Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg

Forskrift om nukleære materialer og anlegg

forskrift/1984-11-02-1809·22 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1984-11-02Sist endret ved forskrift/2025-11-21-2307 fra 2026-01-01
Innhold22 paragrafer

Kapittel I. Innledning

Innledende bestemmelser

Hensikten med fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg er å legge forholdene til rette for å minimalisere mulighetene for tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg. Den fysiske beskyttelsen skal også lette gjenfinningen av stjålet materiale. Disse forskrifter angir rammen for anleggsinnehaverens og myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk beskyttelse. Nukleært materiale og nukleære anlegg som faller inn under denne forskrift, er å anse som skjermingsobjekter. Lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet og forskrifter gitt med hjemmel i denne kommer til anvendelse for rettsubjekter omfattet av denne forskriften. På grunn av objektenes særlige karakter skal Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ha den koordinerende rolle ved tilsyn og myndighetsutøvelse overfor skjermingsverdige objekter omfattet av lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.

Reglene skal hindre tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg. De skal også gjøre det lettere å finne igjen stjålet materiale. Forskriften bestemmer hva anleggseiere og myndighetene må gjøre for fysisk beskyttelse.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Taushetsplikt

Bestemmelsene i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 53 og lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-4 regulerer taushetsplikt etter denne forskrift.

Reglene om taushetsplikt for denne forskriften følger lov om atomenergivirksomhet og lov om nasjonal sikkerhet.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
  • 13. mai 2003Endr. i forskr. om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2003 nr. 569, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAtomenergiloven § 53Sikkerhetsloven § 5-4

Kapittel II. Definisjoner

Nukleært materiale

Plutonium, uran og thorium samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffer. Plutonium som inneholder mer enn 80 % av isotopen Pu-238 samt malmer og forbrukerartikler regnes ikke som nukleært materiale.

Regelen forklarer hva som regnes som nukleært materiale. Det gjelder plutonium, uran, thorium og materialer som inneholder disse stoffene, med visse unntak for spesielle typer plutonium, malmer og forbrukerartikler.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008).

Autorisert person

Enhver person som er bemyndiget av anleggsinnehaveren eller av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til å oppholde seg i områder der nukleært materiale benytttes, bearbeides eller lagres, samt til å delta under planlegging og utførelse av transport av nukleært materiale.

En autorisert person er noen som har fått tillatelse til å være i områder med nukleært materiale. Personen kan også ha tillatelse til å planlegge og utføre transport av slikt materiale.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019).

Vakt

En person som ivaretar adgangskontroll og overvåker aktiviteter på eller omkring et anlegg der nukleært materiale benyttes, bearbeides eller lagres, eller ved transport av nukleært materiale.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som vakt. En vakt er en person som styrer hvem som slipper inn, og som følger med på det som skjer ved anlegg eller under transport av nukleært materiale.AI

Kontrollert område

Et område hvor adgangen er kontrollert av vakt, og som er avgrenset av et solid gjerde eller lignende som er vanskelig å forsere.

Et kontrollert område er et sted som er inngjerdet med et solid gjerde eller lignende som er vanskelig å komme seg gjennom. Adgangen til området styres av en vakt.AI

Beskyttet område

Et område innenfor et kontrollert område som er kontinuerlig overvåket av vakt og/eller elektronisk utstyr og beskyttet av solide fysiske barrierer.

Et beskyttet område er en del av et kontrollert område. Det er sikret med fysiske barrierer og overvåkes hele tiden av vakt eller elektronisk utstyr.AI

Vitalt område

Et område innenfor et beskyttet område som er kontinuerlig overvåket av vakt og elektronisk utstyr med forbindelse til hensiktsmessige sikkerhetsstyrker og som er beskyttet av meget solide fysiske barrierer.

Et vitalt område er en del av et beskyttet område. Det kjennetegnes av svært sterke fysiske barrierer og kontinuerlig overvåking med vakt og elektronisk utstyr koblet til sikkerhetsstyrker.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
  • 13. mai 2003Endr. i forskr. om nukleære materialer

Konvensjonen

Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale av 3. mars 1980 endret ved protokoll av 8. juli 2005 (ikke i kraft).

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med konvensjonen i forskriften. Det refereres til Konvensjonen om fysisk beskyttelse av nukleært materiale fra 1980 med endringer fra 2005.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008).

