Forskrift

Samferdselsdepartementet

Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy

forskrift/2021-06-25-2246·41 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2021-07-01Kunngjort 2021-07-01

HjemmelDelegering etter luftfartsloven Deleg. til SD etter luftfartsloven § 16-1 § 15-4Luftfartsloven § 4-1Luftfartsloven § 4-10Luftfartsloven § 4-3Luftfartsloven § 4-5Luftfartsloven § 4-7Luftfartsloven § 4-9Luftfartsloven

Innhold41 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for bemannet luftfartøy som ikke reguleres av det felleseuropeiske regelverket for luftfartøy gjennom a) typesertifikat utstedt eller validert av EASA b) Specific Airworthiness Specification utstedt av EASA c) flygetillatelse (permit to fly) utstedt etter det felleseuropeiske regelverket. Forskriften gjelder for amatørbygd luftfartøy som har vært luftdyktig. Forskriften gjelder ikke for mikrofly og luftfartøy som kun brukes til statsluftfart.

Denne forskriften gjelder for bemannet luftfartøy som ikke følger felleseuropeiske regler, inkludert luftdyktige amatørbygde fartøy. Den gjelder ikke for mikrofly eller fartøy som kun brukes til statsluftfart.AI

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift forstås med: a) luftfartøy i normalklassen: luftfartøy som oppfyller kravene i et typesertifikat og som har en typesertifikatholder. b) luftfartøy i eksperimental-klassen: luftfartøy som ikke har et gyldig typesertifikat, eller som fraviker kravene i et typesertifikat, eller ikke oppfyller kravene i et typesertifikat. c) typesertifikat: dokument utstedt av en stat eller luftfartsmyndighet som definerer konstruksjonen av en luftfartøytype, motor eller propell. d) luftdyktighetsbevis: fellesbetegnelse for luftdyktighetsbevis og særskilt luftdyktighetsbevis. e) luftdyktighetspåbud: påbud utstedt av typeansvarlig land (state of design) eller Luftfartstilsynet, om tiltak som må utføres på allerede godkjent luftfartøy, deler og komponenter for å opprettholde luftdyktighet. f) N-ARC: nasjonal ARC (Airworthiness Review Certificate). g) N-Part-145: Part-145 som har avgitt selverklæring etter forskrift 25. juni 2021 nr. 2247 om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy, nasjonal Part-145. h) N-CAMO: CAMO (Continuing Airworthiness Management Organisation) som har avgitt selverklæring etter forskrift 25. juni 2021 nr. 2247 om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy, nasjonal CAMO. i) N-CAO: CAO som har avgitt selverklæring etter forskrift 25. juni 2021 nr. 2247 om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy, nasjonal CAO.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i forskriften om sertifisering av luftfartøy. Den skiller mellom ulike klasser av luftfartøy og definerer dokumenter og organisasjoner knyttet til luftdyktighet.AI

Kapittel 2. Søknad om luftdyktighetsbevis

§ 3

Forhåndskonferanse

Enhver har rett til å be om en forhåndskonferanse for å få en vurdering av om et luftfartøy vil kunne oppnå luftdyktighet. Luftfartstilsynet skal så langt det er mulig tilby slik forhåndskonferanse senest tre uker etter å ha mottatt henvendelsen.

Alle kan be om et møte for å få vurdert om et luftfartøy kan bli godkjent som luftdyktig. Luftfartstilsynet skal så langt som mulig tilby dette møtet senest tre uker etter forespørselen.AI

