Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

forskrift/2025-06-16-1701·63 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-08-26
Hjemmel§ 10-5Universitets- og høyskoleloven§ 10-6Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-10Universitets- og høyskoleloven§ 11-11Universitets- og høyskoleloven§ 11-12Universitets- og høyskoleloven§ 11-2Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-8Universitets- og høyskoleloven§ 12-1Universitets- og høyskoleloven§ 12-2Universitets- og høyskoleloven§ 12-4Universitets- og høyskoleloven§ 12-5Universitets- og høyskoleloven§ 12-6Universitets- og høyskoleloven§ 12-7Universitets- og høyskoleloven§ 12-8Universitets- og høyskoleloven§ 12-9Universitets- og høyskoleloven§ 14-1Universitets- og høyskoleloven§ 3-4Universitets- og høyskoleloven§ 5-1Universitets- og høyskoleloven§ 5-2Universitets- og høyskoleloven§ 8-1Universitets- og høyskoleloven§ 8-2Universitets- og høyskoleloven§ 8-3Universitets- og høyskoleloven§ 9-1Universitets- og høyskoleloven§ 9-2Universitets- og høyskoleloven§ 9-3Universitets- og høyskoleloven§ 9-4Universitets- og høyskoleloven§ 9-5Universitets- og høyskoleloven§ 9-9Universitets- og høyskoleloven
Innhold63 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for studier ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Med studier menes i denne forskriften både studier og utdanninger som tilbys. (2) Forskriftens hensikt er å tydeliggjøre hvordan nasjonal lovgivning virker inn og regulerer studier og utdanninger ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Forskriften gir regler om opptak til studier og utdanninger, organisering av studier og utdanninger, eksamen og bestemmelser om studentens og institusjonens plikter og rettigheter. (3) Ved motstrid går lover og forskrifter foran bestemmelsene i denne forskriften.

Denne forskriften gjelder for alle studier og utdanninger ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Den inneholder regler for opptak, organisering, eksamen og rettigheter og plikter. Lover og andre forskrifter har forrang dersom det er motstrid.AI

§ 1-2

Definisjoner

Student: En student er en person som er tatt opp til studium eller utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5. Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student på et studium eller utdanning og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning og veiledning, (individuelt og i mindre grupper), kollokviegrupper, ferdighetstrening, læreterapi/lærecoaching mv. i emner som omfattes av studiet studenten har opptak til. Utdanning: Planmessig undervisning og veiledning som gir kunnskaper og ferdigheter innenfor et bestemt fagområde eller tema. Utdanningen kan være akkreditert og gi studiepoeng, men omfatter også kortere kurs eller lengre opplæringsopplegg som ikke er studiepoengsgivende. Studium: Et studium er en bestemt utdanning som har eget opptak, et overordnet læringsutbytte og som gir studiepoeng. Etterutdanning: Utdanning eller kurs som ikke gir studiepoeng, men dokumentasjon for gjennomført utdanning. Videreutdanning: Emner eller helt studium som gir formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå, og gir studiepoeng. Videreutdanningen skjer på bakgrunn av tidligere gjennomført og relevant utdanning og har definerte opptakskrav og et overordnet læringsutbytte. Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-2. Studieplan: En studieplan beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, samt innhold og organisering av et studium. Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studium. Hvert emne har en emnebeskrivelse som beskriver mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, det faglige innholdet, organisering og arbeidsmåter, arbeidskrav og vurderingsformer og pensumlitteratur. Utdanningsplan: En individuell plan for gjennomføring av et studium som utarbeides mellom høyskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor høyskolens og medstudenter. Utdanningsplanen er en forpliktende avtale mellom studenten og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Eksamen: Betegnelse på en prøve med vurdering der sluttresultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Eksamenskandidat: En student som går opp til eksamen. Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som uansett grunn har søkt utsettelse innen kunngjort frist kan også gjennomføre utsatt eksamen. Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Ved ny eksamen skal studenten betale et administrasjonsgebyr som er fastsatt av studieadministrasjonen. Arbeidskrav: Alle former for arbeider og krav som settes som vilkår for å kunne fremstille seg til eksamen eller prøve og/eller få endelig karakter i emne, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for endelig karakter i emnet.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-1Universitets- og høyskoleloven § 8-2Universitets- og høyskoleloven § 8-5Universitets- og høyskoleloven § 11-2

§ 1-3

Beslutningsmyndighet

Når beslutningsmyndighet er lagt til høyskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den vedkommende gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til høyskolestyret selv eller rektor selv, kan beslutningsmyndighet ikke delegeres til lavere nivå.

Høyskolens beslutninger tas av rektor eller personer rektor har gitt fullmakt til. Hvis myndigheten ligger hos høyskolestyret eller rektor personlig, kan den ikke overdras til andre på et lavere nivå.AI

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Opptaksfrekvens

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tar normalt bare opp studenter en gang i året. Opptaket åpner 1. februar.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tar vanligvis opp nye studenter én gang per år. Opptaket starter 1. februar.AI

§ 2-2

Opptaksrammer

Høyskolestyret selv fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.

Høyskolestyret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp til hvert enkelt studium.AI

§ 2-3

Adgangen til å trekke studier

(1) Høyskolestyret selv kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet. (2) De akkrediterte studietilbudene må være trukket senest 1. juli, mens ikke-akkrediterte studier og utdanninger skal trekkes minst tre uker før planlagt oppstart. Søkere skal varsles så tidlig som mulig dersom det er fare for at et studium eller en utdanning trekkes.

Høyskolestyret kan avlyse et studietilbud hvis det er for få søkere eller mangel på ressurser. Det er egne frister for når ulike typer studier må trekkes, og søkere skal varsles så tidlig som mulig.AI

§ 2-4

Generelt opptaksgrunnlag

Det ordinære opptaksgrunnlaget er definert i studieplanen for det enkelte studiet.

Hva som kreves for å komme inn på et studie ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, står beskrevet i studieplanen for det aktuelle studiet.AI

§ 2-5

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret, kan få opptak til ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole hvis de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet. Høyskolestyret fastsetter reglement for opptak på grunnlag av realkompetanse.

Personer fra 25 år uten generell studiekompetanse kan få opptak dersom de har nødvendig realkompetanse. Reglene for dette fastsettes av høyskolestyret.AI

referert av 1 →

§ 2-6

Opptak til videre- og etterutdanninger

(1) For opptak til videre- og etterutdanninger som har studieplan, gjelder de minstekravene for opptak som er fastsatt i studieplanen eller undervisningsplanen. (2) Faglige krav, krav til eventuell praksis eller ferdighetstrening, karakterkrav og andre tilleggskrav for opptak skal fremgå av studieplanen for det enkelte studiet eller utdanningen.