Designbasistrusselen

Evner og egenskaper ved en mulig intern og/eller ekstern fiende, som kan forsøke sabotasje mot eller uautorisert fjerning av nukleært materiale og/eller nukleære anlegg og som den fysiske beskyttelse er vurdert og designet for å motstå.

Designbasistrusselen beskriver egenskapene til en mulig fiende som kan prøve å sabotere eller stjele nukleært materiale eller anlegg. Den fysiske beskyttelsen er laget for å kunne motstå denne trusselen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008).

Kapittel III. Klasseinndeling av nukleært materiale

Klasseinndeling

Nukleært materiale klassifiseres som angitt i vedlegg 1 til disse forskrifter på basis av den potensielle risiko som tyveri, sabotasje eller lignende kan medføre. Klassifikasjonen er basert på type og mengde av nukleært materiale. For reaktoranlegg fastsettes beskyttelsestiltakenes omfang på basis av en vurdering av anleggets sårbarhet overfor sabotasje og den strålingsrisiko som sabotasje vil kunne medføre. Disse forskrifter gjelder bare for mengder av nukleært materiale som overstiger minstemengdene i klasse III i vedlegg 1.

Nukleært materiale deles inn i klasser basert på risiko for tyveri og sabotasje, samt type og mengde materiale. For reaktoranlegg avgjøres sikkerhetstiltak av sårbarhet og strålingsrisiko. Reglene gjelder kun for mengder over minstemengden i klasse III.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008).

Kapittel IV. Fysisk beskyttelse

Generelle tiltak

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal, på bakgrunn av en trusselvurdering utarbeidet av Politiets sikkerhetstjeneste, utarbeide en designbasistrussel. Designbasistrusselen skal holdes oppdatert basert på endringer i politiets trusselvurderinger og det generelle trusselbildet. Designbasistrusselen skal graderes etter sitt innhold, men minimum BEGRENSET i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav d. Anleggsinnehaveren skal etablere og opprettholde et system for fysisk beskyttelse av reaktoranlegg og nukleære materialer under lagring, bearbeiding og transport som minst skal kunne motstå den trussel som representeres av designbasistrusselen. Anleggsinnehaveren skal utarbeide en sikkerhetsrapport vedrørende den fysiske beskyttelse. Denne rapporten skal graderes etter sitt innhold, men minimum BEGRENSET i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav d. Rapporten skal godkjennes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Ved utarbeidelse av rapporten skal det også tas hensyn til andre sikkerhetskrav så som strålevern og kritikalitetsfare. Den skal også holdes à jour ved nyanlegg, forandringer av anlegg eller når det erverves nukleært materiale som krever strengere sikkerhetstiltak. Anleggsinnehaveren skal utpeke èn eller flere personer som skal ha ansvar for alle forhold som har betydning for den fysiske beskyttelsen av lagret materiale, anlegg og materiale under transport. Anleggsinnehaveren skal jevnlig kontrollere at systemet for fysisk beskyttelse virker.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fastsetter hvilke trusler anlegg med nukleære materialer skal beskytte seg mot. De som eier anleggene må ha et sikringssystem som tåler disse truslene, lage en godkjent sikkerhetsrapport og utnevne ansvarlige personer.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2001 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2002), 18 feb 2005 nr. 167, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSikkerhetsloven § 5-3referert av 2

Beredskapsplan

En beredskapsplan skal utarbeides i samråd med politiet og den skal være i samsvar med de reelle myndighetsforhold mellom de involverte instanser. Nødvendig verne-/måleutstyr som anleggsinnehaveren kan stille til politiets disposisjon, skal tas med i planen, og den skal også omfatte nødvendige øvelsesaktiviteter. Beredskapsplanen for fysisk beskyttelse skal også inkludere transport av nukleært materiale. Som nevnt under § 12 skal anleggsinnehaveren utarbeide en sikkerhetsrapport. Denne skal legge forholdene til rette for effektiv innsats av så vel anleggets stab som politiet ved tyveri av nukleære materialer, sabotasje eller trussel om dette. Beredskapsplanen skal graderes etter sitt innhold, men minimum BEGRENSET i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav d. Ved tyveri og sabotasje eller mistanke om, forsøk på eller trussel om slike handlinger plikter anleggsinnehaveren øyeblikkelig å varsle det lokale politi og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Direktoratet skal varsle Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Kriseutvalget for atomberedskap. Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet skal på sin side varsle utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner i henhold til forpliktelser spesifisert i artikkel 5 i Konvensjonen.

