Forskrift

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier, grader og eksamen ved Høyskolen Kristiania

forskrift/2024-12-12-3309·53 paragrafer·Sist endret 12. desember 2025·Utforsk grafen

I kraft 2025-01-01Kunngjort 2024-12-20Sist endret ved forskrift/2025-12-12-2732

Innhold53 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for alle studier ved Høyskolen Kristiania. Forskriften gir regler for opptak og gjennomføring av studier, samt bestemmelser for studentens rettigheter og plikter ved høyskolen. (2) Kapittel 2 gjelder for søkere til utdanning på bachelor- og mastergradsnivå, inkludert videreutdanning og enkeltemner, ved Høyskolen Kristiania. (3) Forskriften gjelder også for deltagere på bedriftsinterne kurs, så fremt ikke annet er bestemt i avtale mellom høyskolen og avtalepartneren. (4) Kapittel 4 gjelder også for studier underlagt forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) ved Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse.

Denne forskriften gjelder for alle studier ved Høyskolen Kristiania. Den inneholder regler for opptak, gjennomføring av studier, samt studentenes rettigheter og plikter.AI

§ 1-2

Studentens undersøkelses- og opplysningsplikt

(1) Alle studenter plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og andre regler ved Høyskolen Kristiania, samt de spesifikke bestemmelsene som gjelder det studiet de er tatt opp ved. Studentene er videre pliktig til å holde seg oppdatert på høyskolens formelle kommunikasjonskanaler. (2) Manglende kjennskap til ovennevnte kilder fritar ikke for ansvar.

Studenter må selv sette seg inn i gjeldende lover, regler og retningslinjer ved Høyskolen Kristiania. De må også følge med på skolens offisielle kommunikasjonskanaler. Det er ikke en gyldig unnskyldning at man ikke kjente til reglene.AI

§ 1-3

Definisjoner

Student Med student menes en som er tatt opp til studier ved Høyskolen Kristiania og har aktiv studierett. Studier Med studier menes enhver form for opplæringstilbud i Kristianias portefølje som gir studiepoeng. Studierett Med studierett menes rett til deltagelse i undervisning, veiledning og vurdering ved det studiet man er tatt opp til. Studieprogram Med studieprogram menes et studium med 60 studiepoeng eller mer bestemt av en studieplan, som fører frem til vitnemål. Emne Med emne menes den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et studieprogram. Emnebeskrivelse Med emnebeskrivelse menes omfang, krav til forkunnskaper, faginnhold, læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer, læremidler, vurderingsformer og eventuell obligatorisk aktivitet i tråd med gjeldende kvalitetssystem for høyskolen. Pensum Med pensum menes litteratur, nettsteder, filmer, forestillinger, forelesninger eller lignende som studentene benytter i læringssituasjonen, som har eksplisitt relevans for læringsutbyttet i emnet. Anbefalt litteratur, tilleggslitteratur og andre anbefalte læremidler faller ikke inn under betegnelsen pensum. Obligatorisk aktivitet Med obligatorisk aktivitet menes aktivitet som må være godkjent for at man skal kunne gå opp til eksamen. Eksempler på obligatorisk aktivitet er obligatorisk undervisning, obligatorisk arbeid, obligatoriske kurs, obligatorisk praksis og arbeidskrav. Undervisning Med undervisning menes enhver planlagt og/eller timeplanfestet læringsaktivitet i regi av høyskolen. Eksamen Med eksamen menes en avsluttende oppgave innen et emne. Resultatet av arbeidet (vurderingsgrunnlaget) sensureres, og resultatet av sensuren skal fremgå av vitnemål eller karakterutskrift. Ordinær eksamen Med ordinær eksamen menes den første eksamenen en student kan fremstille seg til i et emne eller en del av et emne. Utsatt eksamen Med utsatt eksamen menes en eksamen en student går opp til når studenten hadde dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen Med ny eksamen menes en eksamen som avholdes dersom det foreligger formelle feil ved ordinær eller utsatt eksamen. Kontinuasjonseksamen Med kontinuasjonseksamen menes en eksamen en student går opp til når studenten ikke har bestått eller gjennomført en tidligere eksamen, eller når studenten ønsker å forbedre karakteren. Ekstraordinær eksamen Med ekstraordinær eksamen menes en eksamen som arrangeres i emner som er tatt ut av emneporteføljen. Deleksamen Med deleksamen menes en av flere vurderinger i et emne som hver gir en selvstendig karakter som skal inngå i beregningen av endelig karakter i emnet. Hver deleksamen resulterer i en vektet karakter, og vekten av hver deleksamen skal være angitt i emnebeskrivelsen. Kandidatens rettigheter til begrunnelse, klage mv. etter denne forskriften gjelder ved hver enkelt deleksamen. Løpende opptak Med løpende opptak menes en prosess der kvalifiserte søkere tas opp i den rekkefølgen søknadene deres blir registrert. Felles opptak Med felles opptak menes opptak der alle søkerne vurderes samtidig etter at søknadsfristen har utløpt. Fullføringsfrist Med fullføringsfrist menes fristen for å fullføre et studium. Studieprogresjon Med studieprogresjon menes progresjon i forhold til normert studietid, målt i antall avlagte studiepoeng. Full studieprogresjon tilsvarer 60 studiepoeng i løpet av studieåret, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-2.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-2

§ 1-4

Delegering

(1) Styret har delegert myndighet til den enheten som er oppgitt i hver enkelt bestemmelse. I tillegg kan styret delegere avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen dersom det ikke er fastsatt i forskriften at styret selv skal ta avgjørelsen, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. (2) Styret selv kan vedta endringer i forskriften. Høyskoleledelsen kan vedta endringer i retningslinjer.

