Forskrift

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH

forskrift/2024-11-27-3659·65 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2025·Utforsk grafen

I kraft 2025-01-01Kunngjort 2025-02-14Sist endret ved forskrift/2025-10-01-2980

Innhold65 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for studier ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. (2) Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentens og institusjonens plikter og rettigheter. (3) Ved motstrid går generelle lover, forskrifter og rammeplaner foran bestemmelsene i denne forskriften.

Denne forskriften gjelder for studier ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Den inneholder regler for opptak, studier, eksamen, grader samt rettigheter og plikter for studenter og institusjonen. Generelle lover og rammeplaner har forrang dersom det er motstrid.AI

§ 1-2

Definisjoner

Student: En person som er tatt opp til studier eller emner ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5. Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student på et studium/studieprogram og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), praksis mv. i emner som omfattes av studieprogrammet studenten har opptak til. Studium: er emner som gir studiepoeng Studieprogram: en samling av emner med et overordnet læringsutbytte og eget opptak. Etterutdanning: kortere kurs som ikke gir studiepoeng og som har fastsatt kursavgift og definerte opptakskrav fastsatt i studieplanen. Videreutdanning: emner eller hel grad som gir formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningen har ordinære vurderingsformer og gir studiepoeng. Videreutdanningen skjer på bakgrunn av tidligere gjennomført og relevant utdanning, og har definerte opptakskrav fastsatt i studieplanen. Studiepoeng: mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-2. Studieplan: En studieplan beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, samt innhold og organisering av et studieprogram som ikke reguleres av nasjonale rammeplaner. Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller en grad. Hvert emne har en emnebeskrivelse som beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, det faglige innholdet, organisering og arbeidsmåter, arbeidskrav og vurderingsformer og pensumlitteratur. Utdanningsplan: En individuell plan for gjennomføring av et studium/studieprogram som utarbeides mellom Høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om Høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor Høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom studenten og Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Utdanningsplanen skal være i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-3. Eksamen: Betegnelse på en prøve med vurdering når sluttresultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Eksamenskandidat: En student som går opp til eksamen. Digital eksamen: Eksamen der kandidaten har anledning til å benytte datamaskin til gjennomføring og innlevering av eksamen. Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Arbeidskrav: Alle former for arbeider og oppgaver som settes som vilkår for å kunne fremstille seg til eksamen eller prøve og/eller få endelig karakter i emne, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for endelig karakter i emnet.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-1 Universitets- og høyskoleloven § 8-2 Universitets- og høyskoleloven § 8-5 Universitets- og høyskoleloven § 11-2

§ 1-3

Beslutningsmyndighet

Når beslutningsmyndighet er lagt til Høgskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller rektor selv, kan beslutningsmyndighet ikke delegeres til lavere nivå.

Når Høgskolen skal ta avgjørelser, gjøres dette av rektor eller personer rektor har gitt fullmakt til. Hvis myndigheten er gitt spesifikt til styret eller rektor, kan oppgaven ikke flyttes videre nedover i organisasjonen.AI

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Opptaksfrekvens

Fjellhaug Internasjonale Høgskole tar normalt opp studenter for studiestart både i høst- og vårsemesteret.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole tar normalt opp nye studenter både i høst- og vårsemesteret.AI

§ 2-2

Opptaksrammer

Styret fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.

Styret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.AI

§ 2-3

Adgangen til å trekke studier

Høgskolen kan trekke et studium/studieprogram dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere, faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet.

Høgskolen har mulighet til å avlyse et studieprogram. Dette kan skje hvis det er for få søkere eller mangel på ressurser til å gjennomføre studiet, selv om det finnes kvalifiserte søkere.AI

§ 2-4

Generelt opptaksgrunnlag

For opptak til studium/studieprogram på grunnutdanninger ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole som omfattes av denne forskriften kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning.

For å komme inn på grunnutdanningene ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole må man ha generell studiekompetanse eller noe som tilsvarer dette.AI

§ 2-5

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret, kan få opptak til grunnutdanninger ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole hvis de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet. Styret fastsetter reglement for opptak på grunnlag av realkompetanse.

Personer fra 25 år som mangler generell studiekompetanse kan få studieplass ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole basert på realkompetanse. Styret bestemmer reglene for dette opptaket.AI

Endret 19. januar 2026 · i kraft 1. oktober 2025

referert av 1 →

§ 2-6

Opptak til mastergradsstudier

(1) Generelt opptaksgrunnlag for mastergradsstudier fremgår av § 3 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. (2) Krav til faglig innhold for opptak skal fremgå i studieplanen for det enkelte studieprogram.

Reglene for opptak til masterstudier er delt mellom en generell forskrift og den enkelte studieplanen. Studieplanen bestemmer hvilke faglige krav som stilles for å komme inn på det spesifikke studieprogrammet.AI

§ 2-7

Opptak til videre- og etterutdanninger

(1) For opptak til videre- og etterutdanninger som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen. (2) Faglige krav, praksiskrav, karakterkrav og andre tilleggskrav for opptak skal fremgå av studieplanen eller emnebeskrivelsen for det enkelte studiet/studieprogram.

For å komme inn på videre- og etterutdanninger må man oppfylle minstekravene i studieplanen. Alle krav til fag, praksis og karakterer skal stå i studieplanen eller emnebeskrivelsen.AI

§ 2-8

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk og engelskkunnskaper i henhold til forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning. (2) Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom hele studieprogrammet eller obligatoriske deler av dette i sin helhet undervises på engelsk.

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk. Kravet til norskkunnskaper bortfaller dersom hele eller obligatoriske deler av studieprogrammet foregår på engelsk.AI

§ 2-9

Organisering av opptak

(1) Fjellhaug Internasjonale Høgskole er ansvarlig for opptaket til høgskolens studier. Dette er likevel ikke til hinder for at institusjonen kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna opptak. (2) Studiesjefen foretar opptak, eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er delegert etter første avsnitt andre setning. Studiesjef oppnevner opptakskomitéer for Høgskolen. For studier på grunnivå behandler opptakskomité søknader om opptak basert på realkompetanse eller dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse dersom det er behov for faglige eller skjønnsmessige vurderinger. For studier på masternivå behandler opptakskomité søknader basert på annet grunnlag enn norsk bachelor- eller cand. mag.-grad eller yrkesutdanning med fordypning innenfor fagområdet for masterstudiet. Opptakskomitéen skal ha minst ett medlem med faglig kompetanse innen det studieprogrammet eller de emnene komiteen tar opp til og studentrepresentasjon i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 10-12. (3) Ved opptak til studium og studieprogrammer som inngår i Samordna opptak, gjelder de nasjonale rangeringsreglene. Ved opptak til andre studier med opptaksbegrensning, bestemmes rangeringsregler av studiesjef. (4) Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiesjef finner at det foreligger tungtveiende grunner.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole har ansvaret for opptak til sine studier, men kan la andre organer utføre dette. Studiesjefen styrer prosessen og oppnevner opptakskomiteer som vurderer spesielle søknader. Det er egne regler for rangering av søkere og muligheter for å reservere studieplassen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-12

§ 2-10

Søknadsfrister

(1) For studium/studieprogram der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. (2) For øvrige studium/studieprogram blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet. Studiesjefen fastsetter søknadsfristen.