§ 4

Søknad

Søknad om luftdyktighetsbevis for luftfartøy skal være på skjema som Luftfartstilsynet har publisert, og må ha vedlagt: a) beskrivelse av luftfartøyets opprinnelse og dokumentasjon for brukshistorikk b) liste over teknisk og operativ status c) plan for å oppnå luftdyktighet d) flygehåndbok e) tidligere luftdyktighetsbevis eller eksportluftdyktighetsbevis dersom luftfartøyet er importert og slikt bevis er utstedt av eksportlandet f) konstruksjons- og produksjonsattest dersom luftfartøyet er en replika g) byggejournal eller annen dokumentasjon for byggeprosess dersom luftfartøyet er amatørbygget h) vedlikeholdsrapport. Med replika menes en kopi av en luftfartøytype med opprinnelig design fra før 1. januar 1955, hvor produksjonen av luftfartøytypen opphørte før 1. januar 1975, og den strukturelle designen er lik den opprinnelige. Dersom det ikke er mulig å fremskaffe konstruksjons- og produksjonsattest, kan annen relevant dokumentasjon vedlegges. Luftfartstilsynet kan kreve ytterligere dokumentasjon.

For å få luftdyktighetsbevis må man sende søknad på et bestemt skjema fra Luftfartstilsynet. Søknaden skal inneholde spesifikk dokumentasjon om fartøyets historikk, tekniske status og vedlikehold. Luftfartstilsynet kan be om mer dokumentasjon.AI

§ 5

Språk

Søknader og dokumentasjon som skal fremlegges for Luftfartstilsynet må være på et skandinavisk språk eller engelsk.

Søknader og dokumentasjon til Luftfartstilsynet skal være skrevet på engelsk eller et skandinavisk språk.AI

§ 6

Vedlikeholdsrapport

Vedlikeholdsrapport som bekrefter luftdyktighet kan utstedes av a) N-Part-145, N-CAO eller Part-66 flytekniker, eller b) godkjent vedlikeholdsordning for luftfartøyet, jf. forskrift 25. juni 2021 nr. 2247 om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 8 og § 19 første ledd bokstav c. En vedlikeholdsrapport må ikke være utstedt mer enn 30 dager før søknadstidspunktet.

En vedlikeholdsrapport som bekrefter at et luftfartøy er luftdyktig, kan utstedes av bestemte flyteknikere eller via en godkjent vedlikeholdsordning. Rapporten må være utstedt senest 30 dager før søknaden sendes inn.AI

Se ogsåForskrift om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 8 Forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 19

§ 7

Besiktigelse

Luftfartstilsynet skal gjennomføre besiktigelse av luftfartøyet. Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller unnlate å gjennomføre besiktigelse.

Luftfartstilsynet skal kontrollere luftfartøyet. I spesielle tilfeller kan de velge å ikke gjennomføre denne kontrollen.AI

§ 8

Teknisk kontrollflyging

Luftfartstilsynet kan kreve at det gjennomføres teknisk kontrollflyging for å verifisere luftdyktighet. Teknisk kontrollflyging skal gjennomføres av fartøysjef med erfaring fra tilsvarende operasjoner.

Luftfartstilsynet kan kreve teknisk kontrollflyging for å bekrefte at et luftfartøy er luftdyktig. Slik flyging skal utføres av en fartøysjef med erfaring fra lignende operasjoner.AI

§ 9

Prøveflyging

Luftfartstilsynet kan kreve at det gjennomføres prøveflyging, jf. § 29–§ 36.

Luftfartstilsynet har anledning til å kreve at det blir gjennomført prøveflyging.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 29 Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 36

§ 10

Særskilt flygetillatelse for teknisk kontrollflyging eller prøveflyging

Luftfartstilsynet kan utstede særskilt flygetillatelse for teknisk kontrollflyging eller prøveflyging. Luftfartøyet må være registrert i Norges luftfartøyregister. Særskilt flygetillatelse kan kun benyttes til flyging som inngår som ledd i den tekniske kontrollflygingen eller prøveflygingsprogrammet. Enhver annen flyging er forbudt.