Styret kan gi andre ved institusjonen rett til å ta avgjørelser, med mindre forskriften sier noe annet. Styret bestemmer over endringer i forskriften, mens høyskoleledelsen kan endre retningslinjer.AI

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Søknadsfrister og opptakskvoter

(1) Høyskolen praktiserer både løpende og felles lokalt opptak i henhold til søknadsfrist etter styrets beslutning. Høyskolen følger de nasjonale søknadsfristene som veiledende frister. (2) Søknadsfrist til studieprogrammer med felles lokalt opptak følger av angitte frister i retningslinjer til kapittel 2, med mindre styret har bestemt noe annet. (3) Styret avgjør ut fra kapasitets- og ressurshensyn hvor mange studenter som kan tas inn ved det enkelte studieprogram hvert studieår. (4) Dersom det er færre søkere enn tilgjengelige studieplasser etter endt søknadsfrist, kan det etter styrets vedtak åpnes for et løpende opptak eller en fornyet søknadsfrist til restplasser. (5) Ved studier med plassbegrensning avsluttes det ordinære opptaket når alle studieplasser er fylt opp. (6) Styret fatter vedtak om eventuell avlysning av studentopptak.

Høyskolen bruker både løpende og felles lokalt opptak. Styret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp ved hvert studieprogram, og kan vedta å avlyse opptaket.AI

§ 2-2

Opptakskrav til grunnutdanninger

(1) For opptak til grunnutdanninger ved Høyskolen Kristiania følges nasjonal forskrift for opptak til høyere utdanning. (2) Enkelte studieprogrammer kan ha spesielle opptakskrav utover generell studiekompetanse. Slike krav skal fremgå av den enkelte programbeskrivelse og kommuniseres via høyskolens nettsider. (3) Ved enkelte studieprogram kan det gis unntak fra det ordinære kravet om generell studiekompetanse. Slikt unntak skal være hjemlet i forskrift for opptak til høyere utdanning. (4) Når det benyttes opptaksprøve skal denne vurderes i tråd med kriterier fastlagt i retningslinjer til kapittel 2. Kriterier og retningslinjer skal gjøres tilgjengelige for søkere. (5) Innholdet i de enkelte opptaksprøver godkjennes av lokalt utdanningsutvalg. (6) Søkere fra land, stater eller områder utenfor EU/EØS og Sveits må dokumentere tilstrekkelig finansiering jf. utlendingsloven § 58.

Opptak til grunnutdanninger følger nasjonale regler. Noen studier kan ha ekstra krav eller gi unntak fra kravet om studiekompetanse. Søkere fra utenfor EU/EØS og Sveits må dokumentere finansiering.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 58

§ 2-3

Opptakskrav til masterstudier

(1) Opptakskrav til masterstudier er regulert av forskrift om krav til mastergrad. (2) For opptak til masterstudier av 120 studiepoengs omfang, skal følgende alternative krav til opptak fremkomme i programbeskrivelsen: a) hvilken fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor fagområdet som kreves. b) hvilken integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet som kreves. (3) Fagkrav, eventuelle karakterkrav, krav om opptaksprøver, samt rangeringskriterier for det enkelte masterstudium fastsettes i programbeskrivelsen. (4) For opptak til erfaringsbaserte masterstudier kreves i tillegg minimum 2 år relevant yrkespraksis. Det fastsettes i programbeskrivelsen hva som er relevant yrkespraksis. (5) Søkere fra land, stater eller områder utenfor EU/EØS og Sveits må dokumentere tilstrekkelig finansiering jf. utlendingsloven § 58.

Reglene for opptak til masterstudier bestemmes av en egen forskrift og den enkelte programbeskrivelsen. Programbeskrivelsen fastsetter fag- og karakterkrav, opptaksprøver og hvordan søkere rangeres. Erfaringsbaserte studier krever i tillegg relevant yrkespraksis.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 58

§ 2-4

Opptakskrav til videreutdanning

Generelt opptakskrav til videreutdanning ved Høyskolen Kristiania er normalt fullført og bestått relevant høyere utdanning. Krav til eventuell spesifikk faglig bakgrunn og spesielle opptakskrav fremgår av program- eller emnebeskrivelsen for hver videreutdanning.

For å komme inn på videreutdanning ved Høyskolen Kristiania må man normalt ha fullført og bestått en relevant høyere utdanning. Eventuelle krav til faglig bakgrunn eller andre spesielle krav står i beskrivelsen av programmet eller emnet.AI

§ 2-5

Opptak som emnestudent

Det er mulig å søke opptak til enkeltemner fra Høyskolen Kristianias portefølje for enkeltemner. Søkeren blir vurdert etter gjeldende opptakskrav spesifisert ved det studieprogrammet emnet rapporteres under, og eventuelle absolutte forkunnskapskrav til emnet.

Det er mulig å søke om opptak til enkelte fag ved Høyskolen Kristiania. Søkeren blir vurdert ut fra opptakskravene til studieprogrammet emnet tilhører, samt eventuelle krav til forkunnskaper.AI

§ 2-6

Rangering av søkere

(1) For studier ved Høyskolen Kristiania som har begrenset antall studieplasser og/eller opptaksprøve, rangeres søkerne på bakgrunn av nasjonalt lovverk. Rangeringsgrunnlaget skal fremgå av programbeskrivelsen. (2) For studier ved Høyskolen Kristiania som benytter løpende opptak, skjer det ingen rangering.

Søkere til studier med begrenset antall plasser eller opptaksprøve blir rangert etter nasjonale lover. Ved studier med løpende opptak skjer det ingen rangering.AI

§ 2-7

Søknad og dokumentasjon

(1) Søknad om opptak skjer etter gjeldende søknadsprosedyre. Søkerne må dokumentere at de oppfyller opptakskravene. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må lastes opp i Høyskolen Kristianias portal eller sendes per brevpost innen angitte frister i retningslinjer til kapittel 2. Fristene skal være tilgjengelige på Høyskolen Kristianias nettsider. (2) Dokumentasjon som ikke er tilgjengelig på søknadstidspunktet, må ettersendes innen angitt frist i retningslinjer til kapittel 2. (3) På forespørsel er søkeren pliktig til å vise originaldokumenter til oppgitt tid og sted. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaldokumentene for kontroll, kan miste tilbudet om studieplass.