Søknadsfrister for studier ved FIH følger enten nasjonale frister gjennom Samordna opptak, eller frister fastsatt av studiesjefen. For sistnevnte blir fristen kunngjort sammen med utlysningen av studieprogrammet.AI

§ 2-11

Søknad, dokumentasjon og ettersending

(1) Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema/søknadsweb. (2) Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. Dokumentasjonen skal være tydelige kopier av originaldokumenter. (3) For studium/studieprogram der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak følges nasjonale frister for ettersending av dokumentasjon. Frister for ettersending av dokumentasjon til lokalt opptak og svarfrist ved tilbud om studieplass til lokalt opptak fastsettes av studiesjef. (4) Studenter som har takket ja til studieplass ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, kan pålegges å fremvise original av de dokumentene som utgjør grunnlaget for opptak. Dersom dokumentene ikke fremlegges innen gitt frist, vil studieretten bli inndratt inntil den forespurte dokumentasjonen er fremvist og kontrollert.

Søknad om opptak skal sendes via fastsatte skjema og dokumenteres med tydelige kopier. Ved lokalt opptak fastsetter studiesjef frister. Studenter kan bli bedt om å vise originale dokumenter, og studieretten kan inndras dersom dette ikke skjer innen fristen.AI

§ 2-12

Svar på søknad

Alle søkerne får skriftlig svar på søknadene, enten fra Samordna opptak eller fra høgskolen.

Alle som søker om opptak skal få et skriftlig svar. Svaret kommer enten fra Samordna opptak eller direkte fra høgskolen.AI

§ 2-13

Bekreftelse av studieplass

De som blir tatt opp, må bekrefte mottak av studieplassen innen den dato som er angitt i svarbrevet.

Personer som får tilbud om studieplass, må bekrefte at de tar plassen. Dette skal gjøres innen datoen som står i svarbrevet.AI

§ 2-14

Klage på vedtak

Søkere som ikke får opptak til studium, studieprogram eller utdanninger kan påklage vedtaket.

Søkere som ikke kommer inn på studiet, studieprogrammet eller utdanningen, har rett til å klage på dette vedtaket.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Godkjenning og fritak

§ 3-1

Godkjenning av annen utdanning

(1) Akademisk råd nedsetter et godkjenningsutvalg som behandler søknader om godkjenning av utdanning. Godkjenningsutvalget skal ha studentrepresentasjon i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 10-12. (2) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. (3) Overlapp i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng hvor studenten sist har avlagt eksamen. (4) Godkjenningsutvalget skal avgjøre søknader om faglig godkjenning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-1. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav. (5) Godkjenningsutvalget skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av utdanning fra norske institusjoner som ikke er under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-2. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav. (6) Godkjenningsutvalget skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av utdanning fra utenlandske institusjoner, jf. lov om universiteter og høyskoler § 9-3. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav. (7) Godkjenningsutvalget skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av udokumentert utenlandsk høyere utdanning, jf. lov om universiteter og høyskoler § 9-4. Søkeren må avlegge prøve til kontroll av læringsutbyttet. (8) Godkjenningsutvalget fatter vedtak i saker om faglig godkjenning av utdanning. Vedtaket kan påklages.

Et utvalg ved FIH avgjør om utdanning fra andre institusjoner kan godkjennes. Man får ikke studiepoeng to ganger for samme innhold. Vedtaket kan påklages.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-12 Universitets- og høyskoleloven § 9-1 Universitets- og høyskoleloven § 9-2 Universitets- og høyskoleloven § 9-3referert av 1 →

§ 3-2

Fritak

(1) Fritak for arbeidskrav eller eksamen kan innvilges dersom tilsvarende er avlagt ved en annen institusjon eller et annet studium ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. (2) Studiesjef fatter vedtak om fritak. Vedtaket kan påklages.

Man kan få fritak fra arbeidskrav eller eksamen hvis man har bestått tilsvarende ved en annen institusjon eller et annet studium ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Studiesjefen bestemmer om fritak gis, og dette vedtaket kan påklages.AI

referert av 2 →

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjoner

§ 4-1

Studierett

(1) For å oppnå studierett må studenten være tatt opp til et studium/studieprogram ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i henhold til kapittel 2. (2) Studieretten opphører når studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studium/studieprogrammet. (3) For studenter som har fullført, gjelder studieretten til frist for betaling av semesteravgift for neste semester.

For å ha studierett må man være tatt opp til et studium ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Studieretten opphører hvis studenten trekker seg selv. Etter fullført studium varer studieretten til fristen for betaling av neste semesteravgift.AI

§ 4-2

Tap av studierett

(1) Studenter kan miste studieretten på et studium/studieprogram de er tatt opp til i følgende tilfeller: a) Studenten har ikke semesterregistrert seg og/eller betalt semesteravgift og egenbetaling innen gjeldende frister, og har ikke fått innvilget permisjon etter § 4-5 eller reservert studieplass etter § 2-5 (5) i denne forskrift. b) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til studieplan og til forskrift om opptak, studier og eksamen. c) Studenten har ikke produsert studiepoeng i løpet av de siste to semestre. For studenter som er i gang med masteravhandling av 30 studiepoengs omfang eller 50 studiepoengs omfang gjelder henholdsvis to og tre semestre. Studenter som ikke har levert masteravhandling innen fristen kan i spesielle tilfeller få innvilget et henholdsvis tredje semester for masteravhandling på 30 studiepoeng eller fjerde semester for masteravhandling på 50 studiepoeng etter søknad til studiesjef. Dersom studenten har hatt permisjon i denne perioden, skal permisjonstiden ikke regnes med. d) Studieretten er urettmessig oppnådd ved hjelp av falske dokumenter, falskt vitnemål, eller dokumenter utstedt av falske institusjoner. (2) Vilkår for tap av studieretten skal fremgå av utdanningsplanen. (3) Studiesjef fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages. (4) Den som har mistet studieretten etter første avsnitt, bokstav a–d kan søke nytt opptak til studiet ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole etter ett år, så fremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette. (5) Studenter som er i karantene etter å ha mistet studieretten har ikke adgang til eksamen som privatist.

Studenter kan miste retten til å studere hvis de ikke registrerer seg, stryker på eksamen for mange ganger eller ikke samler studiepoeng. Retten kan også tapes ved bruk av falske dokumenter. Vedtak om dette kan påklages.AI

Endret 19. januar 2026 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 1 okt 2025 nr. 2980.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 4-5 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 2-5referert av 1 →

§ 4-3

Utdanningsplan

(1) Mellom Høgskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om Høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor Høgskolen og medstudenter. (2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. (3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom Høgskolen og student. Studenten godkjenner hvert semester sin utdanningsplan på høgskolens digitale læringsplattform. Dette innebærer at studenten har gjort seg kjent med og godtar forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH. (4) Når utdanningsplanen bekreftes, inngår studenten en gjensidig forpliktende avtale med Høgskolen.

