Artikkel 61.

Artikkel 61 Prøvetakingsplaner 1. For å gjennomføre kontrollene fastsatt i artikkel 59 bokstav b), c) og d) skal vedkommende myndigheter utarbeide prøvetakingsplaner der det fastsettes at det skal foretas slik kontroll med jevne mellomrom, eller fra sak til sak dersom innhøstingsperiodene ikke er regelmessige. Den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdet. 2. I prøvetakingsplanene for å kontrollere den mikrobiologiske kvaliteten på levende muslinger skal det særlig tas hensyn til a) sannsynlig variasjon i fekal forurensning, b) parametrene nevnt i artikkel 56 nr. 1. 3. I prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer toksinproduserende plankton i vannet i klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder og for marine biotoksiner i levende muslinger, skal det særlig tas hensyn til mulige variasjoner i forekomsten av plankton som inneholder marine biotoksiner. Prøvetakingen skal omfatte a) periodisk prøvetaking for å påvise endringer i sammensetningen av plankton som inneholder toksiner, og den geografiske fordelingen av disse; resultater som gir grunn til mistanke om en opphoping av toksiner i skjellmat fra levende muslinger, skal følges opp med intensiv prøvetaking, b) periodisk giftighetsprøving av de levende muslingene fra det berørte området som er mest mottakelige for forurensning. 4. Prøvetakingsfrekvensen for analyse av toksiner i levende muslinger skal være én gang i uken i innhøstingsperiodene, unntatt i følgende tilfeller: a) Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres i bestemte klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområder eller for bestemte typer levende muslinger dersom en risikovurdering av forekomsten av toksiner eller planteplankton tyder på en svært lav risiko for toksiske hendelser. b) Prøvetakingsfrekvensen skal økes dersom en slik vurdering tyder på at prøvetaking én gang i uken ikke er tilstrekkelig. 5. Risikovurderingen nevnt i nr. 4 skal gjennomgås regelmessig for å vurdere risikoen for forekomst av toksiner i levende muslinger fra disse områdene. 6. Dersom det foreligger opplysninger om opphoping av toksiner for en gruppe av arter som vokser i samme klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområde, kan den arten med høyest forekomst brukes som indikatorart. Alle arter i gruppen kan dermed utnyttes dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger under de lovfestede grenseverdiene. Dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger over de lovfestede grenseverdiene, kan innhøsting av de øvrige artene tillates bare dersom ytterligere analyse av de øvrige artene viser at toksininnholdet ligger under grenseverdiene. 7. Når det gjelder overvåking av plankton, skal prøvene være representative for vannsøylen i det klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområdet og gi opplysninger om forekomsten av toksiske arter og om populasjonsutviklingen. Dersom det påvises endringer i toksiske populasjoner som kan føre til opphoping av toksiner, skal prøvetakingsfrekvensen for levende muslinger økes, eller områdene skal stenges av forsiktighetshensyn inntil resultatene av toksinanalysene foreligger. 8. Prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer forurensende kjemiske stoffer, skal gjøre det mulig å oppdage om grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, er overskredet.