Anleggsinnehavere må lage en beredskapsplan sammen med politiet for å håndtere tyveri eller sabotasje av nukleært materiale. Planen skal inkludere utstyr, øvelser og transport. Ved hendelser skal politiet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet varsles umiddelbart.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2001 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2002), 18 feb 2005 nr. 167, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om nukleære materialer og anlegg § 12Sikkerhetsloven § 5-3

Kapittel V. Beskyttelseskrav for lagret nukleært materiale og nukleære anlegg

Klasseområder

Nukleært materiale i klasse I kan bare anvendes eller lagres innenfor et vitalt område. Nukleært materiale i klasse II kan anvendes eller lagres innenfor vitalt eller beskyttet område. Nukleært materiale i klasse III kan anvendes eller lagres innenfor vitalt, beskyttet eller kontrollert område. Dersom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ikke bestemmer noe annet, gjelder følgende: -) En reaktor med en effekt på 50 MW(t) eller over klassifiseres som vitalt område. -) En reaktor med en effekt opp til 50 MW(t) klassifiseres som beskyttet område.

Reglene bestemmer hvilke typer områder ulike klasser av nukleært materiale kan lagres eller brukes i. Reaktorer blir klassifisert som enten vitale eller beskyttede områder basert på effekten deres, med mindre Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bestemmer noe annet.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019).

Adgangskontroll

Anleggsinnehaveren skal utarbeide vaktinstruks hvor vaktens plikter med hensyn til områdesikring, områdepatruljering, adgangskontroll og inspeksjon av kjøretøyer, herunder varetransporter mv. er spesifisert. Vaktinstruksen skal graderes etter sitt innhold, men minimum BEGRENSET i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav d. Personellsikkerhet Anleggsinnehaver skal vurdere personers pålitelighet før de autoriseres for adgang til beskyttet eller vitalt område. Det kreves ikke ordinær sikkerhetsklarering eller politiattest som basis for en slik vurdering. Personer som skal ha tilgang til gradert informasjon, skal sikkerhetsklareres i henhold til bestemmelsene i lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet med forskrifter. Kontrollert område. Adgang skal skje gjennom en resepsjon/vaktsentral som skal være bemannet dag og natt. Utenom normal arbeidstid skal inngangsdører være låst. Private kjøretøyer kan ikke parkeres inne på området uten spesiell tillatelse. Anleggsinnehaver skal da forsikre seg om at det ikke bringes inn uønskede personer eller utstyr som kan representere en fare for anlegget. Beskyttet område Adgang skal begrenses til autoriserte personer og til personer som ledsages av disse. Adgangskontrollen skal skje etter et system for personidentifikasjon eller nøkkelkort. Anleggsinnehaveren skal føre et register over personer som har eller gis adgang til området. Kjøretøy og alt som bringes inn i området, skal kontrolleres for å sikre at det ikke bringes inn uønskede personer eller utstyr som kan representere fare for anlegget. Vitalt område I tillegg til kravene under beskyttet område gjelder: Ved inn- og utpassering skal personer og pakker kontrolleres med spesielle detektorer supplert med manuell kontroll. Adgang forutsetter at det alltid er to eller flere personer tilstede i området, eller at det er etablert særlig overvåking.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSikkerhetsloven § 5-3