Studenter ved studier på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan. Planen beskriver pliktene til både høgskolen og studenten, og skal gjøre det mulig å fullføre studiet på normert tid. Planen bekreftes digitalt hvert semester.AI

§ 4-4

Overgang mellom studieprogram

(1) Studenter som er tatt opp til et studieprogram ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, kan få overgang til et annet studieprogram i samme fagområde hvis -) studenten har fått studierett gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert seg på det studium/studieprogram han/hun ble tatt opp til. -) studium/studieprogram som studenten søker overgang til, ikke er lukket ved poengrangering. -) studenten fyller opptakskravet til studium/studieprogram. (2) Ved poengrangering kan overgang vurderes hvis studentens poengsum er lik eller høyere enn medianen ved siste opptak og studiet har ledige plasser. (3) Studenten søker om overgang til studieadministrasjonen innen fastsatt frist. (4) Den som får innvilget overgang, mister studieretten på det gamle studiet/studieprogrammet og får tildelt studierett på det nye studiet/studieprogrammet. (5) Studenter som ønsker overgang til et studieprogram som ikke tilfredsstiller kriteriene i første avsnitt, må søke om opptak på vanlig måte.

Studenter kan bytte til et annet studieprogram innen samme fagområde hvis visse krav til opptak, registrering og ledige plasser er møtt. Ved innvilget bytte mister man plassen på det gamle studiet. Andre bytter krever vanlig søknad om opptak.AI

§ 4-5

Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-6. (2) Permisjon skal også gis ved førstegangstjeneste og ved deltakelse i studentpolitiske verv, i folkevalgte organer og som lekdommer. (3) Permisjoner kan også gis i forbindelse med langvarig sykdom eller av andre tungtveiende grunner. (4) For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i minst ett semester. Det kan normalt gis permisjon i inntil ett år. (5) Studiesjef avgjør saker om permisjon. Vedtaket kan påklages.

Studenter kan få permisjon ved foreldreskap, førstegangstjeneste, politiske verv eller som lekdommer. Permisjon kan også gis ved sykdom eller andre tungtveiende grunner. Studiesjef avgjør saken, og vedtaket kan påklages.AI

Endret 19. januar 2026 · i kraft 1. oktober 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6referert av 2 →

Kapittel 6. Grader og utdanning

§ 6-1

Grader

(1) Fjellhaug Internasjonale Høgskole kan tildele følgende grader: -) bachelor, normert studietid 3 år, -) master, normert studietid 2 år. (2) De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig fremgår kravene til den enkelte grad av studieplan for det aktuelle studiet. (3) Det må sikres rimelige overgangsordninger for grader som utgår. Overgangsregler skal fremgå av studieplan. (4) Fjellhaug Internasjonale Høgskole kan tilby videreutdanning, etterutdanning og påbyggingsstudier som bygger på gjennomført bachelorutdanning. (5) Fjellhaug Internasjonale Høgskole tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole kan gi bachelor- og mastergrader. Kravene til gradene står i egne forskrifter og i studieplanen. Skolen kan også tilby videreutdanning, etterutdanning, påbyggingsstudier og kortere studier.AI

Kapittel 8. Undervisning, studieplan og vitnemål

§ 8-1

Undervisning

(1) Studieåret har normalt en lengde på 10 måneder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-2. Det begynner medio august og avsluttes ultimo juni. (2) Styret skal før et nytt studieår begynner gjøre vedtak om det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-1 sjette ledd. Vedtaket skal offentliggjøres. (3) Ordinære forelesninger er vanligvis offentlige. Veiledning gjennomført individuelt eller for grupper, samt praksis, er forbeholdt studenter med studierett.

Et studieår varer normalt i 10 måneder, fra midten av august til slutten av juni. Styret må vedta om det er forsvarlig å starte et nytt år. Forelesninger er vanligvis åpne, mens veiledning og praksis kun er for studenter med studierett.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-2 Universitets- og høyskoleloven § 5-1

§ 8-2

Fastsetting av studieplaner

(1) Det skal fastsettes studieplan for alle studieprogrammer som tilbys ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og som skal godskrives studenten i form av studiepoeng. (2) Studieplanen skal utarbeides i tråd med forskrift 8. november 2017 nr. 1846 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og skal inneholde følgende opplysninger: a) læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse b) hvilke emner som studiet/studieprogrammet består av c) studiets/studieprogrammets omfang i studiepoeng og forventet arbeidsomfang d) emnebeskrivelser e) arbeidskrav og vurderingsformer f) eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper g) pensumlitteratur h) bestemmelser vedrørende kvalitetsutviklingen studiet/studieprogrammet. (3) Det skal foreligge vedtatte studieplaner før oppstarten av nytt semester. Styret og eller Akademisk Råd kan gi utfyllende bestemmelser for utarbeidelse og revidering av studieplaner.

Alle studieprogrammer ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole som gir studiepoeng skal ha en fastsatt studieplan. Planen skal inneholde detaljer om fag, læringsmål, pensum og vurderingsformer. Vedtatte planer skal være klare før hvert nye semester starter.AI

§ 8-3

Endringer i studieplan

(1) Mindre vesentlige endringer i emnebeskrivelser, herunder pensumjusteringer og andre endringer som ikke påvirker emnets læringsmål, vurderingsform eller undervisningssemester, foretas av undervisningsleder. (2) Vesentlige endringer i emnebeskrivelser, herunder opprettelse av nye emner, valgemner eller justeringer som påvirker emnets læringsmål, vurderingsform eller undervisningssemester, utarbeides av undervisningsleder og vedtas av Akademisk Råd etter forslag fra undervisningsleder. Forslag til endringer skal normalt sendes på høring til de lokale Fagrådene. (3) Vesentlige endringer av studier/studieprogrammer, som påvirker læringsmålene for studiet som helhet, kriteriene for oppnåelse av grad eller annen kvalifikasjon, endring av undervisningsspråk eller undervisningsform, utarbeides av undervisningsleder og vedtas enten av LOKUT for studier på bachelornivå eller av NOKUT for studier på mastergradsnivå. Slike endringer skal godkjennes av styret. (4) Endringer av studieplaner trer i kraft ved oppstarten av nytt semester.

Reglene bestemmer hvem som kan endre studieplanen og emnebeskrivelser. Små endringer avgjøres av undervisningsleder, mens større endringer krever vedtak fra råd eller styre. Endringer gjelder fra starten av et nytt semester.AI

referert av 1 →

§ 8-4

Vitnemål og karakterutskrift

(1) Fjellhaug Internasjonale Høgskole utsteder vitnemål etter avsluttede studier normert til ett års fulltidsstudier (60 ECTS) eller mer. Det enkelte vitnemålet utstedes bare én gang. (2) Påbyggingsstudier, videreutdanninger, studier av kortere varighet enn ett års fulltidsstudier (60 ECTS) dokumenteres ved karakterutskrift. (3) Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål. (4) På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis hvilket semester eksamen er avlagt. Hvis en student etter fullført grad avlegger ny eksamen med forbedret karakter i et emne som inngår i den aktuelle grad, utstedes ikke nytt vitnemål, men studenten kan få en karakterutskrift der den nye karakteren fremgår. (6) Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 3-2 i denne forskrift, skal dette fremgå av vitnemålet.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole gir vitnemål for studier på ett år eller mer, mens kortere studier kun får karakterutskrift. De som får vitnemål, får også et Diploma Supplement. Forbedrede karakterer etter fullført grad gir karakterutskrift, ikke nytt vitnemål.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 3-2

§ 8-5

Utfyllende regler

Styret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

Styret har myndighet til å lage mer detaljerte regler så lenge disse holder seg innenfor rammene av forskriften.AI

Kapittel 9. Oppmelding og vilkår for eksamen

§ 9-1

Vilkår for oppmelding til eksamen

(1) Arbeidskravene må være gjennomført for at studenten skal ha rett til å fremstille seg til eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-4 annet ledd. Akademisk råd kan gi regler om arbeidskrav som må være fullført for at studenten skal ha adgang til eksamen eller få fortsette studiet. (2) For å kunne gå opp til eksamen må studenter ved Høgskolens norske avdeling ha betalt semesteravgift etter lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 10 og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader kap. 7. (3) For å kunne gå opp til eksamen må studenter ved Høgskolens norske avdeling ha betalt fastsatt egenbetaling. (4) For å få lov til å avlegge ekstern eksamen ved høgskolens norske avdeling må studenten være tatt opp ved norsk utdanningsinstitusjon og ha betalt semesteravgift for eksamenssemesteret.