For å komme inn på videre- og etterutdanninger må man oppfylle minstekravene som står i studieplanen eller undervisningsplanen. Alle krav til fag, praksis, karakterer og ferdigheter skal stå skrevet i studieplanen for det aktuelle studiet.AI

§ 2-7

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk og engelskkunnskaper i henhold til forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning. (2) Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom studiet eller obligatoriske deler av dette i sin helhet undervises på engelsk.

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk. Kravet til norsk gjelder ikke hvis studiet eller obligatoriske deler av det kun foregår på engelsk.AI

§ 2-8

Organisering av opptak

(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole er ansvarlig for opptaket til høyskolens studier. (2) Daglig leder har ansvaret for at opptaket skjer etter reglene. Daglig leder behandler også opptak basert på realkompetanse eller dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse dersom det er behov for faglige eller skjønnsmessige vurderinger. (3) Ved opptak til studier med opptaksbegrensning, bestemmes rangeringsregler av høyskolestyret selv.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole har ansvaret for opptak til sine studier. Daglig leder sørger for at reglene følges og vurderer søknader om realkompetanse eller dispensasjon. Høyskolestyret bestemmer reglene for rangering ved studier med opptaksbegrensning.AI

§ 2-9

Søknadsfrister

Søknadsfristen på de akkrediterte studietilbudene er 1. juni. Dersom det er ledige studieplasser, vil søkere tas opp fortløpende etter denne fristen.

Søknadsfristen for de akkrediterte studietilbudene er 1. juni. Hvis det er ledige plasser, skjer opptaket fortløpende etter denne datoen.AI

§ 2-10

Søknad, dokumentasjon og ettersending

(1) Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema. (2) Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. (3) Frister for innsending av dokumentasjon til opptak og svarfrist ved tilbud om studieplass fastsettes av daglig leder. (4) Studenter som har takket ja til studieplass ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, kan pålegges å fremvise original av de dokumentene som utgjør grunnlaget for opptak. Dersom dokumentene ikke fremlegges innen gitt frist, vil studieretten bli inndratt inntil den forespurte dokumentasjonen er fremvist og kontrollert.

Søknad om opptak skal sendes på fastsatt skjema med nødvendig dokumentasjon. Daglig leder bestemmer frister for innsending og svar. Studieretten kan inndras dersom originale dokumenter ikke fremlegges innen fristen.AI

§ 2-11

Svar på søknad

Alle søkerne får skriftlig svar på søknadene fra høyskolen.

Alle som søker til høyskolen skal få et skriftlig svar på søknaden sin.AI

§ 2-12

Bekreftelse på studieplass

Den som blir tatt opp, må bekrefte mottak av studieplassen innen den dato som er angitt i tilbudsbrevet.

Personer som får tilbud om studieplass, må bekrefte at de tar plassen. Dette må skje innen fristen som står i tilbudsbrevet.AI

§ 2-13

Klage på opptak

Søkere som ikke får opptak til studier eller utdanninger kan påklage vedtaket.

Søkere som ikke kommer inn på studier eller utdanninger, har rett til å klage på avgjørelsen.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Godkjenning og fritak

§ 3-1

Godkjenning av annen utdanning

(1) Daglig leder behandler søknader om godkjenning av utdanning. (2) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. (3) Overlapp i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng. (4) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning fra andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-1. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav. (5) Daglig leder skal avgjøre søknader om faglig godkjenning av utdanning fra norske institusjoner som ikke er under lov om universiteter og høyskoler, jf. § 9-2 og om faglig godkjenning av utdanning fra utenlandske institusjoner, jf. lov om universiteter og høyskoler § 9-3. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng som ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i den utstrekning de oppfyller faglige krav. (6) Daglig leder fatter vedtak om faglig godkjenning av annen utdanning. Vedtaket kan påklages.

Daglig leder avgjør om tidligere utdanning fra norske eller utenlandske institusjoner kan godkjennes. Det gis ikke dobbel uttelling for samme faginnhold, og overlapp fører normalt til reduksjon i studiepoeng. Vedtak om godkjenning kan påklages.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1Universitets- og høyskoleloven § 9-2Universitets- og høyskoleloven § 9-3referert av 1 →

§ 3-2

Fritak

(1) Fritak for arbeidskrav eller eksamen kan innvilges dersom tilsvarende er avlagt ved en annen institusjon under lov om universiteter og høyskoler eller et annet studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. (2) Daglig leder fatter vedtak om fritak. Vedtaket kan påklages.

Man kan få fritak fra arbeidskrav eller eksamen dersom man har bestått tilsvarende ved en annen høyere utdanningsinstitusjon eller et annet studium ved samme skole. Daglig leder bestemmer om fritak gis, og vedtaket kan påklages.AI

referert av 2 →

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjoner

§ 4-1

Studierett

(1) For å få studierett må studenten være tatt opp til et studium eller utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i henhold til kapittel 2 i denne forskriften. (2) Studieretten opphører når studenten selv bekrefter at hen trekker seg fra studiet. (3) Studierett for aktive studenter gjelder inntil betalingsfrist for neste semester. For studenter som har fullført, gjelder studieretten frem til 30. juni.

For å ha studierett må man være tatt opp til et studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Retten opphører hvis studenten trekker seg. For aktive studenter varer retten til betalingsfrist for neste semester, og for ferdige studenter til 30. juni.AI

§ 4-2

Tap av studierett

(1) Studenter kan miste studieretten på et studium de er tatt opp til i følgende tilfeller: a) Studenten har ikke semesterregistrert seg og/eller betalt semesteravgift og studieavgift innen gjeldende frister etter opptak og har ikke fått innvilget permisjon etter § 4-5 eller reservert studieplass etter § 2-5 (5) b) Manglende undertegnelse av studiekontrakt og godkjenning av utdanningsplan c) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen i henhold til studieplan og til forskrift om opptak, studier og eksamen. d) Studenten har ikke bestått eksamen i løpet av det siste studieåret. Studenter som ikke har levert studieavsluttende eksamen etter ett studieår kan i spesielle tilfeller få innvilget et ekstra halvår etter søknad til daglig leder. Dersom studenten har hatt permisjon i denne perioden, skal permisjonstiden ikke regnes med. e) Studieretten er urettmessig oppnådd ved hjelp av falske dokumenter, falskt vitnemål eller dokumenter utstedt av falske institusjoner. (2) Daglig leder fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages. (3) Den som har mistet studieretten etter første avsnitt, bokstav a–e kan søke nytt opptak til studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole etter ett studieår, såfremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.