Beskyttelses- og alarmsystemer

Generelt For sikring mot innbrudd og sabotasje skal det etableres et alarmsystem med tilhørende forbindelse til anleggsinnehaverens vaktsentral med helkontinuerlig vakt. Vaktsentralen skal ha direkte forbindelse til politi. Vaktsentralen skal utformes slik at den kan opprettholde sin funksjon også i nærvær av designbasistrussel. Låsesystemer og andre systemer for adgangskontroll som er vesentlige ledd i systemet for fysisk beskyttelse, skal løpende kontrolleres og forandres dersom det antas at uvedkommende har fått kjennskap til systemene. De kommunikasjonssystemer som inngår som en vesentlig del av systemet for fysisk beskyttelse, inklusive forbindelse til politi, skal være dublert og skal testes regelmessig. Uavhengige og dublerte overføringslinjer, inklusive uavhengig kraftforsyning, skal opprettes mellom vaktsentral og overvåkingsutstyr. Beskrivelsen av disse systemene skal graderes etter sitt innhold, men minimum BEGRENSET i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav d. Kontrollert område Bygninger innenfor et slikt område som inneholder nukleært materiale, skal være avlåst utenom arbeidstid. Rom som inneholder nukleært materiale, skal være forsvarlig avlåst når autorisert personell ikke oppholder seg der. Vinduer i rom som inneholder slikt materiale, skal være forsynt med alarm og være fysisk sikret mot inntrengning. Beskyttet område I tillegg til kravene under kontrollert område gjelder: Den ytre grense for området skal være ryddet, opplyst og forsynt med tilstrekkelig TV-overvåking. Vitalt område I tillegg til kravene under beskyttet område gjelder: Beskyttelses- og alarmsystemer samt vaktrutiner skal godkjennes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet etter råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Beskrivelsen av disse systemer skal graderes etter sitt innhold, men minimum konfidensielt i henhold til lov 20. mars 1998 nr. 10 om sikkerhetstjeneste § 11.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2001 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2002), 18 feb 2005 nr. 167, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSikkerhetsloven § 5-3

