Forskrift

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

forskrift/2025-07-04-1457·22 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07

Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Forskriften gjelder for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid på 60 studiepoeng. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold22 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid på 60 studiepoeng. Formålet er å sikre at utdanningen holder samme faglige nivå og gir samme kompetanse uavhengig av hvor man studerer.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kandidaten skal ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng. Utdanningen gir kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og utdanningen vektlegger hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester. Kandidaten skal ha en tilnærming til enkeltmenneskene, deres familie og nettverk som vektlegger deres livssituasjoner, opplevelser og ressurser. Tilnærmingen må også ivareta enkeltmenneskets språklige og kulturelle bakgrunn. Utdanningen gir kompetanse i å forstå hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst. Kandidaten skal ha avansert kompetanse til å samarbeide i den kompleksitet som finnes i personenes aktuelle livssituasjon og kunne bidra til økt livskvalitet og bedring gjennom arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Dette innebærer at kandidaten skal kunne bidra til å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer. Utdanningen skal fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenester for majoritets- og minoritetskulturer, herunder samers status som urfolk og deres rettigheter, til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Kandidaten skal kunne reflektere over maktforhold og aktivt arbeide for å unngå maktmisbruk. Kandidaten skal kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltene og kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie og nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjenester.

§ 3

Kompetanseområder

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder: -) Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet -) Etikk, lovverk og organisering -) Kommunikasjon, relasjon og samhandling -) Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer -) Forskning, formidling og fagutvikling.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke fagområder utdanningen skal dekke. Den sikrer at studentene får kunnskap om alt fra etikk og lovverk til praktisk arbeid med psykisk helse og rus.AI

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet

§ 4

Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås ut ifra ulike perspektiver herunder historiske, biologiske, psykologiske, sosiale, eksistensielle og kulturelle perspektiv. b) har inngående kunnskap om hvordan problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås fra ulike perspektiver. c) har inngående kunnskaper om betydningen av menneskers egne erfaringer og forståelser knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet. d) har inngående kunnskap om betydningen av kjønn, alder, sosiokulturell kontekst og levekår, herunder økonomi, arbeid, boforhold og sosial deltakelse for psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet. e) har avansert kunnskap om samspillet mellom psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, og sammenhenger med fysisk helse og livsbelastninger, herunder kriser, traumer (inkludert historiske traumer), tap, rasisme, vold og seksuelle overgrep. f) har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, gode hverdagsliv og sosial deltakelse i for eksempel skole og arbeidsliv.

Bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en kandidat skal ha om psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet. Dette inkluderer forståelse for ulike perspektiver, menneskers egne erfaringer, sosiale forhold og faktorer som påvirker bedringsprosesser.AI

§ 5

Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet og problemer knyttet til psykiske helse, rusmiddelbruk og avhengighet og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse. b) kan analysere samspillet mellom kjønn, alder og sosiokulturell kontekst, herunder minoritetskulturer, og problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, og kan anvende kunnskapen for å møte differensierte hjelpebehov. c) kan analysere samspillet mellom psykisk helse og rusmiddelbruk og levekår, herunder økonomi, arbeid, boforhold og sosial deltakelse og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse. d) kan analysere samspillet mellom psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, og fysisk helse og livsbelastninger, herunder kriser, vold, tap og seksuelle overgrep og bruke dette til å gjennomføre avansert psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. e) kan arbeide på individ, gruppe og samfunnsnivå for å fremme bedringsprosesser, gode hverdagsliv og sosial deltakelse i for eksempel skole og arbeidsliv for dem det gjelder, deres familie og nettverk.

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette innebærer evne til å analysere ulike perspektiver, sosiale forhold og helseutfordringer for å kunne utføre avansert faglig arbeid og fremme bedring for enkeltpersoner og deres nettverk.AI

§ 6

Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende kunnskaper og ferdigheter om ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver. b) kan kommunisere om ulike perspektiver og forståelser knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet med dem det gjelder, deres familie og nettverk, samarbeidspartnere og allmenheten.

