Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet

forskrift/2024-06-19-1221·61 paragrafer·Sist endret 14. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2024-08-01Kunngjort 2024-06-25Sist endret ved forskrift/2025-01-14-33
Hjemmel§ 1-1forskrift-om-opptak-til-høgare-utdanning§ 10-6Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven
Innhold61 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

Forskriften omfatter opptak, grader, studier og eksamen for grunnutdanninger, masterutdanninger og videreutdanninger ved Universitetet i Innlandet. Forskriften gjelder også for personer som avlegger eksamen etter lovens § 11-4, uten å være tatt opp som student ved universitetet. For studier som er underlagt nasjonale rammeplaner, vil nasjonale rammeplaner gå foran denne forskriften ved en eventuell konflikt. For doktorgradsutdanningene gjelder bestemmelsene i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved INN og forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved INN. Forskriften vil likevel gjelde for obligatoriske aktiviteter og eksamener i opplæringsdelen i ph.d.-programmene, så langt dette ikke er regulert av loven eller forskriftene om graden philosophiae doctor ved Universitetet i Innlandet.

Denne forskriften bestemmer reglene for opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Den gjelder for grunnutdanninger, master og videreutdanninger, samt for enkelte som avlegger eksamen uten å være student.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4

§ 1-2

Definisjoner og terminologi

Eksamen: Alle prestasjoner i form av praksis, muntlig fremføring og oppgaver m.m., hvor det fattes sensurvedtak som føres på vitnemål eller på dokumentasjon for fullført studieprogram. Emne: Minste studiepoenggivende enhet i et studieprogram. Emnebeskrivelse: Beskrivelse av bl.a. læringsutbytte, innhold, omfang, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, krav til forkunnskaper og vurderingsformer i et emne. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen. Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag. Grunnutdanning: Studieprogram der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav. Loven: Med loven menes her lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler. Mappeeksamen: Eksamen der innleveringer og andre enkeltprestasjoner gis selvstendige vurderinger i form av faglig tilbakemelding, men uten at studenten får oppgitt karakter. Karakteren for mappeeksamen fastsettes på grunnlag av en sensur av utvalgte eller alle prestasjonene. Obligatoriske aktiviteter: Undervisning, arbeid, veiledning, kurs, ferdighetstrening eller praksis som må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatoriske aktiviteter fastsettes i emnebeskrivelsen og vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Privatist: Den som etter reglene i lovens § 11-4 fremstiller seg til eksamen ved universitetet uten å være tatt opp som student til vedkommende emne eller studieprogram ved universitetet. Rammeplan: Plan som gjennom nasjonal forskrift fastsetter læringsutbytte, innhold og oppbygging for en bestemt profesjonsutdanning. Selvstendig arbeid: Arbeid av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art på minimum 10 studiepoeng, der det stilles krav til fordypning og selvstendighet og som blir til under veiledning. Arbeidet kan utføres individuelt eller i gruppe. Sensorveiledning: En skriftliggjøring av det faglige grunnlaget og de kriterier som en eksamen bedømmes etter, med bakgrunn i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Student: Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens kapittel 8, er tatt opp til studier ved universitetet. Studieplan: Plan som gir nærmere beskrivelse av bl.a. opptakskrav, læringsutbytte, innhold og organisering av et studieprogram. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen. Studiepoeng (sp): Et mål på omfanget av emner og studentenes arbeidsbelastning. Ett studieår på fulltid vil i omfang og læringsutbytte tilsvare 60 studiepoeng, med normert arbeidsbelastning på 1500–1800 timer. Studieprogram: Ett eller flere emner med overordnede læringsutbytter fastsatt i studieplan, og som studentene kan knyttes til ut fra hvilke emner de har rett til å ta. Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student på et studieprogram ved universitetet. Utdanningsplan: Individuell avtale mellom student og universitetet med plan for gjennomføring av studieprogrammet studenten er tatt opp til. Videreutdanning: Studiepoenggivende studieprogram som gir ny formell kompetanse på lavere eller høyere grads nivå.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Generelt

(1) For opptak til studier ved Universitetet i Innlandet kreves det generell studiekompetanse, med mindre annet fremgår av studieplanen jf. lovens § 8-1. (2) For opptak til engelskspråklige studieprogram eller studieretninger kan det gis dispensasjon fra norskkravet. (3) Opptakskrav skal fremkomme av studieplanen. (4) Rektor fastsetter utfyllende bestemmelser for opptak på grunnlag av realkompetanse. (5) Rektor fastsetter søknadsfrister til studier i lokalt opptak. (6) Den faglige vurderingen av en opptaksprøve kan ikke påklages.

For å studere ved Universitetet i Innlandet må man som hovedregel ha generell studiekompetanse. Det kan gis unntak fra norskkravet for engelskspråklige studier. Opptaksprøver kan ikke påklages.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-1

§ 2-2

Opptak og rangering til grunnutdanning

Opptak og rangering av søkere til grunnutdanninger er regulert av forskrift om opptak til høyere utdanning.

Reglene for hvem som kommer inn på grunnutdanningene ved Universitetet i Innlandet, og hvordan søkere blir rangert, bestemmes av en egen forskrift om opptak til høyere utdanning.AI

§ 2-3

Opptak og rangering av søkere til videreutdanning og masterutdanninger som bygger på høyere utdanning

(1) Opptak til masterutdanninger er regulert av departementets forskrift om krav til masterutdanning. (2) For opptak til engelskspråklige videreutdanninger og masterprogram fastsettes krav til nivå for engelskkunnskaper i utfyllende bestemmelser. (3) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter rangeringsregelverk gitt i utfyllende bestemmelser.

Opptak til masterutdanninger følger departementets krav. For engelskspråklige studier gjelder egne regler for engelskkunnskaper. Hvis det er flere søkere enn plasser, brukes et eget regelverk for rangering.AI

§ 2-4

Opptak og rangering til praktisk pedagogisk utdanning

(1) Opptakskravet til praktisk-pedagogisk utdanning fremgår av rammeplan. (2) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter rangeringsregelverk gitt i universitetets utfyllende bestemmelser jf. § 11-1.

Kravene for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning står i rammeplanen. Hvis det er flere søkere enn plasser, blir søkerne rangert etter universitetets egne regler.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 11-1

§ 2-5

Rangering av søkere til oppdragsstudier

Til oppdragsstudier kan det fastsettes egne rangeringsregler i studieplanen.

Universitetet i Innlandet kan lage egne regler for hvordan søkere til oppdragsstudier skal rangeres. Disse reglene skal stå i studieplanen.AI

§ 2-6

Betinget opptak

(1) For opptak til grunnutdanninger, videreutdanninger, masterutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning kan det innvilges betinget opptak. (2) Søkere som vurderes på grunnlag av realkompetanse eller andre unntaksbestemmelser, kan ikke få betinget opptak. (3) Det gis ikke betinget opptak til søkere som ikke tilfredsstiller språkkravene som stilles til studiet. (4) Ved betinget opptak skal manglende eksamener avlegges og bestås innen avtalt frist. Hvis kravet ikke oppfylles, mister studenten studieplassen og studieretten.