Kapittel VI. Fysisk beskyttelse under transport

Grunnleggende regler for transport av nukleært materiale i klasse I, II og III

Disse regler gjelder veitransport, men gjelder så langt det passer også for andre transportmåter. a) Generelle tiltak For å redusere risikoen i forbindelse med transport av nukleært materiale skal anleggsinnehaveren sørge for: -) kortest mulig transporttid, -) færrest mulig transporter og anvendelse av færrest mulig omlastninger og midlertidige lagringer underveis, -) at transporter ikke gjennomføres på faste, forutkjente tidspunkter, og -) at personer som er direkte involvert i gjennomføringen av transporten er autoriserte. Anleggsinnehaveren, samt berørte myndigheter skal utvise varsomhet ved håndtering av opplysninger som kan føre til svekkelse av den fysiske beskyttelse. Transporter skal gjennomføres så diskret som mulig. Når det gjelder opplysninger vedrørende transporter av nukleært materiale i klasse I skal disse graderes etter sitt innhold, men minimum KONFIDENSIELT i henhold til lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 5-3 første ledd bokstav c. b) Ansvar Anleggsinnehaveren skal gjennomføre nødvendige tiltak for fysisk beskyttelse i forbindelse med transport av nukleært materiale. Anleggsinnehaveren skal for hver enkel transport oppnevne en transportkoordinator som er ansvarlig for forberedelse av transporten til den ytre transportledelse (se § 17 e) overtar ansvaret. c) Forhåndsgodkjennelse av den fysiske beskyttelse ved transporter Den fysiske beskyttelse av alle transporter som kommer inn under disse forskrifter, skal godkjennes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. En forhåndsgodkjennelse vil inneholde de betingelser og krav som skal gjelde for transporten. For transport av materiale i klasse II og III kan Direktoratet gi en generell tillatelse som ikke medfører ytterligere meldeplikt med hensyn til den enkelte transport. For transport av materiale i klasse I skal Direktoratet gi tillatelse i hvert enkelt tilfelle. d) Transport- og eskortekjøretøy Kolli som veier mindre enn 2.000 kg, skal transporteres i tildekket kjøretøy. Der det er mulig, skal også tyngre kolli transporteres i tildekket kjøretøy. Transportkjøretøyet skal være ledsaget av eskortekjøretøy som skal være utstyrt med et toveis kommunikasjonssystem. Kommunikasjonssystemet skal testes før hver transport. Før hver transport skal transport- og eskortekjøretøy undersøkes for å sikre at sabotasje ikke er utført eller forberedt. e) Ytre transportledelse Anleggsinnehaveren skal opprette en ytre transportledelse i forbindelse med gjennomføringen av transporter, og informere alle parter som deltar i transporten hvem dette er. Den ytre transportledelse skal holde telefon- eller radiokontakt med transportkjøretøy og/eller eskorte, og mottaker, og skal på bakgrunn av mottatte rapporter gi instruksjoner til transportpersonale, politi eller veimyndigheter vedrørende uregelmessigheter under transporten. For materiale i klasse II og III kan autoriserte personer hos anleggsinnehaveren fungere som ytre transportledelse. For materialer i klasse I skal anleggsinnehaveren samarbeide med politiet om den ytre transportledelse. Nærmere detaljer skal fremgå av beredskapsplanen. f) Forhåndsavtaler og instruksjoner Det skal på forhånd inngås skriftlig avtale mellom avsenderen og mottakeren samt mellom avsender og transportfirma om gjennomføringen av transporten. Anleggsinnehaveren er ansvarlig for at alle parter som deltar i transporten, tildeles skriftlige instruksjoner. Det personell som deltar i transporten, og den ytre transportledelse skal ha instruksjoner som dekker de sikkerhetsmessige sider ved transporten, inklusive uforutsette avbrudd (f.eks. trafikkulykker, skader på kjøretøy og overfall). g) Plombering Anleggsinnehaveren er ansvarlig for at alle kolli som transporteres plomberes med segl. Mottakeren skal kontrollere seglet ved mottaking og umiddelbart rapportere uregelmessigheter til den ytre transportledelse. h) Kommunikasjon før og under transport Avsenderen skal senest innen 24 timer før gjennomføring av transporten underrette mottakeren om denne. Transporten skal ikke gjennomføres uten at mottakeren har erklært seg beredt til å motta den. Kjøretøyets posisjon langs transportruten skal periodisk meddeles den ytre transportledelse i kodeform. Tidsintervallene for kommunikasjon skal tilpasses transportert materialklasse. Avsenderen skal holde mottakeren informert om antatt ankomsttid. Dersom forsendelsen ikke er mottatt til avtalt tidspunkt, skal mottakeren snarest gi beskjed til den ytre transportledelse. i) Veivalg Ved transport på vei skal reiseruten være bestemt på forhånd. Et alternativt veivalg skal være planlagt. Ved valg av alternativ vei eller ved vesentlig omkjøring på grunn av trafikkhindringer eller lignende, skal den ytre transportledelse konsulteres. j) Avbrudd av transport Transport skal gjennomføres uten unødvendig avbrudd. Ved avbrudd av transport i klasse I eller II, skal eskorten til enhver tid overvåke transportkjøretøyet. Avbrudd som ikke er planlagt, skal umiddelbart meddeles den ytre transportledelse. k) Internasjonale transporter Ved eksport skal anleggsinnehaveren på forhånd, i samarbeide med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og mottaker, forsikre seg om at det nukleære materiale under transport i import- og transittland minst vil bli underlagt det nivå for fysisk beskyttelse som fremgår av vedlegg I til Konvensjonen. (Vedlegg 2 til disse forskrifter). Ved import skal anleggsinnehaveren på forhånd, i samarbeide med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og avsender, forsikre seg om at det nukleære materiale under transport i eksport- og transittland minst vil bli underlagt det nivå for fysisk beskyttelse som fremgår av vedlegg 2 til disse forskrifter. Ved eksport og import av nukleært materiale skal anleggsinnehaveren i samarbeide med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet treffe avtale med eksport-, import- eller transittland om på hvilket sted ansvaret for fysisk beskyttelse går over fra det ene lands myndighet til det andre. Dersom kontrakt eller avtale om en internasjonal transport forutsetter levering i et kjøretøy fra utlandet, skal anleggsinnehaveren sørge for at kontrakten eller avtalen inneholder bestemmelser som skal sikre at anleggsinnehaveren i tide får de opplysninger som er av betydning for de tiltak for fysisk beskyttelse som skal treffes i Norge. Anleggsinnehaverens plikter med hensyn til fysisk beskyttelse under internasjonale transporter skal spesifiseres i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets forhåndsgodkjennelse (ref. § 17c). I forbindelse med fysisk beskyttelse under transport i de nordiske land kan Direktoratet kreve at anleggsinnehaveren gjennomfører tiltak som avviker fra dem som er spesifisert i disse forskrifter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2003 nr. 569, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSikkerhetsloven § 5-3

Særlige bestemmelser i forbindelse med transport av nukleært materiale i klasse I

