§ 39. Vekting av karakter, gjennomsnittskarakter og hovedkarakter

1. Vekting av karakter Den vekt den enkelte karakter skal gis ved utregning av gjennomsnittskarakter i et emne eller en emnegruppe, eller ved utregning av hovedkarakter. Vekten skal angis i programplanen eller emnebeskrivelsen som en brøk av den samlede karakteren. 2. Gjennomsnittskarakter En samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik: a) Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A = «65»; B = «64»; C = «63»; D = «62»; E = «61». Disse tallverdiene brukes for at de ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved MF vitenskapelig høyskole. b) For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres og divideres med det totale antall studiepoeng. c) Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt. d) Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram. For emnegrupper regnes gjennomsnittskarakteren ut på tilsvarende måte, likevel slik at tallekvivalenten for hvert emne som inngår, skal multipliseres med emnets studiepoeng, og produktsummen divideres med det totale antallet studiepoeng som inngår i gjennomsnittskarakteren. Ved utregningen skal institusjonen tilstrebe at avrunding kun skjer én gang. Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75% av eksamenene i emnet eller emnegruppen, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som «Bestått» eller «Ikke bestått». 3. Hovedkarakter Hovedkarakter er en samlet karakter som kan gis ved fullført grad eller utdanningsprogram. Det skal angis i programplanen om det gis hovedkarakter eller ikke. For mastergrader som bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende, skal som hovedregel bare emner som inngår i mastergradsstudiet selv telle med i hovedkarakteren. Utregning av hovedkarakter skjer etter de samme prinsipper som utregningen av gjennomsnittskarakter. Ved utregningen skal institusjonen tilstrebe at avrunding kun skjer én gang. 4. Justerende/korrigerende muntlig Med justerende/korrigerende muntlig menes en muntlig prøve som ifølge emnebeskrivelsen foretas i forlengelse av en forutgående skriftlig prøving eller skriftlig arbeid. Etter at justerende/korrigerende muntlig er gjennomført, kan karakteren som er satt på den forutgående skriftlige prøven eller det forutgående skriftlige arbeidet, normalt justeres opp eller ned med én karakter. Hvis den muntlige prøven vurderes som ikke bestått, får studenten umiddelbart en ny oppgave. Slik ny muntlig prøve kan kun anvendes ved justerende/korrigerende muntlig. Vurderes også denne prøven som ikke bestått, vil også emnet i sin helhet vurderes som ikke bestått. Ved manglende frammøte til muntlig uten gyldig fraværsgrunn, skal den samlede karakteren settes til «F».