Enkelte utdanninger kan gi betinget opptak. Dette betyr at manglende eksamener må bestås innen en avtalt frist for å beholde studieplassen. Noen grupper søkere kan ikke få dette tilbudet.AI

§ 2-7

Reservert studieplass

(1) Søknad om reservert studieplass kan innvilges dersom det oppstår tungtveiende forhold, som gjør at søkeren ikke kan påbegynne studieprogrammet som forutsatt. Tungtveiende forhold er for eksempel innkalling til militærtjeneste, fødsel, adopsjon eller sykdom. (2) Søknad må fremsettes senest tre uker etter at søkeren fikk tilbud om studieplass. Det er en forutsetning at søkeren bekrefter studieplassen før søknad fremsettes. (3) Studieplass kan reserveres i inntil to år. (4) Reservert studieplass innvilges med forbehold om at studiet tilbys på nytt. (5) Søkere med betinget opptak kan ikke få innvilget reservert studieplass.

Man kan søke om å utsette studieplassen dersom det foreligger tungtveiende grunner. Plassen kan reserveres i opptil to år, forutsatt at studiet tilbys på nytt. Betinget opptak gir ikke rett til reservasjon.AI

§ 2-8

Dokumentasjon

(1) All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak må være dokumentert ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen søknadsfristen. Søkerne skal på fastsatt måte og innen fastsatt frist sende inn endelig dokumentasjon. (2) Søkere som ikke kan fremvise originaldokumentasjon ved forespørsel, vil få avslag på søknad om opptak. (3) Dersom det foreligger saklig grunn, kan universitetet avtale med søkeren at dokumentasjon som ikke kan framskaffes ved dokumentasjonsfristens utløp kan ettersendes. (4) Internasjonale søkere fra land utenfor EU/EØS/Sveits som ikke har dokumentert nødvendig finansiering for skolepenger og opphold i Norge innen gitt frist, vil ikke bli vurdert for opptak.

All utdanning og praksis som ligger til grunn for opptak må være dokumentert. Søkere må levere dokumentasjon innen fastsatte frister, og manglende originaldokumentasjon kan føre til avslag. Internasjonale søkere utenfor EU/EØS/Sveits må dokumentere finansiering.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.
§ 2-9

Dokumentasjonskontroll

Studenter kan bli pålagt å legge frem originaldokumenter av opptaksgrunnlaget etter at opptak er innvilget. Dersom originaldokumentene ikke legges frem innen fastsatt frist, eller studenten legger frem falske vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon, vil studenten få søknad om opptak underkjent og mister studieretten jf. § 5-4 bokstav c), § 12-1 i lov om universiteter og høgskoler, samt § 10-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studenter kan bli bedt om å vise originaldokumenter for opptaksgrunnlaget sitt. Hvis dokumentene ikke leveres i tide, eller hvis man har brukt falske papirer, blir opptaket annullert og studieretten bortfaller.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 5-4Universitets- og høyskoleloven § 12-1Forskrift om opptak til høgare utdanning § 10-1

Kapittel 3. Grader og faglig godkjenning

§ 3-1

Grader og yrkesutdanninger

Universitetet kan tildele grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

Universitetet i Innlandet har rett til å tildele grader og yrkesutdanninger. Dette skal skje i samsvar med gjeldende forskrift om grader og yrkesutdanninger.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).
§ 3-2

Krav til graden bachelor

(1) Graden bachelor tildeles etter ett av følgende løp: a) Fullført studieprogram av 180 studiepoengs omfang som etter akkrediteringsvedtak i universitetsstyret fører frem til bachelorgrad. I studieprogrammet skal det inngå en fordypning i et fagområde på minimum 80 studiepoeng. b) Fullført yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang, med tillegg av fullført studieprogram på 60 studiepoeng. c) Sammensatt studieløp av 180 studiepoengs omfang som tilfredsstiller følgende vilkår: • Fordypning i fagområde på minimum 80 studiepoeng. Fordypningen må fremgå av studieplan og foreligge i form av fullførte studieprogrammer. • Ytterligere fagområde på minimum 30 studiepoeng. Fagområdet må fremgå av studieplan og foreligge i form av fullførte studieprogrammer. • Emner innen vitenskapsteori og filosofi og/eller andre frittstående emner. (2) I grunnlaget for graden skal det inngå en bacheloroppgave eller et annet selvstendig arbeid av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art på minimum 10 studiepoeng. Universitetsstyret kan gjøre unntak for kravet om selvstendig arbeid for bachelorgrad etter første ledd bokstav a).

Denne bestemmelsen forklarer hvordan man kan oppnå en bachelorgrad ved Universitetet i Innlandet. Graden kan tildeles gjennom et fast studieprogram, en kombinasjon av yrkesrettet utdanning og studier, eller et sammensatt studieløp.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

referert av 2 →

§ 3-3

Tilleggsbetegnelse for graden bachelor

(1) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 a) angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger: • Bachelor i <tittel på studieprogrammet>. (2) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 b), angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger: • Bachelor på grunnlag av <betegnelse på studieprogram på 120 studiepoeng> og <betegnelse på studieprogram på 60 studiepoeng>. (3) For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 c), angis gradens faglige innhold på vitnemål i henhold til fagområdet for fordypningen, forutsatt at universitetet tilbyr fordypningen: • Bachelor med fordypning i <fagområde for fordypningen>. For oppnådd bachelorgrad etter § 3-2 c) med fordypning i fagområder universitetet selv ikke tilbyr, tildeles graden «Bachelor» uten tilleggsbetegnelse. (4) Tilleggsbetegnelsen fastsettes ved etablering av studieprogrammet.

Bestemmelsen forklarer hvordan bachelorgrader skal navngis på vitnemålet. Tittelen avhenger av hvordan graden er oppnådd og hvilket studieprogram som er fulgt.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 3-2referert av 1 →

§ 3-4

Krav til graden master

Krav til innhold og omfang i mastergrad fremgår av nasjonal forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Universitetet tildeler de mastergrader som er godkjent i henhold til lovens kapittel 3.

Kravene til hva en mastergrad skal inneholde og hvor omfattende den skal være, er bestemt i en nasjonal forskrift. Universitetet tildeler mastergrader som er godkjent etter loven.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).
§ 3-5

Tilleggsbetegnelse for graden master

For oppnådd mastergrad angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger: • Master i <tittel på studieprogrammet>.

