Artikkel 94. Ansvarsområder og oppgaver for EU-referanselaboratorier

1. EU-referanselaboratoriene skal bidra til å forbedre og harmonisere de metodene for analyse, undersøkelse eller diagnostisering som skal brukes av offentlige laboratorier som utpekes i samsvar med artikkel 37 nr. 1, og de analyse-, undersøkelses- og diagnosedataene som de leverer. 2. EU-referanselaboratorier som er utpekt i samsvar med artikkel 93 nr. 1, skal være ansvarlige for følgende oppgaver, i den grad de inngår i referanselaboratorienes ettårige eller flerårige arbeidsprogrammer som er fastsatt i samsvar med målene og prioriteringene i de relevante arbeidsprogrammene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 36 i forordning (EU) nr. 652/2014: a) Gi de nasjonale referanselaboratoriene nærmere opplysninger og veiledning om metodene for laboratorieanalyse, -undersøkelse og -diagnostisering, herunder referansemetoder. b) Gi de nasjonale referanselaboratoriene referansematerialer. c) Samordne de nasjonale referanselaboratorienes og om nødvendig andre offentlige laboratoriers bruk av metodene nevnt i bokstav a), særlig ved å organisere regelmessige sammenlignende undersøkelser eller sammenlignende laboratorieprøvinger foretatt ved flere laboratorier, og ved å sikre relevant oppfølging av disse sammenlignende undersøkelsene eller sammenlignende laboratorieprøvingene i henhold til tilgjengelige internasjonalt anerkjente protokoller, og informere Kommisjonen og medlemsstatene om resultatene og oppfølgingen av slike sammenlignende undersøkelser eller sammenlignende laboratorieprøvinger foretatt ved flere laboratorier. d) Samordne de praktiske ordningene som er nødvendige for å bruke nye metoder for laboratorieanalyse, -undersøkelse eller -diagnostisering, og informere de nasjonale referanselaboratoriene om framskrittene som gjøres på dette området. e) Gjennomføre opplæringskurs for personale ved de nasjonale referanselaboratoriene og om nødvendig ved andre offentlige laboratorier, samt for sakkyndige fra tredjestater. f) Yte vitenskapelig og teknisk bistand til Kommisjonen innenfor rammen av oppdraget. g) Gi nasjonale referanselaboratorier informasjon om relevant forskningsvirksomhet på nasjonalt plan, unionsplan og internasjonalt plan. h) Innenfor rammen av oppdraget, samarbeide med laboratorier i tredjestater og med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) og Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC). i) Bistå aktivt med å stille diagnose ved utbrudd i medlemsstatene av næringsmiddeloverførte sykdommer, zoonoser eller dyresykdommer eller ved angrep av planteskadegjørere, ved å stille bekreftende diagnoser og foreta karakterisering og taksonomiske eller epizootiske undersøkelser av isolater av sykdomsframkallende stoffer eller prøver av skadegjørere. j) Samordne eller gjennomføre undersøkelser for å verifisere kvaliteten på de reagensene og reagenspartiene som brukes til å stille diagnose i forbindelse med næringsmiddeloverførte sykdommer, zoonoser, dyresykdommer og planteskadegjørere. k) Dersom det er relevant for deres kompetanseområde, opprette og opprettholde i) referansesamlinger av planteskadegjørere og/eller referansestammer av sykdomsframkallende stoffer, ii) referansesamlinger av materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, som brukes til å kalibrere analyseutstyr og forsyne nasjonale referanselaboratorier med prøver, iii) ajourførte lister over tilgjengelige referansestoffer og reagenser samt over produsenter og leverandører av slike stoffer og reagenser. l) Dersom det er relevant for deres kompetanseområde, samarbeide med hverandre og ved behov med Kommisjonen for å utvikle analyse-, undersøkelses- eller diagnostiseringsmetoder av høy kvalitet. Når det gjelder bokstav k) i), kan EU-referanselaboratoriet opprette og opprettholde disse referansesamlingene og referansestammene gjennom utkontraktering til andre offentlige laboratorier og til vitenskapelige organisasjoner. 3. EU-referanselaboratoriene skal offentliggjøre listen over de nasjonale referanselaboratoriene som medlemsstatene har utpekt i samsvar med artikkel 100 nr. 1.