Denne regelen forklarer når en student kan miste retten til å studere ved skolen. Det kan skje ved manglende betaling, manglende dokumentasjon, for mange stryk på eksamen eller ved juks med papirer. Vedtaket kan påklages.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 4-5Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 2-5referert av 1 →

§ 4-3

Utdanningsplan

(1) For alle studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-3. (2) Utdanningsplanen er tilgjengelig for studenten til gjennomsyn på høyskolens studieadministrative system og viser studentens emneoppmelding og progresjon. Utdanningsplanen viser det individuelle studieløpet. (3) Studenten godkjenner sin utdanningsplan gjennom undertegnelse av studiekontrakten ved begynnelsen av hvert studieår. Studenten må derfor i forkant gjøre seg kjent med egen utdanningsplan. (4) Utdanningsplanen kan tilpasses etter avtale mellom høyskolen og studenten.

Studenter med studier på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan. Planen viser det individuelle studieløpet, emneoppmelding og progresjon, og godkjennes gjennom en studiekontrakt hvert år. Planen kan tilpasses etter avtale.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-3

§ 4-4

Overgang mellom studier

(1) Studenter som er tatt opp til et studium ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, kan få overgang til et annet hvis studenten oppfyller opptakskravet til studiet. Studenter som søker overgang og som får dette innvilget, mister studieretten på det opprinnelige studiet. (2) Studenten søker studieadministrasjonen om overgang innen fastsatt frist. Søknaden sendes daglig leder som fatter vedtak. Vedtaket kan påklages. (3) Den som får innvilget overgang, mister studieretten på det gamle studiet og når hen får tildelt studierett på det nye studiet. (4) Studenter som ønsker overgang til et studium som ikke tilfredsstiller kriteriene i første avsnitt, må søke om opptak på vanlig måte.

Studenter kan bytte studie dersom de oppfyller opptakskravene til det nye studiet. Ved bytte mister man retten til å studere ved det opprinnelige studiet. Søknad om bytte sendes til daglig leder og kan påklages.AI

referert av 1 →

§ 4-5

Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-6. (2) Permisjon skal også gis ved førstegangstjeneste og ved deltakelse i studentpolitiske verv, folkevalgte organer eller som lekdommer. (3) Permisjoner kan også gis i forbindelse med langvarig sykdom eller av andre tungtveiende grunner. (4) For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha bestått minst 30 studiepoeng i det aktuelle studiet i minst ett studieår. Det kan normalt gis permisjon i inntil ett år. (5) Daglig leder avgjør saker om permisjon. Vedtaket kan påklages.

Studenter kan få permisjon ved foreldreskap, førstegangstjeneste, politiske verv eller sykdom. Det kan også gis permisjon for andre tungtveiende eller øvrige grunner. Daglig leder avgjør saken, og vedtaket kan påklages.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6referert av 2 →

§ 4-6

Semesteravgift og studieavgift

(1) Studenter ved høyskolen skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter og studieavgift. (2) Høyskolestyret fastsetter studieavgiften for det enkelte studiet eller utdanningen. (3) Høyskolestyret fastsetter studieavgiften i forkant av hvert studieår. Høyskolestyret kan gjøre endringer i studieavgiften i løpet av studieåret, men en slik endring krever et enstemmig vedtak. Før vedtak fattes, skal studentene være varslet i god tid.

Studenter ved høyskolen skal betale både semesteravgift og studieavgift. Høyskolestyret bestemmer hvor mye studieavgiften skal være før hvert studieår. Endringer i studieavgiften underveis i året krever at alle i styret er enige, og studentene skal varsles på forhånd.AI

Kapittel 7. Undervisning, studieplan og vitnemål

§ 7-1

Undervisning

(1) Studieåret har normalt en lengde på 10 måneder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-2. Det begynner medio august og slutter ultimo juni. (2) Høyskolestyret skal, før et nytt studieår begynner, gjøre vedtak om det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-1 sjette ledd. (3) Undervisningssamlinger, veiledningssamlinger, læreterapi/lærecoaching og ferdighetstrening er forbeholdt studenter med studierett, jf. universitets- og høyskoleloven § 2-4.

Et studieår varer normalt i 10 måneder, fra midten av august til slutten av juni. Høyskolestyret må vedta om det er forsvarlig å starte et nytt studieår. Undervisning og veiledning er kun for studenter med studierett.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-2Universitets- og høyskoleloven § 5-1Universitets- og høyskoleloven § 2-4

§ 7-2

Studentenes taushetsplikt

I henhold til lov om universiteter og høyskoler § 12-7 har studenter som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, taushetsplikt.

Studenter har taushetsplikt hvis de får vite om personlige forhold til andre personer i forbindelse med studiene.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-7

§ 7-3

Fremmøte

(1) Det er krav om obligatorisk fysisk tilstedeværelse på undervisnings- og veiledningssamlingene, på kollokviegruppene, samt i gjennomføringen av læreterapi/lærecoaching og i ferdighetstrening. (2) Høyskolestyret kan gi utfyllende regler om fremmøte i Fraværsreglementet.

Det er krav om fysisk oppmøte på undervisning, veiledning, kollokvier, læreterapi/lærecoaching og ferdighetstrening. Høyskolestyret kan fastsette flere regler om fravær i et eget reglement.AI

§ 7-4

Om bytte av klasse, veiledningsgruppe og kollokviegruppe

(1) En student som får endringer i familie- og arbeidssituasjonen sin kan søke om å få bytte klasse, veiledningsgruppe, læreterapeut/lærecoach og/eller kollokviegruppe. Bytte kan også skje der det foreligger andre særlige tungtveiende grunner. (2) Søknad om bytte skal sendes daglig leder som fatter vedtak. Avgjørelsen kan påklages.

Studenter kan søke om å bytte klasse, veiledningsgruppe, læreterapeut, lærecoach eller kollokviegruppe hvis det skjer endringer i familie- eller arbeidssituasjonen. Bytte kan også skje ved andre særlige tungtveiende grunner. Søknaden sendes til daglig leder, og vedtaket kan påklages.AI

§ 7-5

Fastsetting av studieplaner

(1) Det skal fastsettes studieplan for alle studiepoengsgivende studier og emner som tilbys ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Alle utdanninger skal ha en undervisningsplan. (2) Studieplanen skal utarbeides i tråd med forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring 8. november 2017 og skal inneholde følgende opplysninger: a) Læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse b) Hvilke emner studiet består av c) Studiets omfang i studiepoeng og forventet arbeidsomfang d) Emnebeskrivelser e) Arbeidskrav og vurderingsformer f) Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper g) Pensumlitteratur h) Bestemmelser vedrørende kvalitetsutviklingen av studiet. (3) Det skal foreligge vedtatte studieplaner før oppstarten av nytt studieår. Studieplaner kan ikke endres etter at studieåret har begynt og studentene har undertegnet studiekontrakten. (4) Høyskolestyret kan gi utfyllende bestemmelser for utarbeidelse og revidering av studieplaner.