Luftfartstilsynet kan gi en særskilt tillatelse til å fly for teknisk kontroll eller prøving. Luftfartøyet må være registrert i Norges luftfartøyregister. Tillatelsen gjelder kun for de spesifiserte flygingene, og andre flygingen er forbudt.AI

referert av 1 →

§ 11

Luftdyktighetsbevis

Luftfartstilsynet utsteder luftdyktighetsbevis når et luftfartøy etter en konkret vurdering anses som luftdyktig. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av mottatt dokumentasjon og de opplysninger som fremkommer gjennom eventuell besiktigelse. For luftfartøy i normalklassen utstedes det luftdyktighetsbevis. For luftfartøy i eksperimental-klassen utstedes det særskilt luftdyktighetsbevis. For amatørbygd luftfartøy utstedes det særskilt luftdyktighetsbevis, amatørbygd. Luftfartstilsynet kan når det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette operative eller tekniske begrensninger i særskilt luftdyktighetsbevis og særskilt luftdyktighetsbevis, amatørbygd.

Luftfartstilsynet gir ut luftdyktighetsbevis når et luftfartøy er vurdert som luftdyktig basert på dokumentasjon og eventuell besiktigelse. Det finnes ulike typer bevis avhengig av hvilken klasse luftfartøyet tilhører. Noen bevis kan få begrensninger av hensyn til flysikkerheten.AI

referert av 1 →

§ 12

Første gangs utstedelse av N-ARC

Luftfartstilsynet utsteder første gangs N-ARC basert på vedlikeholdsrapporten.

Luftfartstilsynet gir ut det første luftdyktighetsbeviset (N-ARC) for et luftfartøy. Dette skjer på grunnlag av en vedlikeholdsrapport.AI

§ 13

Gyldighet av luftdyktighetsbevis og særskilt luftdyktighetsbevis

Luftdyktighetsbevis og særskilt luftdyktighetsbevis er gyldig så lenge det foreligger en N-ARC og kravene til vedlikehold og kontinuerlig luftdyktighet opprettholdes.

Et luftdyktighetsbevis eller særskilt luftdyktighetsbevis er gyldig så lenge det finnes en N-ARC og kravene til vedlikehold og kontinuerlig luftdyktighet blir fulgt.AI

§ 14

Støysertifikat

Luftfartstilsynet skal utstede støysertifikat når luftfartøyet etter en konkret vurdering anses for å tilfredsstille relevante støykrav. Søknad om støysertifikat må ha vedlagt kopi av luftfartøyets tidligere støysertifikat eller målerapport. Støysertifikatet er ikke lenger gyldig hvis det utføres modifikasjon på luftfartøy, motor eller propell som påvirker støyverdien.

Luftfartstilsynet gir ut støysertifikat til luftfartøy som oppfyller støykravene. Sertifikatet faller bort dersom det gjøres endringer på fartøyet, motoren eller propellen som påvirker støyen.AI

§ 15

Søknad om særskilt flygetillatelse for enkeltflyging

For luftfartøy som er teknisk luftdyktig, kan det søkes om særskilt flygetillatelse for enkeltflyging. Søknaden kan bare innvilges hvis det er sannsynliggjort at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte. Særskilt flygetillatelse gjelder kun for én eller flere bestemte flyginger, med nødvendige mellomlandinger, og kun i norsk luftrom. Luftfartøyet må være registrert i Norges luftfartøyregister og være forsikret etter luftfartsloven § 11-2. Det må foreligge attest i teknisk journal for at luftfartøyet har luftdyktighet for den aktuelle flygingen. Søknaden må inneholde a) beskrivelse av flygeplan b) tidsperiode for når tillatelsen skal benyttes c) redegjørelse for årsaken til at tillatelse til enkeltflyging er nødvendig d) redegjørelse for kompenserende tiltak for å sikre luftdyktighet for den aktuelle flygingen e) informasjon om operative begrensninger.

Det er mulig å søke om særskilt flygetillatelse for enkeltflyging i norsk luftrom dersom luftfartøyet er teknisk luftdyktig. Tillatelsen krever at flygingen er sikker, at fartøyet er registrert i Norges luftfartøyregister og at det foreligger gyldig forsikring og teknisk attest.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 11-2

Kapittel 3. Krav til luftfartøy, komponenter, deler og utstyr

§ 16

Luftdyktighet

Et luftfartøy er luftdyktig når design, konstruksjon og vedlikehold er slik at det kan opereres trygt. Det skal legges til grunn relevante anerkjente standarder. Luftfartstilsynet kan utstede luftdyktighetsbevis også der det er lagt til grunn alternative standarder for design, konstruksjon eller vedlikehold, forutsatt at det er dokumentert at luftfartøyet er luftdyktig.