Når man fullfører en mastergrad, skal det faglige innholdet stå på vitnemålet. Dette gjøres ved at graden betegnes som Master i navnet på studieprogrammet.AI

§ 3-6

Faglig godkjenning

(1) En student skal etter søknad få godkjent akkreditert høyere utdanning fra andre institusjoner i henhold til lovens § 9-1 når det kan dokumenteres at faglige krav er oppfylt. Dette gjelder også for utdanning som er tatt ved universitetet. Høyere utdanning fra institusjoner som ikke er underlagt loven, annen utenlandsk utdanning og dokumentert realkompetanse kan, etter søknad gi grunnlag for godkjenning i henhold til lovens § 9-2 og lovens § 9-3. (2) Fakultetet avgjør søknader om godkjenning etter faglig vurdering. (3) Det gis ikke dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.

Studenter kan søke om å få godkjent utdanning fra andre institusjoner eller realkompetanse dersom faglige krav er oppfylt. Fakultetet avgjør søknadene basert på en faglig vurdering. Det er ikke lov med dobbel uttelling for samme faginnhold i én grad.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1Universitets- og høyskoleloven § 9-2Universitets- og høyskoleloven § 9-3referert av 1 →

§ 3-7

Forutsetninger for tildeling av ny grad

Ved faglig godkjenning av utdanning som tidligere har inngått i grunnlaget for en tildelt grad, eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten avlegge minimum 60 nye studiepoeng ved universitetet før det kan tildeles ny grad. Rektor kan fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte studieprogram. Ved tildeling av ny mastergrad må de nye studiepoengene som hovedregel inkludere en annen masteroppgave enn den oppgaven som inngikk i grunnlaget for den tidligere tildelte mastergraden. Unntak må fremgå av studieplanen.

For å få en ny grad må studenten som regel fullføre minst 60 nye studiepoeng ved universitetet hvis tidligere utdanning er godkjent. For mastergrader kreves det normalt en ny masteroppgave. Rektor kan kreve opptil 90 nye studiepoeng for enkelte programmer.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

referert av 1 →

Kapittel 4. Studier og utdanningsplaner

§ 4-1

Studieportefølje

(1) Universitetsstyret vedtar strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet, og vedtar planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling, gjør universitetsstyret årlig vedtak om hvilke studieprogrammer som inngår i universitetets studieportefølje. (3) Universitetsstyret akkrediterer og vedtar etablering av studier av mer enn 60 studiepoengs omfang. (4) Rektor akkrediterer og vedtar etablering av studieprogrammer av 60 studiepoengs omfang eller mindre. (5) Saker som innebærer oppretting eller nedlegging av fagområder eller andre vesentlige endringer i studieporteføljen, skal behandles av universitetsstyret. (6) Alle studieprogrammer skal tilfredsstille gjeldende krav for akkreditering av studier fastsatt av NOKUT. (7) Rektor kan ved lave søkertall, eller om andre tvingende grunner gjør det nødvendig, beslutte å ikke sette i gang et studieprogram. Søkere til det aktuelle studieprogrammet skal underrettes om beslutningen så snart som mulig.

Universitetsstyret og rektor bestemmer hvilke studier universitetet skal tilby og hvordan disse skal utvikles. Alle studier må følge nasjonale krav for akkreditering. Rektor kan velge å ikke starte et studie ved for eksempel lave søkertall.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.
§ 4-2

Studieplaner

(1) Rektor fastsetter studieplaner med emnebeskrivelser for alle studiepoenggivende studieprogram jf. lovens § 11-1. (2) Studieplaner utformes i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og studietilsynsforskriften. (3) Rektor godkjenner endringer i fastsatte studieplaner. Endringer i studieplaner eller emnebeskrivelser skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. (4) Studenter som følger normert studieprogresjon har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon.

Rektor bestemmer studieplanene og emnebeskrivelsene ved universitetet. Endringer i planene kan først gjelde fra nytt studieår. Studenter som følger vanlig progresjon har krav på at studiene ikke endres vesentlig.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-1

§ 4-3

Utdanningsplaner

(1) Studenter skal ha en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om universitetets ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor universitetet jf. lovens § 11-3. (2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagte studieprogram eller studieløp på normert tid. (3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom universitetet og studenten. (4) Studenten skal bekrefte utdanningsplanen og fullføre semesterregistrering hvert semester innen gitte frister. Dette er en forutsetning for å beholde studieretten. (5) Ved bekreftelse av utdanningsplanen blir studenten automatisk meldt til undervisning og eksamen. (6) For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter alder, der eldre søkere går foran yngre søkere.

Alle studenter skal ha en utdanningsplan som beskriver rettigheter og plikter for både student og universitet. Planen skal legge opp til at studiene fullføres på normert tid. For å beholde studieretten må studenten bekrefte planen og registrere seg hver semester.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-3

§ 4-4

Utenlandsopphold

(1) Studenten må normalt ha bestått 60 studiepoeng før utreise og skal ellers tilfredsstille de krav universitetet stiller til utreisende studenter. (2) Studenter som tar emner eller praksis ved et lærested i utlandet som en integrert del av studieprogrammet ved universitetet, skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift før avreisen for å beholde studieretten.

Studenter må normalt ha bestått 60 studiepoeng og oppfylle universitetets krav før utenlandsopphold. For å beholde studieretten må man bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift før avreise ved integrerte emner eller praksis.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.
§ 4-5

Studieåret

Rektor fastsetter undervisningsterminer for studieåret. Studieårets lengde er 10 måneder fra medio august til medio juni.

Rektor bestemmer når undervisningsterminene skal være. Studieåret varer i 10 måneder, fra midten av august til midten av juni.AI

§ 4-6

Datamaskin

Studentene må disponere egen datamaskin som oppfyller krav fastsatt av universitetet jf. forskrift om egenbetaling § 3-3 tredje ledd.

Studenter må ha egen datamaskin. Maskinen må oppfylle kravene som universitetet har bestemt.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 3-3

Kapittel 5. Studierett og permisjoner

§ 5-1

Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet studenten er tatt opp til. (2) Studierett gir rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelser for det studieprogrammet studenten er tatt opp til. (3) Fakultetet kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, så lenge studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studieprogrammet på normert tid. (4) Dersom studenten ikke fullfører innen normert tid, kan studieretten etter avtale beholdes i inntil ett år i tillegg. Studieretten kan utvides ytterligere etter søknad fra studenten og etter kriterier fastsatt i retningslinjer. I slike tilfeller har universitetet mulighet til å begrense rettighetene som følger med utvidet studierett. I beregningen av medgått tid inngår ikke reservert studieplass, midlertidig utestenging eller permisjoner. (5) Ved bachelorutdanningen ved den norske filmskolen beholdes ikke studieretten ut over normert studietid. (6) Fakultetet kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen i emner som ikke er del av studieprogrammet studenten er tatt opp til.

Studenter som har takket ja til studieplass, har rett til undervisning og eksamen i den tiden studiet er beregnet å vare. Studieretten kan i noen tilfeller forlenges, men ved Den norske filmskolen opphører retten når den normerte tiden er ute.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.
§ 5-2

Vilkår for å beholde studieretten

Studenten må betale semesteravgift og eventuell annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler, bekrefte utdanningsplanen og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten.