Alle studier og emner ved høyskolen skal ha en fastsatt studieplan og undervisningsplan. Studieplanen skal inneholde informasjon om læringsmål, emner, omfang, krav, pensum og kvalitetsutvikling. Planene må være vedtatt før studieåret starter.AI

§ 7-6

Endring i studieplan

(1) Mindre vesentlige endringer i emnebeskrivelser, herunder pensumjusteringer og andre endringer som ikke påvirker emnets læringsmål, vurderingsform eller undervisningssemester, vedtas av høyskolestyret etter innstilling fra Fagrådet. NOKUT skal orienteres om mindre vesentlige endringer av studieplanen. (2) Vesentlige endringer av studier, som påvirker læringsutbyttet for studiet som helhet, innføring av nye emner, endring av undervisningsspråk eller undervisningsform, skal godkjennes av NOKUT. Fagansvarlig utarbeider et forslag til ny studieplan som behandles av Fagrådet og vedtas av høyskolestyret. (3) Ved vesentlige endringer av studier eller utdanninger skal høyskolestyret også fastsette overgangsordninger etter innstilling fra Fagrådet. (4) Endringer av studieplaner trer i kraft ved oppstarten av nytt studieår.

Reglene beskriver hvordan studieplanen kan endres. Små endringer vedtas av høyskolestyret, mens store endringer må godkjennes av NOKUT. Ved store endringer skal det også lages overgangsordninger.AI

§ 7-7

Arbeidskrav

(1) Arbeidskrav er oppgaver som studenten må ha fullført for å kunne beholde retten til å fremstille seg til eksamen. (2) Det skal fremgå av studieplanen hvilke arbeidskrav som må gjennomføres i det enkelte emne. (3) Arbeidskrav vurderes til ‘Godkjent’ eller ‘Ikke godkjent’. (4) Skriftlige arbeidskrav, som logger, halvårsrefleksjoner, refleksjonsnotater, transkribering o.l. som er vurdert til ‘Ikke godkjent’ kan normalt leveres inn ytterligere én gang i samme studieår.

Arbeidskrav er oppgaver studenter må fullføre for å ha lov til å ta eksamen. Hvilke krav som gjelder står i studieplanen. Oppgavene vurderes som godkjente eller ikke godkjente.AI

§ 7-8

Vitnemål og karakterutskrift

(1) Norsk Gestaltinstitutt Høyskole utsteder vitnemål etter avsluttede studier på mer enn 60 studiepoeng. Vitnemål utstedes bare én gang. (2) Diploma Supplement utstedes til studenter som fullfører gestaltterapiutdanningen. (3) På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis hvilket semester eksamenen er avlagt. (4) Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 3-2, skal dette fremgå av vitnemålet.

Høyskolen gir ut vitnemål for studier som er over 60 studiepoeng, og dette utstedes kun én gang. Studenter som fullfører gestaltterapiutdanningen får et Diploma Supplement. Vitnemål og karakterutskrifter skal vise hvilket semester eksamenen ble tatt og eventuelle fritak.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 3-2

§ 7-9

Utfyllende regler

Høyskolestyret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

Høyskolestyret har myndighet til å vedta utfyllende regler så lenge disse holder seg innenfor rammen av forskriften.AI

Kapittel 8. Oppmelding og vilkår for eksamen

§ 8-1

Vilkår for oppmelding til eksamen

(1) Studieplanen gir informasjon om arbeidskrav som må være fullført for at studenten skal ha adgang til eksamen eller til å få fortsette studiet. Arbeidskravene skal være gjennomført for at studenten skal ha rett til å fremstille seg til eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-4 annet ledd. (2) For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha a) Gjennomført arbeidskravene i emnet b) Betalt studieavgift c) Betalt semesteravgift etter lov 14. desember 2007 nr 116 om studentsamskipnader § 10 og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader kap. 7 d) Betalt eksamensavgift.

For å kunne ta eksamen må studenten ha fullført alle arbeidskrav i emnet. I tillegg må studieavgift, semesteravgift og eksamensavgift være betalt.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4Studentsamskipnadsloven § 10

§ 8-2

Oppmelding til eksamen

(1) Studenten blir automatisk oppmeldt til eksamen av studieadministrasjonen i begynnelsen av studieåret. (2) Studenter som ikke har gjennomført alle arbeidskravene vil bli automatisk avmeldt til ordinær eksamen. Studenten vil få melding om dette før den ordinære eksamensperioden begynner. (3) Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister. (4) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. (5) Studenter som tar ny eksamen utenom ordinært studieløp skal innen fastsatt frist betale administrasjonsgebyr for ny eksamen utenom ordinært studieløp. Beløpet fastsettes av høyskolestyret.

Studenter blir automatisk meldt opp til eksamen, men avmeldt hvis arbeidskravene ikke er møtt. Ved ny eller utsatt eksamen må studenten melde seg opp selv. Studenten har selv ansvar for å vite når og hvor eksamen finner sted.AI

§ 8-3

Antall forsøk til eksamen

En student har ikke rett til å fremstille seg til eksamen i samme emne flere enn tre ganger. Daglig leder kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.

En student kan maksimalt avlegge eksamen i samme emne tre ganger. Daglig leder kan i spesielle tilfeller gi tillatelse til ett fjerde og siste forsøk.AI

referert av 1 →

Kapittel 9. Gjennomføring av eksamen

§ 9-1

Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsformen og i det semesteret som er angitt i studieplanen og i undervisningsplanen for det enkelte emne. (2) Prorektor fastsetter frister for ordinær eksamensperiode.

Ordinær eksamen skjer i det semesteret og med den vurderingsformen som står i studie- og undervisningsplanen for emnet. Prorektor bestemmer fristene for eksamensperioden.AI

§ 9-2

Ny og utsatt eksamen

(1) Eksamenskandidater som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Daglig leder avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig. Vedtaket kan påklages. (2) Rett til utsatt eksamen har også eksamenskandidater som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen. (3) Eksamenskandidater som har strøket til ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen. (4) Prorektor fastsetter frister for ny og utsatt eksamen. (5) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny eller utsatt eksamen arrangeres normalt i det påfølgende semesteret etter at ordinær eksamen har vært gjennomført. (6) Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også eksamenskandidater som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. (7) Ved endring av studieplan eller pensum, har eksamenskandidater rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår eksamenskandidater som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen.