Et luftfartøy regnes som luftdyktig når design, konstruksjon og vedlikehold gjør at det kan brukes trygt. Det skal normalt følges anerkjente standarder, men Luftfartstilsynet kan godkjenne alternative standarder hvis det er dokumentert at fartøyet er luftdyktig.AI

§ 17

Luftdyktighet for motor, propell, gangtidskomponenter og andre kritiske komponenter

Motor, propell, gangtidskomponenter og andre kritiske komponenter som monteres i et luftfartøy, må være luftdyktig og oppfylle luftdyktighetskravene spesifisert i vedlikeholdsunderlaget. Med kritiske komponenter skal forstås komponenter, deler og utstyr som er avgjørende for luftdyktigheten. Luftdyktigheten må dokumenteres.

Motorer, propeller og andre kritiske deler i et luftfartøy må være luftdyktige. De skal oppfylle kravene i vedlikeholdsunderlaget, og dette må kunne dokumenteres.AI

§ 18

Råmaterialer og forbruksmateriell

Råmaterialer og forbruksmateriell som skal brukes i et luftfartøy, eller i komponenter, deler og utstyr til bruk i et luftfartøy, skal samsvare med materialspesifikasjon for formålet.

Alle råmaterialer og forbruksmateriell som brukes i et luftfartøy, eller i deler og utstyr til dette, må følge materialspesifikasjonene for det aktuelle formålet.AI

§ 19

Dokumentasjon ved egenproduksjon

Ved egenproduksjon av deler til luftfartøy må det kunne dokumenteres at design-, produksjons- og materialstandard er fulgt.

Hvis man lager egne deler til luftfartøy, må man kunne bevise at standardene for design, produksjon og materiale er fulgt.AI

§ 20

Identifikasjon

I et luftfartøy skal luftfartøy, motor, propell og gangtidskomponenter være identifisert og merket med opplysninger om typebetegnelse og serienummer.

Luftfartøy, motor, propell og gangtidskomponenter skal være merket. Merkingen skal inneholde typebetegnelse og serienummer.AI

§ 21

Flygehåndbok

Det skal foreligge en oppdatert flygehåndbok som beskriver luftfartøyets a) tekniske og operative prosedyrer, inkludert sjekklister b) begrensninger c) merking og skilter d) instrumenter og utstyr e) operasjonsparametere.

Alle luftfartøy skal ha en oppdatert flygehåndbok. Denne håndboken skal beskrive tekniske og operative prosedyrer, begrensninger, merking, utstyr og operasjonsparametere.AI

§ 22

Vekt og balanse

Maksimal avgangsmasse (MTOM) for et luftfartøy må ikke overstige verdien oppgitt i flygehåndboken. Luftfartøyets vekt og balanse må til enhver tid være i samsvar med luftfartøyets konfigurasjon.

Et luftfartøy kan ikke veie mer ved avgang enn det som står i flygehåndboken. Vekt og balanse skal alltid stemme overens med hvordan luftfartøyet er satt sammen.AI

§ 23

Merking og skilt

Luftfartøyet skal ha merking og skilt i samsvar med flygehåndboken. Luftfartøy med nødfallskjerm skal merkes på halepartiet og i området der nødfallskjermen er plassert. I tillegg skal a) alle håndtak eller låser for åpning og lukking av cockpit og kabin være merket innvendig og utvendig, inkludert med operasjonsretning for nødbruk b) fyllingspunkter for drivstoff være merket og angi drivstofftype c) bagasjerom være merket med maksimal vekt.