Søkere må følge gjeldende prosedyrer og dokumentere at opptakskravene er oppfylt. Dokumenter skal sendes via portal eller brevpost innen fristene. Originaldokumenter må fremvises ved forespørsel for å unngå å miste studieplassen.AI

§ 2-8

Studietilbud

(1) Ved opptak til studier med løpende opptak sendes det et betinget studietilbud til søkeren. Opptaket fullføres ved at søkeren signerer det betingende tilbudet, dokumenterer at opptakskravene er oppfylt innen spesifiserte frister, og mottar vedtaket om opptak. (2) Ved opptak til studier med rangering mottar søkere som tilfredsstiller studieprogrammets opptakskrav, har søkt innen spesifiserte frister, og som når frem i rangeringen, et betinget tilbud. Opptaket fullføres ved at søkeren dokumenterer eventuelle generelle opptakskrav, signerer tilbudet og mottar vedtaket om opptak. (3) Ved opptak til enkeltemner bestiller søkeren emne(r), og får deretter tilsendt en ordrebekreftelse. Opptaket fullføres ved at søkeren dokumenterer opptakskravene og mottar vedtak om opptak.

Reglene forklarer hvordan man blir tatt opp på ulike studier og enkeltemner. Opptaket krever vanligvis at man signerer et tilbud, dokumenterer at kravene er oppfylt og mottar et vedtak.AI

§ 2-9

Utsatt studiestart

En studieplass kan søkes reservert til neste ordinære opptak til studiet i henhold til retningslinjer til kapittel 2. Søkere som er gitt betinget opptak, kan ikke reservere studieplassen til neste opptak.

Det er mulig å søke om å utsette studiestart til neste ordinære opptak. Dette skjer etter bestemte retningslinjer. De som har fått betinget opptak, har ikke anledning til å reservere studieplassen.AI

§ 2-10

Klage på opptak

Opptak til utdanninger ved Høyskolen Kristiania anses som enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Beslutninger om opptak til utdanninger ved Høyskolen Kristiania regnes som enkeltvedtak. Dette betyr at man kan klage på opptaket etter gjeldende regler.AI

Kapittel 3. Studier

§ 3-1

Studier og studieprogrammer

(1) Ved Høyskolen Kristiania skal studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer organiseres i studieprogrammer. Et studieprogram kan organiseres i studieretninger, emnegrupper og emner. (2) Styret selv fatter vedtak om å opprette og nedlegge studieprogrammer. (3) Kvalitetssikring av studieprogrammer og emner skal følge Høyskolen Kristianias retningslinjer om systematisk kvalitetsarbeid.

Studier på 60 studiepoeng eller mer skal organiseres i studieprogrammer. Styret bestemmer hvilke studieprogrammer som skal opprettes eller legges ned. Kvaliteten på studiene og emnene skal sikres etter skolens egne retningslinjer.AI

§ 3-2

Fastsetting av studieplaner

(1) Ved Høyskolen Kristiania skal en komplett studieplan bestå av en programbeskrivelse for studieprogrammet og en emnebeskrivelse for hvert emne. Hvis studieprogrammet er organisert i studieretninger, skal programbeskrivelsen inneholde en beskrivelse av studieretningene. (2) Studieplaner godkjennes i tråd med høyskolens retningslinjer for systematisk kvalitetsarbeid og fastsettes endelig av styret.

En studieplan ved Høyskolen Kristiania skal inneholde en programbeskrivelse og beskrivelser for hvert emne. Hvis studiet har retninger, skal disse beskrives. Styret fastsetter studieplanene etter gjeldende retningslinjer for kvalitetsarbeid.AI

§ 3-3

Individuell utdanningsplan

(1) En student som er tilknyttet et studieprogram ved Høyskolen Kristiania, skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og Høyskolen Kristiania. (2) Utdanningsplanen skal være todelt og bestå av a) en innledende felles del, som skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. b) en semestervis del, som beskriver konkrete emner i kommende semester. (3) Dersom utdanningsplanen skal ha vesentlige avvik fra studieplanen, skal den som har det faglige ansvaret for studiet, uttale seg før planen blir ferdigstilt. (4) Studenter som er tatt opp på et studieprogram må bekrefte sin utdanningsplan innen fastsatte frister ved starten av hvert semester for å beholde sin studierett. Dette gjelder også ved utveksling. (5) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom Høyskolen Kristiania og studenten.

Alle studenter ved Høyskolen Kristiania skal ha en individuell utdanningsplan som er en avtale mellom studenten og skolen. Planen beskriver rettigheter, plikter og hvilke emner som skal tas i hvert semester.AI

§ 3-4

Undervisning

(1) Undervisningsaktivitetene ved Høyskolen Kristiania er forbeholdt studenter med studierett som er tatt opp til et studieprogram, emne, kurs eller lignende og har betalt semester- og studieavgift. Unntak fra dette fremgår av retningslinjer til kapittel 3. (2) Studenter med studierett ved et studieprogram har fortrinnsrett til undervisningsaktivitet ved dette studieprogrammet. (3) Undervisningsspråket skal som hovedregel være norsk eller samisk, jf. universitets- og høyskoleloven § 2-3 tredje ledd.

Undervisningen ved Høyskolen Kristiania er for studenter med studierett som har betalt studieavgift. Studenter har fortrinnsrett til undervisning i eget studieprogram. Undervisningen foregår hovedsakelig på norsk eller samisk.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-3

§ 3-5

Semestrenes varighet

(1) Høstsemesteret begynner medio august og avsluttes i desember, og vårsemesteret begynner i januar og avsluttes medio juni. Studiedirektøren fastsetter undervisningsterminer og datoer for studiestart. For enkeltemner fremgår oppstart og varighet av emnebeskrivelsen og/eller programbeskrivelsen. (2) Undervisning og ordinær eksamen skal avholdes innenfor disse periodene.