Studenter med gyldig fravær eller utvekslingsopphold i utlandet har rett til utsatt eksamen. De som stryker til ordinær eksamen kan ta ny eksamen. Det er begrensninger for hvor mange ganger man kan ta eksamen før neste ordinære eksamen.AI

referert av 2 →

§ 9-3

Ekstraordinær eksamen

(1) Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går flere enn ett studieår til neste eksamen. (2) Ekstraordinær eksamen kan også avholdes for eksamenskandidater som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen. Studenten må søke om dette innen fastsatt frist. (3) Studenter som får innvilget ekstraordinær eksamen må betale et administrasjonsgebyr. Størrelsen på gebyret fastsettes av høyskolestyret. (4) Daglig leder fatter vedtak om ekstraordinær eksamen. Vedtaket kan påklages.

Ekstraordinær eksamen kan arrangeres hvis et emne avsluttes, det er lang tid til neste eksamen, eller studenten har tvingende grunner. Søknad må sendes innen fristen, og det må betales et gebyr. Vedtak om dette kan påklages.AI

referert av 1 →

§ 9-4

Overlapp i skriftlige oppgavebesvarelser

Oppgavebesvarelser som tidligere har fått en endelig sensur og som er bestått, kan ikke innleveres til bedømmelse på nytt. Tar eksamenskandidaten eksamen i flere emner der det kan være faglig likhet eller overlapp, skal det leveres unike separate besvarelser.

Oppgaver som allerede er bestått og har fått endelig karakter, kan ikke leveres på nytt. Dersom flere emner ligner på hverandre, må det leveres egne og unike besvarelser for hvert emne.AI

§ 9-5

Fornyet sensur

En eksamenskandidat kan levere ny eller revidert skriftlig studieavsluttende eksamen dersom oppgaven ble vurdert til ikke bestått. Eksamenskandidaten må levere oppgaven ikke senere enn i løpet av det påfølgende studieåret. Utsatt innlevering ut over dette kan innvilges av daglig leder etter søknad og tillates kun ved dokumentert, langvarig sykdom det semesteret oppgaven skulle leveres, eventuelt ved rett til permisjon etter lov om universiteter og høyskoler § 10-6 og 10-7. Denne formen for utsatt innlevering innvilges maksimum én gang.

Hvis man stryker på den avsluttende eksamenen, kan man levere en ny eller endret oppgave. Dette må skje i løpet av det neste studieåret. Det er mulig å få utsett frist ved dokumentert sykdom eller permisjon, men dette kan kun skje én gang.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6Universitets- og høyskoleloven § 10-7

§ 9-6

Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn

(1) En eksamenskandidat som ikke har meldt seg av eksamen innen den fastsatte fristen og som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som ‘Ikke møtt’. Dette teller som ett eksamensforsøk. For årsavsluttende eksamener og studieavsluttende eksamener som ikke leveres innen fristen, føres det ‘Ikke møtt’. (2) Dersom sykdom forhindrer eksamenskandidaten i å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid, må legeerklæring som dokumenterer at sykdommen var årsak til at eksamenskandidaten var forhindret i å levere eksamensbesvarelsen til fastsatt tid. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å fremlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres senest innen fem virkedager etter innleveringsdagen. (3) Dersom sykdom fører til at eksamenskandidaten blir vesentlig forsinket i arbeidet med besvarelsen, må legeerklæring sendes uten unødig opphold. Godkjennes denne av daglig leder, kan eksamenskandidaten gis anledning til å levere besvarelsen ved neste kunngjorte innleveringsdato. Av legeerklæringen må det gå frem i hvilket tidsrom eksamenskandidaten har vært sykmeldt og om sykmeldingen var hel eller delvis. (4) For eksamenskandidater som leverer blankt på skriftlig eksamen uten tilsyn blir oppgavebesvarelsen behandlet som ‘Ikke bestått’ og eksamenskandidaten har da brukt ett eksamensforsøk.

Hvis man ikke leverer en skriftlig eksamen uten tilsyn innen fristen, blir man registrert som 'Ikke møtt', og dette teller som et forsøk. Ved sykdom kan legeerklæring føre til at det ikke regnes som et forsøk. Levering av blankt svar regnes som 'Ikke bestått'.AI

§ 9-7

Hjelpemidler

(1) Fagrådet vedtar oversikt over hvilke hjelpemidler eksamenskandidatene har anledning til å bruke under eksamen. Fagrådet kan gi utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan benyttes. (2) Eksamenskandidaten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt til den enkelte eksamen.

Fagrådet bestemmer hvilke hjelpemidler som er lov å bruke under eksamen. Det er studentens eget ansvar å vite hva som er tillatt for hver enkelt eksamen.AI

§ 9-8

Innlevering av besvarelse ved skriftlig eksamen

(1) Alle skriftlige eksamensoppgaver skal leveres inn elektronisk gjennom høyskolens LMS-plattform. (2) Studieavsluttende eksamensbesvarelser skal påføres kandidatnummer, ikke navn.

Alle skriftlige eksamensoppgaver skal leveres elektronisk via høyskolens LMS-plattform. Besvarelser som avslutter studiet skal merkes med kandidatnummer i stedet for navn.AI

§ 9-9

Erklæring om selvstendig arbeid

(1) Eksamenskandidater som leverer inn skriftlig årsavsluttende eller studieavsluttende eksamen må gjøre seg kjent med de reglene som gjelder for slike oppgaver og gi en erklæring om dette. Erklæringen skal dateres og signeres eller godkjennes elektronisk og leveres inn sammen med oppgavebesvarelsen. Høyskolen kan også fastsette at erklæring om selvstendig arbeid skal signeres eller godkjennes på forhånd for et helt studieår. Erklæringen legger ansvaret på eksamenskandidaten for følgende: a) Det innleverte arbeidet skal ikke være brukt tidligere som del av en utdanning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole eller annen utdanningsinstitusjon. b) Det skal opplyses om kildebruk etter gjeldende regler. Referanse til kilde gis nøyaktig i teksten. Dette gjelder for sitat, men også når stoffet er gjengitt med egne ord. Kravet gjelder både når kildene er pensumlitteratur eller andre bøker, artikler og lignende, og når materialet er funnet på internett eller er fra personlig kommunikasjon. Det gis utfyllende informasjon om regler for oppgaveskriving i Veiledning for oppgaveskriving ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. c) For oppgaver der det er brukt informasjon fra intervju, spørreskjema og lignende, vil det være nødvendig å sikre informantens anonymitet. Eksamenskandidaten må være spesielt varsom med bruk av konfidensielle data og opplysninger fra observasjon, intervju og spørreskjema. Eksamenskandidaten er i slike tilfeller forpliktet til å drøfte spørsmål om kildebruk og henvisning med veileder. (2) Ved brudd på disse reglene vises det til § 10-7 i denne forskrift om annullering av eksamen eller annen vurdering, og til lov om universiteter og høyskoler § 12-4.