Fly skal ha merking og skilt som følger flygehåndboken. Spesifikke krav gjelder for merking av nødfallskjerm, dørhåndtak, drivstoffpunkter og bagasjerom.AI

referert av 1 →

§ 24

Merking av luftfartøyet og tekniske journaler – tilleggskrav for luftfartøy i eksperimental-klassen

Luftfartøyet skal være merket med ordet EXPERIMENTAL i minst 30 mm høye latinske bokstaver uten ornamentering. Ordet skal være leselig ved ombordstigning. Luftfartøyets tekniske journaler skal være merket med ordet EXPERIMENTAL. Luftfartøyet skal være utstyrt med varselskilt godt synlig for alle om bord. Teksten skal skrives med store bokstaver, på norsk og engelsk, og skal være:ADVARSEL DETTE LUFTFARTØYET ER SERTIFISERT SOM EKSPERIMENTAL OG OPPFYLLER IKKE KRAV TIL LUFTDYKTIGHET I NORMALKLASSENOCCUPANT WARNING THIS AIRCRAFT IS CERTIFIED AS EXPERIMENTAL AND DOES NOT MEET REQUIREMENTS FOR STANDARD AIRWORTHINESS.

Luftfartøy i eksperimental-klassen skal være tydelig merket med ordet EXPERIMENTAL på selve fartøyet og i tekniske journaler. Det skal også være synlige varselskilt på norsk og engelsk som informerer om at fartøyet ikke oppfyller krav til luftdyktighet i normalklassen.AI

referert av 2 →

§ 25

Luftdyktighetspåbud

Alle luftdyktighetspåbud for luftfartøytypen som er utstedt av konstruksjonsstaten, tidligere registreringsstater eller Luftfartstilsynet, og som er relevant for type operasjon og luftfartøyets konfigurasjon, skal være ivaretatt.

Alle påbud om luftdyktighet som gjelder for den aktuelle flytypen må være fulgt. Dette gjelder påbud fra konstruksjonsstaten, tidligere registreringsstater eller Luftfartstilsynet.AI

referert av 2 →

§ 26

Vedlikeholdsanbefalinger

Alle vedlikeholdsanbefalinger fra produsent som er utgitt gjennom Service Letters, Service Bulletins og Service Information, skal vurderes og om nødvendig innarbeides i vedlikeholdsprogrammet for luftfartøyet.

Anbefalinger om vedlikehold fra produsenten skal vurderes. Hvis det er nødvendig, skal disse anbefalingene legges inn i vedlikeholdsprogrammet for luftfartøyet.AI

referert av 1 →

§ 27

Støykrav

Støykrav fastsatt i ICAO Anneks 16, Volume 1, åttende utgave, juli 2017 gjelder tilsvarende så langt de passer. Luftfartøy som oppfyller kravene til unntak fastsatt i ICAO Anneks 16, Volume I, åttende utgave, juli 2017 er unntatt fra støykravene og kravet om støysertifikat. Det kan søkes om støysertifikat for luftfartøy som oppfyller kravene til unntak. Støykravene skal da legges til grunn tilsvarende så langt de passer.

Det gjelder spesifikke støykrav for luftfartøy basert på internasjonale regler fra ICAO. Enkelte luftfartøy kan være unntatt fra disse kravene og fra kravet om støysertifikat.AI

§ 28

Tidligere militære luftfartøy

I tidligere militære luftfartøy der utskytningssete er standard, skal dette være sertifisert og operativt. For tidligere militære luftfartøy må alle luftdyktighetskrav fastsatt av militær myndighet eller produsent som er relevant for type operasjon og luftfartøyets konfigurasjon, fortsatt oppfylles. Dersom luftfartøyet har vært registrert sivilt tidligere, må i tillegg luftdyktighetspåbud fastsatt av sivil luftfartsmyndighet i tidligere registreringsland være oppfylt. For tidligere militære luftfartøy må alle vedlikeholdsanbefalinger fra produsent vurderes og om nødvendig innarbeides i vedlikeholdsprogrammet for luftfartøyet.