Krav til transportkjøretøy og eskorte Transportkjøretøyet skal være konstruert og utstyrt med henblikk på å motstå angrep og skal være forsynt med to uavhengige, toveis kommunikasjonssystemer. Det skal være bemannet med minst 2 personer og være utstyrt slik at det ikke kan benyttes av uvedkommende. Transporten skal ha politieskorte hvis styrke skal avgjøres av politiet i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for den enkelte transport. Kjøretøyets posisjon skal meddeles den ytre transportledelse flere ganger i timen. Jernbane-, skips- og lufttransport Ved jernbanetransport skal forsendelsen foregå i godstog eller i separat vogn i persontog. Forsendelsen skal ha politieskorte hvis styrke skal avgjøres av politiet i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for den enkelte transport. Den ledsagende vakt skal være utstyrt med et toveis kommunikasjonssystem for kontakt med den ytre transportledelse. Ved skipstransport skal forsendelsen ha politieskorte hvis styrke skal avgjøres av politiet i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for den enkelte transport. Forsendelsen skal foregå i et avlåst og forseglet rom eller i en låst og forseglet container. Lås og segl skal kontrolleres regelmessig under transporten av ledsagende politieskorte. Flytransport skal foregå med spesielt chartrede lastefly eller spesielt valgte lasterutefly. Forsendelsen skal ha politieskorte hvis styrke skal avgjøres av politiet i samarbeide med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for den enkelte transport.

Reglene fastsetter krav til sikkerhet ved transport av nukleært materiale i klasse I. Transporten skal ha politieskorte og strenge krav til kjøretøy, bemanning, kommunikasjon og sikring av lasten uavhengig av transportmiddel.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
  • 13. mai 2003Endr. i forskr. om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mai 2003 nr. 569, 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 1

Forholdet til andre forskrifter

Disse forskrifter kommer i tillegg til gjeldende forskrifter vedrørende lagring og transport av radioaktive stoffer eller farlig gods: • Forskrift 1. desember 2006 nr. 1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane, forskrift 1. juli 2014 nr. 944 om farlig last på norske skip og forskrift 11. januar 2003 nr. 41 om transport av gods i luftfartøy (BSL D 1-7) § 8 og forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling.

Disse reglene om fysisk beskyttelse gjelder i tillegg til andre forskrifter om lagring og transport av radioaktive stoffer eller farlig gods.AI

Endret 21. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 21. november 2025Forskrift om endring i forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
  • 20. desember 2018Endr. i strålevernforskriften og i enkelte andre forskrifter (navneendring Strålevernet)
  • 25. juli 2007Endr. i forskrift om nukleære materialer
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 902 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrifter 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om godstransport i luftfartøy § 8

Overtredelsesgebyr

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 12 til 18 i denne forskriften, overtredelsesgebyr. Nærmere regler om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr følger av forskrift 2. november 2025 om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter strålevernloven.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan gi gebyr til personer eller virksomheter som med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene for fysisk beskyttelse under transport av nukleære materialer og anlegg.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 nov 2025 nr. 2307 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om nukleære materialer og anlegg § 12Forskrift om nukleære materialer og anlegg § 18

Kapittel VII. Ikrafttredelse

Vedlegg

Vedlegg 1. Klassifisering av nukleært materiale

Klasse Materiale Form I II III 1. Plutonium Ubestrålt 2 kg eller mer Mindre en 2 kg, men mer enn 500 g 500 g eller mindre, men mer enn 15 g 2. Uran-235 Ubestrålt -uran anriket til 20% U-235 eller mer 5 kg eller mer Mindre enn 5 kg, men mer enn 1 kg 1 kg eller mindre, men mer enn 15 g -uran anriket til 10% U-235, men mindre enn 20% 10 kg eller mer Mindre enn 10 kg, men mer enn 1 kg -uran anriket over naturlig nivå, men mindre enn 10% U-235 10 kg eller mer 3. Uran-233 Ubestrålt 2 kg eller mer Mindre enn 2 kg, men mer enn 500 g 500 g eller mindre, men mer enn 15 g 4. Bestrålt brensel Utarmet eller naturlig uran eller lavanriket brensel (mindre enn 10% spaltbart innhold)