Studenter som leverer skriftlig avsluttende eksamen må signere en erklæring om at arbeidet er selvstendig. Dette innebærer at oppgaven ikke er brukt tidligere, at alle kilder er oppgitt, og at informanter holdes anonyme.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 10-7 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 12-4

§ 9-10

Gjennomføring av muntlig eksamen

(1) Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for eksamenskandidatene i god tid før eksamen. (2) Muntlig årsavsluttende eksamen skal normalt ikke vare lengre enn 30 minutter, og studieavsluttende eksamen skal normalt ikke vare lengre enn 60 minutter. (3) Dersom muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting. (4) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av prorektor. (5) Prorektor og sensorene er i fellesskap ansvarlige for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av høyskolen.

Reglene bestemmer hvordan muntlige eksamener skal gjennomføres. De setter rammer for tidsbruk og krever at opplegget er kjent for kandidatene på forhånd. Ved gruppeeksamen skal alle bli vurdert nok til at en karakter kan settes.AI

§ 9-11

Tilrettelegging av eksamen

(1) Eksamenskandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest fire uker før eksamen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Søknader om tilrettelegging av eksamen og søknader om alternativ vurderingsform behandles av daglig leder som fatter vedtak. Vedtaket kan påklages. (2) Tilrettelegging av eksamen kan være: Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som tolk, datamaskin osv. (3) Ved eksamen uten tilsyn og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som daglig leder godkjenner. (4) Daglig leder kan gi retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen. (5) Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som på grunn av langvarig og vedvarende sykdom ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. (6) Eksamenskandidaten må selv dekke utgiftene for å dokumentere behovet for tilrettelegging av eksamen eller for utsatt frist for innlevering.

Studenter som trenger spesielle tilpasninger eller alternative vurderingsformer ved eksamen, må søke om dette i tide. Behovet må bekreftes med attest fra lege eller andre sakkyndige. Daglig leder avgjør søknaden, og vedtaket kan påklages.AI

referert av 1 →

§ 9-12

Rett til ny eksamen for gravide studenter

(1) Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. (2) Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel. (3) Gravide studenter bør så tidlig som mulig før termin varsle daglig leder for å få informasjon om tidspunkt for utsatt eksamen.

Gravide studenter og barnets andre forelder kan få utsatt eksamen dersom eksamensdatoen faller i bestemte perioder rundt fødselen. Gravide studenter bør varsle daglig leder tidlig før termin.AI

Kapittel 10. Sensur, vurdering, klage og annullering

§ 10-1

Sensur

(1) Ved eksamen eller prøve der resultatet utgjør endelig karakter for et emne eller resultatet regnes inn i endelig karakter for emnet, oppnevner prorektor sensorer og fastsetter hvert studieår hvilke emner som skal ha ekstern sensor. I etterkant av hvert studieår presenterer prorektor i sin orientering en oversikt over hvilke eksterne sensorer som ble benyttet og hvilke emner som hadde ekstern sensur. I løpet av en fireårsperiode skal alle emner ha hatt ekstern sensor ved sensureringen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-6. Prorektor kan gi retningslinjer for bruk av ekstern sensor. (2) På de akkrediterte studiene skal det alltid benyttes to sensorer ved muntlig og skriftlig eksamen, enten to interne sensorer eller både intern og ekstern sensor. (3) Ved sensur skal sensorene: -) Gjøre seg kjent med sensorveiledningen og vurderingskriteriene for den bestemte eksamenen -) Vurdere de tildelte eksamensbesvarelsene -) Foreta en samlet vurdering av vurderingsordningene for emnet på forespørsel fra kvalitetsansvarlig. (4) Ekstern sensor må tilfredsstille ett eller flere av følgende krav: -) Være ansatt på høyskolelektor/universitetslektornivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå -) Gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt fagområde. (5) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole det siste studieåret. (6) Der det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting ifm. sensuren, avgjør førstesensor.

Bestemmelsen fastslår hvordan eksamener skal sensureres ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Den krever at to sensorer vurderer akkrediterte studier, og setter krav til hvem som kan være ekstern sensor.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-6

§ 10-2

Sensurfrist

(1) Sensur for vanlige eksamener skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamenen er avlagt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7. (2) Sensur kunngjøres via høyskolens LMS-plattform.

Karakteren for vanlige eksamener skal være klar innen 15 virkedager etter at eksamenen er avlagt. Resultatet blir publisert på høyskolens LMS-plattform.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 10-3

Bruk av vurderingskriterier og sensorveiledning

(1) Sensorene skal vurdere eksamen i henhold til vurderingsuttrykket i § 10-9 som er vedtatt av høyskolestyret og ut fra sensorveiledningen for den bestemte eksamenen. Vurderingskriteriene og sensorveiledningen skal være tilgjengelige for studenter og ansatte. (2) Prorektor utarbeider retningslinjer for sensur. Disse retningslinjene skal være tilgjengelige på høyskolens digitale læringsplattform for alle studenter og ansatte. (3) Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene senest etter at karakteren er fastsatt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7 tredje ledd, men kan på visse eksamener også være tilgjengelig i forkant.