Tidligere militære luftfartøy må følge luftdyktighetskrav fra militære myndigheter eller produsenten. Utskytningsseter skal være sertifisert og fungere. Vedlikeholdsanbefalinger fra produsent skal vurderes og eventuelt legges inn i vedlikeholdsprogrammet.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Prøveflyging

§ 29

Prøveflygingsprogram

Der det er krav om gjennomføring av prøveflyging skal det utarbeides et prøveflygingsprogram. Prøveflygingsprogrammet kan bestå av en eller flere prøveflyginger. Prøveflygingsprogrammet skal inneholde de operasjoner og konfigurasjoner som er nødvendig slik at det kan fastslås om luftfartøyets ytelse og egenskaper er i tråd med flygehåndboken. Der fabrikanten har utarbeidet et prøveflygingsprogram, skal programmet være basert på dette. Prøveflygingsprogrammet skal oppgi prøveflyger og om det er nødvendig med besetning for gjennomføring av prøveflygingen. Prøveflygingsprogrammet skal angi hvor prøveflygingen skal finne sted.

Når det kreves prøveflyging, må det lages et program for dette. Programmet skal vise hvordan man tester at flyet fungerer som beskrevet i flygehåndboken, og hvem som skal fly. Det skal også stå hvor flygingen skal skje.AI

referert av 1 →

§ 30

Søknad

Søknad om godkjenning av prøveflygingsprogram og særskilt flygetillatelse for prøveflyging må ha vedlagt vedlikeholdsrapport. Søknaden må i tillegg inneholde a) prøveflygingsprogrammet b) risikovurdering som inkluderer operative og tekniske forhold c) oppdaterte masse- og balanseberegning d) oppdatert status for komponenter e) flygehåndbok som skal ligge til grunn for prøveflygingen f) vedlikeholdsprogram som skal ligge til grunn for prøveflygingen g) status for relevante luftdyktighetspåbud.

Søknad om godkjenning av prøveflygingsprogram og særskilt flygetillatelse må inneholde en vedlikeholdsrapport. Søknaden skal i tillegg inneholde spesifikke dokumenter om risiko, teknisk status, vekt og flygehåndbok.AI

§ 31

Besiktigelse

Luftfartstilsynet skal gjennomføre besiktigelse av luftfartøyet. Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller unnlate å gjennomføre besiktigelse. Ved besiktigelsen skal eier, prøveflyger og representant som er ansvarlig for luftdyktighet være til stede. Besiktigelsen må kunne gjennomføres i egnet arbeidsmiljø.

Luftfartstilsynet skal kontrollere luftfartøyet før prøveflyging, men kan i spesielle tilfeller la være. Ved kontrollen må eieren, prøveflygeren og den ansvarlige for luftdyktighet være til stede i et egnet arbeidsmiljø.AI

§ 32

Godkjenning av prøveflygingsprogram

Luftfartstilsynet godkjenner etter en konkret vurdering det fremlagte prøveflygingsprogrammet. Det skal særlig legges vekt på type luftfartøy, bakgrunnen for prøveflygingen, risikovurderingen, prøveflygerens kvalifikasjoner og besiktigelsen. Luftfartstilsynet kan hvor det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten gjøre endringer i prøveflygingsprogrammet, inkludert å fastsette ytterligere begrensninger eller krav til prøveflygingen.

Luftfartstilsynet må godkjenne programmet for prøveflyging etter en konkret vurdering. De kan endre programmet eller sette strengere krav dersom det er nødvendig for flysikkerheten.AI

§ 33

Særskilt flygetillatelse for prøveflyging

Luftfartstilsynet kan utstede særskilt flygetillatelse for prøveflyging med varighet inntil 6 måneder. Særskilt flygetillatelse for prøveflyging kan bare utstedes for luftfartøy som er registrert i Norges luftfartøyregister. Særskilt flygetillatelse for prøveflyging kan kun benyttes til flyging som inngår som ledd i prøveflygingsprogrammet. Enhver annen flyging er forbudt.

