Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning

forskrift/2025-07-04-1482·15 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-08

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir tannteknikerutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i tannteknikk. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold15 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir tannteknikerutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i tannteknikk. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr den treårige bachelorgraden i tannteknikk. Formålet er å sikre at alle studentene får den samme faglige kompetansen uavhengig av hvor de studerer.AI

Formål med utdanningen

Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene som kreves for å arbeide selvstendig som tanntekniker, og som også oppnår en generell akademisk helsefaglig profesjonsforståelse. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og fremstiller individuelt tilpasset medisinsk utstyr i form av ulike tanntekniske konstruksjoner beregnet på bittrehabilitering av den enkelte pasient. Profesjonsutøvelsen baserer seg på både teknologisk og håndverksmessig tradisjon og krever teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske, praktiske og digitale ferdigheter, samt form- og fargesans. Utdanningen skal være preget av et kritisk, kunnskapsbasert og profesjonelt grunnsyn, samtidig som pasientens funksjonelle og estetiske behov vektlegges. Kandidatene skal være endringskompetente for å tilpasse seg en bransje i rask prosess- og materialteknologisk utvikling, samt ha forståelse for betydningen av erfaringsbasert selvstendighet, systematisk kvalitetsarbeid, forskning og innovasjon. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Utdanningen skal gi kunnskap og ferdigheter for å jobbe selvstendig som tanntekniker. Tannteknikere lager medisinsk utstyr på oppdrag fra tannlege. Opplæringen skal sikre profesjonsforståelse og likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.AI

Kompetanseområder

Tannteknikerutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 4 under følgende kompetanseområder: -) Oral helse -) Oral protetikk -) Profesjonalitet. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 6 a, § 9 a, § 10 e, f og g, § 11 c og e, § 12 c og d er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Tannteknikerutdanningen gis unntak fra forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2 annet ledd pkt. 7 og 9. Omfang og graden av kompleksitet i læringsutbyttebeskrivelsene vil være avgjørende for hvor stor plass de skal gis i utdanningen.

Tannteknikerutdanningen skal gi kompetanse innen oral helse, oral protetikk og profesjonalitet. Hvor mye plass hvert tema får i utdanningen avhenger av omfanget og kompleksiteten i læringsmålene.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning § 6Forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning § 9Forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning § 10Forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning § 11

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet oral helse

Oral helse – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi, anatomiske variasjoner, terminologi og tannbenevningssystemer b) har kunnskap om munnhulens anatomi og funksjon c) kjenner til normale og patologiske forhold i munnhulen.

Denne bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal vite om oral helse. Det innebærer kunnskap om tennenes oppbygging, munnhulens funksjon og forskjellen på normale og sykelige tilstander i munnen.AI

Oral helse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende riktig terminologi knyttet til tenner, tannflater og anatomiske strukturer b) kan anvende kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi for å utforme tannerstatninger c) kan anvende kunnskap om munnhulens anatomi og biologi for å fremstille klinisk akseptable tanntekniske konstruksjoner.

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat skal ha innen oral helse. Dette innebærer bruk av riktig fagterminologi og kunnskap om anatomi og biologi for å lage tannerstatninger og tekniske konstruksjoner.AI

Oral helse – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan formidle sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og tennenes psykososiale betydning både tilknyttet enkeltpersoner og grupper i samfunnet relatert til god folkehelse og arbeidsinkludering.

En kandidat skal kunne forklare hvordan tannhelse henger sammen med utdanning, jobb og levekår. De skal også kunne formidle hvordan tennene påvirker enkeltpersoner og grupper psykososialt i forhold til folkehelse og arbeid.AI

referert av 1

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet oral protetikk

Oral protetikk – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om grunnleggende behandlingsprosedyrer og fremstilling av tanntekniske konstruksjoner basert på klinisk og teoretisk vitenskap b) har bred kunnskap om filbehandling og fremstillingsprosedyrer tilknyttet digital tannteknikk c) har bred kunnskap om de ulike dentale materialer som benyttes i tanntekniske konstruksjoner hva gjelder optiske, kjemiske, fysikalske og termiske egenskaper når de brukes hver for seg, eller i kombinasjon i en og samme konstruksjon, i et oralt miljø d) har kunnskap om dentale materialers risiko for biologiske reaksjoner i form av allergiutvikling, toksisitet og bivirkninger e) kjenner til forskning og utviklingsarbeid og kan relatere det til tannteknisk yrkesutøvelse og materialvalg ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner.