For å beholde studieretten må studenten betale semesteravgift og andre fastsatte avgifter. Det er også nødvendig å bekrefte utdanningsplanen og/eller registrere seg hvert semester innen fristene.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

referert av 1 →

§ 5-3

Opphør av studierett

Studieretten opphører automatisk når: a) Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet. b) Studiene er fullført og vitnemål eller dokumentasjon på fullført studieprogram er utstedt.

Studieretten avsluttes automatisk dersom studenten trekker seg fra studiene. Den opphører også når studiene er fullført og vitnemål eller annen dokumentasjon er utstedt.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025

referert av 1 →

§ 5-4

Tap av studierett

(1) Studenten mister studieretten på studieprogram de er tatt opp til i følgende tilfeller: a) Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid og der studenten har overskredet grensen for utvidet tid. b) Studenten har ikke gyldig fravær, er ikke i permisjon eller midlertidig utestengt fra universitetet, og har ikke bestått eksamen i løpet av siste studieår i henhold til gjeldende studieplan. c) Studenten legger ikke frem originaldokumenter, eller legger frem falske vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon ved dokumentasjonskontroll. d) Studenten møter ikke opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd. e) Studenten ikke betaler semesteravgift eller øvrige avgifter jf. § 5-2, ikke bekrefter sin utdanningsplan og/eller ikke registrerer seg innen gitte frister. (2) Dersom studenten har brukt opp sine eksamensforsøk til samme emne eller praksisperiode i henhold til studieplan eller etter denne forskrift, kan studenten miste studieretten.

Denne regelen beskriver når en student mister retten til å studere ved universitetet. Dette kan skje ved for lang studietid, manglende studieprogresjon, juks med dokumenter, manglende oppmøte eller manglende betaling og registrering.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 5-2referert av 3 →

§ 5-5

Permisjoner

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn jf. lovens § 10-6 andre ledd. (2) Permisjon fra studiene skal for øvrig innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer og når det foreligger andre særlige grunner jf. lovens § 10-7. (3) Permisjon innvilges normalt for inntil ett år av gangen. Studenten skal ha permisjon så lenge behovet tilsier det. (4) Universitetet skal legge til rette for at studenter som er i permisjon kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon. (5) Studenten har studierett under permisjonen. Dersom en student ønsker å avlegge enkelteksamener i sin permisjonstid jf. lovens § 10-7 andre ledd, må semesteravgift betales for det aktuelle semesteret. (6) Fakultetet fatter vedtak om permisjon etter søknad fra studenten.

Studenter kan få permisjon fra studiene ved svangerskap, omsorg for barn, militærtjeneste, politiske verv eller andre særlige grunner. Man beholder studieretten i permisjonstiden, og universitetet skal hjelpe til med rask gjenopptakelse.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6Forsvarsloven § 17Universitets- og høyskoleloven § 10-7

§ 5-6

Individuell tilrettelegging

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen jf. lovens § 10-5. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i det enkelte studiet. (2) Tilrettelegging for gravide studenter skjer i henhold til lovens § 10-5 og § 10-6. (3) Fakultetet fatter vedtak om individuell tilrettelegging etter søknad fra studenten. (4) Ved opptak til nytt studieprogram må studenten søke om tilrettelegging på nytt. (5) Det må søkes om tilrettelegging av eksamen innen fastsatte frister.

Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller som er gravide, har rett til individuell tilrettelegging av studier og eksamen. Tilretteleggingen kan ikke føre til at de faglige kravene i studiet blir redusert. Det må søkes om tilrettelegging, og nye søknader må sendes ved opptak til nytt studieprogram.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5Universitets- og høyskoleloven § 10-6

Kapittel 6. Eksamen

§ 6-1

Generelt om eksamen

(1) Formålet med eksamen er å måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse opp mot læringsutbyttene i emnet. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen ved universitetet eller ved andre institusjoner. (2) Hvilke eksamener som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes gjennom studieplan og emnebeskrivelser. (3) Ved bruk av deleksamen skal det fremgå av emnebeskrivelsen hvordan eksamen gjennomføres og hvordan endelig karakter beregnes. (4) Eksamen avlegges på det sted og til den tid som universitetet fastsetter. (5) Studenten er selv ansvarlig for at eksamensbesvarelsen leveres i tråd med instruks for eksamenskandidater. (6) Universitetet kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan også lagre og bruke disse i forbindelse med fremtidig plagiatkontroll. (7) Dersom eksamensbesvarelsen skal benyttes til undervisnings- og forskningsformål, eller til andre formål enn sensur og plagiatkontroll, må det foreligge skriftlig avtale mellom universitetet og studenten. Eksamensbesvarelsen kan ikke publiseres uten at studenten har samtykket til dette.

Eksamen brukes for å måle studentens kompetanse mot læringsmålene i emnet. Oppgavene skal som hovedregel være selvstendige arbeider som ikke er levert tidligere. Universitetet kan kontrollere besvarelsene for plagiat.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

referert av 1 →

§ 6-2

Rett til å gå opp til eksamen eller fortsette studiet

(1) Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt. (2) Rektor kan fastsette krav til godkjente obligatoriske aktiviteter, og forkunnskaper i form av bestått eksamen eller praksis, som forutsetning for å gå opp til en eksamen eller fortsette studiet. Opplysninger om dette skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelsen. (3) Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen jf. § 6-1 og lovens § 11-4. Fakultetet avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er oppfylt. (4) En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp sine forsøk til eksamen jf. § 5-4 andre ledd, får ikke nye forsøk til eksamen i samme emne ved å få nytt opptak ved universitetet. (5) En student som har fullført sitt studieprogram og mistet studieretten etter § 5-3 b), kan ikke fremstille seg til eksamen i emner i samme studieprogram ved å få nytt opptak ved universitetet. (6) Når et emne tas ut av undervisningstilbudet, plikter universitetet å arrangere ordinær eksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F / «ikke bestått», eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres ordinær eksamen en siste gang i påfølgende semester.

Studenter med studierett som er meldt opp, har rett til å ta eksamen. Rektor kan stille krav om obligatoriske oppgaver eller forkunnskaper for å få lov til dette. Det er regler for hvem som kan ta eksamen etter at et emne er tatt ut av tilbudet.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 6-1Universitets- og høyskoleloven § 11-4Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 5-4Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 5-3referert av 2 →

§ 6-3

Obligatoriske aktiviteter

(1) Studenter som ikke har fått godkjent en obligatorisk aktivitet, får ett nytt forsøk før ordinær eksamen, der dette er gjennomførbart. Studenter som ikke har overholdt innleveringsfrist og ikke fått utsettelse grunnet sykdom eller andre velferdsgrunner, får ikke anledning til å gjøre et nytt forsøk før neste gang emnet gjennomføres. (2) Obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent, og gir ikke uttelling i studiepoeng.

Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk aktivitet, kan i noen tilfeller få ett nytt forsøk før eksamen. Dette gjelder ikke hvis frister er brutt uten gyldig grunn. Obligatoriske aktiviteter gir ikke studiepoeng, men vurderes kun som godkjent eller ikke godkjent.AI

§ 6-4

Oppmelding til eksamen

(1) Eksamensoppmelding skjer normalt ved at studenten bekrefter utdanningsplanen. (2) Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen fastsatte frister. (3) En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Studenten skal selv registrere trekk fra eksamen i Studentweb senest 2 uker før oppstart av eksamen. (4) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

Studenten melder seg normalt opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Det er studentens eget ansvar å sørge for oppmelding, holde seg informert om tid og sted, og registrere eventuelt trekk i Studentweb.AI

§ 6-5

Antall eksamensforsøk

(1) En student har som hovedregel rett til å framstille seg til eksamen ved universitetet i samme emne eller tilsvarende emner tre ganger. Dette forutsetter at den aktuelle eksamen fortsatt tilbys, og at studenten oppfyller øvrige vilkår for studie- og eksamensrett jf. §§ 6-2 og 6-8. Praksis, masteroppgaver, bacheloroppgaver og tilsvarende selvstendig arbeid jf. §§ 6-6 og 7-5, er unntatt denne bestemmelsen. (2) Ved den norske filmskolen kan studenter framstille seg til ordinær eksamen én gang. (3) Det regnes som tellende eksamensforsøk når studenten: -) får eksamen sensurert med bestått eller ikke-bestått karakter -) trekker seg etter avmeldingsfristens utløp uten gyldig fravær -) ikke møter på eksamen -) ikke leverer eksamensbesvarelsen innen angitt frist -) møter på eksamen og trekker seg under eksamen uten gyldig grunn -) møter til eksamen uten nødvendig eller fungerende utstyr, og av den grunn ikke får gjennomført eksamen -) får sin eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk. (4) Når eksamen ikke er bestått etter tre forsøk jf. første ledd, kan fakultetet i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. I slike tilfeller kan det fastsettes særskilte krav og tidspunkt for når et fjerde og siste eksamensforsøk må gjennomføres. (5) I emner med deleksamener er antall eksamensforsøk normalt knyttet til den enkelte deleksamen. Bestått deleksamen i et emne må normalt ikke avlegges på nytt dersom annen deleksamen i samme emne vurderes til ikke bestått.

Studenter har som hovedregel rett til tre eksamensforsøk i samme eller tilsvarende emne, forutsatt at eksamen fortsatt tilbys. Ved den norske filmskolen er det kun ett forsøk. Noen typer arbeid er unntatt regelen, og det kan i særlige tilfeller søkes om et fjerde forsøk.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 6-2Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 6-8Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 6-6Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 7-5

§ 6-5a

Gjentakskvote og emnesperre ved Bachelor i rettsvitenskap

Bestemmelsen omhandler regler for gjentakskvote og emnesperre for studenter ved Bachelor i rettsvitenskap.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).
§ 6-6

Antall eksamensforsøk for masteroppgaver, bacheloroppgaver og tilsvarende selvstendig arbeid

(1) Dersom en masteroppgave, bacheloroppgave eller et tilsvarende selvstendig arbeid(fordypningsoppgave, FoU-oppgave, prosjektoppgave e.l.) er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet oppgave leveres til sensur på nytt én gang og til avtalt tidspunkt. (2) Ved annullert oppgave kan studenten skrive ny oppgave én gang etter fastsatte retningslinjer. (3) Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave, bacheloroppgave eller tilsvarende selvstendig arbeid, når studenten tidligere har fått vurdert oppgaven til bestått resultat.

Hvis en oppgave ikke er bestått, kan man levere en omarbeidet versjon til sensur én gang. Ved annullert oppgave kan man skrive en helt ny oppgave én gang. Det er ikke lov å levere ny eller omarbeidet oppgave hvis man allerede har bestått.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026

referert av 1 →

§ 6-7

Kontinuasjonseksamen

(1) Som hovedregel skal det påfølgende semester holdes kontinuasjonseksamen med adgang for studenter som har fremstilt seg til ordinær eksamen og ikke bestått, eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Unntak fra hovedregelen om å holde kontinuasjonseksamen kan gjøres ved produksjoner og gruppeeksamen, eller ved andre eksamensformer som krever deltakelse i en prosess e.l. (2) Ved graviditet og fødsel har studenter rett til kontinuasjonseksamen iht. lovens § 10-6. (3) Som gyldig fravær ved eksamen regnes sykdom eller sterke velferdsgrunner. Disse forholdene skal kunne dokumenteres. Dokumentasjon skal leveres til universitetet så raskt som mulig, og senest innen en uke etter eksamen. (4) Studenter som ønsker å forbedre karakter får som hovedregel anledning til dette ved ordinær eksamen. Fakultetet kan i særlige tilfeller, og etter fastsatte retningslinjer, gi adgang til kontinuasjonseksamen for enkeltstudenter som ikke oppfyller vilkårene etter første ledd. (5) Kontinuasjonseksamen skal som hovedregel ha samme eksamensform som ordinær eksamen. Unntak kan gjøres ved eksamensformer som vanskelig lar seg gjennomføre for enkeltstudenter. Alternativ eksamensform skal fastsettes i emnebeskrivelsen og den skal være faglig jevngod. (6) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter. (7) Med mindre annet fremgår av emnebeskrivelsen kan studenten ved mappeeksamen levere samme besvarelse i omarbeidet form til kontinuasjonseksamen. Innlevering i omarbeidet form regnes som tellende eksamensforsøk. Dersom studenten ikke leverer eller ikke består kontinuasjonseksamen henvises studenten til neste ordinære eksamen. Ved ordinær eksamen må studenten utarbeide ny besvarelse.

Studenter som stryker eller har gyldig fravær, kan normalt ta en kontinuasjonseksamen neste semester. Ved mappeeksamen kan man levere en omarbeidet besvarelse. Den beste karakteren gjelder dersom eksamen tas på nytt.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6

§ 6-8

Adgang til å gå opp til eksamen som privatist

(1) Med privatist menes person som beskrevet i lovens § 11-4 tredje ledd. (2) Adgang til eksamen kan nektes dersom privatisten ikke oppfyller krav fastsatt i lovens § 11-4 første ledd, krav om obligatoriske aktiviteter eller krav om bestått eksamen eller praksis jf. § 6-2 andre ledd. (3) Privatister må søke om tilgang til eksamen innen fastsatte frister. (4) Privatistenes rettigheter ved universitetet er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med loven og denne forskriftens bestemmelser om eksamen. (5) Privatister må betale semesteravgift jf. lovens § 11-4 og eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret innen fastsatt frist. Privatister som ikke har betalt innen fristen, har ikke adgang til eksamen. (6) Eksamensavgift og semesteravgift refunderes ikke dersom privatisten trekker seg fra eksamen. (7) Studenter som er utestengt jf. lovens kapittel 12, har ikke adgang til eksamen som privatist. (8) Begrensningene om antall forsøk til eksamen i § 6-2 femte ledd gjelder også for privatister.