Luftfartstilsynet kan gi en spesiell tillatelse for prøveflyging i opptil 6 måneder. Dette gjelder kun for luftfartøy som er registrert i det norske registeret. Tillatelsen kan bare brukes til flyging som er en del av prøveflygingsprogrammet.AI

§ 34

Gjennomføring av prøveflyging

Prøveflyger må ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter for den prøveflygingen som skal gjennomføres. Kun prøveflyger som har gitt selverklæring til Luftfartstilsynet kan gjennomføre prøveflyging. Prøveflyging skal utføres om dagen og etter visuellflygeregler (VFR). Prøveflygingen skal for øvrig kun gjennomføres på de steder og i det område som er angitt i prøveflygingsprogrammet. Det er ikke tillatt å fly over tettsteder eller folkeansamlinger. Prøveflyging kan bare gjennomføres når det foreligger forsikring i samsvar med luftfartsloven § 11-2.

Prøveflyging krever en kvalifisert flyger som har gitt selverklæring til Luftfartstilsynet. Flygingen skal skje på dagtid, etter visuellflygeregler og innenfor fastsatte områder. Det kreves gyldig forsikring, og det er forbudt å fly over tettsteder eller folkeansamlinger.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 11-2

§ 35

Avsluttet prøveflyging

Alle avvik fra normale verdier for tekniske og operative parametere som oppdages gjennom prøveflygingen må lukkes før prøveflygingsprogrammet kan avsluttes. Etter avsluttet prøveflyging skal oppdatert informasjon innarbeides i flygehåndboken, vedlikeholdsprogrammet og luftfartøyets merking. Prøveflyger skal utarbeide en prøveflygingsrapport.

Alle tekniske og operative avvik må være rettet før prøveflygingen kan avsluttes. Etterpå skal flygehåndboken, vedlikeholdsprogrammet og merkingen oppdateres, og det skal skrives en rapport.AI

§ 36

Gjenopptakelse av prøveflygingsprogram

Hvis hensynet til flysikkerheten krever det, kan Luftfartstilsynet ta opp igjen et prøveflygingsprogram og kreve at det gjennomføres nye prøveflyginger i tillegg til de som allerede er utført.

Luftfartstilsynet kan bestemme at et prøveflygingsprogram skal startes på nytt. De kan kreve at det gjøres flere prøveflyginger enn det som allerede er gjennomført dersom dette er nødvendig for flysikkerheten.AI

referert av 2 →

Kapittel 5. Tilbakekall og overtredelsesgebyr

§ 37

Tilbakekall av særskilt flygetillatelse for prøveflyging

Hvis det foreligger opplysninger eller omstendigheter som tyder på at vilkårene i den særskilte flygetillatelsen for prøveflyging eller bestemmelsene i denne forskriften er brutt, kan Luftfartstilsynet endre og om nødvendig tilbakekalle en særskilt flygetillatelse for prøveflyging. Det samme gjelder hvis det foreligger opplysninger som kan tyde på at luftfartøyet ikke har slike egenskaper at prøveflyging kan gjennomføres innenfor risikovurderingen.

Luftfartstilsynet kan endre eller trekke tilbake en særskilt flygetillatelse for prøveflyging. Dette kan skje dersom regler er brutt, eller hvis flyet ikke er trygt nok til å flys innenfor risikovurderingen.AI

§ 38

Tilbakekall av luftdyktighetsbevis eller særskilt luftdyktighetsbevis

Luftfartstilsynet kan tilbakekalle luftdyktighetsbevis eller særskilt luftdyktighetsbevis dersom a) flygehåndbok eller vedlikeholdsprogram ikke holdes oppdatert b) luftfartøyet har modifikasjoner eller reparasjoner som ikke er utført eller dokumentert etter de krav som gjelder c) luftfartøyets vedlikehold ikke er utført eller dokumentert etter de krav som gjelder. Hvis det foreligger opplysninger som tyder på at luftdyktighetsbevis eller særskilt luftdyktighetsbevis må tilbakekalles, kan Luftfartstilsynet midlertidig tilbakekalle luftdyktighetsbeviset eller det særskilte luftdyktighetsbeviset mens saken utredes.