Bestemmelsen fastslår at kandidaten skal kunne bruke kunnskap om psykisk helse, rus og avhengighet i avanserte arbeidsoppgaver. Det kreves også at kandidaten kan kommunisere om disse temaene med berørte personer, pårørende, samarbeidspartnere og allmennheten.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet etikk, lovverk og organisering

§ 7

Etikk, lovverk og organisering – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger, samt teorier og fremgangsmåter for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis. b) har inngående kunnskap om menneskerettigheter, relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. c) har inngående kunnskap om betydningen av selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.

Bestemmelsen fastslår hva man skal vite om etikk, lovverk og organisering for å fullføre utdanningen. Dette inkluderer kunnskap om menneskerettigheter, lovverk og betydningen av frivillig arbeid og selvhjelp.AI

§ 8

Etikk, lovverk og organisering – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i profesjonsutøvelse, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, ivaretakelse av barn og pårørendesamarbeid, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en kontekstsensitiv og systematisk måte. b) kan identifisere og analysere juridiske problemstillinger knyttet til arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer, og anvende rettskilder for å sikre rettigheter og likeverdige tjenester. c) kan styrke pasienter og brukeres autonomi og medvirkning, også i situasjoner som medfører gjennomføring av inngripende tiltak. d) kan analysere og reflektere kritisk over hjelpeapparatets rolle og organisering, herunder dets makt, myndighetsutøvelse og risiko for maktmisbruk. e) kan fremme selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.

Bestemmelsen fastslår hva en kandidat skal kunne når det gjelder etikk, lovverk og organisering i arbeid med psykisk helse, rus og avhengighet. Dette inkluderer håndtering av tvang, rettigheter, brukermedvirkning og kritisk refleksjon rundt maktmisbruk i hjelpeapparatet.AI

§ 9

Etikk, lovverk og organisering – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere relevante etiske problemstillinger og utøve en reflektert og forsvarlig praksis. b) kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til etikk, lovverk og organisering for å sikre likeverdige helse- og velferdstjenester for alle mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- eller avhengighetsproblemer, og deres pårørende.

Kandidaten skal kunne analysere etiske problemstillinger og jobbe på en forsvarlig måte. Det kreves kunnskap om etikk, lovverk og organisering for å sikre likeverdige tjenester for brukere med psykiske helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet relasjon, kommunikasjon og samhandling

§ 10

Relasjon, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk. b) har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling. c) har inngående kunnskap om den betydning personlig engasjement, væremåte og verdier har for hjelpearbeidet. d) har inngående kunnskap om brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå. e) har avansert kunnskap om tverrprofesjonelt, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid.

Denne bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal vite om relasjoner, kommunikasjon og samhandling. Det stilles krav til kunnskap om teorier, personlig engasjement, brukermedvirkning og samarbeid på tvers av profesjoner og sektorer.AI

§ 11

Relasjon, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsteorier for å initiere og inngå i relasjoner som fremmer hjelpende samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og deres familie og nettverk. b) kan bruke ferdigheter i kommunikasjon og relasjon slik at de det gjelder kan uttrykke sine opplevelser, erfaringer og forståelse og at disse beskrivelsene anerkjennes og danner utgangspunkt for utformingen av hjelp og støtte. c) kan analysere, reflektere over og anvende avansert kunnskap om kommunikasjon i utfordrende samspillssituasjoner med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og deres familie og nettverk. d) kan bruke kunnskap om kommunikasjon og relasjon til selvstendig å legge til rette for at sensitive tema som krevende livserfaringer, herunder vold og seksuelle overgrep, blir identifisert og møtt. e) kan analysere og kritisk reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og væremåter kan innvirke på arbeid med den det gjelder, deres familie og nettverk og samarbeidsparter. f) kan bruke relevant kunnskap til å fremme brukermedvirkning på individ og systemnivå.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen kommunikasjon og samhandling. Dette innebærer å kunne bygge gode relasjoner, håndtere utfordrende situasjoner og legge til rette for at brukeren kan medvirke i utformingen av hjelpen.AI