Reglene forklarer hvem som kan ta eksamen som privatist og hvilke vilkår som gjelder. Privatister må søke innen fristen, betale avgifter og oppfylle faglige krav for å få delta. Rettighetene er begrenset til offentlige forelesninger og eksamen.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 6-2referert av 1 →

§ 6-9

Hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

(1) Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen fastsettes i emnebeskrivelsen, og skal fremgå av eksamensoppgaven. (2) Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er tillatte hjelpemidler ved den enkelte eksamen.

Reglene for hvilke hjelpemidler som er lov å bruke på eksamen med tilsyn står i emnebeskrivelsen og på selve oppgaven. Studentene har selv ansvaret for å vite hva som er tillatt.AI

§ 6-10

Språk og målform i eksamensoppgaver og besvarelser

(1) Eksamensoppgaver skal som hovedregel foreligge og besvares på undervisningsspråket som er angitt i emnebeskrivelsen. Unntak skal fremgå av eksamensoppgaven. (2) Eksamensoppgaver på norsk skal foreligge i målformene til de oppmeldte studentene jf. lovens § 11-5.

Eksamener skal som hovedregel gis og besvares på det språket som står i emnebeskrivelsen. Oppgaver på norsk skal være tilgjengelige på målformene til studentene som har tatt eksamen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-5

§ 6-11

Muntlig justerende eksamen

(1) Muntlig justerende eksamen kan benyttes for å fastsette endelig karakter på et innlevert arbeid. Det settes en foreløpig karakter på det innleverte arbeidet og denne protokollføres. Muntlig justerende eksamen kan ikke tas uavhengig av et innlevert arbeid. (2) For å få adgang til justerende muntlig eksamen må foreløpig karakter være et bestått resultat. (3) Ved ikke bestått resultat på muntlig justerende eksamen, vil dette resultatet gjelde for hele eksamen. (4) Om studenten ikke møter til justerende muntlig eksamen, og ikke dokumenterer gyldig fravær anses studenten for å ikke ha møtt til hele eksamen. (5) Ved gyldig fravær fra justerende muntlig eksamen kan studenten som hovedregel gå opp til kontinuasjonseksamen på grunnlag av det innleverte arbeidet. Unntak fra dette må fremgå av emnebeskrivelsen.

En muntlig eksamen kan brukes til å fastslå den endelige karakteren på en innlevert oppgave. Man må ha bestått oppgaven for å kunne ta denne muntlige eksamenen.AI

§ 6-12

Gruppeeksamen

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer. (2) Fakultetet kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

Ved gruppeeksamen skal alle bidra til et felles produkt. Hvis det er tvil om bidraget, kan det gis individuelle karakterer i stedet for felles karakter. Studenter som ikke bidrar nok, kan bli regnet som om de har trukket seg fra eksamen.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Kapittel 7. Praksis

§ 7-1

Generelt

(1) Kapittel 7 regulerer kun praksis hvor studentene blir vurdert underveis og det fattes sensurvedtak som føres på vitnemålet. Praksis som obligatorisk aktivitet reguleres i egne retningslinjer. (2) Det skal fremgå av studieplan hvilke emner, eksamener og obligatoriske aktiviteter som skal være fullført og bestått før studenten kan delta i praksis.

Kapittel 7 gjelder kun for praksis som gir karakter på vitnemålet. Studieplanen bestemmer hvilke krav som må være oppfylt før man kan starte i praksis.AI

§ 7-2

Praksis i profesjonsutdanninger med rammeplan

(1) Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene til bestått praksis. (2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis og en avsluttende skriftlig vurdering, hvor studentens prestasjoner vurderes opp mot læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene. (3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studieplanen.

Studenter i profesjonsutdanninger skal få regelmessig veiledning og tilbakemelding på praksis. Det skal gis en vurdering midtveis og en skriftlig vurdering til slutt som studenten får kopi av. Krav til oppmøte skal stå i studieplanen.AI

§ 7-3

Ikke bestått praksis

(1) Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksis skal studenten så snart som mulig gis skriftlig varsel. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i retningslinjer for den enkelte utdanning. Dersom studenten ikke oppnår kravene til bestått praksis og dette blir tydelig etter at halve praksisperioden er gjennomført, eller etter det tidspunkt hvor varsel normalt blir gitt, kan skriftlig varsel unnlates. (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av obligatoriske aktiviteter eller tilstedeværelse. (3) Dersom studenten i praksisperioden har vist handlinger eller adferd som utgjør en mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de som studenten er i kontakt med, eller andre klanderverdige forhold som skyldes studenten, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel. Praksisperioden kan i disse tilfellene bli vurdert til «ikke bestått» og telle som ett forsøk. Ved avbrutt praksis skal universitetet så raskt som mulig gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avbrutt og konsekvensene dette har for studenten.

Studenter som står i fare for å stryke i praksis skal normalt få skriftlig varsel. Praksis kan strykes ved manglende oppmøte eller aktiviteter, eller avbrytes umiddelbart ved farlig eller klanderverdig adferd.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.
§ 7-4

Utsatt praksis

(1) Ved sykdom eller sterke velferdsgrunner kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksis. Slike forhold må være dokumenterte og dokumentasjonen må leveres senest en uke etter første fraværsdag. (2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass innenfor de fastsatte praksisperiodene for studiet, og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon. (3) Fakultetet avgjør om studenten må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

Det er mulig å få utsatt praksis ved sykdom eller sterke velferdsgrunner dersom det søkes og dokumenteres. Dette forutsetter at det er praktisk gjennomførbart uten at andre studenters progresjon påvirkes. Fakultetet bestemmer når praksis skal gjennomføres og om hele perioden må tas på nytt.AI

§ 7-5

Antall praksisforsøk

(1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til «ikke bestått». (2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger kan miste studieretten, jf. § 5-4 andre ledd. (3) Der praksis ikke kan gjennomføres på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner, telles ikke dette som et praksisforsøk. Slike forhold må være dokumenterte og dokumentasjonen må leveres senest en uke etter første fraværsdag. (4) En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp sine forsøk i praksis jf. § 5-4 andre ledd, får ikke nye forsøk til praksis i samme emne ved å få nytt opptak ved universitetet.