Luftfartstilsynet kan trekke tilbake bevis for at et luftfartøy er luftdyktig dersom vedlikehold, dokumentasjon eller flygehåndbøker ikke er i orden. Beviset kan også trekkes tilbake midlertidig mens en sak undersøkes.AI

§ 39

Overtredelsesgebyr

Luftfartstilsynet kan gi pålegg om overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 for brudd på § 10 andre ledd, § 23, § 24, § 25, § 26, § 28 og bestemmelsene om prøveflyging i kapittel 4.

Luftfartstilsynet kan gi gebyr hvis bestemte regler i denne forskriften blir brutt. Dette gjelder blant annet regler for sertifisering og prøveflyging.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 10 Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 23 Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 24 Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 25

Kapittel 6. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 40

Ikrafttredelse og oppheving av forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. juli 2021. Fra samme tidspunkt oppheves a) forskrift 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer b) forskrift 24. februar 2004 nr. 434 om luftfartøyers masse og balanse, (BSL B 1-3) c) forskrift 24. februar 2004 nr. 468 om dokumentasjon knyttet til luftdyktighet, (BSL B 1-1) d) forskrift 19. januar 2007 nr. 59 om tekniske krav mv. til luftfartøy som er unntatt fra EASA-forskriften (BSL B 2-6).

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. juli 2021. Samtidig slutter fire eldre forskrifter om støy, utslipp, masse, balanse, dokumentasjon og tekniske krav å gjelde.AI

§ 41

Overgangsregler

Luftfartøy som allerede er luftdyktig før denne forskriftens ikrafttredelse, må merkes i samsvar med bestemmelsene i § 24 innen 1. januar 2023. Luftfartstilsynet skal for luftfartøy som er luftdyktig ved denne forskriftens ikrafttredelse, utstede luftdyktighetsbevis etter § 11 samtidig som Luftfartstilsynet utsteder første gangs utstedelse av N-ARC, jf. forskrift 25. juni 2021 nr. 2247 om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 37 første ledd.

Fly som var luftdyktige før denne forskriften trådte i kraft, skal merkes innen 1. januar 2023. Luftfartstilsynet skal utstede luftdyktighetsbevis samtidig som det første N-ARC-beviset utstedes.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 24 Forskrift om nasjonal sertifisering av luftfartøy § 11 Forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 37

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer bemannet luftfartøy gjelder reglene for?

Åpne § 1

Hva kjennetegner et luftfartøy i normalklassen?

Åpne § 2

Kan jeg be om en vurdering av om et luftfartøy kan bli luftdyktig?

Alle kan be om et møte for å få vurdert om et luftfartøy kan bli godkjent som luftdyktig. Luftfartstilsynet skal så langt som mulig tilby dette møtet senest tre uker etter forespørselen.

Åpne § 3

Hvilket skjema skal brukes ved søknad om luftdyktighetsbevis?

Åpne § 4

Hvilke språk kan jeg bruke i en søknad til Luftfartstilsynet?

Søknader og dokumentasjon til Luftfartstilsynet skal være skrevet på engelsk eller et skandinavisk språk.

Åpne § 5

Hvem kan utstede en vedlikeholdsrapport som bekrefter luftdyktighet?

Åpne § 6

Hvem skal se over luftfartøyet?

Luftfartstilsynet skal kontrollere luftfartøyet. I spesielle tilfeller kan de velge å ikke gjennomføre denne kontrollen.

Åpne § 7

Kan Luftfartstilsynet kreve at det blir gjennomført en teknisk kontrollflyging?

Luftfartstilsynet kan kreve teknisk kontrollflyging for å bekrefte at et luftfartøy er luftdyktig. Slik flyging skal utføres av en fartøysjef med erfaring fra lignende operasjoner.

Åpne § 8