Bestemmelsen fastsetter hva en kandidat skal vite om oral protetikk. Dette inkluderer kunnskap om behandlingsprosedyrer, digital tannteknikk, materialegenskaper, risiko for biologiske reaksjoner og forskning.AI

Oral protetikk – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende presis fagterminologi innen profesjonen b) kan anvende kunnskap om dentale materialer ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner, basert på forsknings- og kunnskapsbasert praksis ved ulike kliniske pasientforhold c) kan vurdere materialvalg, design og fremstillingsmetoder for praktisk utførelse i relasjon til forskningsbasert kunnskap d) kan vurdere risiko for uønskede hendelser relatert til dentale materialer, fremstillingsutstyr og -prosesser under produksjon av tanntekniske konstruksjoner, og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk e) kan beherske grunnleggende tanntekniske prosedyrer og laboratorieutstyr på en forsvarlig måte som ivaretar sikkerhet og produksjonspresisjon f) kan beherske digital arbeidsgang ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en tannteknikerstudent skal ha etter utdanningen. Det gjelder bruk av faguttrykk, valg av materialer, digitale metoder og sikker bruk av utstyr ved produksjon av tanntekniske konstruksjoner.AI

Oral protetikk – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i digital teknologi, og kompetanse til å bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå b) har innsikt i konsekvenser ved feil behandling av dentale materialer og hvordan pasienten kan bli berørt c) kan planlegge og gjennomføre tanntekniske arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.

Bestemmelsen fastslår hva en kandidat i tannteknikerutdanning skal kunne innen oral protetikk. Dette inkluderer bruk av digital teknologi, forståelse for materialfeil og evnen til å planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver etisk korrekt.AI

referert av 1

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjonalitet

Profesjonalitet – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om kvalitetssikring, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll tilknyttet tannteknisk virksomhet b) har kunnskap om infeksjonskontroll, inkludert smittevern, sterilisering, desinfeksjon og dekontaminasjon c) kjenner til gjeldende lover og regelverk for egen yrkesgruppe, og forsvarlig oppgave- og ansvarsfordelingen innen tannhelseteamet d) kjenner til forskning innen fagområdet, forskningsmetoder og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet e) kjenner til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet f) kjenner til og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet g) kjenner til tverrfaglig, tverrprofesjonell, tverrsektoriell samhandling på tvers av virksomheter og nivåer, og hvordan slik samhandling kan initieres h) kjenner til kommunikasjonsstrategier og betydningen av god dialog og samarbeid mellom tannhelsepersonell til beste for den enkelte pasient, og ivaretakelse av personvern og digital sikkerhet i) kjenner til mangfoldet av eldres behov for tannerstatninger, samt deres rett til medvirkning i behandlingen j) kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet k) har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.

Bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en kandidat i tannteknikerutdanning skal ha om profesjonalitet. Dette inkluderer alt fra HMS, smittevern og lover til etikk, tverrfaglig samarbeid og pasientrettigheter.AI

referert av 1

Profesjonalitet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan vurdere og analysere egen erfaring og profesjonsutøvelse relatert til kunnskapsbasert praksis b) kan anvende, vurdere og henvise til vitenskapelig kunnskap for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger c) kan anvende kunnskap om relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser d) kan reflektere over, og ta nødvendige miljøhensyn ved materialvalg og under produksjon av tannerstatninger e) kan oppdatere seg på ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilke ferdigheter en kandidat i tannteknikerutdanning skal ha. Dette inkluderer evnen til å bruke vitenskapelig kunnskap i praksis, kommunisere med pasienter og ta miljøhensyn ved produksjon.AI

referert av 1

Profesjonalitet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan formidle sentralt fagstoff og dokumentere sin faglige kunnskap b) kan formidle og utveksle faglige synspunkter og erfaringer, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis c) kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i tannteknisk produksjon d) kjenner til og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger og verdikonflikter tilknyttet tannhelsefaglig tjenesteutøvelse.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne innen profesjonalitet. Dette inkluderer å formidle fagkunnskap, bidra til utvikling av praksis og innovasjon, samt håndtere etiske problemstillinger i tannteknisk arbeid.AI

