Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann

Tabell 1 Følgende grenseverdier skal ikke overskrides i naturlig mineralvann Parameter Grenseverdi (mg/l) Antimon (Sb) 0,0050 Arsen, totalt (As) 0,010 Barium (Ba) 1,0 Bly (Pb) 0,010 Bor (B) Fastsettes senere Cyanid (CN) 0,070 Fluorid (F) 5,0 (gjelder fra 1. januar 2008) Kadmium (Cd) 0,003 Kopper (Cu) 1,0 Krom (Cr) 0,050 Kvikksølv (Hg) 0,0010 Mangan (Mn) 0,50 Nikkel (Ni) 0,020 (gjelder fra 1. januar 2008) Nitrat (NO3 ) 50 Nitritt (NO2 ) 0,1 Selen (Se) 0,010 Tabell 2 Kvalitetskrav til analysemetoder For parametrene nedenfor er det fastsatt kvalitetskrav i form av nøyaktighet, presisjon og påvisningsgrense som den anvendte analysemetoden minst skal oppfylle ved måling av konsentrasjoner tilsvarende grenseverdien. Uansett analysemetodens følsomhet skal resultatet angis med minst samme antall desimaler som grenseverdien gjengitt i tabell 1. Parameter Nøyaktighet i % av grenseverdien Presisjon i % av grenseverdien Påvisningsgrense i % av grenseverdien Antimon 25 25 25 Arsen 10 10 10 Barium 25 25 25 Bly 10 10 10 Bor Fastsettes senere Fastsettes senere Fastsettes senere Cyanid 10 10 10 Fluorid 10 10 10 Kadmium 10 10 10 Kopper 10 10 10 Krom 10 10 10 Kvikksølv 20 10 20 Mangan 10 10 10 Nikkel 10 10 10 Nitrat 10 10 10 Nitritt 10 10 10 Selen 10 10 10

Dersom naturlig mineralvann eller kildevann behandles med ozonanriket luft, skal følgende konsentrasjoner i vannet etter behandling ikke overskrides. Verdiene gjelder ved emballering/tapping. Parameter Grenseverdi (mikrogram/liter) Oppløst ozon 50 Bromat 3 Bromoform 1