For å kunne ta eksamen må arbeidskravene være gjennomført. Studenter ved den norske avdelingen må i tillegg ha betalt semesteravgift og fastsatt egenbetaling. Ved ekstern eksamen kreves det at studenten er tatt opp ved en norsk utdanningsinstitusjon og har betalt semesteravgift.AI

Endret 19. januar 2026 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 1 okt 2025 nr. 2980.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4 Studentsamskipnadsloven § 10

§ 9-2

Oppmelding

(1) Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved semesterregistrering. (2) Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister. (3) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. (4) Studenter som tar ny eksamen utenom ordinært studieløp, skal innen fastsatt frist i tillegg betale eksamensavgift for ny eksamen utenom ordinært studieløp.

Studenter må normalt melde seg opp til ordinær eksamen når de registrerer seg for semesteret. Ved ny eller utsatt eksamen må man melde seg opp selv. Studenten har selv ansvar for å vite når og hvor eksamen finner sted.AI

referert av 1 →

§ 9-3

Antall forsøk til eksamen

En student har ikke rett til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. Studiesjef kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk. Antall forsøk til eksamen gjelder ikke for masteroppgaven, jf. § 10-5 i denne forskrift.

En student kan maksimalt ha tre forsøk på eksamen i samme emne. Studiesjef kan i spesielle tilfeller gi lov til et fjerde og siste forsøk. Regelen gjelder ikke for masteroppgaven.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 10-5

Kapittel 10. Gjennomføring av eksamen

§ 10-1

Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studieplanen.

Ordinær eksamen skjer i det semesteret og med den vurderingsformen som står i studieplanen.AI

§ 10-2

Ny og utsatt eksamen

(1) Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Studiesjef avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig. (2) Rett til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen. (3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen. (4) Under forutsetning av at det blir arrangert ny og utsatt eksamen i emnet for studenter etter første, andre eller tredje avsnitt, gis også studenter som ikke har hatt gyldig fravær eller vil forbedre karakteren, adgang til ny og utsatt eksamen. Oppmelding til ny og utsatt eksamen forutsetter normalt at studenten har benyttet et eksamensforsøk ved ordinær eksamen. (5) Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny eller utsatt eksamen arrangeres normalt ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester. (6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. (7) Ved endring av studieplan eller pensum, har studenter rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. (8) Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder også hjemmeeksamener, mappevurderinger og lignende vurderingsformer, så langt dette er mulig. Akademisk råd kan fastsette andre ordninger for gjennomføring av ny og utsatt eksamen i slike tilfeller. (9) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter. Dersom studenten tar ny eksamen for å forbedre karakteren, må studenten betale et administrasjonsgebyr som fastsettes av styret.

referert av 1 →

§ 10-3

Ekstraordinær eksamen

(1) Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste eksamen. Ekstraordinær eksamen kan også etter særlig vurdering avholdes for studenter som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen. (2) Studiesjef kan etter søknad vedta at det skal arrangeres ekstraordinær eksamen dersom det ved digital eksamen under tilsyn har vært umulig å levere oppgaver eller dersom mer enn 30 minutters arbeid har gått tapt og det ikke har blitt innvilget ekstra tid på eksamensdagen for å kompensere for dette. Det forutsettes at studentene har fulgt fastsatte rutiner for avvikling av eksamen. Studenter har anledning til å søke om å få avviklet denne type ekstraordinær eksamen, søknaden må være poststemplet eller studiesjef i hende senest tre virkedager etter eksamensdatoen. Alle studenter som tok eksamenen og ble forhindret fra å levere eller tapte arbeid som spesifisert ovenfor, vil få anledning til å avlegge denne form for ekstraordinær eksamen.

Det kan arrangeres ekstraordinær eksamen hvis et emne avvikles, det er lang ventetid til neste eksamen, eller ved tvingende grunner. Det kan også gis ved tekniske feil under digitale eksamener der man ikke fikk levert eller mistet mye arbeidstid.AI

§ 10-4

Overlapp i oppgavebesvarelser

Oppgavebesvarelser som tidligere har fått en endelig sensur, kan ikke innleveres til bedømmelse på nytt. Tar studenten eksamen i flere emner der det kan være faglig innbyrdes likhet eller overlapping, skal det leveres separate besvarelser.

Du kan ikke levere en oppgave som allerede har fått en endelig karakter. Hvis du tar flere emner som ligner på hverandre, må du levere hver oppgave hver for seg.AI

§ 10-5

Fornyet sensur av mastergradsoppgaver og andre store oppgaver

(1) En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten må søke om å levere til fornyet sensur innen tre semestre etter at sensuren har falt. Oppgaven må leveres det semesteret studenten melder seg opp og får innvilget rett til å levere til fornyet sensur. Utsatt innlevering ut over dette kan innvilges av studiesjef etter søknad og tillates kun ved dokumentert, langvarig sykdom det semesteret revidert oppgave skulle leveres, eventuelt ved rett til permisjon etter lov om universiteter og høyskoler § 10-6 og § 10-7. Denne form for utsatt innlevering innvilges maksimum to ganger. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. (2) Med mindre annet fremgår av studieplan, kan en student ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av bacheloroppgave til sensur én gang. (3) Det er anledning til å levere omarbeidet versjon av praksisrelaterte oppgaver inntil 10 studiepoeng ved ikke bestått dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. (4) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere omarbeidet versjon.

Studenter som stryker på master- eller bacheloroppgaver kan i visse tilfeller levere en ny eller revidert versjon én gang. Det er også mulig å levere omarbeidede praksisrelaterte oppgaver under gitte vilkår. Andre typer oppgaver kan ikke leveres på nytt.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6 Universitets- og høyskoleloven § 10-7referert av 1 →

§ 10-6

Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk

(1) Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen, må legeerklæring som omfatter eksamensdagen foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å fremlegge legeerklæringen på eksamensdagen, må den leveres innen tre virkedager etter eksamensdagen. (2) En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «Ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk. (3) Kandidater som velger å avbryte eksamen uten å levere oppgavebesvarelsen, skal undertegne skjema for trekk hos hovedinspektør og levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Ved digital eksamen regnes det som trekk dersom studenten går ut av sikker nettleser. Studenten plikter å umiddelbart varsle hovedinspektør om at han eller hun trekker seg. Trekk regnes som ett eksamensforsøk. (4) En kandidat som blir syk under eksamen under tilsyn, kan velge å trekke seg. Velger kandidaten å trekke seg under eksamen, signeres skjema for trekk og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring, jf. første avsnitt. (5) For kandidater som leverer blankt, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk.