VEDLEGG 2. Nivåer for fysisk beskyttelse som skal anvendes ved internasjonal transport av nukleært materiale

1) Nivåer for fysisk beskyttelse av nukleært materiale under lagring i forbindelse med internasjonal nukleær transport omfatter, a) for klasse III materialer: Lagring innenfor et område hvor adgangen er kontrollert; b) for klasse II materialer: Lagring innenfor et område under konstant overvåking av vakter eller elektroniske innretninger, omgitt av en fysisk barriere med et begrenset antall innganger under hensiktsmessig kontroll eller ethvert område med et tilsvarende nivå for fysisk beskyttelse; c) for klasse I materiale: Lagring innenfor et beskyttet område som definert for klasse II ovenfor, hvor adgangen dessuten er begrenset til personer hvis pålitelighet er kontrollert. Området skal dessuten overvåkes av vakter som står i nær forbindelse med hensiktsmessige sikkerhetsstyrker. Bestemte tiltak som er truffet i denne sammenheng, skal ha som sitt formål å oppdage og forebygge ethvert angrep på, ikke-autorisert adgang til eller ikke-autorisert fjerning av materiale. 2) Nivåer for fysisk beskyttelse av nukleært materiale under internasjonal transport omfatter: a) For materialer i klasse II og III skal det ved transport treffes særlige tiltak, herunder forhåndsordninger mellom sender, mottaker og fraktfører, og forhåndsavtale mellom fysiske eller juridiske personer underlagt eksport- og importstatenes jurisdiksjon og bestemmelser, som fastsetter tid, sted og fremgangsmåter for overdragelse av transportansvaret; b) For materialer i klasse I skal det ved transport treffes slike særlige tiltak som spesifisert ovenfor for transport av klasse II og III materialer, og i tillegg skal slike materialer være kontinuerlig overvåket av eskortepersonell under betingelser som sikrer god forbindelse med hensiktsmessige sikkerhetsstyrker; c) For naturlig uran unntatt i form av malm eller malmresiduum, skal transportsikringen for mengder som overstiger 500 kilogram uran omfatte forhåndsmelding om forsendelsen som spesifiserer transportmiddel og ventet ankomsttid samt bekreftelse på mottakelse av forsendelsen.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med den fysiske beskyttelsen av nukleære anlegg?

Reglene skal hindre tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot nukleære anlegg. De skal også gjøre det lettere å finne igjen stjålet materiale. Forskriften bestemmer hva anleggseiere og myndighetene må gjøre for fysisk beskyttelse.

Åpne § 1
Hvilke lover bestemmer taushetsplikten for denne forskriften?

Reglene om taushetsplikt for denne forskriften følger lov om atomenergivirksomhet og lov om nasjonal sikkerhet.

Åpne § 2
Hvilke stoffer regnes som nukleært materiale?

Regelen forklarer hva som regnes som nukleært materiale. Det gjelder plutonium, uran, thorium og materialer som inneholder disse stoffene, med visse unntak for spesielle typer plutonium, malmer og forbrukerartikler.

Åpne § 3
Hva betyr det å være en autorisert person i denne sammenhengen?

En autorisert person er noen som har fått tillatelse til å være i områder med nukleært materiale. Personen kan også ha tillatelse til å planlegge og utføre transport av slikt materiale.

Åpne § 4
Hva gjør en vakt ved et anlegg med nukleært materiale?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som vakt. En vakt er en person som styrer hvem som slipper inn, og som følger med på det som skjer ved anlegg eller under transport av nukleært materiale.

Åpne § 5
Hva kjennetegner et kontrollert område?

Et kontrollert område er et sted som er inngjerdet med et solid gjerde eller lignende som er vanskelig å komme seg gjennom. Adgangen til området styres av en vakt.

Åpne § 6
Hva kjennetegner et beskyttet område?

Et beskyttet område er en del av et kontrollert område. Det er sikret med fysiske barrierer og overvåkes hele tiden av vakt eller elektronisk utstyr.

Åpne § 7
Hva kjennetegner et vitalt område?

Et vitalt område er en del av et beskyttet område. Det kjennetegnes av svært sterke fysiske barrierer og kontinuerlig overvåking med vakt og elektronisk utstyr koblet til sikkerhetsstyrker.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2018

  3. 2007

  4. 2003