§ 12

Relasjon, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser. b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter slik at mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familier og nettverk opplever seg møtt og forstått, og at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne innen relasjon, kommunikasjon og samhandling. Det innebærer evne til å koordinere tjenester og lede tverrfaglige team, samt sørge for at brukere og deres nettverk blir forstått og anerkjent for å fremme bedring og sosial deltakelse.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer

§ 13

Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å forebygge, kartlegge og redusere problemutvikling, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse. b) har avansert kunnskap om hvordan bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse kan skapes gjennom dialog og samarbeid som mobiliserer ressurser hos dem det gjelder og i deres sosiale nettverk. c) har avansert kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging, samt andre former for faglige praksiser, og ulike måter å sikre dette på, herunder bruk av systematiske tilbakemeldinger. d) har avansert kunnskap om hvordan forebygge dødsfall herunder selvmord og rusrelaterte dødsfall. e) har inngående kunnskap om behov og rettigheter til pårørende og etterlatte, herunder barn som pårørende og etterlatte, samt om relevante helse-, omsorg og velferdstilbud til pårørende og etterlatte. f) har inngående kunnskap om medikamenters rolle, virkninger og bivirkninger i både psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, og om medikamentfrie tilbud.

Bestemmelsen beskriver kunnskapskravene for utdanning innen psykisk helse, rus og avhengighet. Den krever innsikt i forebygging, behandling, rettigheter for pårørende og bruk av medikamenter.AI

§ 14

Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapsbaserte arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og anvende disse i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging for å forebygge og redusere problemutvikling, forebygge dødsfall, og for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse. b) kan anvende tilegnede ferdigheter i arbeidsformer som gjennom dialog og samarbeid mobiliserer ressurser hos dem det gjelder og deres nettverk og fremmer bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse. c) kan anvende kunnskap om pårørende og etterlattes rettigheter og behov, herunder barn som pårørende og etterlatte, gi informasjon og psykososial støtte samt bidra til proaktiv, kontinuerlig og helhetlig oppfølging. d) kan anvende kunnskap om virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling og om medikamentfrie tilbud i både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Bestemmelsen fastslår hvilke praktiske ferdigheter en kandidat skal ha innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette inkluderer bruk av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder, samarbeid med brukerens nettverk, oppfølging av pårørende og kunnskap om medikamentell og medikamentfri behandling.AI

§ 15

Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere og reflektere kritisk over ulike arbeidsmåter og anvende relevante arbeidsmåter til å planlegge, gjennomføre og lede psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. b) kan bruke kunnskap og ferdigheter til å utøve godt faglig skjønn i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og andre berørte. c) kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne etter utdanningen. Dette innebærer å kunne planlegge og lede arbeid med psykisk helse og rus, bruke faglig skjønn i møte med mennesker, samt kommunisere faglige konklusjoner.AI

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, formidling og fagutvikling

§ 16

Forskning, formidling og fagutvikling – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetoder for å utøve og videreutvikle både psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid. b) har kunnskap om metoder for å identifisere og kritisk vurdere kunnskapskilder som er relevante for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. c) har kunnskap om systematisk fagutviklingsarbeid og om vilkårene for fag- og utviklingsarbeid innen både psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Bestemmelsen beskriver kunnskapskravene for kandidater innen forskning, formidling og fagutvikling. Det kreves innsikt i vitenskapsteori, forskningsmetoder, vurdering av kunnskapskilder og systematisk fagutvikling innen psykisk helse, rus og avhengighet.AI

§ 17

Forskning, formidling og fagutvikling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og menneskesyn, forklaringsmodeller, forskning på og behandling av psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer. b) kan bruke relevante metoder for å finne og kritisk vurdere relevans og kvalitet av ulike kunnskapskilder og kunne ta kunnskap i bruk. c) kan gjennomføre og evaluere fagutviklingsprosjekter med utgangspunkt i forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen forskning, formidling og fagutvikling. Dette innebærer å kunne analysere sammenhenger, vurdere kunnskapskilder og gjennomføre fagutviklingsprosjekter.AI

§ 18

Forskning, formidling, fagutvikling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan kommunisere om eget fag og om forskning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, andre berørte, samarbeidspartnere, beslutningstakere og befolkningen generelt. b) kan bidra til nytenkning og fagutvikling innen sitt fagområde.