Sykdom med legeerklæring gir gyldig fravær som ikke teller som et eksamensforsøk. Dersom man ikke møter, avbryter, leverer blankt eller går ut av sikker nettleser ved digital eksamen, regnes dette som ett eksamensforsøk.AI

§ 10-7

Fravær fra skriftlig eksamen under tilsyn (hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer)

(1) En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «Ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk. For masteravhandlinger og bacheloroppgaver som ikke leveres innen fristen, føres det ikke «Ikke møtt», men kandidaten gis først anledning til å levere arbeidet ved første ordinære innleveringsfrist i neste semester. (2) Dersom sykdom forhindrer kandidaten i å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid, må legeerklæring som omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å fremlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres eller poststemples senest tre virkedager etter innleveringsdagen. (3) Dersom sykdom fører til at kandidaten blir vesentlig forsinket i arbeidet med besvarelsen, må legeerklæring sendes innen tre virkedager. Godkjennes denne av Høgskolen, kan kandidaten gis utsatt innleveringsfrist. Av legeerklæringen må det gå frem i hvilket tidsrom studenten har vært sykmeldt, og om sykmeldingen var hel eller delvis. (4) Akutt sykdom under eksamensperioden gir ikke automatisk rett til forlenget tid. (5) Dersom et eller flere medlemmer i en gruppe ved gruppeeksamen har hatt fravær etter første eller andre ledd, kan de resterende medlemmene velge å få besvarelsen vurdert. Sensor skal da informeres om fraværet. Alternativt kan de resterende medlemmene innvilges gyldig fravær og gis anledning til å gå opp til utsatt eksamen etter § 10-2 i denne forskrift. (6) For kandidater som leverer blankt på skriftlig eksamen uten tilsyn blir oppgavebesvarelsen behandlet som «Ikke møtt» og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk. For hjemmeeksamener under syv dagers varighet regnes blank besvarelse som «Trekk».

Hvis du ikke leverer eksamen innen fristen, regnes det som et eksamensforsøk og du blir registrert som ikke møtt. Sykdom med legeerklæring kan gi gyldig fravær eller utsatt frist. Ved gruppeeksamen kan de andre medlemmene velge om de vil levere eller få gyldig fravær.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 10-2 første ledd

§ 10-8

Hjelpemidler

(1) Studieplanene forteller hvilke hjelpemidler studentene har anledning til å bruke under eksamen. Det er utarbeidet en egen oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamener. Akademisk råd gir utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan nyttes under eksamen. (2) Studenten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt til den enkelte eksamen.

referert av 1 →

§ 10-9

Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

(1) Kandidaten har ikke adgang til eksamenslokalet før eksamensinspektørene er på plass. (2) I eksamenslokalet må kandidatens vesker og yttertøy plasseres på anvist sted. Bare skrivesaker samt tillatte hjelpemidler tas med til anvist plass. Det er kandidatens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater er ikke tillatt. (3) Kandidaten må være på plass i eksamenslokalet senest 20 minutter før eksamen starter dersom eksamensbesvarelsen skrives for hånd, og senest 30 minutter før eksamen starter dersom eksamen gjennomføres digitalt. Ved digital eksamen er det anledning til å sperre lokalene for ankomst av studenter mellom 20 og 30 minutter før eksamensstart. Se rutiner for gjennomføring av eksamen under tilsyn ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole for detaljer. For sent fremmøte kan føre til at kandidaten ikke får avlegge eksamen. Ingen kandidater skal gis adgang til eksamenslokalet mer enn 30 minutter etter at eksamen er begynt. (4) Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste, samtidig som kandidatnummer blir tildelt. Kandidater som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen. (5) Det er ikke tillatt å gjøre nytte av mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier under eksamen og heller ikke bringe disse med til anvist plass. (6) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene under eksamen. Dersom kandidaten har spørsmål, skjer henvendelsen til en av eksamensinspektørene. (7) De første 30 minutter etter at oppgaven er utlevert har kandidatene ikke adgang til å trekke seg fra eksamen eller forlate eksamenslokalet. (8) Etter at kandidatene har inntatt anvist plass i eksamenslokalet, kan de ikke forlate denne uten adgang fra inspektør. (9) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Dersom eksamensbesvarelsen skrives for hånd gis det i tillegg 15 minutter til klargjøring og innlevering av oppgaven. Kandidater som fortsetter å arbeide etter at den disponible tid er ute, vil bli rapportert til sensorene. (10) Alle studenter skal ha egen bærbar datamaskin til bruk ved eksamen. Eksamensbesvarelsen leveres inn via det studieadministrative verktøyet som høgskolen anvender ved eksamensavviklingen. (11) Studiesjef kan etter søknad gi adgang til at studenten kan skrive eksamensbesvarelsen for hånd. Søknaden skal være levert senest fire uker før ordinær eksamensperiode. Avgjørelsen kan ikke påklages. Dersom eksamensbesvarelsen skrives for hånd, skal det benyttes egne innføringsark. Kandidaten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer på hver side. Dersom selvkopierende eksamenspapir benyttes, har kandidaten ansvar for å skille kopiene fra originalen. Kulepenn skal brukes på selvkopierende eksamenspapir. (12) Kandidaten blir sittende på sin plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må kandidaten forlate eksamenslokalet. (13) Sensorene avgjør om kladd unntaksvis kan godtas som besvarelse. (14) Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen. (15) Øvrige krav ved gjennomføring av eksamen spesifiseres i egne retningslinjer.

§ 10-10

Innlevering av besvarelse ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer

(1) Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt og på den måten som er bestemt. Alle oppgaver skal leveres inn digitalt via det studieadministrative verktøyet som høgskolen anvender ved eksamensavvikling. Ved eventuell postlegging av besvarelsen må det foreligge dokumentasjon fra postverket på at den er postlagt innen innleveringsfristen. (2) Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal normalt ikke påføres navn, men kandidatnummer. (3) Kandidaten skal normalt vise gyldig legitimasjon, semesterkort og signere ved innlevering av besvarelsen. (4) Kandidater har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser.

Eksamensbesvarelser skal leveres digitalt innen fastsatt tid og måte. Ved postlegging kreves dokumentasjon på sending. Besvarelsen skal som hovedregel merkes med kandidatnummer fremfor navn.AI

§ 10-11

Erklæring om selvstendig arbeid

(1) Studenter som leverer inn hjemmeoppgaver, inkludert masteravhandlinger, må gjøre seg kjent med de reglene som gjelder for slike oppgaver, og gi en erklæring om dette. Erklæringen skal dateres og signeres eller godkjennes elektronisk og leveres inn sammen med oppgaven. Høgskolen kan også fastsette at erklæring om selvstendig arbeid skal signeres eller godkjennes på forhånd for et helt semester. Erklæringen legger ansvaret på studenten for følgende: -) Det innleverte arbeidet skal ikke være brukt tidligere som del av en utdanning ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole eller annen utdanningsinstitusjon. -) Det skal opplyses om kildebruk etter gjeldende regler. Referanse til kilde gis nøyaktig i teksten. Dette gjelder for sitat, men også når stoffet er gjengitt med egne ord. Kravet gjelder både når kilden er pensumlitteratur eller andre bøker, artikler og lignende. -) Det skal opplyses om materialet er funnet på internett og/eller eventuelt hvordan det er brukt Kunstig Intelligens (KI). -) For praksisrapporter og når det er brukt informasjon fra intervju, spørreskjema og lignende, vil det være nødvendig å sikre informantens anonymitet. I slike tilfeller blir det orientert om gjeldende regelverk i oppgaveheftet for de enkelte emner og i undervisningen. -) Ved masteravhandlinger må en være spesielt varsom med bruk av konfidensielle data og opplysninger fra observasjon, intervju og spørreskjema. Studenten er i slike tilfeller forpliktet til å drøfte spørsmål om kildebruk og henvisning med sin veileder. Det blir ellers vist til pensum i forskningsmetode. (2) Ved brudd på disse reglene blir det vist til § 11-7 i denne forskrift om annullering av eksamen eller annen vurdering, og til lov om universiteter og høyskoler § 12-4.

