak som hemmer pasienters og brukeres mulighet til utfoldelse.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne når det gjelder etikk og lov i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Det innebærer å kunne analysere juridiske og etiske problemstillinger i praksis og bruke dette til å sikre pasientenes rett til medvirkning og autonomi.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling

§ 10

Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk b) har inngående forståelse av gjensidige påvirkninger i møte med pasienter og brukere og deres nettverk, samt innsikt i egne sårbarheter og styrker c) har inngående kunnskap om tverrsektorielt, tverrfaglig og profesjonsoverskridende samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen d) har avansert kunnskap om brukermedvirkning, erfaringskompetanse og pasient- og brukerrettigheter på individ- og systemnivå e) har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling f) har inngående kunnskap om betydningen av selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.

Bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en kandidat i masterutdanningen må ha om relasjoner, kommunikasjon og samhandling. Dette inkluderer forståelse for pasientmøtet, samarbeid mellom ulike faggrupper og betydningen av brukermedvirkning.AI

§ 11

Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi, og kan tilpasse kommunikasjon ut fra blant annet situasjon, alder, kjønn, språk og kulturelle verdier b) kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer og aktivere nettverk c) kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsmetoder i møte med pasient, bruker, pårørende, nettverk og i tverrfaglig samarbeid d) kan analysere, reflektere over og anvende avansert kunnskap om kommunikasjon i utfordrende samspillssitusjoner med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel og/eller avhengighetsproblemer og deres familie og nettverk e) kan arbeide med varhet for pasientenes og brukernes ønsker og behov, herunder også arbeide kultursensitivt og kroppssensitivt f) kan bruke kunnskaper og metoder for å sikre brukermedvirkning og ha et integrert brukerperspektiv som forankring for eget arbeid og bidra til økt medborgerskap g) kan fremme selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid h) kan analysere og kritisk reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og væremåter kan innvirke på arbeid med den det gjelder, deres familie og nettverk og samarbeidsparter i) kan anvende kunnskap om betydningen av samarbeid med pårørende og nettverk og hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter, brukere og pårørende, samt hvordan sette i gang tiltak som fremmer livskvalitet og opplevelse av tilhørighet og mening.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen kommunikasjon, samhandling og relasjoner. Det innebærer evne til å tilpasse kommunikasjon, samarbeide tverrfaglig og sikre at pasientens ønsker og perspektiver blir ivaretatt.AI

§ 12

Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til selvstendig arbeid med bred involvering av pasienter og brukere, pårørende og nettverk på individ- og systemnivå b) kan anvende relasjonskompetanse og profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides.

Denne regelen fastslår at kandidaten skal kunne jobbe selvstendig med pasienter, brukere og pårørende. Det kreves evne til å bruke relasjonskompetanse og profesjonelt mot, samt kunne håndtere vanskelige temaer som vold, overgrep og avhengighet.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon

§ 13

Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om organisering og tjenesteutvikling, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premisser for arbeidsfeltet psykisk helse, rus og avhengighet b) har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser relevant for yrkesutøvelsen c) har avansert kunnskap om helsepedagogikk, inklusive kartlegging og aktivering av helseressurser hos pasienter, brukere og pårørende, samt inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak som fremmer livskvalitet og bedre helse d) har inngående kunnskap om velferdsteknologiske løsninger relevant for yrkesutøvelsen e) har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitets- og tjenesteforbedring, og kan bruke relevante metoder for å vurdere behov for forbedring av tjenester, herunder gjennomføre forbedringsarbeid med utgangspunkt i pasient-, bruker- og erfaringskunnskap.

Denne bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en kandidat skal ha innen faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon. Det kreves innsikt i organisering, pasientsikkerhet, velferdsteknologi og systematisk forbedring av helsetjenester.AI

§ 14

Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante metoder for å bidra til undervisning og veiledning, både i komplekse og sammensatte situasjoner, samt prosessveiledning med fokus på ivaretakelse av hjelperne b) kan videreformidle kunnskap, samt anvende relevant kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med kollega, pasient og bruker, pårørende og nettverk c) kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og deres nettverk d) kan bruke relevante metoder for tjenesteutvikling, innovasjon og faglig lederskap e) kan analysere, kritisk vurdere, anvende, samt bidra til utvikling og implementering av, velferdsteknologiske løsninger for å understøtte pasienter, brukeres og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning f) kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter slik at mennesker med psykiske, rus- eller avhengighetsproblemer, deres familier og nettverk opplever seg møtt og forstått, og at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse.