Studenter får ett nytt forsøk dersom den første praksisperioden ikke ble bestått. Ved to stryk i samme periode kan man miste studieretten. Sykdom eller sterke velferdsgrunner teller ikke som et forsøk dersom det dokumenteres innen en uke.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 5-4referert av 1 →

Kapittel 8. Karaktersystem, sensur og klage

§ 8-1

Karaktersystem

(1) Karaktersystemet ved eksamen skal være ett av følgende to alternativer: a) Bestått / Ikke bestått b) Gradert bokstavkarakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått i henhold til generelle, kvalitative beskrivelser av karaktertrinnene fra Universitets- og høgskolerådet. (2) Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. Denne skal være tilgjengelig for sensor før sensuren starter, og tilgjengeliggjøres for studentene når sensuren er kunngjort. (3) Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå, eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Vektet gjennomsnitt beregnes med én desimal. Etter vanlige avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien. (4) Skalaen Bestått / Ikke bestått bør brukes i praksisemner og emner av tilsvarende karakter. (5) Skalaen Bestått / Ikke bestått kan brukes: a) i emner der det legges vekt på helhetlig vurdering av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og der graderte karakterer har liten mening b) i grunnleggende emner som feltkurs, medikamentregning, metodeemner, skrivekurs eller andre innføringsemner c) selvstendig arbeid i lavere grad som organiseres som gruppeoppgaver d) i kunstfaglige emner. (6) Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser. (7) Vekting av deleksamener ved beregning av endelig karakter, fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser. (8) Fagspesifikke kriterier for karakterfastsettelse kan utarbeides av det enkelte fagmiljø med utgangspunkt i nasjonale føringer innen hvert fagområde.

Eksamener ved Universitetet i Innlandet vurderes enten som bestått eller ikke bestått, eller med bokstavkarakterer fra A til F. Det skal finnes en sensorveiledning for hver eksamen, og karakteren fastsettes etter regler i studieplaner og emnebeskrivelser.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
§ 8-2

Sensurordninger

(1) Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Studentens anonymitet ved sensur skal sikres så langt eksamensformen tillater det. (2) Det skal enten brukes ekstern sensor til karakterfastsettelse ved den enkelte eksamen eller gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen. (3) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet, og kan heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. (4) Bruk av ekstern sensor til karakterfastsettelse skal komme alle kandidater til gode. Ekstern sensor kan benyttes på en fastsatt del besvarelsene i et emne på store kull. Denne vurderingen legges da til grunn for sensur av de øvrige besvarelsene. (5) Omfang av sensur: a) Det skal være to sensorer på eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer. b) Det skal være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. c) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern ved sensur av masteroppgaver, bacheloroppgaver eller tilsvarende selvstendig arbeid d) På eksamener bør det i tillegg til intern sensor hvert år benyttes ekstern sensor til karakterfastsettelse på minst 1/3 av emnene. I løpet av en treårsperiode bør alle emner i studieprogrammet ha hatt ekstern karakterfastsettelse. e) Ved ny sensur etter klage jf. lovens § 11-9 andre ledd og § 11-11 andre ledd, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Ved ny sensur skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledning tilgjengelig. (6) Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor. Ved uenighet mellom to interne eller to eksterne sensorer, oppnevnes en tredje ekstern sensor som avgjør karakterfastsettelsen. (7) Ved uenighet mellom faglærer og veileder/praksislærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer studieleder / studieansvarlig / faglig ansvarlig som tredje sensor.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 8-3

Sensurfrister og bekjentgjørelse av sensur

(1) Sensurfrist er 15 virkedager fra eksamensdagen. (2) Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningslovens § 11a. (3) Rektor kan i forskrift gjøre unntak for enkelteksamener dersom særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid jf. lovens § 11-7 fjerde ledd. (4) Sensurfrist for masteroppgaver og selvstendig arbeid i lavere grad over 25 studiepoeng er 30 virkedager. (5) Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for innlevert eksamen er offentliggjort til muntlig eksamen starter. (6) Sensur kunngjøres via Studentweb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. (7) Universitetet er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.

Reglene fastsetter frister for når eksamenskarakterer skal være klare og hvordan de blir kunngjort. Studentene må selv sjekke Studentweb for å se resultatet. Universitetet tar ikke ansvar for muntlige beskjeder om karakteren.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 8-4

Begrunnelse for karakterfastsetting

(1) En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort. (2) Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. (3) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister.

Studenter har rett til å få en forklaring på karakteren sin. Det er egne regler for når man må be om denne begrunnelsen, avhengig av eksamensform. Begrunnelsen skal forklare både generelle prinsipper og selve bedømmelsen av prestasjonen.AI

§ 8-5

Klage over karakterfastsetting

(1) Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. I emner med deleksamener løper klageretten fra det tidspunkt eksamensresultatet i den enkelte deleksamen er kunngjort. (2) Studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den studenten som har klaget. (3) Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. § 11-10 fjerde ledd. (4) Klagesensur skal foreligge uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningslovens § 11a. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. (5) Dersom endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en justerende muntlig eksamen i tilknytning til en skriftlig eksamen, og sensurvedtaket på den skriftlige delen av eksamen blir endret, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes, jf. lovens § 11-11 fjerde ledd. (6) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen.

Studenter kan klage skriftlig på karakteren sin innen tre uker etter at resultatet er kjent. Ny sensur kan føre til at karakteren blir både bedre eller dårligere. Enkelte prøver, som muntlige prestasjoner og praksis, kan ikke påklages.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-10Universitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 8-6

Klage på formelle feil ved eksamen

(1) Klage på formelle feil ved eksamen behandles etter bestemmelsene i lovens § 11-9. Som formelle feil regnes feil som kan ha virket inn på studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne. (2) Klage på formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen. (3) Universitetets nemnd for studentsaker er klageinstans for vedtak om formelle feil ved eksamen.

Studenter kan klage på formelle feil ved eksamen dersom feilen kan ha påvirket prestasjonen eller bedømmelsen. Klagefristen er tre uker fra man ble kjent med forholdet. Universitetets nemnd for studentsaker behandler slike klager.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd

Kapittel 9. Fusk, annullering og utestenging

§ 9-1

Fusk på eksamen og obligatoriske aktiviteter

(1) Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk foreligger når en student handler i strid med kapittel 9 i denne forskrift, eller med de angitte reglene for gjennomføringen av eksamen eller obligatorisk aktivitet, på en slik måte at handlingen kan være egnet til å gi et uberettiget fortrinn eller resultat for studenten selv eller andre. • Eksempler på tilfeller der studenten kan mistenkes for fusk: -) studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen -) studenten bruker tillatte hjelpemidler på en ureglementert måte -) studenten presenterer andres arbeid som sitt eget -) studenten presenterer innhold som er frembrakt ved hjelp av kunstig intelligens eller annen teknologi som sitt eget arbeid -) studenten gjengir innhold fra kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger -) studenten oppgir fiktive kilder, informanter eller data -) studenten gjenbruker innhold fra egne beståtte eksamensbesvarelser eller godkjente obligatoriske aktiviteter uten å opplyse om dette -) studenten skaffer seg adgang til eksamen ved å fuske ved en obligatorisk aktivitet, eller ved å få godkjenning for deltakelse ved obligatorisk aktivitet på uriktig grunnlag -) studentene utformer besvarelser til individuell eksamen i fellesskap, eller på annen måte deltar i regelstridig samarbeid. (2) En student kan mistenkes for fusk fra det tidspunkt en eksamen eller en obligatorisk aktivitet er påbegynt. En eksamen eller obligatorisk aktivitet anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll. (3) Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Studenten kan etter eget valg avbryte eller fortsette eksamen. (4) Ved gruppeeksamen står alle deltakere i gruppa til ansvar for alt av innhold i besvarelsen, produktet eller prestasjonen. (5) Ved mistanke om fusk avbrytes sensuren eller vurderingen til det foreligger vedtak i saken.
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).
§ 9-2