Studenter som leverer hjemmeoppgaver eller masteravhandlinger må signere en erklæring om at arbeidet er utført selvstendig. Erklæringen bekrefter at kilder er riktig oppgitt, at KI-bruk er forklart, og at oppgaven ikke er levert tidligere. Brudd på reglene kan føre til annullering av eksamen.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 11-7 første ledd Universitets- og høyskoleloven § 12-4

§ 10-12

Gjennomføring av muntlig og utøvende/praktisk eksamen

(1) Opplegg for muntlig og utøvende/praktisk eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen. (2) Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler. (3) Individuell eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 minutter. (4) Når muntlig og utøvende/praktisk eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting. (5) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig og utøvende/praktisk eksamen kan fastsettes av Akademisk råd. (6) Sensorene er i fellesskap ansvarlige for planlegging og gjennomføring av muntlig og utøvende/praktisk eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av Høgskolen.

Reglene forklarer hvordan muntlige og praktiske eksamener skal gjennomføres. De setter rammer for varighet, forberedelser og sensorenes ansvar for at vurderingen blir rettferdig.AI

§ 10-13

Gjennomføring av gruppeeksamen

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppen skal det innhentes skriftlig, individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. (2) Studiesjef kan fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen. Vedtaket kan påklages. (3) Sensor skal gjøres kjent med vedtak etter punkt to. Dersom vedtaket iverksettes etter at sensur er falt skal besvarelsen sensureres på nytt.

Ved gruppeeksamen skal alle bidra til et felles produkt. Hvis det er tvil om en kandidat har bidratt nok til å få karakter, skal alle i gruppen gi en skriftlig uttalelse. Studiesjef kan vedta at en kandidat anses å ha trukket seg fra eksamen.AI

referert av 1 →

§ 10-14

Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

(1) Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest fire uker før eksamen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av studiesjef og søknader om alternativ vurderingsform behandles av undervisningsleder. (2) Tilrettelegging av eksamen kan være: Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som døvetolk, etc. (3) Ved utvidet eksamenstid gis det en halv time ekstra ved eksamener av fire timers varighet eller mindre, og inntil én time ved eksamener av fem timers varighet eller mer. Ved hjemmeeksamen gis det to timer ekstra for hvert døgn. I særlige tilfeller kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. (4) Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som Høgskolen godkjenner. (5) Studiesjef kan gi retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen. (6) Alternative vurderingsformer kan benyttes for kandidater som på grunn av kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. (7) Kandidater som ikke har norsk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål kan søke om å bruke tospråklige ordbøker under eksamen i hele studietiden. (8) Studenten må selv dekke utgiftene for å dokumentere behovet for tilrettelegging av eksamen eller for utsatt frist for innlevering.

Studenter med behov for tilrettelegging eller alternative vurderingsformer ved eksamen må søke om dette med dokumentasjon. Det er mulig å få ekstra tid, egne rom, hjelpemidler eller utsatt frist. Personer uten nordisk eller engelsk morsmål kan søke om å bruke tospråklige ordbøker.AI

§ 10-15

Eksamen på annet språk enn norsk

Akademisk råd kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn norsk. Bestemmelser om dette skal fremgå av studieplanen. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, kan besvarelsen skrives på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Studiesjef kan ved søknad åpne for besvarelse på andre språk etter samråd med aktuell fagseksjon. Studiesjef kan etter søknad innvilge at det gis eksamensoppgaver på andre språk enn nynorsk, bokmål og dansk, så lenge sensorkommisjonen i det semesteret forespørselen gjelder har kompetanse til å vurdere en eventuell besvarelse på det språket det søkes om å få eksamensoppgaven på.

Enkelte eksamener kan avholdes på andre språk enn norsk, noe som skal stå i studieplanen. Som hovedregel kan man svare på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Det er mulig å søke om å bruke andre språk for både besvarelse og oppgavetekst.AI

Kapittel 11. Sensur, vurderingsuttrykk, klage og annullering

§ 11-1

Sensur

(1) Ved eksamen eller prøve der resultatet utgjør endelig karakter for et emne eller resultatet regnes inn i endelig karakter for emnet, oppnevner undervisningsleder oppgaveansvarlig og sensorer og fastsetter hvert semester for hvilke emner ekstern sensor skal brukes. I etterkant av hvert studieår legger undervisningsleder frem for Akademisk råd en oversikt over hvilke eksterne sensorer som ble benyttet og hvilke emner som hadde ekstern sensur. Akademisk råd kan gi retningslinjer for bruk av ekstern sensor. Over tid skal alle emner ha hatt ekstern sensor ved sensureringen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-6. (2) Det skal normalt benyttes to sensorer ved muntlig og skriftlig eksamen, enten to interne sensorer eller både intern og ekstern sensor. (3) Ved sensur skal oppgaveansvarlig og sensorene: -) utforme eksamensoppgaver og sensorveiledning -) vurdere eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene -) foreta en samlet vurdering av vurderingsordningene for emnet. (4) Ekstern sensor må tilfredsstille ett eller flere av følgende krav: -) være ansatt på høyskolelektor/universitetslektornivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå -) i særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område. (5) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole det siste studieåret. (6) Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsetting, skal det oppnevnes en ny sensor som avgjør saken. Denne skal gjøres kjent med de første sensorers karakterforslag med begrunnelse.

Reglene forklarer hvordan eksamen skal rettes ved FIH. Det brukes normalt to sensorer, og ekstern sensor skal brukes i alle emner over tid. Hvis sensorene er uenige om karakteren, avgjør en ny sensor saken.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-6

§ 11-2

Sensur og sensurfrist

(1) Sensur for vanlige eksamener skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamenen er avlagt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7. (2) Sensur for masteroppgaver og andre større oppgaver skal foreligge innen 8 uker etter innlevering. (3) Sensur kunngjøres på den måten institusjonen bestemmer.

Denne bestemmelsen fastsetter frister for når karakterer skal være klare etter eksamen eller innlevering av oppgaver. Den bestemmer også at institusjonen selv velger hvordan resultatet skal kunngjøres.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 11-3

Bruk av vurderingskriterier og sensorveiledning

(1) Ved siden av de generelle, kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier i § 10-8, kan det benyttes fagspesifikke vurderingskriterier om slike er vedtatt av styret. De fagspesifikke vurderingskriteriene skal være tilgjengelige for studentene til enhver tid. (2) Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener. Etter at karakteren er fastsatt, skal sensorveiledningen være tilgjengelig for studentene, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7 tredje ledd.