Høstsemesteret varer fra midten av august til desember, mens vårsemesteret varer fra januar til midten av juni. Undervisning og vanlige eksamener skal foregå i disse periodene.AI

§ 3-6

Faglig godkjenning

(1) Studenter kan søke om faglig godkjenning av emner, fag, eksamener eller obligatorisk aktivitet etter reglene i universitets- og høyskoleloven kapittel 9. (2) Søknader om faglig godkjenning skal behandles i tråd med nasjonal lov og forskrift, samt Høyskolen Kristianias retningslinjer om faglig godkjenning. (3) Faglig godkjente enkeltemner gir ikke redusert studieavgift, men studenten kan søke om å få følge alternative emner på andre studieprogrammer eller enkeltemner fra enkeltemneporteføljen. Søknaden behandles i tråd med høyskolens retningslinjer om faglig godkjenning. (4) Faglig godkjent utdanning og enkeltemner skal fremgå av vitnemålsgrunnlag i tråd med gjeldende mal. Denne bestemmelsen gjelder også ved utveksling. (5) Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis og er på samme faglige nivå, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Studieprogramleder avgjør omfanget av reduksjonen. (6) Vedtak om faglig godkjenning er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter kan søke om å få godkjent emner, fag eller obligatorisk aktivitet. Godkjente emner gir ikke lavere studieavgift, men man kan søke om å følge andre emner. Vedtak om godkjenning kan påklages.AI

§ 3-7

Studierett og studieprogresjon

(1) Den som har akseptert et tilbud om studieplass etter betingelser i studiebetingelser eller studiekontrakten, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studiet vedkommende er tatt opp til. (2) Ellers opphører studieretten i disse tilfellene: a) Studenten har overskredet studierettsperioden på studiet, som oppgitt i emnebeskrivelse eller studieprogrambeskrivelse. b) Høyskolen Kristiania mottar melding fra studenten om at vedkommende trekker seg fra studiet før det er fullført. c) Studenten har oppnådd grad eller fullført årsenhet. (3) Studenten kan permanent eller midlertidig miste studieretten på studieprogrammet vedkommende er tatt opp til i disse tilfellene: a) Studenten oppfyller ikke forpliktelsene som fremgår av studiebetingelsene eller studiekontrakten. b) Studieprogresjonen tilfredsstiller ikke kravene på 75 %, se retningslinjer til kapittel 3. c) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen. d) Studenten har brutt bestemmelser om utestengning og bortvisning i universitets- og høyskoleloven kapittel 12. (4) Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus eller har mistet studieretten, må søke om nytt opptak, med mindre det er gjort annen avtale med Høyskolen Kristiania. (5) Studenten kan søke studieadministrasjonen om forlenget studierett og utsatt fullføringsfrist. Svaret på søknaden om forlenget studierett anses som et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6. (6) Fullføringsfristen er to år etter siste ordinære eksamen.

Studenter har rett til å studere i den normerte tiden for sitt studie. Studieretten kan opphøre eller gå tapt ved blant annet manglende progresjon, uttrekk eller brudd på regler. Man kan søke om å få studieretten forlenget.AI

§ 3-8

Permisjon

(1) En student kan i tråd med universitets- og høyskoleloven §§ 10-6 eller 10-7 og retningslinjer til kapittel 3 søke om permisjon fra studiene. (2) En student som er i permisjon etter universitets- og høyskoleloven §§ 10-6 eller 10-7, har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen dersom studenten betaler studieavgift. (3) Etter endt foreldrepermisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og det skal legges til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig. (4) En student kan søke om pause fra studiene, i tråd med retningslinjer til kapittel 3. Studenter som har pause fra studiene har ikke studierett eller rett til å gå opp til ordinær eksamen under pausen. (5) Svaret på søknad om permisjon er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter kan søke om permisjon eller pause fra studiene. Ved permisjon beholder man studieretten og eksamensretten mot betaling av studieavgift. Foreldrepermisjon gir rett til å gjenoppta studiene på samme nivå.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 12. desember 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2732.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6 Universitets- og høyskoleloven § 10-7

§ 3-9

Obligatorisk aktivitet

(1) Høyskolen kan fastsette krav om obligatorisk aktivitet, herunder obligatorisk deltagelse i ulike organiserte undervisningsaktiviteter, som del av studiegjennomføringen. Obligatoriske aktiviteter skal fremkomme i emnebeskrivelsen. (2) Vurderingsuttrykket ved obligatorisk aktivitet skal være «godkjent» / «ikke godkjent». (3) Obligatorisk aktivitet benyttes til å regulere adgang til eksamener. Vurderingen av om en obligatorisk aktivitet er godkjent eller ikke, er en selvstendig vurdering som ikke kan inngå som en del av den endelige karakteren. De arbeidsresultatene obligatoriske aktiviteter har ledet frem til, kan imidlertid inngå i vurderingsgrunnlaget ved påfølgende eksamen. (4) Godkjent obligatorisk aktivitet kan ordinært ikke gjentas. (5) Ikke-godkjent obligatorisk aktivitet gir rett til gjentak. Gjentak av obligatorisk aktivitet følger av retningslinjer til kapittel 3. I enkelte emner kan obligatorisk aktivitet kun gjentas ved neste ordinære gjennomføring. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen. (6) Det skal som hovedregel stilles de samme krav til dokumentasjon av gyldig fravær fra obligatorisk aktivitet som til dokumentasjon av gyldig fravær ved eksamen, men den enkelte school kan etter nærmere vurdering godta egenmelding ved fravær fra obligatorisk aktivitet. Gyldig fravær gir ikke fritak fra obligatorisk aktivitet, men kan gi adgang til gjentak. Nærmere bestemmelser om dokumentasjon og gjentak er gitt i retningslinjer til kapittel 3. (7) Det kan kreves avgift for gjentak av obligatorisk aktivitet i tilfeller hvor det ikke foreligger gyldig fravær. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i retningslinjer til kapittel 3.

Høyskolen kan kreve obligatorisk aktivitet for at man skal få ta eksamen. Om aktiviteten er godkjent eller ikke, påvirker ikke selve karakteren på eksamen. Man kan ha rett til å gjenta aktiviteten dersom man ikke ble godkjent.AI

§ 3-10

Individuell tilrettelegging

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-5. Se retningslinjer til kapittel 3 for informasjon om søknad. (2) Studenter som er toppidrettsutøvere, utøver profesjonelt kunstnerisk arbeid eller innehar politiske verv på nasjonalt eller internasjonalt nivå, kan søke om tilrettelegging av studiene etter retningslinjer til kapittel 3. Vurderingen av egnet tilrettelegging er den samme som ved tilrettelegging etter universitets- og høyskoleloven § 10-5 (2). Tilretteleggingen må ikke senke de faglige kravene i studiet. (3) Vedtak om tilrettelegging er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov har rett til individuell tilrettelegging av studier og eksamen. Enkelte utøvere og politikere kan også søke om tilrettelegging. Tilretteleggingen kan ikke føre til lavere faglige krav.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5