Eksamener skal vurderes ut fra fastsatte vurderingskriterier og en sensorveiledning. Retningslinjer for sensur skal være tilgjengelige for studenter og ansatte på læringsplattformen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene senest etter at karakteren er fastsatt.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 10-9Universitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 10-4

Håndtering av habilitet

(1) Til forståelsen av habilitet legges forvaltningslovens § 6 (habilitetskrav) til grunn. NAV gir en utfyllende klargjøring av hva dette innebærer i sitt saksbehandlingsrundskriv til forvaltningsloven, sist endret 23. mai 2008. (2) En sensor er inhabil til en eksamenskandidat når forvaltningslovens forståelse av habilitet kommer til anvendelse. I de tilfellene hvor skjønn må utøves enten i forbindelse med selve habilitetsspørsmålet eller konsekvensene av en inhabilitet skjer dette i samråd med prorektor som treffer endelig vedtak. Studenter kan også melde inn mulig inhabilitet. Slike saker skal meldes til prorektor minst fire uker før ordinær eksamen. (3) En sensor plikter selv å melde fra om mulig inhabilitet. (4) Inhabilitet gjelder både ved valg av sensor, veiledning i forbindelse med studentarbeider og ved selve sensuren. Inhabilitet gjelder ved alle typer eksamen. (5) Der sensor er inhabil, oppnevner prorektor en annen sensor til å delta i eksamenskommisjonen. (6) Det er mulig for en lærer å delta ved sensur av andre oppgaver i emnet enn den hen har en inhabilitet overfor. (7) Der deling av sensuroppdrag innen et emne gjøres, skal ingen sensor, så langt det lar seg gjøre i det enkelte emnet, ha færre enn ti besvarelser å vurdere. Dette er for å sikre at sensorene har et tilstrekkelig antall besvarelser å sammenligne med.

Reglene bestemmer når en sensor ikke kan vurdere en student på grunn av inhabilitet. Prorektor avgjør tvilsomme tilfeller og oppnevner ny sensor ved behov. Inhabilitet gjelder for all veiledning og alle typer eksamen.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første ledd

§ 10-5

Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse, klagesensur

(1) Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-8. (2) Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 11-10 og 11-11. (3) Ved ny sensurering skal det være to nye sensorer, hvorav minst en ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11 andre avsnitt. De nye sensorene skal ikke ha informasjon om det gjelder en klage, karakteren fra forrige sensur eller begrunnelsen for karakterfastsettelsen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Resultatet etter klagesensur er endelig og kan ikke påklages. (4) Eksamenskandidater kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for eksamenskandidater som har sendt skriftlig klage.

Studenter har rett til begrunnelse for karakteren og kan klage på sensuren. Ved klage vurderes oppgaven av to nye sensorer, og resultatet kan bli både bedre og dårligere. Ved gruppeeksamen kan man klage individuelt.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-8Universitets- og høyskoleloven § 11-10Universitets- og høyskoleloven § 11-11referert av 1 →

§ 10-7

Fusk og forsøk på fusk

(1) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: -) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen -) Å presentere andres arbeid som sitt eget -) Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger -) Å oppgi fiktive kilder eller fabrikkere datamateriale -) Å bruke KI-generert tekst i skriftlige arbeider uten å dokumentere dette -) Å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. (2) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høyskolens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-4 og § 14-1. Vedtak i høyskolens klagenemnd kan påklages. Høyskolestyret kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk / forsøk på fusk. (3) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Dersom ett eller flere medlemmer blir tatt for fusk kan de resterende medlemmene velge å få besvarelsen vurdert. Sensor skal da informeres om forholdet. Alternativt kan de resterende medlemmene innvilges gyldig fravær og gis anledning til å gå opp til utsatt eksamen etter § 9-2. (4) Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 12-4, teller som ett forsøk til eksamen, jf. § 8-3 denne i forskriften. (5) En eksamenskandidat som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling. Bestemmelsen gjelder både ordinær og ny og utsatt eksamen eller prøve i vedkommende emne. Dersom klagenemnda kommer frem til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 14-1Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 9-2Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 8-3referert av 1 →

§ 10-8

Annullering av eksamen eller annen vurdering

(1) Institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av emne hvis studenten a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende emne, eller b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende emne. (2) Det er institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1, som fatter vedtak i saker som gjelder § 12-4 i lov om universiteter og høyskoler. (3) Vedtak om annullering etter første avsnitt a og b kan påklages til Kunnskapsdepartementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-2. (4) Adgangen til annullering foreldes ikke.

En eksamen, prøve eller godkjenning av emne kan annulleres dersom en student har fusket eller brukt uredelige metoder for å få lov til å delta. Slike vedtak kan påklages til Kunnskapsdepartementet eller et eget klageorgan. Retten til å annullere foreldes ikke.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-1Universitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 14-2

§ 10-9

Vurderingsuttrykk

(1) Enhver eksamen skal føre frem til et vurderingsuttrykk. (2) Vurderingsuttrykket som brukes ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole er ‘Bestått’ og ‘Ikke bestått’.

Alle eksamener skal få et resultat. Ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole brukes kun uttrykkene 'Bestått' og 'Ikke bestått'.AI

referert av 1 →

§ 10-10

Hovedkarakter på emner

(1) Hvert emne skal ha hovedkarakter. I emner med både skriftlig eksamen og muntlig eksamen, må begge deleksamenene være bestått for at hovedkarakter kan gis. Det gis ikke uttelling for delkarakterer i emner. (2) Alle emner skal føres på vitnemålet eller karakterutskriften. På karakterutskriften skal emne med emnets navn, emnets studiepoengsomfang og gjennomføringstidspunkt være anført, i tillegg til en hovedkarakter.

Hvert emne får én hovedkarakter. Hvis emnet har både skriftlig og muntlig eksamen, må begge delene bestås for å få karakter. Alle emner skal stå på vitnemålet eller karakterutskriften.AI

Kapittel 11. Læreterapi/lærecoaching og ferdighetstrening

§ 11-1

Læreterapi/lærecoaching

(1) Læreterapi/lærecoaching er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet. (2) Studenten må gjennomføre det timetallet som emnebeskrivelsen angir for å kunne beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Det er hovedlærer som godkjenner antall timer basert på dokumentasjon fra studentens terapeut/coach. (3) Fagrådet kan gi utfyllende bestemmelser for gjennomføring av læreterapi/lærecoching.