Annullering og utestenging

(1) Saker om fusk, forsøk på fusk og medvirkning til fusk behandles etter lovens § 12-4. (2) Universitetets nemnd for studentsaker kan fatte vedtak om annullering av eksamen eller obligatoriske aktivitet som følge av fusk eller forsøk på fusk jf. lovens § 12-4 andre ledd. (3) Universitetets nemnd for studentsaker kan utestenge studenten fra universitetet og frata studenten retten til å gå opp til eksamen ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett år som følge av fusk eller forsøk på fusk, jf. lovens § 12-4 tredje ledd.

Universitetets nemnd for studentsaker kan annullere eksamen eller obligatoriske aktiviteter ved fusk. De kan også utestenge studenter fra universitetet og nekte dem eksamen ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett år.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4

Kapittel 10. Vitnemål og dokumentasjon

§ 10-1

Vitnemål

(1) Universitetet utsteder digitalt vitnemål for oppnådd grad jf. lovens § 11-12, og utsteder vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement). Oppnådd grad med resultater er tilgjengelig via Studentweb og Vitnemålsportalen. (2) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for vitnemålet, må være avlagt ved Universitetet i Innlandet. Rektor kan fastsette unntak for tilknytningskravet for fellesgrader, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse § 5. (3) Vitnemålet skal inneholde opplysninger om grunnlaget for tildeling av graden. Kun de emner som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet. Faglig godkjenning etter § 3-7 skal framgå av vitnemålet, med merknad om grunnlaget for godkjenningen. (4) Vitnemålet skal inneholde generell informasjon om graden, studieprogrammets målsetting, innhold og organisering samt beskrivelse av læringsutbytte. (5) Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studieprogram som gir grunnlag for vitnemål. Det utstedes ikke nytt eller endret vitnemål dersom studenten går opp til eksamen på nytt etter at studieprogrammet er fullført. (6) Godkjenning av utdanning og tilknytningskrav i forbindelse med utstedelse av vitnemål, reguleres i forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse, samt denne forskriften §§ 3-6 og 3-7. (7) Der det kan dokumenteres at et tidligere utstedt vitnemål på papir er tapt i brann, tyveri eller lignende kan det etter søknad utstedes et duplikat etter fastsatt gebyr. (8) For bachelorgrad etter § 3-2 bokstav b) og c) utstedes vitnemål etter søknad fra studenten. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet. (9) Vitnemålet utstedes på bokmål eller på nynorsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemålet på engelsk. Universitetet oversetter ikke vitnemål. (10) Deleksamen føres ikke på vitnemål, med mindre det er gitt nasjonale føringer om dette.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33. Endres ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 3-7Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 3-6Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 3-2

§ 10-2

Dokumentasjon på fullført studieprogram og resultater

(1) For utdanninger som ikke fører frem til grad utstedes digital dokumentasjon på fullført studieprogram. (2) Studenten kan fortløpende hente ut resultater i Studentweb.

Det utstedes digital dokumentasjon for utdanninger som ikke gir en grad. Resultater kan hentes ut løpende i Studentweb.AI

Kapittel 11. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 11-1

Utfyllende bestemmelser

(1) Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser, regler og retningslinjer til denne forskriften. Fakultetet fastsetter regler som er særegne for den enkelte eksamen, som tillatte hjelpemidler og regler for samarbeid. (2) Informasjon som er publisert på universitetets nettsider, Studentweb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student.

Rektor kan lage utfyllende regler for forskriften, mens fakultetet bestemmer spesifikke regler for eksamen. Informasjon på universitetets nettsider, Studentweb eller læringsplattform regnes som gitt til studenten.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 jan 2025 nr. 33.

referert av 1 →

§ 11-2

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2024. Samtidig oppheves forskrift 26. januar 2017 nr. 98 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2024. Samtidig slutter den gamle forskriften fra 2017 for Høgskolen i Innlandet å gjelde.AI

Endret 16. januar 2025 · i kraft 14. januar 2025
§ 11-3

Forsøk

Bestemmelsen omhandler regler for forsøk ved Universitetet i Innlandet.AI

Endret 7. juli 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
  • 16. januar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 17 juni 2026 nr. 1511 (i kraft 1 aug 2026).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva regulerer denne forskriften ved Universitetet i Innlandet?

Denne forskriften bestemmer reglene for opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Den gjelder for grunnutdanninger, master og videreutdanninger, samt for enkelte som avlegger eksamen uten å være student.

Åpne § 1-1
Hva kreves det for å komme inn på studier ved universitetet?

For å studere ved Universitetet i Innlandet må man som hovedregel ha generell studiekompetanse. Det kan gis unntak fra norskkravet for engelskspråklige studier. Opptaksprøver kan ikke påklages.

Åpne § 2-1
Hvilken regel gjelder for opptak til grunnutdanninger?

Reglene for hvem som kommer inn på grunnutdanningene ved Universitetet i Innlandet, og hvordan søkere blir rangert, bestemmes av en egen forskrift om opptak til høyere utdanning.

Åpne § 2-2
Hvilke regler gjelder for opptak til masterutdanninger?

Opptak til masterutdanninger følger departementets krav. For engelskspråklige studier gjelder egne regler for engelskkunnskaper. Hvis det er flere søkere enn plasser, brukes et eget regelverk for rangering.

Åpne § 2-3
Hvor står det hva som kreves for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning?

Kravene for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning står i rammeplanen. Hvis det er flere søkere enn plasser, blir søkerne rangert etter universitetets egne regler.

Åpne § 2-4
Kan det finnes egne regler for rangering av søkere til oppdragsstudier?

Universitetet i Innlandet kan lage egne regler for hvordan søkere til oppdragsstudier skal rangeres. Disse reglene skal stå i studieplanen.

Åpne § 2-5
Kan jeg få betinget opptak til masterutdanning?

Enkelte utdanninger kan gi betinget opptak. Dette betyr at manglende eksamener må bestås innen en avtalt frist for å beholde studieplassen. Noen grupper søkere kan ikke få dette tilbudet.

Åpne § 2-6
Hva regnes som tungtveiende forhold ved søknad om reservasjon?

Man kan søke om å utsette studieplassen dersom det foreligger tungtveiende grunner. Plassen kan reserveres i opptil to år, forutsatt at studiet tilbys på nytt. Betinget opptak gir ikke rett til reservasjon.

Åpne § 2-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025