§ 3-11

Bytte av studiested og studium

(1) En student som har fått opptak til et studium ved Høyskolen Kristiania, kan søke studieadministrasjonen om å bytte studiested eller studieretning. Søknaden vurderes på bakgrunn av ledige plasser på studiet og formelle kvalifikasjonskrav. (2) Svaret på søknaden er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter ved Høyskolen Kristiania kan søke om å bytte studieretning eller studiested. Slik søknad blir vurdert ut fra om det er ledige plasser og om studenten oppfyller kravene til studiet. Svaret er et vedtak som kan påklages.AI

Kapittel 4. Eksamen

§ 4-1

Eksamensformer og tidspunkt for eksamen

(1) Eksamen gjennomføres i henhold til den eller de vurderingsformene som er fastsatt i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet. Eksamensbesvarelser som avviker fra fastsatt vurderingsform, sendes som hovedregel ikke til sensur. (2) Gjennomføringsplanen for eksamen fastsettes og kunngjøres av høyskolen. Alle kandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. (3) Nærmere bestemmelser om adgang til og gjennomføring av kontinuasjonseksamen vil fremgå av retningslinjer til kapittel 4. Det betales eksamensavgift for kontinuasjonseksamen. Det betales ikke ny avgift for utsatt eksamen. (4) Ved kontinuasjonseksamen gjelder siste versjon av emnet, herunder vurderingsform og pensum. Det er studentenes eget ansvar å undersøke gjeldende vurderingsform og pensum ved oppmelding til kontinuasjonseksamen i et emne. (5) Det kan gjennomføres inntil to ekstraordinære eksamener når et emne utgår. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres senest to år etter utgangen av studieåret emnet ble undervist siste gang. Studiedirektøren kan gjøre vedtak om ekstraordinær eksamen i spesielle tilfeller.

Eksamener gjennomføres etter vurderingsformene i emnebeskrivelsen, og studentene må selv følge med på tid og sted. For kontinuasjonseksamen gjelder nyeste pensum og vurderingsform, og det må betales en avgift. Det kan i visse tilfeller holdes ekstraordinære eksamener når et emne utgår.AI

§ 4-2

Vilkår for å gå opp til eksamen

(1) For å avlegge eksamen må studenten være tatt opp til studiet og være meldt opp til eksamen innen fastsatte frister. Studenten skal ha oppfylt sine betalingsforpliktelser, normalt studieavgift og semesteravgift. (2) Retten til å gå opp til eksamen kan i enkelte emner forutsette godkjent obligatorisk aktivitet. Slike krav skal fremgå av emnebeskrivelsen.

For å ta eksamen må studenten være tatt opp til studiet og meldt seg opp innen fristen. Betalingsforpliktelser må være oppfylt. Noen fag krever i tillegg godkjent obligatorisk aktivitet som spesifisert i emnebeskrivelsen.AI

§ 4-3

Oppmelding til eksamen

(1) Studenten må selv melde seg opp til eksamen innen fastsatt frist. Rutiner og frister for oppmelding kunngjøres gjennom Høyskolen Kristianias offisielle kommunikasjonskanaler. (2) Fristen for oppmelding og avmelding til eksamen er den samme. Studenter som har meldt seg opp til eksamen, kan trekke oppmeldingen innen fristen for oppmelding.

Studenter må melde seg opp til eksamen innen en bestemt frist. Rutiner og frister blir publisert i skolens offisielle kanaler. Det er mulig å melde seg av eksamen innen samme frist.AI

§ 4-4

Språkform ved eksamen

(1) Dersom undervisningen ifølge emnebeskrivelse/programbeskrivelse ikke gis på norsk, skal eksamensoppgaven og besvarelsen som hovedregel gis på undervisningsspråket. (2) Studenten kan søke om å få levere eksamensbesvarelsen på engelsk der undervisningsspråket er norsk. Søknaden behandles av studieadministrasjonen etter retningslinjene til kapittel 4. (3) Eksamensoppgaver som gis på norsk, skal foreligge i begge målformer, bokmål og nynorsk. Har alle studentene registrert samme målform, kan oppgavene foreligge i kun denne målformen. (4) Denne bestemmelsen gjelder ikke språkemner.

Eksamen skal som hovedregel skrives på det samme språket som undervisningen. Ved norsk undervisning kan man søke om å levere på engelsk. Oppgaver på norsk skal være tilgjengelige på både bokmål og nynorsk.AI

§ 4-5

Offentlige eksamener

(1) Muntlige eksamener og andre eksamener som ikke er etterprøvbare, skal være offentlige med mindre hensynet til gjennomføring tilsier noe annet. Studieprogramlederen kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom det er særlige grunner for det. (2) Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med en ekstern partner, kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom ikke-etterprøvbar eksamen i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksamenssituasjonen ikke skal være offentlig.

Muntlige og ikke-etterprøvbare eksamener skal som hovedregel være offentlige. Det kan gjøres unntak dersom gjennomføringen krever det, hvis det finnes særlige grunner, eller ved fortrolig samarbeid med eksterne partnere.AI

§ 4-6

Hjelpemidler til eksamen

Studenter ved Høyskolen Kristiania plikter å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt til eksamen. Hvilke hjelpemidler som er tillatt, fremgår av emnebeskrivelsen.

Studenter har selv ansvar for å vite hvilke hjelpemidler som er lov å bruke på eksamen. Informasjon om dette står i emnebeskrivelsen.AI

§ 4-7

Tilrettelegging av eksamen og obligatorisk aktivitet som lar seg etterprøve

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging etter universitets- og høyskoleloven § 10-5. Studenter som har behov for tilrettelegging av eksamen eller obligatorisk aktivitet, må søke om dette innen fastsatte frister som fremgår av retningslinjer til kapittel 4. (2) Svaret på søknad om tilrettelegging er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov har rett til tilrettelegging av eksamen og obligatorisk aktivitet. Man må søke om dette innen fastsatte frister. Svaret på søknaden er et enkeltvedtak som kan påklages.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5