Det kan brukes faste vurderingskriterier for hvert fag dersom styret har bestemt det. Disse skal alltid være tilgjengelige for studentene. Det skal også lages en veiledning til sensorene for alle eksamener, som studentene får se etter at karakteren er satt.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 10-8 Universitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 11-4

Håndtering av inhabilitet

(1) Til forståelsen av habilitet legges forvaltningslovens § 6 (habilitetskrav) til grunn. NAV gir i sitt rundskriv til forvaltningsloven, sist endret 14. november 2024, en utfyllende klargjøring av hva dette innebærer. (2) En faglærer er inhabil til en eksamenskandidat når forvaltningslovens forståelse av habilitet kommer til anvendelse. I de tilfeller hvor skjønn må utøves enten i forbindelse med selve habilitetsspørsmålet eller konsekvensene av en inhabilitet skjer dette i samråd med studiesjef som treffer endelig vedtak. (3) En faglærer plikter selv å melde fra om mulig inhabilitet. (4) Inhabilitet gjelder både ved fastsettelse av eksamensoppgaver, valg av sensor, veiledning i forbindelse med studentarbeider og ved selve sensuren. Inhabilitet gjelder ved alle typer eksamen. (5) Der faglærer er inhabil oppnevner det organ som har ansvar for oppnevning av sensorkorps en annen faglærer til å delta i eksamenskommisjonen. (6) Det er mulig for en faglærer å delta ved sensur av andre oppgaver i emnet enn den han/hun har en inhabilitet overfor. Der slik deling av sensuroppdrag innen et emne skal gjøres, bør ingen sensor normalt ha mindre enn fem besvarelser å vurdere. Dette er for å sikre at sensorene har et tilstrekkelig antall besvarelser å sammenligne med.

Reglene bestemmer når en lærer er ugild til å vurdere en student. Læreren skal selv si fra om dette, og en annen lærer blir da oppnevnt til å sensurere. Dette gjelder alle deler av eksamensprosessen.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første ledd

§ 11-5

Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse, klagesensur

(1) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-8. (2) Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 11-10 og 11-11. Ved løpende vurdering avgjør Akademisk råd når det kan fremsettes klage ved den enkelte prøve, oppgave eller annen vurdering eller bare når resultatet fra emne er kunngjort. Det skal fremgå av studieplanen når det kan klages. (3) Ved ny sensurering skal det være minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11 andre avsnitt. De nye sensorene skal ikke ha informasjon om karakterer, begrunnelse eller studentens begrunnelse for klagen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Resultatet etter klagesensur er endelig og kan ikke påklages. (4) Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.

Studenter har rett til begrunnelse for karakteren sin og kan klage på sensuren. Ved klagesensur vurderes oppgaven av to nye sensorer, og resultatet kan bli både bedre og dårligere. Resultatet etter dette er endelig.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-8 Universitets- og høyskoleloven § 11-10 Universitets- og høyskoleloven § 11-11referert av 1 →

§ 11-6

Klage på formelle feil

Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 11-9. Klagen stiles til Fjellhaug Internasjonale Høgskole ved studiesjef.

Det er mulig å klage på formelle feil. Klagen skal sendes til studiesjefen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd

§ 11-7

Fusk og forsøk på fusk

(1) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: -) å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen -) å presentere andres arbeid som sitt eget -) å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger -) å oppgi fiktive kilder eller fabrikkere datamateriale -) å bruke KI-generert tekst i skriftlige arbeider uten å dokumentere dette -) ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper -) å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. (2) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av Høgskolens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-4 og § 14-1. Vedtak i høgskolens klagenemnd kan påklages. Styret kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk. (3) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Dersom ett eller flere medlemmer blir tatt for fusk kan de resterende medlemmene velge å få besvarelsen vurdert. Sensor skal da informeres om forholdet. Alternativt kan de resterende medlemmene innvilges gyldig fravær og gis anledning til å gå opp til utsatt eksamen etter § 9-2. (4) Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 12-4, teller som ett forsøk til eksamen eller prøve, jf. denne § 8-3 i denne forskrift. (5) En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling. Bestemmelsen gjelder både ordinær og ny og utsatt eksamen eller prøve i vedkommende emne. Tilsvarende gjelder dette når det mistenkes fusk ved studie- eller arbeidskrav. Dersom klagenemnda kommer frem til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen da blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen, prøve eller arbeidskrav.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4 Universitets- og høyskoleloven § 14-1 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 9-2 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 8-3referert av 1 →

§ 11-8

Annullering av eksamen eller annen vurdering

(1) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av emne hvis studenten a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende emne, eller b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende emne. (2) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1, kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. (3) Vedtak om annullering etter første avsnitt, a og b kan påklages til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-2. (4) Adgangen til annullering foreldes ikke.

En eksamen, prøve eller emnegodkjenning kan annulleres dersom studenten har fusket eller brukt uredelige metoder for å få delta. Dette gjelder også for godskriving av utdanning eller fritak basert på falske vitnemål. Slike vedtak kan påklages, og retten til annullering foreldes ikke.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-1 Universitets- og høyskoleloven § 14-2

§ 11-9

Karakterer og vurderingsuttrykk

Enhver eksamen skal føre frem til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter; enten a) som «Bestått» eller «Ikke bestått», eller b) som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. De ulike verdiene skal gis etter følgende allmenne kriterier: Bokmål Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingsuttrykket A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som tilfredsstiller på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Nynorsk Symbol Nemning Generell omtale av vurderingsuttrykka A Framifrå Ei framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende. B Mykje god Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende. C God Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. D Nokså god Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar. E Tilstrekkeleg Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir. F Ikkje greidd Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava. Engelsk Grade Grade Definition A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence. B Very good A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence. C Good An average performance, satisfactory in most areas. D Satisfactory A performance below average, and with significant shortcomings. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria. F Fail A performance that does not meet the minimum criteria.

§ 11-10

Vekting og gjennomsnittskarakter

(1) Den enkelte karakter gis en vekting ved utregning av en gjennomsnittskarakter i et emne. Vektingen angis i studieplanen som en brøk av den samlede karakteren. (2) Gjennomsnittskarakterer er en samlet karakter for et emne. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik: -) Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. -) For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen, og alle produktene summeres og divideres med det totale antall studiepoeng. -) Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall etter at vanlige forhøyningsregler er anvendt. -) Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer frem.

Denne regelen forklarer hvordan man regner ut gjennomsnittskarakteren i et emne. Bokstavkarakterer gjøres om til tall, vektes etter studieplanen og regnes ut til en endelig bokstavkarakter.AI

§ 11-11

Hovedkarakter

(1) Hovedkarakter er en samlet karakter som kan gis ved fullført grad. Det skal angis i studieplanen om det gis hovedkarakter eller ikke. (2) Dersom hovedkarakter benyttes vil alle emner med emnekode, emnets navn, emnets studiepoengsomfang og gjennomføringstidspunkt være anført, i tillegg til en hovedkarakter. (3) Hovedkarakter kan kun benyttes som et bokstavsymbol dersom minst 75 % av emnene, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter.