Bestemmelsen beskriver ferdighetene en kandidat skal ha innen faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon. Dette innebærer evnen til å undervise, veilede, utvikle tjenester og bruke velferdsteknologi for å hjelpe pasienter og brukeres mestring.AI

§ 15

Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og koordinere tjenester i tverrfaglig team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser og ha god forståelse for grensene for egen kompetanse samt innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres b) kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet c) kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i samarbeid med pasient og bruker, nettverk og samarbeidspartnere, og kan videreformidle ny kunnskap d) kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å initiere og delta i innovasjons-, fagutviklings- og forskningsarbeid for å forbedre tjenestetilbudet og aktivt legge til rette for erfaringskompetanse og brukerinvolvering e) kan anvende kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte i undervisning og veiledning av pasient, bruker og pårørende, herunder også barn, tilpasset den enkeltes helsekompetanse, for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne innen faglig ledelse, pedagogikk og innovasjon. Dette innebærer å kunne lede tverrfaglig samarbeid, prioritere helsehjelp, bidra til nytenkning og undervise pasienter og pårørende.AI

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid

§ 16

Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om relevante teoretiske og vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder og forskningsprosesser generelt og relatert til feltet psykisk helse, rus og avhengighet spesielt b) har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og klinisk forskning som inkluderer brukerkunnskap, forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap c) har inngående kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning innenfor et valgt tema eller knyttet til gjennomføringen av et selvstendig arbeid.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilken kunnskap en kandidat må ha i vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling. Det kreves dyp kunnskap om forskningsprosesser, kunnskapsbasert praksis og både nasjonal og internasjonal forskning.AI

§ 17

Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke vitenskapelige kunnskapskilder i valg av relevante metodiske design, teoretiske perspektiver og i selvstendig forskningsarbeid b) kan bruke kunnskaper og ferdigheter på nye måter og gjennomføre selvstendige forskningsprosjekt c) kan analysere og forholde seg kritisk til aktuell forskning, vurdere kildene og bidra til gjennomføring av og anvendelse av forskning i praktisk virke d) kan bruke relevante teoretiske og vitenskapelige perspektiver, hensiktsmessig og gyldig design, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy, samt gjennomføre relevant kvalitetskontroll for analyse og tolkning av data innenfor det valgte tema e) kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen vitenskapsteori og forskningsmetode. Dette innebærer å kunne planlegge, gjennomføre og analysere selvstendige forskningsprosjekter i tråd med etiske normer.AI

§ 18

Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan kommunisere, vurdere og analysere forskningsetiske problemstillinger i utvikling og bruk av kunnskap og forskning relatert til fagområdet b) kan gjennomføre selvstendig forskningsarbeid og formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer c) kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt d) kan dokumentere innsikt i nasjonal og internasjonal forskning innenfor det valgte temaet og kan relatere egne funn til dette.

Bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal kunne innen vitenskapsteori, forskning og formidling. Det innebærer å kunne gjennomføre selvstendig forskning, analysere forskningsetikk og formidle kunnskap til ulike målgrupper.AI

Kapittel 7. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 19

Studiets oppbygning

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng og bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende sykepleierutdanning. Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner.

Masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet gir 120 studiepoeng. Den krever bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende. Studiet skal koble teori og praksis for å sikre progresjon og fordypning.AI

§ 20

Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering

Veiledet praksis skal benyttes for å oppnå læringsutbytter både innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet og ha en varighet på til sammen minimum 10 uker. Praksis skal være innen ulike fagområder og/eller tjenestenivå. Prosessveiledning i gruppe anbefales å inngå sammen med praksis. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner bør supplere praksis- og teoristudier. Det skal inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal sørge for at kandidatene tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere og at ansvar og roller er avklart. Avtalene kan også inkludere forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Praksisveileder bør være av samme profesjon som den som blir veiledet, skal ha relevant faglig kunnskap og bør i hovedsak ha mastergrad og formell veiledningskompetanse.

Masterutdanningen krever veiledet praksis i minst 10 uker fordelt på ulike fagområder eller tjenestenivå. Det skal være samarbeidsavtaler med praksistilbyderen som sikrer relevante læresituasjoner og kompetente veiledere. Praksisveileder skal normalt være av samme profesjon som studenten.AI

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 21

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 14. mars 2022 nr. 386 om nasjonal retningslinje for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 14. mars 2022 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1

Hva skal masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet gi læringsutbytte i?

Åpne § 3

Hva skal man kunne om medikamenter i denne utdanningen?

Åpne § 4

Hva skal kandidaten kunne gjøre i møte med mennesker som har opplevd vold og overgrep?

Åpne § 5

Hvilke aldersgrupper skal kandidaten kunne møte med en helhetlig tilnærming?

Åpne § 6

Hva skal man kunne om etikk og verdier i sykepleie?

Åpne § 7

Hva skal kandidaten kunne analysere hos seg selv?

Åpne § 8

Hva skal en kandidat kunne gjøre med etiske og juridiske problemstillinger i praksis?

Åpne § 9