§ 4-8

Fravær fra og under eksamen

(1) Den som ikke møter til eksamen eller unnlater å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid uten gyldig grunn, registreres som «ikke møtt» og har brukt ett eksamensforsøk. (2) Studenter som uteblir fra eller unnlater å levere eksamen, og som påberoper seg gyldig grunn, må snarest mulig, og senest innen fem virkedager, underrette høyskolen skriftlig om dette og vedlegge legeattest eller tilsvarende dokumentasjon. Fravær fra eksamen og krav til søknad om gyldig fravær er nærmere beskrevet i retningslinjer til kapittel 4. (3) Gyldig fravær teller ikke som eksamensforsøk i henhold til bestemmelsene i denne forskriften og gir rett til utsatt eksamen uten avgift. (4) Studieadministrasjonen behandler saker om fravær fra eksamen. Vedtak om fravær fra eksamen er enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Hvis man ikke møter til eksamen eller ikke leverer i tide uten gyldig grunn, regnes det som et brukt eksamensforsøk. Ved gyldig grunn får man utsatt eksamen uten kostnad, forutsatt at man gir skriftlig beskjed med dokumentasjon innen fem virkedager.AI

§ 4-9

Fusk ved eksamen og obligatorisk aktivitet

(1) Handlinger eller forhold som tar sikte på å gi studenten, eller en medstudent, et uberettiget fortrinn, regnes som fusk. Det samme gjelder for handlinger som medfører at studentens, eller en medstudents, kunnskaper og ferdigheter ikke blir prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel: a) Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen. b) Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. c) Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat. d) Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv. e) Å levere besvarelse som ikke er utarbeidet av studenten(e) selv. f) Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper. g) Fabrikkering eller forfalskning av data. h) Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter. i) Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette. (2) Dersom en student forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller forut for endelig sensur, kan eksamenen eller aktiviteten annulleres, og studenten kan utestenges fra institusjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. (3) Studenter som forsettlig medvirker til fusk hos andre, anses også for å ha fusket, og kan utestenges fra institusjonen. (4) Ved mistanke om fusk kan studieadministrasjonen bestemme at en student kan få mulighet til å forklare seg i en samtale med sensor. Samtalen skal kun ta sikte på å bekrefte eller avkrefte mistanke om fusk. Studenten skal få oversendt de konkrete mistankene i forkant av samtalen. Utfallet av samtalen skal dokumenteres. (5) Nemnda for studentsaker ved Høyskolen Kristiania fatter vedtak om annullering, bortvisning eller utestenging fra institusjonen. Studenten har rett til å forklare seg før vedtaket fattes. Vedtak om sanksjoner som følge av fusk er enkeltvedtak og kan påklages til Felles klagenemnd.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2732.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4

§ 4-10

Antall forsøk til eksamen

(1) En student har anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne tre ganger. Det kan søkes studieadministrasjonen om et fjerde og siste forsøk. Antall forsøk til eksamen er nærmere beskrevet i retningslinjer til kapittel 4. (2) En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert til stryk / ikke bestått, kan leveres som et nytt eksamensforsøk kun én gang, og da innen fastsatt frist og i betydelig bearbeidet form. (3) En bachelor- eller masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt. Det er normalt ikke anledning til å skrive en ny bachelor- eller masteroppgave innenfor det samme fagområdet (disiplinen). (4) Svaret på søknad om et fjerde eksamensforsøk er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 6.

Studenter kan normalt ta eksamen i samme emne tre ganger, men kan søke om et fjerde forsøk. Bachelor- og masteroppgaver som er stryk kan leveres på nytt én gang. Oppgaver som er bestått kan ikke leveres på nytt.AI

§ 4-11

Vurdering og vurderingsuttrykk

(1) Ved eksamen kan det gis gradert vurderingsuttrykk med karakterskala. Bokstavkarakterene gis uten tillegg av pluss eller minus. Karaktertrinnene gis følgende betegnelse og generelle, kvalitative beskrivelse: • A Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. • B Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. • C God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. • D Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. • E Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. • F Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (2) Vurderingsuttrykket kan også være «bestått» / «ikke bestått» (ugradert vurderingsuttrykk). Dette er en separat vurderingsskala og skal ikke kobles til et trinn i vurderingsuttrykket A–F. For å oppnå «bestått» skal kandidaten ha oppnådd kravene til læringsutbytte og vise nødvendig kunnskap, ferdighet og kompetanse. Mer detaljerte vurderingskriterier skal fremgå av sensorveiledningen. (3) Hvilket vurderingsuttrykk som brukes i et emne, skal fremgå av emnebeskrivelsen. (4) Hvordan deleksamener vektes i forhold til hverandre, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. (5) Eksamener som utføres i gruppe, skal resultere i en samlet karakter for gruppen som et hele. Unntatt fra dette er gruppeeksamener med eksplisitt identifiserbare deler, hvor karakteren kan differensieres individuelt ut fra de individuelle delene. Dersom en gruppeeksamen skal få individuelle karakterer, skal dette fremgå av emnebeskrivelsen. (6) Dersom en kandidat har bestått samme eksamen flere ganger, gjelder beste karakter.

§ 4-12

Sensur

(1) Sensurfristene fremgår av universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd. (2) Sensuren skal foreligge innen fem uker for masteroppgaver ved Høyskolen Kristiania. (3) Det skal utarbeides sensorveiledning i forbindelse med sensur, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 tredje ledd. Denne skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter, og tilgjengelig for studentene når sensuren foreligger. (4) Krav til antall sensorer og ekstern sensor er definert i universitets- og høyskoleloven § 11-7 annet ledd. Dersom det er en ekstern sensor ved sensur av eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Sensorene leverer en samlet sensur. Ved uenighet mellom sensorene, fastsettes karakteren i tråd med ekstern sensors vurdering. (5) Ved gruppeeksamen, hvor det settes felles karakter for alle studenter, kan sensor eller studieadministrasjonen kreve muntlig høring av kandidatene dersom det er tvil om hvorvidt studentene har bidratt like mye til oppgaven. (6) Sensur kunngjøres i StudentWeb. (7) Høyskolen Kristiania benytter plagiatkontroll som en integrert del av sensuren. Dette skal bidra til å sikre en faglig forsvarlig vurdering, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6 første ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan eksamener skal vurderes og sensureres ved Høyskolen Kristiania. Den beskriver tidsfrister for masteroppgaver, bruk av sensorveiledning, hvordan karakteren fastsettes og bruk av plagiatkontroll.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7 Universitets- og høyskoleloven § 11-6

§ 4-13

Begrunnelse og klage på karakter

(1) Regler for begrunnelse for sensurvedtaket fremgår av universitets- og høyskoleloven § 11-8. (2) Karakterbegrunnelse kan gis muntlig eller skriftlig av sensor(ene) innen de tidsfrister loven setter. Sensor(ene) selv bestemmer formen. (3) Regler for klage på karakter og gjennomføring av klagesensur fremgår av universitets- og høyskoleloven §§ 11-10 og 11-11. Ny sensur ved klage på etterprøvbar eksamen og større skriftlige arbeider skal gis innen seks uker etter klagefristens utløp.