Del I. Generelle krav til naturlig mineralvann Kjennetegn ved naturlig mineralvann, som kan gjøre at naturlig mineralvann har helsefremmende egenskaper, må være fastslått ved undersøkelser ut fra: 1) hydrogeologiske kriterier, 2) fysiske, kjemiske og fysisk-kjemiske kriterier, 3) mikrobiologiske kriterier, og 4) om nødvendig, farmakologiske, fysiologiske og kliniske kriterier, i samsvar med krav og kriterier nevnt i del II i dette vedlegget og anerkjente vitenskapelige metoder. Krav om undersøkelser ut fra farmakologiske, fysiologiske og kliniske kriterier, kan fravikes når vannets sammensetning har egenskaper som gjorde at vannet ble betraktet som naturlig mineralvann før denne forskrifts ikrafttredelse. Dette er særlig tilfelle dersom det aktuelle vannet, både ved utspring og etter emballering, inneholder minimum 1.000 mg/kg totalt tørrstoff i løsningen eller minimum 250 mg/kg fritt karbondioksid. Sammensetning, temperatur og øvrige særlige egenskaper ved naturlig mineralvann må være stabile innenfor rammen av naturlige variasjoner. Særlig må disse egenskapene ikke påvirkes av mulige variasjoner i vannets bevegelse i grunnen. Ved det normale heterotrofe kimtall i naturlig mineralvann, jf. § 8, forstås en stort sett stabil bakterieflora ved utspringet, før noen behandling. Bakteriefloraens kvalitative og kvantitative sammensetning skal være kjent ved godkjenningen og skal kontrolleres ved jevnlige analyser. Del II. Spesielle krav til og kriterier for naturlig mineralvann 1) Hydrogeologiske undersøkelser. Følgende opplysninger må særlig fremlegges: a) utvinningsstedets nøyaktige beliggenhet med angivelse av høyde over havet avtegnet på topografisk kart med målestokk på maksimum 1:1000. b) detaljert geologisk rapport om jordbunnens opprinnelse og art. c) det hydrogeologiske lags stratigrafi. d) beskrivelse av utvinningsmetoden og virksomheten. e) avgrensning av området eller andre tiltak for å beskytte kilden mot forurensning. 2) Fysiske, kjemiske og fysisk-kjemiske undersøkelser. Undersøkelsene skal særlig omfatte bestemmelse av: a) vannføring eller kapasitet for grunnvannsforekomsten. b) vanntemperaturen ved utspringet samt omgivelsestemperaturen. c) forholdet mellom jordbunnens karakter og art og type av mineraler i vannet. d) tørrstoffinnholdet ved 180 °C og 260 °C. e) spesifikk ledningsevne med angivelse av temperaturen målingene er utført ved. f) hydrogenione-konsentrasjonen (pH). g) innholdet av anioner og kationer. h) innholdet av ikke-ioniserte elementer. i) innholdet av sporelementer. j) innholdet av radioaktive elementer målt ved utspringet. k) det relative innholdet av isotoper i bestanddelene av vann, oksygen (16 O – 18 O) og hydrogen (protium, deuterium, tritium), om nødvendig. l) toksisiteten av enkelte bestanddeler i vannet, tatt i betraktning de grenseverdiene som er fastsatt for hver enkelt bestanddel. 3) Mikrobiologiske analyser ved utspringet. Analysene skal særlig omfatte: a) påvisning av fravær av parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer. b) kvantitativ bestemmelse av bakterier som kan indikere fekal forurensning: -) fravær av Escherichia coli og andre koliforme bakterier i 250 ml tilfeldig uttatt prøve dyrket ved 37 °C og 44,5 °C. -) fravær av intestinale enterokokker i 250 ml tilfeldig uttatt prøve. -) fravær av sporedannende sulfitt-reduserende anaerobe bakterier i 50 ml tilfeldig uttatt prøve. -) fravær av Pseudomonas aeruginosa i 250 ml tilfeldig uttatt prøve. c) bestemmelse av det heterotrofe kimtall pr. ml vann dyrket ved 20-22 °C i 72 timer på agar-agar eller agar-gelatin-blanding. d) bestemmelse av det heterotrofe kimtall pr. ml vann dyrket ved 36 +/2 °C i 24 timer på agar-agar. 4) Kliniske og farmakologiske undersøkelser. a) Undersøkelsene, som skal utføres i samsvar med anerkjente vitenskapelige metoder, skal være tilpasset det naturlige mineralvannets særlige egenskaper og dets virkning på den menneskelige organisme, slik som diurese, mage- eller tarmfunksjon og kompensasjon for mineralmangel. b) Dersom det er konstatert at et stort antall kliniske observasjoner gir sammenfallende og konstante resultater, kan dette i enkelte tilfeller erstatte undersøkelsene i 4) a). I enkelte tilfeller kan kliniske analyser erstatte undersøkelsene i 4) a) forutsatt at et stort antall kliniske observasjoner viser så stor konsistens og så stort sammenfall at samme resultater oppnås. Del III. Krav ved bruk av betegnelser på naturlig mineralvann Ved utspringet eller etter emballering vil karbondioksidholdig naturlig mineralvann under normale temperatur- og trykkforhold avgi karbondioksid spontant og på en lett synlig måte. Karbondioksidholdig naturlig mineralvann deles i følgende tre kategorier, jf. § 9: «Naturlig mineralvann med naturlig innhold av karbondioksid»: vann hvor innholdet av karbondioksid fra kilden etter emballering og eventuell dekantering er det samme som ved utspringet, tatt i betraktning eventuell ny tilførsel av en viss mengde karbondioksid fra samme vannspeil eller samme grunnvannsreservoar som tilsvarer mengden som ble frigitt under behandlingen av vannet og med forbehold for normale tekniske avvik. «Naturlig mineralvann tilsatt karbondioksid fra kilden»: vann hvor innholdet av karbondioksid fra samme vannspeil eller samme grunnvannsreservoar etter emballering og eventuell dekantering er høyere enn ved utspringet. «Naturlig mineralvann tilsatt karbondioksid»: vann som er tilsatt karbondioksid med annen opprinnelse enn fra samme vannspeil eller grunnvannsreservoar som vannet kommer fra. Del IV. Påstander vedrørende naturlig mineralvann og kriterier for bruk av disse Påstander Kriterier for bruk Lavt mineralinnhold Mineralsaltinnhold, beregnet som bunnfall, mindre enn 500 mg/l Meget lavt mineralinnhold Mineralsaltinnhold, beregnet som bunnfall, mindre enn 50 mg/l Rikt på mineralsalter Mineralsaltinnhold, beregnet som bunnfall, større enn 1500 mg/l Inneholder bikarbonat Bikarbonatinnhold, større enn 600 mg/l Inneholder sulfat Sulfatinnhold, større enn 200 mg/l Inneholder klorid Kloridinnhold, større enn 200 mg/l Inneholder kalsium Kalsiuminnhold, større enn 150 mg/l Inneholder magnesium Magnesiuminnhold, større enn 50 mg/l Inneholder fluorid Fluoridinnhold, større enn 1 mg/l Inneholder jern Toverdigjern-innhold, større enn 1 mg/l Syreholdig Innhold av fritt karbondioksid, større enn 250 mg/l Inneholder natrium Natriuminnhold, større enn 200 mg/l Egnet for diett med lavt natriuminnhold Natriuminnhold, mindre enn 20 mg/l