Artikkel 165.

Artikkel 165 Endringer av forordning (EU) 2016/2031 og tilhørende overgangsbestemmelser 1. I forordning (EU) 2016/2031 gjøres følgende endringer: 1) Artikkel 2 nr. 6 skal lyde: «6) «vedkommende myndighet» vedkommende myndigheter som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, 2) Artikkel 10 skal lyde: «Artikkel 10 Offisiell bekreftelse fra vedkommende myndigheter på forekomst i Unionen av skadegjørere som utløser karantene Dersom en vedkommende myndighet har mistanke om eller har fått dokumentasjon på at det forekommer en skadegjører i Unionen som utløser karantene, eller en skadegjører som omfattes av tiltak vedtatt i henhold til artikkel 30 nr. 1, på en del av territoriet til den berørte medlemsstaten der forekomst av skadegjøreren tidligere ikke var kjent, eller i en forsendelse av planter, planteprodukter eller andre gjenstander som innføres til, skal innføres til eller forflyttes innenfor Unionens territorium, skal den umiddelbart treffe alle nødvendige tiltak for å bekrefte, på grunnlag av en diagnose stilt av et offentlig laboratorium som nevnt i artikkel 37 i forordning (EU) 2017/625 («offisiell bekreftelse»), om skadegjøreren forekommer eller ikke. I påvente av en offisiell bekreftelse på at skadegjøreren forekommer, skal de berørte medlemsstatene, dersom det er relevant, treffe plantehelsetiltak for å fjerne risikoen for spredning av skadegjøreren. Mistanken eller dokumentasjonen nevnt i første ledd i denne artikkel kan bygge på enhver opplysning som er mottatt i henhold til artikkel 14 og 15, eller fra andre kilder.» 3) I artikkel 11 skal annet ledd lyde: «Meldinger i henhold til første ledd skal sendes inn av den berørte medlemsstatens sentrale myndighet jf. artikkel 4 nr. 2 i forordning (EU) nr. 2017/625, gjennom det elektroniske meldingssystemet nevnt i artikkel 103.» 4) I artikkel 25 nr. 2 skal bokstav a) lyde: «a) roller og ansvarsområder for organene som deltar i gjennomføringen av planen, ved bekreftet eller mistenkt forekomst av den aktuelle prioriterte skadegjøreren, samt tjenesteveien og framgangsmåtene for samordning av tiltak som skal treffes av vedkommende myndigheter, andre offentlige myndigheter jf. artikkel 4 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625, organer med delegerte oppgaver eller fysiske personer jf. artikkel 28 nr. 1 i nevnte forordning, laboratorier og profesjonelle driftsansvarlige, herunder samordning med nabomedlemsstater og nabotredjestater, dersom det er relevant,» 5) I artikkel 41 skal nr. 4 lyde: «4) Dersom planter, planteprodukter eller andre gjenstander er innført til eller flyttet innenfor Unionens territorium i strid med nr. 1 i denne artikkel, skal medlemsstatene treffe de nødvendige tiltakene som er nevnt i artikkel 66 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625, og underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene gjennom det elektroniske meldingssystemet nevnt i artikkel 103. Denne meldingen skal eventuelt også formidles til den tredjestaten som plantene, planteproduktene eller de andre gjenstandene ble innført til Unionens territorium fra.» 6) I artikkel 44 skal nr. 2 lyde: «2) Når det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen foreta undersøkelser i den berørte tredjestaten i samsvar med artikkel 120 i forordning (EU) 2017/625 for å kontrollere om vilkårene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) i denne artikkel er oppfylt.» 7) I artikkel 49 nr. 6 skal tredje ledd lyde: «Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene gjennom det elektroniske meldingssystemet nevnt i artikkel 103 i denne forordning om ethvert tilfelle der innførsel av en plante, et planteprodukt eller en annen gjenstand til Unionens territorium er blitt avvist eller der det er nedlagt forbud mot forflytning av disse innenfor Unionens territorium som følge av at den berørte medlemsstaten mener at det har skjedd en overtredelse av forbudet nevnt i nr. 2 annet ledd bokstav c) i denne artikkel. Dersom det er relevant, skal meldingen omfatte de tiltakene som medlemsstaten har truffet om planter, planteprodukter eller andre gjenstander i henhold til artikkel 66 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625.» 8) I artikkel 76 skal nr. 4 og 5 lyde: «4) Når det gjelder en tredjestat som ikke er avtalepart i IPPC, skal den vedkommende myndigheten bare godta plantehelsesertifikater utstedt av myndigheter som er vedkommende myndigheter i samsvar med nasjonale regler i den berørte tredjestaten, og som er meldt til Kommisjonen. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene og de driftsansvarlige om meldingene den har mottatt gjennom det elektroniske meldingssystemet nevnt i artikkel 103, i samsvar med artikkel 132 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 105 for å utfylle denne forordning med hensyn til vilkårene for godtakelse som nevnt i første ledd i dette nummer, for å sikre at disse sertifikatene er pålitelige. 5) Elektroniske plantehelsesertifikater skal bare godtas når de framvises ved hjelp av eller innenfor rammen av en elektronisk utveksling gjennom IMSOC som nevnt i artikkel 131 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625.» 9) I artikkel 77 nr. 1 skal første ledd lyde: «1) Dersom et plantehelsesertifikat er utstedt i samsvar med artikkel 71 nr. 1, 2 og 3, og den berørte vedkommende myndigheten fastslår at vilkårene nevnt i artikkel 76 ikke er oppfylt, skal den erklære plantehelsesertifikatet for ugyldig og sikre at det ikke lenger ledsager disse plantene, planteproduktene eller andre gjenstandene. I så fall skal de vedkommende myndighetene, med hensyn til disse plantene, planteproduktene eller andre gjenstandene, treffe ett av tiltakene fastsatt i artikkel 66 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625.» 10) I artikkel 91 nr. 1 skal annet ledd lyde: «Godkjente driftsansvarlige som gjennomfører en risikohåndteringsplan for skadegjørere, kan bli underlagt mindre hyppig kontroll som nevnt i artikkel 22 nr. 3 bokstav b) i forordning (EU) 2017/625.» 11) I artikkel 94 nr. 1 skal første ledd lyde: «1) Når en plante, et planteprodukt eller en annen gjenstand som er innført til Unionens territorium fra en tredjestat, er underlagt krav om plantepass i henhold til artikkel 79 nr. 1 og artikkel 80 nr. 1 i denne forordning ved forflytning innenfor Unionen, skal passet, som unntak fra artikkel 87 i denne forordning, utstedes dersom kontrollen i henhold til artikkel 49 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625 med hensyn til innførsel er gjennomført på en tilfredsstillende måte og har ført til konklusjonen at planten, planteproduktet eller den andre gjenstanden oppfyller de grunnleggende kravene til utstedelse av et plantepass i samsvar med artikkel 85 i denne forordning og eventuelt artikkel 86 i denne forordning.» 12) I artikkel 100 skal nr. 5 lyde: «5) Elektroniske plantehelsesertifikater for eksport skal gis ved hjelp av eller innenfor rammen av en elektronisk utveksling gjennom IMSOC.» 13) I artikkel 101 skal nr. 6 lyde: «6) Elektroniske plantehelsesertifikater for reeksport skal gis ved hjelp av eller innenfor rammen av en elektronisk utveksling gjennom IMSOC.» 14) I artikkel 102 skal nr. 4 lyde: «4) Sertifikatet før eksport skal ledsage de aktuelle plantene, planteproduktene og andre gjenstandene når de forflyttes innenfor Unionens territorium, med mindre opplysningene i sertifikatet utveksles mellom de berørte medlemsstatene ved hjelp av eller innenfor rammen av en elektronisk utveksling gjennom IMSOC.» 15) Artikkel 103 skal lyde: «Artikkel 103 Opprettelse av et elektronisk meldingssystem Kommisjonen skal opprette et elektronisk system for innlevering av meldinger fra medlemsstatene. Dette systemet skal koples til og være forenlig med IMSOC.» 16) I artikkel 109 skal nr. 1 lyde: «Direktiv 2000/29/EF oppheves uten at det berører artikkel 165 nr. 2, 3 og 4 i forordning (EU) 2017/625.» 2. De relevante artiklene i direktiv 2000/29/EF skal fortsatt gjelde i forbindelse med forhold som omfattes av artikkel 47 nr. 2, artikkel 48, artikkel 51 nr. 1 bokstav b), c) og d), artikkel 53 nr. 1 bokstav a), artikkel 54 nr. 1 og 3 og artikkel 58 bokstav a) i denne forordning i stedet for disse sistnevnte bestemmelsene, fram til 14. desember 2022 eller en tidligere dato etter anvendelsesdatoen for denne forordning, som skal fastsettes i den delegerte rettsakten som vedtas i samsvar med nr. 3 i denne artikkel. 3. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 144 for å endre denne forordning med hensyn til datoen nevnt i nr. 2 i denne artikkel. 4. Uten at det berører nr. 2 og 3 i denne artikkel og anvendelsesdatoen fastsatt i artikkel 167 nr. 1, skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 53 nr. 1 bokstav a) og e) med hensyn til varene nevnt i artikkel 47 nr. 1 bokstav c), senest 12 måneder før de får anvendelse.