Studenter har rett til en begrunnelse for karakteren sin, som kan gis enten muntlig eller skriftlig. Sensor avgjør hvilken form begrunnelsen skal ha. Det finnes regler for hvordan man klager på karakter og hvordan ny sensur skal gjennomføres.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-8 Universitets- og høyskoleloven § 11-10 Universitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 4-14

Klage over formelle feil ved eksamen

(1) Regler for klage på formelle feil ved eksamen fremgår av universitets- og høyskoleloven § 11-9. (2) Veiledning til eksamen eller andre tilsvarende arbeider kan ikke påklages etter denne bestemmelsen. (3) Studieadministrasjonen behandler klager på formelle feil. Dersom studieadministrasjonen mener det ikke er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller for sensurvedtaket, skal saken sendes til klageinstansen for vurdering.

Reglene for klage på formelle feil ved eksamen følger universitets- og høyskoleloven. Veiledning til eksamen kan ikke påklages som en formell feil. Studieadministrasjonen behandler klagene, men sender saken videre dersom de ikke mener det er begått feil som har påvirket resultatet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd

Kapittel 5. Grader og vitnemål

§ 5-1

Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av fullført studieprogram med et samlet omfang på 180 studiepoeng. Sammensetning av emner må være i henhold til Høyskolen Kristianias gjeldende studieplaner, og med fordypning i fag, emner eller emnegruppe med minimum 80 studiepoeng. (2) Ved oppnådd bachelorgrad angis gradsbetegnelsen bachelor på vitnemålet.

En bachelorgrad gis når et studieprogram på 180 studiepoeng er fullført. Oppbyggingen må følge gjeldende studieplaner og inneholde en fordypning på minst 80 studiepoeng.AI

§ 5-2

Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

(1) Graden master oppnås på grunnlag av fullført studieprogram tilsvarende 120 studiepoeng, eventuelt 90 eller 120 studiepoeng ved erfaringsbasert master, se forskrift om krav til mastergrad. Sammensetning av emner må være i henhold til Høyskolen Kristianias gjeldende studieplaner. (2) Ved oppnådd mastergrad angis gradsbetegnelsen master eller erfaringsbasert master på vitnemålet.

For å få en mastergrad må man fullføre et studieprogram med et bestemt antall studiepoeng. Emnene må følge gjeldende studieplaner. Vitnemålet vil vise om det er en master eller en erfaringsbasert master.AI

§ 5-3

Krav til grad ved tildeling av samme grad på ny eller av flere grader

(1) Ved tildeling av graden bachelor på ny, eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. Den nye graden må ha et annet faglig tyngdepunkt enn den tidligere graden. (2) Ved tildeling av graden master på ny, eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. De nye emnene må inkludere en masteroppgave som skiller seg vesentlig fra masteroppgaven som inngår i den tidligere graden.

For å få en ny bachelor- eller mastergrad må man fullføre minst 60 nye studiepoeng i tillegg til den tidligere graden. En ny bachelorgrad må ha et annet faglig tyngdepunkt, mens en ny mastergrad krever en ny masteroppgave som er vesentlig forskjellig fra den forrige.AI

§ 5-4

Krav til innhold og sammensetning av grad i samarbeid med andre institusjoner

(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrad), gjelder ordinært de samme kravene til innhold og sammensetning som for grader utstedt av Høyskolen Kristiania alene, og graden må være i tråd med nasjonalt regelverk. (2) Styret godkjenner samarbeidsavtaler med andre institusjoner ved etablering av felles studier og ved etablering av studier som leder frem til fellesgrad.

Grader som gis i samarbeid med andre institusjoner skal ha samme innhold og oppbygging som grader fra Høyskolen Kristiania. Slike grader må følge nasjonale regler, og styret må godkjenne samarbeidsavtalene.AI

§ 5-5

Overlapping i faginnhold

Overlapping i faginnhold mellom emner som inngår i grunnlaget for en grad, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng. Nærmere om overlapping følger av retningslinjer til kapittel 5.

Det er en grense for hvor mye faginnhold som kan overlappe mellom emner som brukes til å oppnå en grad. Overlappingen kan ikke være mer enn 10 studiepoeng.AI

§ 5-6

Karakterutskrift

Studenter som har fullført og bestått ett eller flere emner ved Høyskolen Kristiania, kan få karakterutskrift. Karakterutskriften skal opplyse om emnets navn og omfang, karakter på emnet, samt hvilket år og semester karakteren er oppnådd.

Studenter som har bestått ett eller flere emner ved Høyskolen Kristiania, kan få en karakterutskrift. Denne utskriften viser navn på emnet, omfang, karakter og når resultatet ble oppnådd.AI

§ 5-7

Vitnemål

(1) Studieadministrasjonen produserer digitalt vitnemål ved fullført og oppnådd grad eller vitnemålsgivende studieprogram ved Høyskolen Kristiania. (2) Vitnemålet skal opplyse om alle emner som inngår i graden eller det vitnemålsgivende studieprogram. Vitnemålet produseres kun én gang. Eksamener som avlegges på nytt etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres ved karakterutskrift. (3) For at studenten skal kunne få vitnemål må minimum 60 studiepoeng av vitnemålsgrunnlaget være oppnådd og bestått ved Høyskolen Kristiania. Ved mastergradsutdanning må den avsluttende masteroppgaven leveres og bestås ved Høyskolen Kristiania for å kunne få vitnemål. Resultater fra Høyskolen Kristiania som ikke kvalifiserer for vitnemål, dokumenteres med karakterutskrift. (4) Alle vitnemål ved fullført og oppnådd gradgivende studium, vedlegges et engelsk vitnemålstillegg; «Diploma Supplement». (5) Vitnemål på papir kan utstedes mot betaling, se pris på høyskolens nettsider. Etter søknad kan det ved særlig behov utstedes vitnemål på papir uten omkostninger for studenten, se retningslinjer til kapittel 5. (6) Etter søknad kan det ved tap av papirvitnemål utstedes et duplikat. Studenten må betale for utstedelsen av duplikat. (7) Høyskoleledelsen kan fastsette utfyllende bestemmelser om utstedelse og utforming av vitnemål, se retningslinjer til kapittel 5.

