§ 2. (definisjoner)

I denne forskrift menes med a) nukleært materiale: plutonium, anriket uran, naturlig uran, utarmet uran, isotopen uran-233, thorium, samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffer. Plutonium med mer enn 80% plutonium-238 regnes også som nukleært materiale dersom det ikke er innoperert i pasienter som ledd i medisinsk behandling. Malmer regnes ikke som nukleært materiale. b) flerbruksvarer: utstyr og ikke-nukleært materiale til bruk ved fremstilling, behandling og bruk av nukleært materiale, slik dette defineres i vedlegg II til Tilleggsprotokollen til Norges avtale om sikkerhetskontroll med Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. c) anriket uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er høyere enn i naturlig uran. d) naturlig uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er slik uran finnes i naturen (ca. 0,72%). e) utarmet uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er mindre enn i naturlig uran. f) besitte: fremstille, eie, lagre, behandle eller for øvrig inneha eller anbringe. g) omsette: importere, selge, donere, kjøpe eller eksportere. h) sikkerhetskontroll: den kontroll og de pålegg som fremmede stater eller internasjonale organisasjoner har avtalemessig rett til for å sikre at nukleært materiale og flerbruksvarer under norsk jurisdiksjon bare brukes til fredelige og ikke-eksplosive formål. i) intern sikkerhetskontroll: de tiltak og den kontroll som foretas fra norsk side for å muliggjøre og lette sikkerhetskontrollen. j) kontrollorgan: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den institusjon som Direktoratet utpeker til å gjennomføre intern sikkerhetskontroll. k) innehaver: en fysisk eller juridisk person som besitter eller omsetter nukleært materiale og flerbruksvarer. l) ikke-nukleære formål: bruk i virksomhet som ikke omfattes av atomenergiloven.