Hovedkarakter er en samlet karakter man kan få når en grad er fullført. Studieplanen skal vise om dette brukes. Hvis det gjøres, skal alle emner med navn, kode, studiepoeng og tidspunkt stå oppført sammen med karakteren.AI

Kapittel 12. Veiledet praksis og antall forsøk

§ 12-1

Vurdering av praksis

For utdanninger der gjennomføring av praksis er underlagt en faglig vurdering, gjelder følgende: a) Praksis vurderes med bestått eller ikke bestått, eller en gradert karakterskala. Er praksis et obligatorisk arbeidskrav, vurderes perioden som godkjent eller ikke godkjent. Informasjon om fremmøtekrav, arbeidskrav og vurderingsform skal fremgå av studieplanen. Studieplanen skal inkludere bestemmelser fra en eventuell nasjonal rammeplan dersom en slik foreligger. b) En student har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller hun fungerer med tanke på læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden. c) Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Dette gjelder også for praksis som ikke er underlagt faglig vurdering/veiledning. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå eller få godkjent praksisen, normalt senest halvveis i praksisperioden. d) Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent. e) Krav om tilstedeværelse skal komme frem av studie- og emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

Praksis vurderes som bestått, ikke bestått eller med karakter. Studenter har rett til veiledning, og skal kalles inn til møte dersom det er tvil om praksisen blir godkjent. Krav til fremmøte og arbeidsoppgaver skal stå i studieplanen.AI

§ 12-2

Ikke bestått praksis. Antall forsøk

(1) Dersom en praksisperiode blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent, skal hele praksisperioden tas om igjen så fremt ikke annet er bestemt i studieplanen eller emnebeskrivelsen. (2) Det er praksisutvalget som avgjør om hvorvidt praksis vurderes til ikke bestått eller ikke godkjent. Avgjørelsen er en faglig vurdering som ikke kan påklages. (3) Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått eller ikke godkjent to ganger, skal studiet normalt avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom studiet ikke har rammeplan eller studieplan som hindrer dette. (4) Avkortet praksis på grunn av ugyldig fravær og manglende grunnlag for vurdering, fører til ikke-bestått eller ikke godkjent praksis. Studenten må da gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne praksisperioden blir gjennomført ordinært. (5) Akademisk Råd kan fastsette retningslinjer for praksisutvalget og for praksisperioden.

Hvis praksis ikke blir godkjent, må hele perioden normalt tas på nytt. Etter to mislykkede forsøk avsluttes studiet vanligvis, med mindre det er særskilte grunner for et tredje forsøk. Ugyldig fravær som fører til manglende grunnlag for vurdering, regnes som ikke bestått.AI

§ 12-3

Utsatt praksis

(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisperioden, kan søke om utsatt praksis. (2) Dokumentasjon for fravær må leveres senest en uke etter første fraværsdag og kan gi grunnlag for utsatt praksis. (3) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser. (4) Høgskolen avgjør om studenter med dokumentert fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

Studenter som ikke fullfører praksis på grunn av sykdom eller andre tungtveiende årsaker, kan søke om utsatt praksis. Dette kan innvilges dersom det er ledige praksisplasser. Høgskolen bestemmer om hele perioden må tas på nytt og når dette skal skje.AI

§ 12-4

Særlig tilrettelegging i praksis

(1) Studenter med særlige behov, kan søke om tilrettelegging av praksis innen gitte frister. Søknaden må være dokumentert. Vedtak om tilrettelegging i praksis kan påklages. (2) Studiesjef fastsetter rutiner og frister for behandling av særlig tilrettelegging i praksis.

Studenter med særlige behov kan søke om tilrettelegging i praksis. Søknaden må være dokumentert, og et vedtak om tilrettelegging kan påklages. Studiesjefen bestemmer rutinene og fristene for dette.AI

referert av 1 →

Kapittel 14. Klage på vedtak og klagenemnd

§ 14-1

Klage på enkeltvedtak

(1) Vedtak fattet i tråd med universitets- og høyskoleloven § 14-1 kan påklages til institusjonens klagenemnd så fremt ikke annet er spesifisert i lov eller forskrift. klagenemndas vedtak i saker som er omfattet av § 2-14, § 3-1, § 3-2, § 4-2, § 4-5, § 10-13, § 11-5 og § 12-4 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole kan ikke påklages. (2) Frist for å klage på vedtaket er senest 3 uker etter mottatt svar fra høyskolen, jf. forvaltningslovens § 29. Klagen skal sendes til Fjellhaug Internasjonale Høgskole ved studiesjef. I klagen skal det oppgis hvilket vedtak det klages over og om den endring som det ønskes i vedtaket det er klaget over jf. forvaltningslovens § 32. Dersom klager gjør seg bruk av en annen person eller instans til å representere seg, må klager ha gitt skriftlig samtykke til dette.

Enkeltvedtak kan påklages til institusjonens klagenemnd, med mindre lov eller forskrift sier noe annet. Noen spesifikke vedtak kan ikke påklages. Klagen skal sendes til studiesjef ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-1 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 2-14 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 3-1 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved FIH § 3-2

§ 14-2

Klage på vedtak der institusjonens klagenemnd er saksbehandler i førsteinstans

(1) Klager på vedtak der klagenemnda har behandlet saken i første instans kan i andre instans påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 14-2. (2) Institusjonens klagenemnd er førsteinstans i saker som gjelder universitets- og høyskoleloven § 12-1, § 12-2, § 12-3, § 12-4, § 12-5, § 12-6, § 12-7 og § 12-8.

Visse saker behandles først av institusjonens klagenemnd. Hvis man ikke er enig i avgjørelsen fra klagenemnda, kan vedtaket påklages til en annen instans.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-2 Universitets- og høyskoleloven § 12-1 Universitets- og høyskoleloven § 12-2 Universitets- og høyskoleloven § 12-3

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken skole gjelder disse reglene for?

Åpne § 1-1

Hvem tar avgjørelser når beslutningsmyndigheten ligger hos Høgskolen?

Åpne § 1-3

Når kan man starte studier ved FIH?

Fjellhaug Internasjonale Høgskole tar normalt opp nye studenter både i høst- og vårsemesteret.

Åpne § 2-1

Hvem bestemmer antall studieplasser?

Styret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.

Åpne § 2-2

Kan høgskolen avlyse et studieprogram?

Høgskolen har mulighet til å avlyse et studieprogram. Dette kan skje hvis det er for få søkere eller mangel på ressurser til å gjennomføre studiet, selv om det finnes kvalifiserte søkere.

Åpne § 2-3

Hva kreves for å komme inn på grunnutdanningene ved FIH?

For å komme inn på grunnutdanningene ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole må man ha generell studiekompetanse eller noe som tilsvarer dette.

Åpne § 2-4

Kan jeg søke studieplass uten generell studiekompetanse?

Personer fra 25 år som mangler generell studiekompetanse kan få studieplass ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole basert på realkompetanse. Styret bestemmer reglene for dette opptaket.

Åpne § 2-5

Hvor finner jeg det generelle opptaksgrunnlaget for masterstudier?

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. januar 2026i kraft 1. oktober 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole4 §§ endret: § 2-5, § 4-2, § 4-5, § 9-1Kunnskapsdepartementet