Kandidaten skal kunne kommunisere om eget fag og forskning til ulike grupper, inkludert brukere og samarbeidspartnere. I tillegg skal kandidaten kunne bidra til nytenkning og faglig utvikling på sitt område.AI

Kapittel 7. Opptakskrav, studiets oppbygning og praksis

§ 19

Opptakskrav

Opptakskrav for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er fullført 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut. I tillegg kan de enkelte utdanningsinstitusjonene vurdere i hvilken grad søkere med annen minimum 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring, er kvalifiserte for opptak.

For å komme inn på videreutdanningen i psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid må man ha en treårig bachelorutdanning som gir visse yrkestitler. Utdanningsinstitusjonene kan også vurdere søkere med annen treårig høyere utdanning og minst ett års relevant yrkeserfaring.AI

§ 20

Studiets oppbygning

Utdanningen skal ha en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fem kompetanseområdene 1) perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, 2) etikk, lovverk og organisering, 3) kommunikasjon, relasjon og samhandling, 4) arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer og 5) forskning, formidling og fagutvikling. Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, skal det anvendes studentaktive læringsformer.

Utdanningen skal bygge på fem bestemte kompetanseområder. Den skal være helhetlig ved at teori, pedagogikk og praksis kobles sammen. Det skal brukes aktive læringsformer for å utvikle analytisk og praktisk kompetanse.AI

§ 21

Praksisstudier

I utdanningen skal det inngå praksis innen psykisk helse-, rus- eller avhengighetsarbeid på minimum seks uker totalt. Gjennom praksisstudiene skal kandidaten få relevant erfaring med praksisnært arbeid med aktuelle målgrupper og problemstillinger innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Praksis skal knyttes til læringsutbyttene i denne forskriften og bidra til å utvikle kandidatens praktiske, analytiske og kritiske kompetanse. Det kan i tillegg også legges til rette for ferdighetstrening og veiledningsgrupper i ulike deler av studiet. Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal sikre at kandidatene tilbys relevante læresituasjoner, innen brukerrettede tjenester og med kompetente veiledere og at ansvar og roller er avklart. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder har relevant faglig kunnskap og som hovedregel har formell veiledningskompetanse. Veiledning kan organiseres i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Avtalen kan også kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Utdanningen skal inneholde minst seks uker praksis innen psykisk helse, rus- eller avhengighetsarbeid. Praksisen skal gi relevant erfaring med aktuelle målgrupper og knyttes til studiets læringsmål. Utdanningsinstitusjonen og praksisstedet skal ha en samarbeidsavtale som avklarer ansvar og roller.AI

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 22

Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 1. desember 2005 nr. 1384 til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid inntil 31. desember 2027. Forskrift 14. mars 2022 nr. 387 om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid oppheves 1. august 2025.

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Universiteter og høyskoler kan tilby eksamen etter en eldre forskrift frem til 31. desember 2027. En tidligere forskrift om samme tema oppheves 1. august 2025.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1

Hva skal utdanningen gi læringsutbytte i?

Denne bestemmelsen fastslår hvilke fagområder utdanningen skal dekke. Den sikrer at studentene får kunnskap om alt fra etikk og lovverk til praktisk arbeid med psykisk helse og rus.

Åpne § 3

Hvilke perspektiver skal kandidaten ha kunnskap om når det gjelder psykisk helse og rus?

Åpne § 4

Hva skal kandidaten kunne analysere når det gjelder psykisk helse og rus?

Åpne § 5

Hva skal kandidaten kunne bruke kunnskap om for å utføre avanserte oppgaver?

Åpne § 6

Hva skal man kunne om etikk i denne utdanningen?

Åpne § 7

Hva skal kandidaten kunne analysere når det gjelder etiske problemstillinger?

Åpne § 8

Hva skal kandidaten kunne gjøre med etiske problemstillinger?

Åpne § 9