referert av 1

Kapittel 5. Studiets oppbygning og praksisstudier

Studiets oppbygning

Utdanningen skal organiseres på en måte som fremmer integrering av teori i den praktiske utførelsen. Emnene skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis stigende krav til studentenes kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Utdanningen skal fremstå helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Veiledet ferdighetstrening er sentral for utvikling av studentenes praktiske ferdigheter og erfaringsbasert handlingskompetanse. Studentaktive læringsformer skal vektlegges i undervisningen og varierte vurderingsformer skal fremme studentens faglige progresjon. Studenten skal innledningsvis i studiet tilegne seg kunnskap om profesjonens virkeområde og identitet, og samfunnsvitenskapens betydning i dagens helseperspektiv. Studenten skal også tilegne seg kunnskap om tannmorfologi og munnhulens anatomi, som utgangspunkt for design og konstruksjon av enkle tannerstatninger. Kunnskap om dentale materialers egenskaper vektlegges for å oppnå en optimal konstruksjon tilpasset den enkelte pasient. Videre skal studentens kunnskaper om dentale materialer og konstruksjonsprinsipper integreres i ferdighetsutviklingen gjennom konvensjonelle og digitale arbeidsprosesser og framstillingsteknikker. Studenten skal i tillegg tilegne seg kunnskap om lovpålagte krav og retningslinjer for tannteknisk laboratorievirksomhet. Det fokuseres på pasientrettet og tverrprofesjonell kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne fremstille grunnleggende tanntekniske konstruksjoner med klinisk akseptabel kvalitet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby intern veiledet ferdighetstrening på institusjonens tanntekniske laboratorier i alle tre studieår. Ferdighetstrening er viktig for studentens progresjon, og opparbeidelse av profesjonsfaglig handlingskompetanse. Praktiske ferdigheter skal derfor ha en sentral plass.

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Ferdighetstrening og praksisstudier skal utgjøre om lag halvparten av studiets omfang. Praksisstudiene skal omfatte minimum åtte uker i et tannteknisk laboratorium. Anbefalt omfang på praksisstudiene er 20 uker i løpet av utdanningen. Studenten bør få erfaring med digitale fremstillingsprosesser i praksisstudiene.

Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre omtrent halvparten av tannteknikerutdanningen. Studentene skal ha minst åtte uker i et tannteknisk laboratorium, og det anbefales at de får erfaring med digitale fremstillingsprosesser.AI

Kapittel 6. Ikrafttredelse

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 19 om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 3. januar 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder reglene for?

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr den treårige bachelorgraden i tannteknikk. Formålet er å sikre at alle studentene får den samme faglige kompetansen uavhengig av hvor de studerer.

Åpne § 1
Hva er målet med utdanningen for tannteknikere?

Utdanningen skal gi kunnskap og ferdigheter for å jobbe selvstendig som tanntekniker. Tannteknikere lager medisinsk utstyr på oppdrag fra tannlege. Opplæringen skal sikre profesjonsforståelse og likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.

Åpne § 2
Hvilke kompetanseområder skal utdanningen gi læringsutbytte i?

Tannteknikerutdanningen skal gi kompetanse innen oral helse, oral protetikk og profesjonalitet. Hvor mye plass hvert tema får i utdanningen avhenger av omfanget og kompleksiteten i læringsmålene.

Åpne § 3
Hva skal en kandidat kunne om tennenes anatomi?

Denne bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal vite om oral helse. Det innebærer kunnskap om tennenes oppbygging, munnhulens funksjon og forskjellen på normale og sykelige tilstander i munnen.

Åpne § 4
Hva skal en kandidat kunne når det gjelder terminologi for tenner?

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat skal ha innen oral helse. Dette innebærer bruk av riktig fagterminologi og kunnskap om anatomi og biologi for å lage tannerstatninger og tekniske konstruksjoner.

Åpne § 5
Hva skal en kandidat kunne formidle om tennenes betydning?

En kandidat skal kunne forklare hvordan tannhelse henger sammen med utdanning, jobb og levekår. De skal også kunne formidle hvordan tennene påvirker enkeltpersoner og grupper psykososialt i forhold til folkehelse og arbeid.

Åpne § 6
Hva skal en kandidat vite om digitale fremstillingsprosedyrer?

Bestemmelsen fastsetter hva en kandidat skal vite om oral protetikk. Dette inkluderer kunnskap om behandlingsprosedyrer, digital tannteknikk, materialegenskaper, risiko for biologiske reaksjoner og forskning.

Åpne § 7
Hva skal en kandidat kunne når det gjelder bruk av fagterminologi?

Denne bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en tannteknikerstudent skal ha etter utdanningen. Det gjelder bruk av faguttrykk, valg av materialer, digitale metoder og sikker bruk av utstyr ved produksjon av tanntekniske konstruksjoner.

Åpne § 8