Høyskolen Kristiania utsteder digitale vitnemål når en grad eller et studieprogram er fullført. Vitnemålet inneholder alle emner i studiet og følges av et engelsk tillegg. Det er krav om at en viss mengde studiepoeng og eventuelt masteroppgaven må være bestått ved høyskolen.AI

Kapittel 6. Klagebehandling

§ 6-1

Klagerett

(1) En student har rett til å klage på alle enkeltvedtak fattet av Høyskolen Kristiania. (2) Alle enkeltvedtak skal være skriftlige og skal som hovedregel inneholde en begrunnelse for vedtaket. Dersom det ikke foreligger noen begrunnelse sammen med vedtaket, kan studenten henvende seg til den som fattet vedtaket og be om begrunnelse. (3) En klage skal alltid rettes til instansen som opprinnelig fattet vedtaket. Dersom klageren ikke gis medhold i første instans, oversendes klagen til klageinstansen.

Studenter kan klage på alle enkeltvedtak fra Høyskolen Kristiania. Vedtak skal være skriftlige og begrunnet, men begrunnelse kan etterspørres. Klagen skal sendes til den som fattet det opprinnelige vedtaket.AI

§ 6-2

Klagefrist

(1) Klagefrist på alle enkeltvedtak er tre uker etter at studenten har mottatt vedtaket, eller tre uker etter at studenten burde vært kjent med forholdet som begrunner klagen. (2) Dersom studenten har bedt om begrunnelse for vedtaket, gjelder klagefristen fra begrunnelsen er mottatt.

Det er en frist for å klage på enkeltvedtak. Fristen løper fra vedtaket er mottatt, eller fra man burde vært kjent med saken. Hvis studenten har bedt om begrunnelse, starter fristen når denne er mottatt.AI

§ 6-3

Klagens innhold

En klage må være skriftlig. Klagen må angi hvilket vedtak det klages på, og hvilken endring som ønskes i vedtaket. Klagen bør også være begrunnet. Klagen må være undertegnet og datert.

En klage må sendes skriftlig og være signert og datert. Den skal beskrive hvilket vedtak det klages på og hva man ønsker endret.AI

§ 6-4

Veiledning, hjelp og støtte

(1) Høyskolen Kristiania skal informere studenten om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage, og om retten til å se sakens dokumenter. Denne informasjonen skal gis i alle enkeltvedtak. (2) Studenten kan få hjelp og støtte fra studieadministrasjonen til utforming av en skriftlig klage. Studenten kan også be om bistand fra studentombudet, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-8. (3) Dersom klagen gjelder disiplinærsanksjon, har studenten rett til å få dekket utgifter til bistand fra advokat. Kostnaden dekkes av høyskolen iht. universitets- og høyskoleloven §§ 12-9 og 12-10.

Høyskolen Kristiania skal informere studenter om hvordan man klager i alle enkeltvedtak. Studenter kan få hjelp til å skrive klagen fra studieadministrasjonen eller studentombudet. Ved disiplinærsanksjoner dekker høyskolen utgifter til advokat.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-8 Universitets- og høyskoleloven § 12-9 Universitets- og høyskoleloven § 12-10

§ 6-5

Klageinstans

(1) Nemnd for studentsaker oppnevnes av Høyskoledirektøren på vegne av styret ved Høyskolen Kristiania. (2) Ethvert enkeltvedtak fattet av Høyskolen Kristiania, kan påklages til høyskolens nemnd for studentsaker. Nemnda kan ikke behandle klager over karakterfastsettingen. (3) Ved vedtak som fattes av nemnda for studentsaker i førsteinstans, er klageinstansen Felles klagenemnd.

Vedtak fra Høyskolen Kristiania kan påklages til Nemnd for studentsaker, med unntak av karakterer. Hvis Nemnd for studentsaker har fattet det første vedtaket, er det Felles klagenemnd som behandler klagen.AI

§ 6-6

Salær

(1) Ved behandling av saker hvor institusjonen er ansvarlig for studentens utgifter, benyttes den til enhver tid gjeldende offentlige salærsats. (2) Høyskolens nemnd for studentsaker kan fatte vedtak om salærnedsettelse.

Når høyskolen betaler for utgiftene i en sak, brukes gjeldende offentlige satser for salær. Nemnda for studentsaker kan bestemme at salæret skal settes ned.AI

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 7-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme tid oppheves forskrift 1. juni 2018 nr. 813 om opptak, studier, grader og eksamen ved Høyskolen Kristiania.

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 1. juni 2018 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for ved Høyskolen Kristiania?

Denne forskriften gjelder for alle studier ved Høyskolen Kristiania. Den inneholder regler for opptak, gjennomføring av studier, samt studentenes rettigheter og plikter.

Åpne § 1-1

Må jeg følge med på skolens offisielle meldinger?

Åpne § 1-2

Hvem kan endre forskriften?

Åpne § 1-4

Hvem bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp hvert år?

Høyskolen bruker både løpende og felles lokalt opptak. Styret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp ved hvert studieprogram, og kan vedta å avlyse opptaket.

Åpne § 2-1

Hvilke regler gjelder for opptak til grunnutdanninger?

Åpne § 2-2

Hvor finner jeg fagkravene og karakterkravene for et masterstudium?

Åpne § 2-3

Hva er det generelle kravet for å komme inn på videreutdanning?

Åpne § 2-4

Kan jeg søke om å ta bare enkelte fag?

Det er mulig å søke om opptak til enkelte fag ved Høyskolen Kristiania. Søkeren blir vurdert ut fra opptakskravene til studieprogrammet emnet tilhører, samt eventuelle krav til forkunnskaper.

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 19. desember 2025i kraft 12. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier, grader og eksamen ved Høyskolen Kristiania1 §§ endret: § 3-8Kunnskapsdepartementet