Læreterapi eller lærecoaching er et arbeidskrav som må være fullført for å kunne ta eksamen. Antall timer er fastsatt i studieplanen og emnebeskrivelsen, og timene må godkjennes av hovedlærer basert på dokumentasjon.AI

§ 11-2

Ferdighetstrening

(1) Ferdighetstrening er et arbeidskrav som skal gjennomføres i bestemte studier eller utdanninger for å kunne fremstille seg til eksamen. Det er spesifisert i studieplanen hvor mange timer totalt som studenten må gjennomføre i løpet av studiet og hvor mange timer som må være gjennomført i det enkelte emne. Minimumskravet for antall timer vil samlet utgjøre det totale timetallet for hele studiet. Studenten kan velge å gjennomføre flere timer enn det emnebeskrivelsen angir som minstekrav. Overskytende timer kan overføres til neste emne i det påfølgende studieår. (2) En student har rett til jevnlig veiledning, slik at studenten er orientert om hvordan hen arbeider i henhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emne. Studenten er pliktig til å registrere og dokumentere ferdighetstreningen jevnlig og i forkant av oppsatt veiledningssamling. Det er veileder som godkjenner studentens ferdighetstrening. (3) Ferdighetstrening innebærer å anvende en gestalttilnærming i en profesjonell sammenheng, dvs. på egen arbeidsplass og/eller i organisasjonssammenheng og/eller i klient- eller coacheearbeid. Klient- og coacheearbeid kan skje på ulike måter. (4) Det er studentens hovedlærer som avgjør når studenten kan begynne med klientarbeid. Avgjørelsen er faglig begrunnet og kan ikke påklages. Klient- eller coacheearbeid kan imidlertid ikke begynne før tidligst etter første undervisningssamling i emne tre i gestaltterapiutdanningen og etter første undervisningssamling i emne to i gestaltorientert coaching. (5) Ferdighetstreningen skal gjennomføres i henhold til Retningslinjer for gjennomføring av ferdighetstrening og veiledning ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole som er vedtatt av Fagrådet. (6) Dersom det på et tidspunkt i løpet av emnet oppstår tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen, skal studenten kalles inn til et møte med hovedlærer og veileder. Det er veileder som kaller inn til møtet. Studenten skal i møtet få skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne få godkjent ferdighetstreningen og med en begrunnelse som viser til hvilket læringsutbytte som ikke kan anses som tilfredsstillende dokumentert og gjennomført. Møtet skal avholdes på et tidspunkt i løpet av studieåret som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende utvikling og slik ha mulighet for å kunne få ferdighetstreningen godkjent før studieåret er avsluttet. (7) Dersom ferdighetstreningen i et bestemt emne blir vurdert til ‘Ikke godkjent’, skal det timetallet som veileder ikke har godkjent, gjennomføres på nytt. Timetallet skal gjennomføres innen en frist som veileder og student blir enige om. Studenten må påberegne ekstra veiledning ut over de ordinære veiledningssamlingene som er kunngjort i studie- og undervisningsplanen og i timeplanen for det enkelte emne. (8) En student som ikke får godkjent ferdighetstreningen kan ikke fremstille seg til eksamen eller fortsette til neste emne i det påfølgende studieåret og må vente ett studieår før studiet kan gjenopptas. (9) Dersom studenten får vurdert ferdighetstreningen til ‘Ikke godkjent’ to ganger i samme emne, skal studiet avbrytes. Rektor fatter vedtak. Vedtaket kan påklages til institusjonens klagenemnd.

referert av 1 →

Kapittel 13. Klage på vedtak og Klagenemnd

§ 13-1

Klage på enkeltvedtak

(1) Vedtak fattet i tråd med universitets- og høyskoleloven § 14-1 kan påklages til institusjonens klagenemnd så fremt ikke annet er spesifisert i lov eller forskrift. Klagenemndas vedtak i saker som er omfattet av § 2-13, § 3-1, § 3-2, § 4-2, § 4-4, § 4-5, § 9-2, § 9-3, 9-11, 10-5 og § 11-2 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole kan ikke påklages. (2) Alle vedtak som påklages, skal uten ugrunnet opphold videresendes klagenemnda for vurdering. (3) Frist for å klage på vedtaket er senest 3 uker etter mottatt brev fra høyskolen, jf. forvaltningslovens § 29. Klagen skal sendes til Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. I klagen skal det oppgis hvilket vedtak det klages over og om den endring som det ønskes i vedtaket det er klaget over jf. forvaltningslovens § 32. Klagen skal behandles og besvares innen tre uker etter at den er mottatt.

Enkeltvedtak ved høyskolen kan påklages til institusjonens klagenemnd, med mindre lov eller forskrift sier noe annet. Noen spesifikke vedtak kan ikke påklages. Klagen skal sendes til høyskolen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-1Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 2-13Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 3-1Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole § 3-2referert av 1 →

§ 13-2

Klage på vedtak der institusjonens klagenemnd er saksbehandler i førsteinstans

(1) Klager på vedtak der klagenemnda har behandlet saken i førsteinstans kan i andre instans påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 14-2. (2) Institusjonens klagenemnd er førsteinstans i saker som gjelder universitets- og høyskoleloven § 12-1, § 12-4, § 12-5, § 12-6, § 12-7 og § 12-8.

Saker som gjelder visse bestemmelser i universitets- og høyskoleloven behandles først av institusjonens klagenemnd. Vedtak fra denne nemnda kan påklages til en annen instans.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 14-2Universitets- og høyskoleloven § 12-1Universitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 12-5

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for?

Denne forskriften gjelder for alle studier og utdanninger ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Den inneholder regler for opptak, organisering, eksamen og rettigheter og plikter. Lover og andre forskrifter har forrang dersom det er motstrid.

Åpne § 1-1
Hvem tar avgjørelser når høyskolen har beslutningsmyndighet?

Høyskolens beslutninger tas av rektor eller personer rektor har gitt fullmakt til. Hvis myndigheten ligger hos høyskolestyret eller rektor personlig, kan den ikke overdras til andre på et lavere nivå.

Åpne § 1-3
Hvor ofte tar høyskolen opp studenter?

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tar vanligvis opp nye studenter én gang per år. Opptaket starter 1. februar.

Åpne § 2-1
Hvem bestemmer hvor mange som kan begynne på et studium?

Høyskolestyret bestemmer hvor mange studenter som kan tas opp til hvert enkelt studium.

Åpne § 2-2
Kan skolen avlyse et studium selv om det er kvalifiserte søkere?

Høyskolestyret kan avlyse et studietilbud hvis det er for få søkere eller mangel på ressurser. Det er egne frister for når ulike typer studier må trekkes, og søkere skal varsles så tidlig som mulig.

Åpne § 2-3
Hvor finner jeg kravene for å komme inn på studiet?

Hva som kreves for å komme inn på et studie ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, står beskrevet i studieplanen for det aktuelle studiet.

Åpne § 2-4
Kan jeg søke uten generell studiekompetanse?

Personer fra 25 år uten generell studiekompetanse kan få opptak dersom de har nødvendig realkompetanse. Reglene for dette fastsettes av høyskolestyret.

Åpne § 2-5
Hvor finner jeg kravene for å komme inn på en etterutdanning?

For å komme inn på videre- og etterutdanninger må man oppfylle minstekravene som står i studieplanen eller undervisningsplanen. Alle krav til fag, praksis, karakterer og ferdigheter skal stå skrevet i studieplanen for det aktuelle studiet.

Åpne § 2-6